Så fryktelig håpløst...

[Hugh]

Hei.

Jeg er så frustrert at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, og håper at ved å skrive min historie her vil noen komme med svar/tips som kan hjelpe meg videre her i livet.

Bakgrunn:

Jeg ble sammen med Stine (oppdikta navn) i juli 2001. Vi hadde det utrolig fint, vi var som skapt for hverandre. Vi kunne prate om alt, kjemien stemte så bra som det overhodet kunne bli. Vi var bestevenner samtidig som kjærester, og uansett hva det var kunne vi prate om det.

Jeg har erfaring fra flere tidligere forhold, og kan med sikkerhet si at de var ingenting i forhold til dette. Hun derimot hadde liten/nesten ingen erfaring fra tidligere forhold, men var alikevel overbevist at denne kunne vare livet ut.

Så etter ca. knappe 2 år begynte ting å gå dårlig. Hun fortalte meg at hun var lei "av det å være i et forhold". Hun var ikke lei av meg som person, og elsket meg fortsatt osv., men hun var lei og nysgjerrig på hvordan andre ting var.

Det skal også nevnes at hun var jomfru når vi møttes, uten at hun hadde liten erfaring med andre gutter.

Så det gikk som det gikk med et brudd etter 2 år og 3 måneder. Da hadde det vært en del frem og tilbake, og det hele endte med ei ukes grining i strekk.

Etter dette gikk det 2 måneder uten at vi hadde noen slags form for kontakt, utenom et par sms'er. Dette var mest min avgjørelse, siden jeg tenkte at skal jeg noen gang komme over henne måtte jeg få avstand og prøve å leve videre. Men så, etter disse 2 månedene ringer hun meg og ber meg komme over. Jeg klarte selvfølgelig ikke å si nei, og det endte med at vi i ei uke oppførte oss som om vi var sammen igjen, med sex, kos og prating. Samtidig pratet vi hele tiden om hva som skulle skje. Hun sa hun var usikker og visste ikke hva hun skulle gjøre. Så etter denne uka sa jeg at vi kunne ikke fortsette slik, for om hun plutselig finner ut at det ikke er dette hun vil, vil det bli som at hun gjør det slutt på ny. Og det var noe jeg absolutt ikke ville gå gjennom en gang til.

Så nå har det gått 6 måneder, og vi har hatt veldig liten kontakt. Men vi har hatt noen lange samtaler på telefon hvor hun har fortalt at hun flørter med en annen gutt, men det "at hun er lei av å være i et forhold" gjelder fortsatt.

Jeg spurte henne hva hun ville jeg skulle gjøre, og hva jeg kunne gjøre, og til svar fikk jeg at jeg måtte bare vente. Hun ville jeg ikke skulle forsvinne helt, og sa også at den dagen hun har kommet over denne perioden kan det godt tenkes vi kunne finne tilbake til hverandre.

Så sånn er altså saken nå. Det er gått et halvt år, jeg er fortsatt like forelsket, og vet med meg selv at hun er usikker og vet ikke helt hva hun vil.

Jeg vet også at hun aldri vil finne en person som vil elske henne like mye som jeg gjør.

Men, hadde jeg visst at det var 100% slutt og det var veldig liten sannsynlighet for at noe skulle skje igjen, hadde det vært enklere å komme seg videre. Men når jeg fortsatt er forelsket, og hun er så usikker som hun er og sier det hun gjør, er det håpløst.

Så hva kan jeg gjøre? Jeg kan jo ikke være der for henne nå. La oss si det sånn at jeg er der og venter på henne, har kontakt med henne og slike ting. Da vil jeg jo ikke komme over henne, og hva skjer da den dagen jeg får høre/ser at hun har funnet seg en ny gutt?

Og på den andre siden, hvis jeg holder meg unna nå, har så og si 0 kontakt, vil det med stor sannsynlig aldri bli noe igjen. Hun har fått mange nye venner, venninnene hennes elsker de nye vennene osv., så det som skjer da er at hun bare blir sammen med en av de.

