utroskap- hva er egentlig verst?

[tjohei]

Nei, du er langt ifra naiv.

Men du ser ikke hvor "lett" det er å havne i en slik situasjon.

Fordi du heldigvis ikke har erfart den selv.

Det er ikke noe hyggelig for den andre kvinnen.

For hun vet jo,at han er gift.

Alle de moralske bjellene klinger for fullt,ovenfor konen hans,ungene hans og seg selv.

Rart egentlig,at alle vil "ta" den andre kvinnen når slike ting skjer.

Hun blir hatet,foraktet og gjerne utstøtt.

For hun visste jo,ikke sant?

MEN:

Hun er (i mange tilfeller) et like stort offer som konen.

Konen blir bedratt.

Elskerinnen blir sjarmert.

Og begge sitter tilbake med smerter.

Kun fordi en mann er så kynisk og egoistisk.

Det handler ikke alltid om at "den andre kvinnen" er så

dum,eller naiv.

Høres nok litt bitter ut her ja,og kanskje jeg er det.

Men man lære ting ofte den harde veien.,livet er slik.

Det virker som om du har vært i denne situasjonen selv. Jeg har ikke noe sympati for elskerinnen, da hun burde ha vett nok til å trekke seg unna når det blir alvor. Mannen har jo lett for å bli vinneren i denne situasjonen, da han i alle tilfelle har kona å falle tilbake på.

[tjohei]

Nei, du er langt ifra naiv.

Men du ser ikke hvor "lett" det er å havne i en slik situasjon.

Fordi du heldigvis ikke har erfart den selv.

Det er ikke noe hyggelig for den andre kvinnen.

For hun vet jo,at han er gift.

Alle de moralske bjellene klinger for fullt,ovenfor konen hans,ungene hans og seg selv.

Rart egentlig,at alle vil "ta" den andre kvinnen når slike ting skjer.

Hun blir hatet,foraktet og gjerne utstøtt.

For hun visste jo,ikke sant?

MEN:

Hun er (i mange tilfeller) et like stort offer som konen.

Konen blir bedratt.

Elskerinnen blir sjarmert.

Og begge sitter tilbake med smerter.

Kun fordi en mann er så kynisk og egoistisk.

Det handler ikke alltid om at "den andre kvinnen" er så

dum,eller naiv.

Høres nok litt bitter ut her ja,og kanskje jeg er det.

Men man lære ting ofte den harde veien.,livet er slik.

Det er vel sjelden at mannen gjør det slutt med kona før han har funnet seg en ny en. Stakkars den nye. Hun vet jo ikke hva hun går til. Det kan jo like gjerne hende at hun blir dumpet.

[tjohei]

skjønner egentlig litt at du ser det slik,

men det er nok ikke så enkelt.

Hadde du hørt min side,så er det mulig du ville fått en vinkling til på en slik sak.

Men den historien vil jeg helst ikke komme inn på her.

Men når det gjelder emnet,om hva som er verst.

Så må jeg bare si at utroskap i seg selv er jævli ille og ødeleggende.

Men er de psykisk utro,da vil jeg tro den er verst ja.

Hva mener du med psykisk utro? Skjønner ikke at det er verre. Det er vel verre å ta steget ut og være fysisk utro. Psykisk utro kan man holde for seg selv uten å skade partneren.

[Gjest leter]

Hva mener du med psykisk utro? Skjønner ikke at det er verre. Det er vel verre å ta steget ut og være fysisk utro. Psykisk utro kan man holde for seg selv uten å skade partneren.

Om man er psykisk utro,da har de følelsesmessige bånd til den andre, og det synes jeg er verre.

Er man fysisk utro,da er det bare kroppen han vil ha.

Den er vel lettere å stå over vil jeg tro.

Men det er nå bare min mening da.

[Gjest Ugga Bugga]

Om man er psykisk utro,da har de følelsesmessige bånd til den andre, og det synes jeg er verre.

Er man fysisk utro,da er det bare kroppen han vil ha.

Den er vel lettere å stå over vil jeg tro.

Men det er nå bare min mening da.

Det er vel ikke så enkelt at det enten er "psykisk" eller "fysisk" som du kaller det. At man enten vil ha kroppen, eller det er følelser.

