Holdes varm

[Gjest tålmod]

For en stund siden (over ett år) traff jeg en jeg ble hodestups forelsket i. Jeg lar ikke følelsene ta kontroll så lett, så jeg ble nærmest litt overrasket over følelsene mine. Vi ble sammen, men det gikk overstyr (mot min vilje...) etter relativt kort tid. Vi holdt kontakten, og ble sammen igjen etter noen måneder. Det virket igjen som om han fikk panikk og jeg ble dumpet igjen. Vi har en spesiell kontakt, er ganske like og treff vi har hatt etter dette igjen gir meg alle mulige signaler om at dette ikke er en tapt sak. Alt han sier og gjør tilsier at han fremdeles er interessert, men at han nå ikke våger fordi han da vet det er på alvor. Han fokuserer foreksempel veldig på tålmodighet, og at det meste går bra tilslutt osv.. Jeg holdes varm, og får testet tålmodigheten min... Jeg skylder å gjøre oppmerksom på at vi begge er voksne (30-40) uten barn fra tidligere forhold.

Har noen tips om hva jeg kan gjøre for å lokke han ut fra skallet sitt? Egne erfaringer?

[Mistera]

Har egne erfaringer på dette da selv om jeg er ynger...

Han jeg "sørger" over, vet jeg ikke er en tapt sak, han har selv sagt det, men han er redd for HVOR MYE JEG KAN SÅRE HAN...

de gangene han går, så er det for å redde seg selv fra å ikke bli såret, da syntes han det er mye bedre å leve livet sammen med noen han ikke elsker, da har han alle kortene...

Han har selv sagt at han ikke vet hva han kommer til å gjøre den dagen jeg finner meg en ny, fordi han elsker meg så høyt, men stadig får desse tanken om at jeg ikke føler det på nært på samme måte... Om jeg gjør det det vet ikke jeg...

[Gjest girlie21]

du er kansje redd for å miste ham, men hva om du tar en pause fra ham? Så får han kjent at han savner deg og kanskje funnet ut av hvor han står i forhold til deg. Ellers synes jeg han behandler deg dårlig, selvom han sikkert er skremt av følelsene sine... Høres ut som en uholdbar situasjon i lengden i hvertfall!

[Gjest tålmod]

Har egne erfaringer på dette da selv om jeg er ynger...

Han jeg "sørger" over, vet jeg ikke er en tapt sak, han har selv sagt det, men han er redd for HVOR MYE JEG KAN SÅRE HAN...

de gangene han går, så er det for å redde seg selv fra å ikke bli såret, da syntes han det er mye bedre å leve livet sammen med noen han ikke elsker, da har han alle kortene...

Han har selv sagt at han ikke vet hva han kommer til å gjøre den dagen jeg finner meg en ny, fordi han elsker meg så høyt, men stadig får desse tanken om at jeg ikke føler det på nært på samme måte... Om jeg gjør det det vet ikke jeg...

Tusen takk for svar. Jeg tror nok det handler om stor frykt for å bli såret kombinert med tidligere opplevelser her også. I tillegg har vi begge fomlet mye i forhold til å snakke om oss og følelser. Ikke klart å få frem hva vi føler - redd for at den andre ikke føler like sterkt osv...Vi er kanskje like redde for at dette ikke skal fungere fordi det betyr fryktelig mye for oss begge.

[sniper1365380612]

du er kansje redd for å miste ham, men hva om du tar en pause fra ham? Så får han kjent at han savner deg og kanskje funnet ut av hvor han står i forhold til deg. Ellers synes jeg han behandler deg dårlig, selvom han sikkert er skremt av følelsene sine... Høres ut som en uholdbar situasjon i lengden i hvertfall!

God ide. Har hun litt is i magen så er det det beste. Dere har jo blitt sammen igjen før og hvorfor skal man ikke det igjen? Man vet ikke hva man har før man mister det, og det er nok det han trenger å vite. Sånn som dere har det nå er hun veldig klar og han usikker. Så lenge han vet det kan han holde på sånn så lenge han vil inntil hun gjør noe.