utroskap- hva er egentlig verst?

[cecily]

Det har vært så mye snakk om utroskap her inne i det siste, at jeg kom inn i en tankerekke.

Jeg har alltid sagt at dersom kjæresten min var utro, dvs klinte eller hadde sex med en annen jente, så ville jeg definere forholdet som over, og det på flekken.

MEN, er det verre at partneren har sex med noen andre enn at h#n faktisk forelsker seg i en annen?

For min del konkluderte jeg med at jeg ville ta det mye verre om samboeren min sa til meg at han hadde følelser for en annen enn innrømmet utroskapsex.

Utroskap i tradisjonell form kan oppdages, men det trenger ikke merkes at partneren faktisk drømmer om og lengter etter en annen, uten at det kommer lenger enn drømming. Skjønner?

Kan ikke alltid være like forelsket gjennom et langt partnerskap, men er en ikke likevel utro om en har kjærlige følelser for en annen enn partneren?

[Dorthe]

Jeg tror det er verre at den andre blir skikkelig forelsket. Det hadde såret meg mye mer enn et lite sidesprang på et julebord.

[SierDuDet]

Det er vel ikke så lett å styre sine følelser. Jeg vet ikke hvordan jeg kunne reagert med sinne eller noe annet dersom hun fortalte at hun var forelsket i en annen. Det er vel ikke engang noe hun kunne noe for selv.

Jeg ville nok uansett, litt avhengig av situasjonen, om det var et lite crush eller hva det nå viste seg å være, gått ut fra at forholdet var over.

Jeg vil jo tross alt ikke ha noen som egentlig vil ha en annen.

Utroskap derimot, som f.eks. det Dorthe nevner under her når hun snakker om å "feie over noen på et julebord", er noe annet. Dersom jenta har så liten selvkontroll at hun kan prestere å feie over noen på et julebord (eller hvor det nå måtte være og uansett hvor full hun er), så snakker vi utvilsomt om en ustabil jente jeg uansett ikke ville vært sammen med.

Jeg foretrekker tross alt jenter som vet hva de gjør.

Dersom sexen derimot var en veloverveid handling, så blir det selvsagt ikke noe bedre. Det ville sagt mye om hvor lite forholdet med meg betydde.

Og en jente som kan gjøre noe sånt, enten fordi hun ikke er i stand til å styre seg selv etter en six-pack, eller en jente som er i stand til å gjøre noe sånt mot den hun er sammen med og elsker, er ikke en jente jeg vil ha.

Jeg fortjener bedre. Langt bedre.

[olevita]

Begge deler er ille. Men psykisk utroskap er _minst_ like ille som fysisk utroskap. I høst innledet samboeren min (nå eks- samboer) et følelsesmessig forhold til en kvinnelig kollega.

Han brukte masse tid på henne- Var hos henne på kveldene, gjerne 6- 7 timer i strekk, mens jeg satt hjemme med ungene. De fant på masse sammen- var på fotballkamp, kino..

Han fortalte meg som regel når han skulle dit (men ikke alltid- noen ganger fikk jeg vite det først etterpå).

Jeg likte ikke at han brukte så mye tid på en kvinne jeg aldri hadde snakket med, så jeg foreslo å be henne på middag til oss. Men det var det ikke noe poeng i, mente han

..

Jeg advarte ham om at dette kunne utvikle seg til noe mer, men da kalte han meg sjalu. Han mente jeg burde være glad på hans vegne for at han hadde skaffet seg en så god venn.. Det var så godt for ham å komme seg litt bort fra ungemas.

Enden på visa ble selvfølgelig at han fikk følelser for henne. Jeg ble nødt til å kaste ham ut- Jeg fant ut at de hadde et forhold, til tross for at han sa at han skulle kutte kontakten med henne. Han dro rett til henne, og gikk offentlig hånd i hånd med henne dagen etter. Siden har de vært sammen.

Jeg har prøvd å snakke med eksen min om det som har skjedd. Men han vil ikke innrømme at det han har gjort er så veldig galt. Han sier at han ikke hadde sex med henne før jeg kastet ham ut. Han har i ettertid innrømmet at de klinet tidligere. Men det var så uskyldig.., mener han.

Jeg mener at det egentlig spiller liten rolle om de har hatt sex eller ikke i høst.

Resultatet at utroskapen, uansett om det "bare" har vært psykisk- er at jeg har blitt alenemor for våre to små barn. Den yngste er ikke fylt året..