Det ene eller det andre, uansett vil jeg kanskje gå på en smell. Jeg er så langt nede etter bruddet fra før, at jeg vet ikke om jeg greier mer.

Og det hjelper ikke å komme med tips, om at jeg må aktivisere meg selv, finne på ting med vennene mine osv., for det gjør jeg. Jeg har forholdsvis travle dager med skole, trening og venner, men alikevel står navnet hennes i hodet mitt hele tiden.

Jeg greier ikke glede meg over noe her i livet lengre, og aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg.

For å forklare ting litt enklere:

LYKKE/GLEDE ---- Stine ---- Ha gode venner ---- gjøre det bra på studiene --- ellers ha det bra her i livet.

Veien til lykke/glede for min del går altså gjennom "Stine". Og nå som "Stine" er fjernet, har jeg ikke lengre mulighet til å oppnå lykke/glede, uansett hvor bra ellers jeg har det.

Ting er så forbanna håpløst! Hjelp meg! Jeg er evig takknemlig.

[snilen]

Feilen ble kanskje at du dumpet henne?

Du må nok få en ende på dette tror jeg. Hun må slå opp med deg. Eller du må innse at det er det hun har gjort. Du kommer jo ikke videre ellers.

Du må kutte alle bånd til henne tror jeg. Skifte miljø, aktivisere deg, dra på hytteturer med gutta, møte nye jenter...

Vet det er fryktelig vanskelig, men det går faktisk. Du har bare latt dette gnage alt for lenge. Og hun har latt deg håpe og lenge. Hun kan ikke gjøre det, hun kan ikke få i pose og sekk. Nå har hun både en bestevenn, og frihet, og slipper forhold, pluss at hun har deg på vent om hun får lyst på forhold igjen. Sånn fungerer det ikke.

Så det tror jeg du må gjøre, begynne å finne deg selv uten henne, og finne tilbake til livet ditt uten henne. For det er der ute, og kanskje drømmedamen også er nærmere enn du aner! Du må bare tørre leve, og være tøff nok til å kutte henne helt ut av livet ditt.

Tror jeg.

[Hugh]

Feilen ble kanskje at du dumpet henne?

Du må nok få en ende på dette tror jeg. Hun må slå opp med deg. Eller du må innse at det er det hun har gjort. Du kommer jo ikke videre ellers.

Du må kutte alle bånd til henne tror jeg. Skifte miljø, aktivisere deg, dra på hytteturer med gutta, møte nye jenter...

Vet det er fryktelig vanskelig, men det går faktisk. Du har bare latt dette gnage alt for lenge. Og hun har latt deg håpe og lenge. Hun kan ikke gjøre det, hun kan ikke få i pose og sekk. Nå har hun både en bestevenn, og frihet, og slipper forhold, pluss at hun har deg på vent om hun får lyst på forhold igjen. Sånn fungerer det ikke.

Så det tror jeg du må gjøre, begynne å finne deg selv uten henne, og finne tilbake til livet ditt uten henne. For det er der ute, og kanskje drømmedamen også er nærmere enn du aner! Du må bare tørre leve, og være tøff nok til å kutte henne helt ut av livet ditt.

Tror jeg.

Takk for svar.

Det er som du sier. Hun lever livet og får i pose og sekk. Hun har meg akkurat der hun vil ha meg.

Men du sier at jeg må kutte alle bånd etc.

Jeg elsker henne jo, jeg vil gjøre alt for henne. Og er det ikke nettopp det å elske går ut på, og ville gjøre alt for den personen? Og gjøre alt for at den personen skal ha det godt?

Jeg vet dette blir for klissete og klisjéaktig, men jeg føler det blir så utrolig selvmotsigende, når sjangsen er der for at vi skal komme tilbake sammen, at jeg skal kutte kontakten.

Vet ikke hva jeg skal gjøre..

[snilen]

Takk for svar.

Det er som du sier. Hun lever livet og får i pose og sekk. Hun har meg akkurat der hun vil ha meg.

Men du sier at jeg må kutte alle bånd etc.

Jeg elsker henne jo, jeg vil gjøre alt for henne. Og er det ikke nettopp det å elske går ut på, og ville gjøre alt for den personen? Og gjøre alt for at den personen skal ha det godt?

