Har vært sammen en stund, og NÅ begynner fortid å plage meg...

[Gjest hannah b]

Hei,

Jeg og kjæresten har vært sammen i noen mndr nå. Vi har det kjempefint på alle måter.

Da vi ble sammen snakket vi ut om, i grove trekk, hva vi tidligere hadde gjort og ikke gjort. Greit nok, og vi gikk ikke i detaljer. Det hadde ingenting for seg.

Han er den som har vært mest sjalu på min fortid (enda han har mer erfaring enn meg), mens jeg ikke har brydd meg i det hele tatt. Til nå.

Plutselig i løpet av en uke har alt snudd. Jeg kjenner det har begynt å stikke meg når jeg tenker på hans fortid og plutselig liker jeg ikke at han har levd et slikt liv. Jeg vet at fortid er fortid, og jeg har så langt ikke hatt et eneste problem med det.

For å psykologisere litt, så har jeg prøvd å tenke på hva det er som gjør at jeg plutselig kjenner det gjør meg vondt ..og jeg tror det er følgende.

Han har alltid sagt til meg at jeg ikke kjenner noen av dem han har rotet/ligget med, og det syns jeg er like greit. Men så kom det frem i forrige uke at det er ei jeg likevel vet hvem er/kjenner. Han visste bare ikke at jeg kjente henne, og valgte å være helt ærlig. Jeg stoppet ham før han sa noe mer, og ville ikke vite mer. Så jeg vet ikke hvem det er. Dette gnager så ekstremt, og jeg kjenner det som en trussel nesten. Etter dette er alt begynt å kastes mot meg og jeg fpr altfor mange vonde tanker. Det er sånn nå at jeg ikke lenger gleder meg til å se ham.

Hva kommer dette av? Jeg har virkelig ikke hatt dette problemet før. Fortiden bryr neg ikke, men plutselig er det noe (antakelig dette jeg nevner) som utløser noe...HVA gjør jeg med det? Det er jo forferdelig kjipt å ha det sånn, da.

Råd?

[mil1365380270]

Tipper du reagerer fordi du mener alvor med dette forholdet, og fordi du ikke spurte hvem det var m.m.

Hvis du reagerer så sterkt, er du vel redd for hva du kan finne ut, og siden må leve med?

Ikke vær feig, spør om alt du lurer på. Når du tar det så tungt, er ikke opplysningene du får, mer negative, enn å ikke vite...

[snilen]

Det er nok sjalusi. Og en slags eiertrang, og samtidig redsel for å miste ham. Du vil være hans eneste, hans beste, hans drømmedame... slikt. Og da vil du ikke vite at han har hatt et liv før deg. Jeg kan tilogmed bli litt sjalu på barndomskamerater av kjæresten min som har fått lov å kjenne ham i tyve år før meg jeg! Alt sånt er jo litt trist, men du må jo bare nyte at du har møtt ham nå, og kanskje får resten av livet med ham!

Er forresten en bra artikkel om dette i DetNye nå. Vet ikke om den kanskje ligger ute på nettet også?

[Gjest Sebamed]

Hei

Min oppfattning av dette er at dere ikke er ment for hverandre. Ingen ting er tilfeldig har jeg selv erfart. Og det er nok en mening med det.

[damedame]

Jeg personlig ville nok syntes det var værre å vite hvem det er. Du vil ikke gi deg selv et par uker hvor du prøver å tenke "fornuftig" igjen? Fortid er fortid, dette har overhode ikke noe med deg eller hans kjærlighet til deg å gjøre.

Tankens kraft er sterk. Du kan klare vende dette om til å bli likegyldig igjen.

[Gjest hannah b]

Hei

Min oppfattning av dette er at dere ikke er ment for hverandre. Ingen ting er tilfeldig har jeg selv erfart. Og det er nok en mening med det.

Går det an å komme med en litt grunnere og enda mer overflatisk tilbakemelding? Du er sikkert 14 år eller slikt...

Går det an? *rister på hodet*

Jeg elsker ham, han elsker meg. Vi har alle en fortid. Noen har en kjipere fortid enn andre.

Takk til deg.

[Gjest hannah b]

Jeg personlig ville nok syntes det var værre å vite hvem det er. Du vil ikke gi deg selv et par uker hvor du prøver å tenke "fornuftig" igjen? Fortid er fortid, dette har overhode ikke noe med deg eller hans kjærlighet til deg å gjøre.