Nå sitter jeg bare og venter på at det blir slutt mellom eks og den nye (for det tror jeg det blir). Jeg tror han kommer med halen mellom bena. Da gjelder det bare å være sterk nok til å stå i mot.

Jeg orker ikke å oppleve det samme igjen. Høsten var mildt sagt helt for jævlig. Å være offer for psykisk utroskap er det samme som å være offer for psykisk terror. Maken til seigpining skal du lete lenge etter.

Det blir vanskelig å sammenlikne følelsesmessig/ psykisk utroskap med et knull etter en tur på byen. Det blir to forskjellige nivå.

Men jeg tror nesten psykisk utroskap er verst. Du blir tvunget til å se at kjæresten din gradvis forsvinner til en annen.

[cecily]

Det er vel ikke så lett å styre sine følelser. Jeg vet ikke hvordan jeg kunne reagert med sinne eller noe annet dersom hun fortalte at hun var forelsket i en annen. Det er vel ikke engang noe hun kunne noe for selv.

Jeg ville nok uansett, litt avhengig av situasjonen, om det var et lite crush eller hva det nå viste seg å være, gått ut fra at forholdet var over.

Jeg vil jo tross alt ikke ha noen som egentlig vil ha en annen.

Utroskap derimot, som f.eks. det Dorthe nevner under her når hun snakker om å "feie over noen på et julebord", er noe annet. Dersom jenta har så liten selvkontroll at hun kan prestere å feie over noen på et julebord (eller hvor det nå måtte være og uansett hvor full hun er), så snakker vi utvilsomt om en ustabil jente jeg uansett ikke ville vært sammen med.

Jeg foretrekker tross alt jenter som vet hva de gjør.

Dersom sexen derimot var en veloverveid handling, så blir det selvsagt ikke noe bedre. Det ville sagt mye om hvor lite forholdet med meg betydde.

Og en jente som kan gjøre noe sånt, enten fordi hun ikke er i stand til å styre seg selv etter en six-pack, eller en jente som er i stand til å gjøre noe sånt mot den hun er sammen med og elsker, er ikke en jente jeg vil ha.

Jeg fortjener bedre. Langt bedre.

Ganske gode argumenter du kom med her.

Sex kan jo være følelsesløst, så han kan jo teoretisk være utro og fortsatt elske meg. Men lite kontroll som du sier, ja den er ikke god den heller.

Men om han virkelig forelsker seg i en annen, da har jeg jo ikke noe snev av håp, for jeg tror ikke noe på at det går an å virkelig elske to samtidig.

[cecily]

Begge deler er ille. Men psykisk utroskap er _minst_ like ille som fysisk utroskap. I høst innledet samboeren min (nå eks- samboer) et følelsesmessig forhold til en kvinnelig kollega.

Han brukte masse tid på henne- Var hos henne på kveldene, gjerne 6- 7 timer i strekk, mens jeg satt hjemme med ungene. De fant på masse sammen- var på fotballkamp, kino..

Han fortalte meg som regel når han skulle dit (men ikke alltid- noen ganger fikk jeg vite det først etterpå).

Jeg likte ikke at han brukte så mye tid på en kvinne jeg aldri hadde snakket med, så jeg foreslo å be henne på middag til oss. Men det var det ikke noe poeng i, mente han

..

Jeg advarte ham om at dette kunne utvikle seg til noe mer, men da kalte han meg sjalu. Han mente jeg burde være glad på hans vegne for at han hadde skaffet seg en så god venn.. Det var så godt for ham å komme seg litt bort fra ungemas.

Enden på visa ble selvfølgelig at han fikk følelser for henne. Jeg ble nødt til å kaste ham ut- Jeg fant ut at de hadde et forhold, til tross for at han sa at han skulle kutte kontakten med henne. Han dro rett til henne, og gikk offentlig hånd i hånd med henne dagen etter. Siden har de vært sammen.

Jeg har prøvd å snakke med eksen min om det som har skjedd. Men han vil ikke innrømme at det han har gjort er så veldig galt. Han sier at han ikke hadde sex med henne før jeg kastet ham ut. Han har i ettertid innrømmet at de klinet tidligere. Men det var så uskyldig.., mener han.

Jeg mener at det egentlig spiller liten rolle om de har hatt sex eller ikke i høst.