Jeg vet dette blir for klissete og klisjéaktig, men jeg føler det blir så utrolig selvmotsigende, når sjangsen er der for at vi skal komme tilbake sammen, at jeg skal kutte kontakten.

Vet ikke hva jeg skal gjøre..

ER sjansen virkelig der da? Har du tatt dette skikkelig opp med henne? Og vil du virkelig gi henne en sjanse til? Når hun først gav dere opp første gangen? Sjansen er jo stor for at det vil skje på nytt og på nytt?

Er jo en gammel kjisje som sier at "elsker du noen, la dem gå", eventuelt "elsker du noen, slipp dem fri"...

Ingenting blir bedre av at hun får både i pose og sekk altså. Hun må få vite at du ikke kan ha det sånn, at hun må velge, og at dette er destruktivt for deg, å ha det sånn...

[Gjest Sebamed]

Hei

Jeg vet hva du går gjennom fordi jeg selv har følt dette på kroppen. Da opplevde jeg at hele verden gikk mot meg, og at jeg aldri ville komme over et slikt brudd.

Men tro meg det gjør du.

Du må bare ta tiden til hjelp, og husk på at det er viktig å sørge. Du lærer av det også.

Jeg oppfatter det som om hun leker med deg og dine følelser, så da har hun deg i sin hule hånd.

Jeg vil si det så sterkt at du blir utnyttet, fordi hun bare leker.

Kan love deg at den dagen hun finner en annen, vil hun ikke ha noe med deg å gjøre. Det kan bli verre for deg dette.

Og for å være helt ærlig, jeg har også den oppfatning av at dere neppe er ment for hverandre.

Selv om det gjerne ikke kan oppleves slik nå.

LYKKE TIL!

[lina79]

ER sjansen virkelig der da? Har du tatt dette skikkelig opp med henne? Og vil du virkelig gi henne en sjanse til? Når hun først gav dere opp første gangen? Sjansen er jo stor for at det vil skje på nytt og på nytt?

Er jo en gammel kjisje som sier at "elsker du noen, la dem gå", eventuelt "elsker du noen, slipp dem fri"...

Ingenting blir bedre av at hun får både i pose og sekk altså. Hun må få vite at du ikke kan ha det sånn, at hun må velge, og at dette er destruktivt for deg, å ha det sånn...

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver (selv om min historie er litt anderledes). Min eks dumpet meg. Ikke fordi det var noe galt med meg eller forholdet vårt, men fordi han var i en livssituasjon hvor han trengte tid alene. På slutten da dette skjedde, oppførte han seg på mange måter som en drittsekk, var kald og egoistisk. Jeg var utrolig frustrert og langt nede.Ville gjort alt for å få han tilbake - til tross for at han ikke var noe snill mot meg. Jeg har stått på pinne for han de siste to månedene, sendt han koselige meldinger, ville prøve å støtte han i den vanskelige perioden han var inne i. Men han fortsatte å vise meg en kald skulder.

Det jeg prøver å si er at når man blir "dumpet" er det veldig lett å kun huske solskinnshisoriene fra forholdet. Man glemmer det som var negativt, blir nesten desperat etter å få den man elsker tilbake. Man er villig til å glemme og tilgi alt, og tenker at livet ikke er verdt å leve uten denne personen. Dette er jo selvfølgelig veldig praktisk for den man var sammen med. Han/hun har deg surret rundt lillefingeren, og kan utnytte og manipulere deg som de føler for det. Det er nemlig det din eks gjør! Du fortjener bedre! Dersom hun virkelig elsker deg og ser for seg en fremtid sammen med deg, ville hun aldri utsatt deg for noe sånt. Jeg vet at det kan være vanskelig for deg å se dette nå - du elsker jo henne fortsatt. Jeg har akkurat kommet i den fasen hvor dette har blitt klart for meg (endelig!). Jeg skjønner at du gjerne vil beholde kontakten, for tenk om hun en dag vil ha deg tilbake. Men dersom hun virkelig ønsker det, tror jeg ikke det spiller noen rolle om du har kontakt med henne eller ikke. Det vil hun forstå av seg selv. Tenk på din stolthet, du må jobbe med å komme deg videre, ikke gi henne mulighet til å behandle deg på den måten!