Tankens kraft er sterk. Du kan klare vende dette om til å bli likegyldig igjen.

Veldig fornuftig svar. Takk, det rådet skal jeg prøve følge.

Noen her er tydligvis mer gjennomtenkt enn andre ;-)

Forøvrig tror jeg det er mulig dette henger sammen med at jeg er pre-menstruell. Har store tvil om at jeg ville reagert på det hvis jeg ikke var det. Fortiden hans har overhodet ikke plaget meg, men begynte nå i forrige uke da han fortalte dette, men da var jeg også begynt å bli pre...Vi får se hvordan det er når mensen er kommet, og når jeg har gitt meg selv et par uker til å snu tankene - som du sier. Interessant faktisk

Takk igjen.

[Gjest signaturløs ?????]

Går det an å komme med en litt grunnere og enda mer overflatisk tilbakemelding? Du er sikkert 14 år eller slikt...

Går det an? *rister på hodet*

Jeg elsker ham, han elsker meg. Vi har alle en fortid. Noen har en kjipere fortid enn andre.

Takk til deg.

Jeg er eldre enn du sikkert selv er ikke sant? hvorfor da klage når du ikke engang er motakelig for svar?

Håper ikke du er så korttenkt at du ikke forstår at vi her inne ikke vet noe annet om din situsjon enn det du selv skriver. Du tolker det på din måte og vi andre på våres, så

jeg foreslår at vi heller få respektere hverandres menings.

[Gjest hannah b]

Jeg er eldre enn du sikkert selv er ikke sant? hvorfor da klage når du ikke engang er motakelig for svar?

Håper ikke du er så korttenkt at du ikke forstår at vi her inne ikke vet noe annet om din situsjon enn det du selv skriver. Du tolker det på din måte og vi andre på våres, så

jeg foreslår at vi heller få respektere hverandres menings.

Syns det er særlig interessant at du først kaller deg Sebamed og deretter signaturløs, jeg....Men for all del.

Å diskutere alder frem og tilbake er meningsløst. Det er også meningsløst å diskutere med deg i det hele tatt. Vil bare si det at jeg selvsagt er mottakelig for svar siden jeg legger ut et spm her. Men et så sneversynt svar som jeg fikk av deg, det overrasket meg faktisk. Du må gjerne mene at vi ikke er ment for hverandre, men på hvilket grunnlag? Hva er det som gjør at du mener det? Kjenner du til hvordan vi har det i vårt forhold, eller kjenner du kun til det lille jeg forteller om det som plager meg (som forøvrig ikke plager meg lenger, men det er en helt annen historie...)

Se på deg selv og spør deg selv hvordan du kan mene og påstå at to mennesker ikke er ment for hverandre bare fordi den ene syns det er litt vanskelig å høre om noe fra den andres fortid. Unnskyld meg, men dette ble for snevert for meg.

Og forøvrig er vi et radarpar som har store planer med hverandre.

nok en gang takk til deg.

[Lady 2004]

Syns det er særlig interessant at du først kaller deg Sebamed og deretter signaturløs, jeg....Men for all del.

Å diskutere alder frem og tilbake er meningsløst. Det er også meningsløst å diskutere med deg i det hele tatt. Vil bare si det at jeg selvsagt er mottakelig for svar siden jeg legger ut et spm her. Men et så sneversynt svar som jeg fikk av deg, det overrasket meg faktisk. Du må gjerne mene at vi ikke er ment for hverandre, men på hvilket grunnlag? Hva er det som gjør at du mener det? Kjenner du til hvordan vi har det i vårt forhold, eller kjenner du kun til det lille jeg forteller om det som plager meg (som forøvrig ikke plager meg lenger, men det er en helt annen historie...)

Se på deg selv og spør deg selv hvordan du kan mene og påstå at to mennesker ikke er ment for hverandre bare fordi den ene syns det er litt vanskelig å høre om noe fra den andres fortid. Unnskyld meg, men dette ble for snevert for meg.

Og forøvrig er vi et radarpar som har store planer med hverandre.

nok en gang takk til deg.

Takk til deg også. Er det noen som er så insnervet her så er det deg, som inbiller deg at vi her skal vite alt om dere. AT DET GGGÅÅÅÅÅÅÅÅR AAAAAAN. HVORFOR JEG SKIFTER NICK FOR AT DU SKULLE FÅ NOE Å SPØRRE OM.

IGJEN TUSEN TAKK TIL DEG OGSÅ.