Resultatet at utroskapen, uansett om det "bare" har vært psykisk- er at jeg har blitt alenemor for våre to små barn. Den yngste er ikke fylt året..

Nå sitter jeg bare og venter på at det blir slutt mellom eks og den nye (for det tror jeg det blir). Jeg tror han kommer med halen mellom bena. Da gjelder det bare å være sterk nok til å stå i mot.

Jeg orker ikke å oppleve det samme igjen. Høsten var mildt sagt helt for jævlig. Å være offer for psykisk utroskap er det samme som å være offer for psykisk terror. Maken til seigpining skal du lete lenge etter.

Det blir vanskelig å sammenlikne følelsesmessig/ psykisk utroskap med et knull etter en tur på byen. Det blir to forskjellige nivå.

Men jeg tror nesten psykisk utroskap er verst. Du blir tvunget til å se at kjæresten din gradvis forsvinner til en annen.

huff da! det der var ikke noe særlig.

det du her forteller er akkurat det jeg mente med dette innlegget. det er jo ganske lite en kan gjøre dersom de kjærlige følelsene blir overført på en annen dame eller mann.

[Gjest enslig kvinne]

Det er en annen form for utroskap som aldri blir nevnt, nemlig de som er i forhold men i det skjulte søker noe annet. De velger å bli i sitt forhold til de har funnet en annen å være sammen med. Jeg tror at menn er i overtall her, men jeg kan jo ikke vite sikkert.

Som enslig er jeg mye i kontakt med menn, både på nettet og i RL. Det er påfallende mange som søker noe annet mens de fortsatt er gift eller samboere. De er *lei av* partneren sin, men av mangel på noe bedre blir de i forholdet.

Selv har jeg hatt kontakt med to gifte menn som har erklært sin kjærlighet til meg, og klagd over hvor dårlig det står til med forholdet til kona. Men skille seg - nei det vil de ikke før de vet at de har en annen kvinne som venter.

Selv vil jeg ikke ha menn som er så patetisk at de blir i et dårlig ekteskap helt til de finner en annen. Jeg mener at alle har godt av litt alenetid etter et brudd før de innleder et nytt forhold.

[Tornerose]

Det er vel ikke så lett å styre sine følelser. Jeg vet ikke hvordan jeg kunne reagert med sinne eller noe annet dersom hun fortalte at hun var forelsket i en annen. Det er vel ikke engang noe hun kunne noe for selv.

Jeg ville nok uansett, litt avhengig av situasjonen, om det var et lite crush eller hva det nå viste seg å være, gått ut fra at forholdet var over.

Jeg vil jo tross alt ikke ha noen som egentlig vil ha en annen.

Utroskap derimot, som f.eks. det Dorthe nevner under her når hun snakker om å "feie over noen på et julebord", er noe annet. Dersom jenta har så liten selvkontroll at hun kan prestere å feie over noen på et julebord (eller hvor det nå måtte være og uansett hvor full hun er), så snakker vi utvilsomt om en ustabil jente jeg uansett ikke ville vært sammen med.

Jeg foretrekker tross alt jenter som vet hva de gjør.

Dersom sexen derimot var en veloverveid handling, så blir det selvsagt ikke noe bedre. Det ville sagt mye om hvor lite forholdet med meg betydde.

Og en jente som kan gjøre noe sånt, enten fordi hun ikke er i stand til å styre seg selv etter en six-pack, eller en jente som er i stand til å gjøre noe sånt mot den hun er sammen med og elsker, er ikke en jente jeg vil ha.

Jeg fortjener bedre. Langt bedre.

Hadde ikke trodd jeg skulle si det, men jeg er helt enig i alt du sier her. :-)

[Tornerose]

Ganske gode argumenter du kom med her.

Sex kan jo være følelsesløst, så han kan jo teoretisk være utro og fortsatt elske meg. Men lite kontroll som du sier, ja den er ikke god den heller.

Men om han virkelig forelsker seg i en annen, da har jeg jo ikke noe snev av håp, for jeg tror ikke noe på at det går an å virkelig elske to samtidig.

Vel, mødre elsker jo alle barna sine, uansett hvor mange de har. Jeg tror absolutt man kan elske flere samtidig.

[cecily]

Vel, mødre elsker jo alle barna sine, uansett hvor mange de har. Jeg tror absolutt man kan elske flere samtidig.

joda, jeg elsker mamma, pappa, søstre og brødre, samboer og venner.

det var elske i den seksuelle forstanden jeg tenkte på.