[damedame]

Var jeg deg ville jeg tatt en prat og sagt at du kan vente 1 mnd til (el lign). Hvis hun ikke bestemmer seg innen den tid så vil du gå videre i livet. Uten henne.

Kan høres ut som om hun vil ha det litt i bakhånd. Dette tenker jeg fordi det nå er gått hele 6 måneder uten at hun har savnet deg såpass at hun er kommet tilbake.

[Gjest arghh]

Hei

Jeg vet hva du går gjennom fordi jeg selv har følt dette på kroppen. Da opplevde jeg at hele verden gikk mot meg, og at jeg aldri ville komme over et slikt brudd.

Men tro meg det gjør du.

Du må bare ta tiden til hjelp, og husk på at det er viktig å sørge. Du lærer av det også.

Jeg oppfatter det som om hun leker med deg og dine følelser, så da har hun deg i sin hule hånd.

Jeg vil si det så sterkt at du blir utnyttet, fordi hun bare leker.

Kan love deg at den dagen hun finner en annen, vil hun ikke ha noe med deg å gjøre. Det kan bli verre for deg dette.

Og for å være helt ærlig, jeg har også den oppfatning av at dere neppe er ment for hverandre.

Selv om det gjerne ikke kan oppleves slik nå.

LYKKE TIL!

Ut fra det han skriver så oppfatter jeg det nødvendigvis IKKE som at hun "leker". Husk at vi har enda ikke hørt hennes versjon av historien. Hun har lite erfaring, og det kan jo ha vært ting med dette forholdet som har gitt henne litt avsmak, eller det kan være at hun akkurat nå av helt andre grunner enn han behøver å være litt alene. Meant to be eller ikke - slike ting skjer, og det betyr ikke nødvendigvis at noen "leker". Det kan jo godt hende at de finner tilbake om 3 år og gifter seg og lever et lykkelig liv sammen fra da av.

[favn]

Still ultimatium: Deg og forhold eller slutt på kontakt.

[Gjest Sebamed]

Ut fra det han skriver så oppfatter jeg det nødvendigvis IKKE som at hun "leker". Husk at vi har enda ikke hørt hennes versjon av historien. Hun har lite erfaring, og det kan jo ha vært ting med dette forholdet som har gitt henne litt avsmak, eller det kan være at hun akkurat nå av helt andre grunner enn han behøver å være litt alene. Meant to be eller ikke - slike ting skjer, og det betyr ikke nødvendigvis at noen "leker". Det kan jo godt hende at de finner tilbake om 3 år og gifter seg og lever et lykkelig liv sammen fra da av.

hei

Ingenting er bedre enn at de finner tilbake til hverandre. Jeg tolket det slik utfra det lille som ble sagt. Helt klart at ingen her inne vet noe om bakgrunnen til henne.

Men sånn vil det alltid være her inne..... Vi gir tips og råd utfra slik vi tolker det, og legger opp en mening utfra det som blir sagt, og flere vil vel kanskje tolke det på flere måter. Det er nå bare så vi mennesker er, vi er forskjellig. Mente ingenting vondt i det som ble sagt, fordi jeg tolket det slik jeg skrev.

[Gjest arghh]

hei

Ingenting er bedre enn at de finner tilbake til hverandre. Jeg tolket det slik utfra det lille som ble sagt. Helt klart at ingen her inne vet noe om bakgrunnen til henne.

Men sånn vil det alltid være her inne..... Vi gir tips og råd utfra slik vi tolker det, og legger opp en mening utfra det som blir sagt, og flere vil vel kanskje tolke det på flere måter. Det er nå bare så vi mennesker er, vi er forskjellig. Mente ingenting vondt i det som ble sagt, fordi jeg tolket det slik jeg skrev.

Jeg skjønner det, men alt for ofte får 2 stk høre på hver sin kant : "hun leker med deg, dropp henne", "han leker med deg, dropp han".

Leste et glimrende innlegg lenger nede her, som gikk på akkurat det. Og hvordan de begge heldigvis hadde sluttet å høre på dem som strøk med hårene, og dermed fant tilbake til hverandre igjen.

[Hugh]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver (selv om min historie er litt anderledes). Min eks dumpet meg. Ikke fordi det var noe galt med meg eller forholdet vårt, men fordi han var i en livssituasjon hvor han trengte tid alene. På slutten da dette skjedde, oppførte han seg på mange måter som en drittsekk, var kald og egoistisk. Jeg var utrolig frustrert og langt nede.Ville gjort alt for å få han tilbake - til tross for at han ikke var noe snill mot meg. Jeg har stått på pinne for han de siste to månedene, sendt han koselige meldinger, ville prøve å støtte han i den vanskelige perioden han var inne i. Men han fortsatte å vise meg en kald skulder.

Det jeg prøver å si er at når man blir "dumpet" er det veldig lett å kun huske solskinnshisoriene fra forholdet. Man glemmer det som var negativt, blir nesten desperat etter å få den man elsker tilbake. Man er villig til å glemme og tilgi alt, og tenker at livet ikke er verdt å leve uten denne personen. Dette er jo selvfølgelig veldig praktisk for den man var sammen med. Han/hun har deg surret rundt lillefingeren, og kan utnytte og manipulere deg som de føler for det. Det er nemlig det din eks gjør! Du fortjener bedre! Dersom hun virkelig elsker deg og ser for seg en fremtid sammen med deg, ville hun aldri utsatt deg for noe sånt. Jeg vet at det kan være vanskelig for deg å se dette nå - du elsker jo henne fortsatt. Jeg har akkurat kommet i den fasen hvor dette har blitt klart for meg (endelig!). Jeg skjønner at du gjerne vil beholde kontakten, for tenk om hun en dag vil ha deg tilbake. Men dersom hun virkelig ønsker det, tror jeg ikke det spiller noen rolle om du har kontakt med henne eller ikke. Det vil hun forstå av seg selv. Tenk på din stolthet, du må jobbe med å komme deg videre, ikke gi henne mulighet til å behandle deg på den måten!

Tusen takk for et nyttig innlegg

Du skriver mye som får meg til å tenke, spesielt det med at jeg må tenke på min egen stolthet.

Jeg tenker nå at jeg vil leve mitt eget liv, så får hun finne ut selv hva hun skal gjøre. Jeg kommer ikke til å stille opp for henne med mindre hun har veldig gode nyheter. Kort sagt: "Ring meg om du ombestemmer deg."

Dette er vel uansett enklere sagt enn gjort. Men igjen, takk for et godt innlegg

[Hugh]

Still ultimatium: Deg og forhold eller slutt på kontakt.

Det har jeg allerede gjort, men det er uansett utrolig vanskelig og la vær å plukke opp telefon og svare når hun ringer etc. Jeg elsker henne jo.

[favn]

Det har jeg allerede gjort, men det er uansett utrolig vanskelig og la vær å plukke opp telefon og svare når hun ringer etc. Jeg elsker henne jo.

Kjærlighet kan være fryktelig vanskelig. Men du bør kanskje først og fremst prøve å bli fri og lykkelig når kjærligheten til henne gjør deg ufri og ulykkelig?

Øv deg i å la være å svare. Øv deg i å si 'du, jeg må legge på nå'. Øv deg i å takke nei til ymse. Øv deg i å la være å oppsøke steder og sitasjoner der hun kan være. Øv deg i å sette deg selv først.

Lykke til.

[Hugh]

Var jeg deg ville jeg tatt en prat og sagt at du kan vente 1 mnd til (el lign). Hvis hun ikke bestemmer seg innen den tid så vil du gå videre i livet. Uten henne.

Kan høres ut som om hun vil ha det litt i bakhånd. Dette tenker jeg fordi det nå er gått hele 6 måneder uten at hun har savnet deg såpass at hun er kommet tilbake.