[Gjest TIGA]

uff verst og verst, jeg ville ha klikka uansett ) ville gått fra ham om han hadde hatt sex med ei anna dame, hadde han derimot hatt følelser/forelskelse i bilde og ikke gjordt noe med det så kunne jo det gå over i det minste, men at han gikk over grensa og lå med henne kunne jeg aldri ha tilgitt. Følelser kan man ikke styre, men man kan styre om man vil være utro.

[Angela1365380318]

I følge vitenskapen er vi utstyrt slik biologsik at de fleste menn synest seksuell utroskap er værst. (ur instinktet sier at da kan en annen men være far til deres barn)

og kvinner følesesmessig utroskap (han er ikke glad i meg lengre,han kan dra fra oss og da er jeg uten forsørger)

Men for all del det finnes untak, gutter som synest forelskelse er værst og jenter som synest sex er værst.

Men det har blirr forsket ganske grundig på, mange personer i ulike land har svart og da var svaret slik:-)

[Gjest Daisy]

Enig med deg. Synes det er verre om han hadde fått følelser for en annen. Så spørs det jo litt hva han hadde gjort med disse følelsene da...

[Gjest rødhette1]

Det er en annen form for utroskap som aldri blir nevnt, nemlig de som er i forhold men i det skjulte søker noe annet. De velger å bli i sitt forhold til de har funnet en annen å være sammen med. Jeg tror at menn er i overtall her, men jeg kan jo ikke vite sikkert.

Som enslig er jeg mye i kontakt med menn, både på nettet og i RL. Det er påfallende mange som søker noe annet mens de fortsatt er gift eller samboere. De er *lei av* partneren sin, men av mangel på noe bedre blir de i forholdet.

Selv har jeg hatt kontakt med to gifte menn som har erklært sin kjærlighet til meg, og klagd over hvor dårlig det står til med forholdet til kona. Men skille seg - nei det vil de ikke før de vet at de har en annen kvinne som venter.

Selv vil jeg ikke ha menn som er så patetisk at de blir i et dårlig ekteskap helt til de finner en annen. Jeg mener at alle har godt av litt alenetid etter et brudd før de innleder et nytt forhold.

Jeg må si meg helt enig med Enslig Kvinne.

Jeg jobber med endel menn,og ser det samme går igjen.

De blir "lei" konene sine,men går ikke fra dem før de har en ny.

Jeg har på lik linje med henne mottatt slike erklæringer.

Da stiller jeg meg selv to spørsmål:

Hvordan klarer de å være så kynisk og egoistisk ovenfor partnerene sine?

Og tror de virkelig at vi er "bare til å plukkes" ut som en ny blomst for at de skal føle seg vel?

Synes den utroskapen er værst jeg.

For der er de både fysisk og psykisk utro.

Uten snev av dårlig samvittighet.

[tjohei]

Jeg må si meg helt enig med Enslig Kvinne.

Jeg jobber med endel menn,og ser det samme går igjen.

De blir "lei" konene sine,men går ikke fra dem før de har en ny.

Jeg har på lik linje med henne mottatt slike erklæringer.

Da stiller jeg meg selv to spørsmål:

Hvordan klarer de å være så kynisk og egoistisk ovenfor partnerene sine?

Og tror de virkelig at vi er "bare til å plukkes" ut som en ny blomst for at de skal føle seg vel?

Synes den utroskapen er værst jeg.

For der er de både fysisk og psykisk utro.

Uten snev av dårlig samvittighet.

Er det virkelig så lett for disse mennene og finne damer som vil være utro med dem? Kan ikke skjønne at noen ønsker å være den som bare blir "brukt".

[Gjest rødhette1]

Er det virkelig så lett for disse mennene og finne damer som vil være utro med dem? Kan ikke skjønne at noen ønsker å være den som bare blir "brukt".

Ting er ikke alltid så svart/hvitt.

Ville sagt nøyaktig det samme som deg, hadde det ikke vært for at jeg har erfart den andre siden ved en slik sak.

Slike menn er forferdelig flinke i det de driver med.

Mest sannsynlig fordi de er så kyniske og går veldig langt for å oppnå sine ønsker.

Det finnes nok for all del kvinner som er slik også.

Vil ikke våge å henge ut menn som art i disse tilfellene.

Det er en negativ personlig side i disse menneskene

og er helt individuelt.

Men jo, jeg har sett det masse blant menn spesielt.