Jeg kan selvfølgelig si at hun har 1 mnd på seg på å bestemme seg. Men så usikker som hun er, så kan det jo hende hun trenger 2 måneder på bestemme seg. Og jeg vil jo da kaste henne vekk etter 1 måned. Og det å kaste vekk den personen man elsker blir så utrolig selvmotsigende synes jeg..

Og hun har meg muligens litt i bakhånd ja. Hun har det jo så bra hun kan ha det for øyeblikket egentlig. Men det stemmer ikke at det har gått 6 måneder uten at hun har savnet meg. Etter 2-3 måneder var det hun som tok kontakt, og det endte med en uke som "kjærester" igjen.

Og ennå sender hun meldinger, ringer om nettene og forteller meg at hun savner meg. Om hun savner meg som en venn eller som en kjæreste vet jeg ikke, og ikke hun heller.

Men for at det skal være sagt, hun sender ikke melding hver eneste natt osv. Jeg tror egentlig hun prøver så hardt hun kan for å leve singellivet og overbevise seg selv om at hun har gjort det riktige valget. For hun er STA og hater og ta feil.

Jeg spurte henne også om dette i en telefonsamtale for en drøy måned siden. Vi diskuterte ditt og datt om forholdet, jeg forklarte hvorfor vi hører sammen, og hun motsa meg ikke, hun prøvde bare å slå ned på argumentene mine.

Så sa jeg: "For meg virker det mest som du desperat prøver å få en bekreftelse på at du har gjort det riktige valget".

Hun svarte: "Det er ikke så usannsynlig, jeg vet ikke".

[Hugh]

Hei

Jeg vet hva du går gjennom fordi jeg selv har følt dette på kroppen. Da opplevde jeg at hele verden gikk mot meg, og at jeg aldri ville komme over et slikt brudd.

Men tro meg det gjør du.

Du må bare ta tiden til hjelp, og husk på at det er viktig å sørge. Du lærer av det også.

Jeg oppfatter det som om hun leker med deg og dine følelser, så da har hun deg i sin hule hånd.

Jeg vil si det så sterkt at du blir utnyttet, fordi hun bare leker.

Kan love deg at den dagen hun finner en annen, vil hun ikke ha noe med deg å gjøre. Det kan bli verre for deg dette.

Og for å være helt ærlig, jeg har også den oppfatning av at dere neppe er ment for hverandre.

Selv om det gjerne ikke kan oppleves slik nå.

LYKKE TIL!

Må si meg ganske uenig med deg. Hun leker overhodet ikke med meg, jeg kjenner henne inn og ut og vet/skjønner hele tiden hva hun tenker og om hun lyver f.eks.

Dette kan jo selvfølgelig høres ut som jeg prøver å overbevise meg selv om at hun ikke leker med meg, men jeg er ikke dum, og skjønner hvordan ting ligger ann.

Det er jo hun som ringer til meg om nettene og lurer på hvordan jeg har det, prater om problemene sine, sier hun savner meg osv. Jeg ringer henne så og si aldri lengre.

Og om den dagen kommer, at hun finner seg en annen, tviler jeg også sterkt på at hun ikke vil ha noe med meg å gjøre. Jeg vet jo ikke hva den nye fyren vil nekte henne, men jeg tviler sterkt på at hun vil droppe meg sånn, vi kjenner rett og slett hverandre altfor godt.

[lina79]

Tusen takk for et nyttig innlegg

Du skriver mye som får meg til å tenke, spesielt det med at jeg må tenke på min egen stolthet.

Jeg tenker nå at jeg vil leve mitt eget liv, så får hun finne ut selv hva hun skal gjøre. Jeg kommer ikke til å stille opp for henne med mindre hun har veldig gode nyheter. Kort sagt: "Ring meg om du ombestemmer deg."

Dette er vel uansett enklere sagt enn gjort. Men igjen, takk for et godt innlegg

Jeg har lest svarene du har fått her, og er vel enig i at saken alltid har to sider og at vi ikke har hørt hennes versjon. Men det har gått veldig lang tid, og jeg synes det er merkelig at hun har så lite forståelse for dine følelser midt oppe i det hele. Det er da man skal stille seg spørsmålet om det beste er å komme seg videre. Det med å ikke gå på akkord med sin egen stolthet.