Desverre.

[tjohei]

Ting er ikke alltid så svart/hvitt.

Ville sagt nøyaktig det samme som deg, hadde det ikke vært for at jeg har erfart den andre siden ved en slik sak.

Slike menn er forferdelig flinke i det de driver med.

Mest sannsynlig fordi de er så kyniske og går veldig langt for å oppnå sine ønsker.

Det finnes nok for all del kvinner som er slik også.

Vil ikke våge å henge ut menn som art i disse tilfellene.

Det er en negativ personlig side i disse menneskene

og er helt individuelt.

Men jo, jeg har sett det masse blant menn spesielt.

Desverre.

Lar damene seg lure av slike menn. De vet jo at de er gift og at de ikke kan få noe forhold. Mennen burde jo også forstå at det blir vanskelig for dem å finne ny dame når de allerede er i et forhold. Er det bare jeg som er naiv.

[Gjest rødhette1]

Lar damene seg lure av slike menn. De vet jo at de er gift og at de ikke kan få noe forhold. Mennen burde jo også forstå at det blir vanskelig for dem å finne ny dame når de allerede er i et forhold. Er det bare jeg som er naiv.

Nei, du er langt ifra naiv.

Men du ser ikke hvor "lett" det er å havne i en slik situasjon.

Fordi du heldigvis ikke har erfart den selv.

Det er ikke noe hyggelig for den andre kvinnen.

For hun vet jo,at han er gift.

Alle de moralske bjellene klinger for fullt,ovenfor konen hans,ungene hans og seg selv.

Rart egentlig,at alle vil "ta" den andre kvinnen når slike ting skjer.

Hun blir hatet,foraktet og gjerne utstøtt.

For hun visste jo,ikke sant?

MEN:

Hun er (i mange tilfeller) et like stort offer som konen.

Konen blir bedratt.

Elskerinnen blir sjarmert.

Og begge sitter tilbake med smerter.

Kun fordi en mann er så kynisk og egoistisk.

Det handler ikke alltid om at "den andre kvinnen" er så

dum,eller naiv.

Høres nok litt bitter ut her ja,og kanskje jeg er det.

Men man lære ting ofte den harde veien.,livet er slik.

[Gjest Ugga Bugga]

Nei, du er langt ifra naiv.

Men du ser ikke hvor "lett" det er å havne i en slik situasjon.

Fordi du heldigvis ikke har erfart den selv.

Det er ikke noe hyggelig for den andre kvinnen.

For hun vet jo,at han er gift.

Alle de moralske bjellene klinger for fullt,ovenfor konen hans,ungene hans og seg selv.

Rart egentlig,at alle vil "ta" den andre kvinnen når slike ting skjer.

Hun blir hatet,foraktet og gjerne utstøtt.

For hun visste jo,ikke sant?

MEN:

Hun er (i mange tilfeller) et like stort offer som konen.

Konen blir bedratt.

Elskerinnen blir sjarmert.

Og begge sitter tilbake med smerter.

Kun fordi en mann er så kynisk og egoistisk.

Det handler ikke alltid om at "den andre kvinnen" er så

dum,eller naiv.

Høres nok litt bitter ut her ja,og kanskje jeg er det.

Men man lære ting ofte den harde veien.,livet er slik.

"MEN: Hun er (i mange tilfeller) et like stort offer som konen. Konen blir bedratt. Elskerinnen blir sjarmert."

Blir sjarmert? Og hun har ikke en egen vilje som gjør at hun kan stå imot? Velge om hun vil si ja eller nei? Dette blir å fraskrive seg ansvar, mener jeg.

[Gjest rødhette1]

"MEN: Hun er (i mange tilfeller) et like stort offer som konen. Konen blir bedratt. Elskerinnen blir sjarmert."

Blir sjarmert? Og hun har ikke en egen vilje som gjør at hun kan stå imot? Velge om hun vil si ja eller nei? Dette blir å fraskrive seg ansvar, mener jeg.

skjønner egentlig litt at du ser det slik,

men det er nok ikke så enkelt.

Hadde du hørt min side,så er det mulig du ville fått en vinkling til på en slik sak.

Men den historien vil jeg helst ikke komme inn på her.

Men når det gjelder emnet,om hva som er verst.

Så må jeg bare si at utroskap i seg selv er jævli ille og ødeleggende.

Men er de psykisk utro,da vil jeg tro den er verst ja.