Jeg føler med deg og vet at det er vanskelig, men jeg tror du får det enklere i det lange løp dersom du greier å gi slipp nå. Kjærlighetssorg er forferdelig, og det tar lang tid å bearbeide alle de vonde følelsene. Prøv å tenk etter om det du savner er det genuine ved henne, det som bare hun kan gi deg - eller om du kun lengter etter de generelle tingene som føles så bra når man er sammen med noen (sånn som nærhet, trygghet, sex, følelsen av å være elsket, osv.). Det var det som hjalp meg gjennom den vanskelige perioden. Jeg forsto at det var det generelle som etterlot det største savnet, at dette kan fylles av en ny person. Jeg vet ikke om dette kan hjelpe deg, eller om det passer inn i din situasjon, men det er i hvertfall et tips!

Lykke til!

[Gjest arghh]

Må si meg ganske uenig med deg. Hun leker overhodet ikke med meg, jeg kjenner henne inn og ut og vet/skjønner hele tiden hva hun tenker og om hun lyver f.eks.

Dette kan jo selvfølgelig høres ut som jeg prøver å overbevise meg selv om at hun ikke leker med meg, men jeg er ikke dum, og skjønner hvordan ting ligger ann.

Det er jo hun som ringer til meg om nettene og lurer på hvordan jeg har det, prater om problemene sine, sier hun savner meg osv. Jeg ringer henne så og si aldri lengre.

Og om den dagen kommer, at hun finner seg en annen, tviler jeg også sterkt på at hun ikke vil ha noe med meg å gjøre. Jeg vet jo ikke hva den nye fyren vil nekte henne, men jeg tviler sterkt på at hun vil droppe meg sånn, vi kjenner rett og slett hverandre altfor godt.

Konsentrer deg om deg selv og livet ditt, gjør ting som utvikler deg.

Gi henne beskjed om at du venter en stund til, sett betingelser, (hør med oss glimrende hoder her inne om det er realistiske, ok'e betingelser) og så kommer hun hvis hun kommer.

Og kommer hun En dag for sent, så skal du ikke være barnslig og firkantig å si at "nei nå går det ikke, du hadde sjansen bla bla."

[Gjest Sebamed]

Må si meg ganske uenig med deg. Hun leker overhodet ikke med meg, jeg kjenner henne inn og ut og vet/skjønner hele tiden hva hun tenker og om hun lyver f.eks.

Dette kan jo selvfølgelig høres ut som jeg prøver å overbevise meg selv om at hun ikke leker med meg, men jeg er ikke dum, og skjønner hvordan ting ligger ann.

Det er jo hun som ringer til meg om nettene og lurer på hvordan jeg har det, prater om problemene sine, sier hun savner meg osv. Jeg ringer henne så og si aldri lengre.

Og om den dagen kommer, at hun finner seg en annen, tviler jeg også sterkt på at hun ikke vil ha noe med meg å gjøre. Jeg vet jo ikke hva den nye fyren vil nekte henne, men jeg tviler sterkt på at hun vil droppe meg sånn, vi kjenner rett og slett hverandre altfor godt.

Hei

Kjempefint at ting fungerer bra. Tror det eneste rette du kan gjøre er å følge hjerte og magefølelsen.

[Gjest arghh]

Tusen takk for et nyttig innlegg

Du skriver mye som får meg til å tenke, spesielt det med at jeg må tenke på min egen stolthet.

Jeg tenker nå at jeg vil leve mitt eget liv, så får hun finne ut selv hva hun skal gjøre. Jeg kommer ikke til å stille opp for henne med mindre hun har veldig gode nyheter. Kort sagt: "Ring meg om du ombestemmer deg."

Dette er vel uansett enklere sagt enn gjort. Men igjen, takk for et godt innlegg

Husk nå du på at stolthet har ødelagt mang en potensiell lykkelig fremtid...

Du må ikke gjøre det så vanskelig for henne at det er lettere å leve ulykkelig singel enn å komme tilbake til deg, heller.