Disse tingene henger vel litt sammen, tror du ikke?

[favn]

Jeg greier ikke helt å skille klart mellom 'nivåer' eller 'former' for utroskap.

Seksuell utroskap er nok enklere å forholde seg til i den forstand at 'alle' ser grensa der og helt legitimt kan hive ut en bedrager.

Det sier seg selv at følelsesmessig utroskap er mye vagere og mindre konkret å forholde seg til og ditto vanskelig å håndtere.

Par og individer har sikkert ulike formeninger om hva som aksepteres og hva som er totalt uakseptabelt.

For egen del vil jeg si at hemmeligheter rundt og sammen med en potensiell forelskelse eller seksualpartner som man ikke vil at partneren skal vite om, er utroskap.

Jeg er av den trofaste sorten og vet at hvis utroskap skulle skje, kunne jeg aldri levd videre med det. Og da hadde valget vært enkelt, jeg hadde kostet dotten på dør. På timen.

[Gjest leter]

Det er vel ikke så enkelt at det enten er "psykisk" eller "fysisk" som du kaller det. At man enten vil ha kroppen, eller det er følelser.

Disse tingene henger vel litt sammen, tror du ikke?

jo,klart det.

Er man forelsket,så vil man jo ha hele personen.

Men det er nok mange som kun kunne tenke seg et nummer.

Men i de tilfellenne er det kun fysikk det er snakk om.

Alt er jo anderledes når det er følelser med i bildet.

Det er det jeg mener med å være psykisk utro kontra fysisk utroskap.

Kanskje ikke de rette ordene å bruke for å skille forskjellene,men det er slik jeg ser det ihvertfall.

[Gjest Ugga Bugga]

Jeg greier ikke helt å skille klart mellom 'nivåer' eller 'former' for utroskap.

Seksuell utroskap er nok enklere å forholde seg til i den forstand at 'alle' ser grensa der og helt legitimt kan hive ut en bedrager.

Det sier seg selv at følelsesmessig utroskap er mye vagere og mindre konkret å forholde seg til og ditto vanskelig å håndtere.

Par og individer har sikkert ulike formeninger om hva som aksepteres og hva som er totalt uakseptabelt.

For egen del vil jeg si at hemmeligheter rundt og sammen med en potensiell forelskelse eller seksualpartner som man ikke vil at partneren skal vite om, er utroskap.

Jeg er av den trofaste sorten og vet at hvis utroskap skulle skje, kunne jeg aldri levd videre med det. Og da hadde valget vært enkelt, jeg hadde kostet dotten på dør. På timen.

Enig!

[Gjest Ugga Bugga]

jo,klart det.

Er man forelsket,så vil man jo ha hele personen.

Men det er nok mange som kun kunne tenke seg et nummer.

Men i de tilfellenne er det kun fysikk det er snakk om.

Alt er jo anderledes når det er følelser med i bildet.

Det er det jeg mener med å være psykisk utro kontra fysisk utroskap.

Kanskje ikke de rette ordene å bruke for å skille forskjellene,men det er slik jeg ser det ihvertfall.

Jeg sier som SierDuDet i et innlegg lengere ned her at hvis fyren jeg var sammen med hadde så lite selvkontroll at han feier over noen (uansett hvor full han er), er han en ustabil person jeg ikke ville være interessert i å være sammen med.

Hvis typen min var forelsket i en annen, kommer det litt an på situasjonen. Hvis vi hadde hatt barn sammen og virkelig ønsket å fortsette forholdet, og det bare var en kortvarig "crush" fra hans side, kunne han jo velge å la være å leve ut forelskelsen.

Men i den situasjonen jeg er i nå, i et forholdsvis ferskt forhold uten barn, så ville jeg regnet forholdet som avsluttet hvis typen var forelsket i en annen.

[Klara Q]

Jeg tror nok at om man går hen og forelsker seg i en annen en partneren sin, vil dette absolutt være merkbart! Kan tenke meg at vedkommende oppleves som fjern, avvisende og "rar."

Jeg hadde ikke tolerert hverken det ene eller det andre.

Hvis man har det godt sammen i et forhold, er det vel vanskelig å hodestups forelske seg i en annen?

Og hvis man IKKE har det godt i et forhold, er det jo på høy tid å gjøre noe med det, terapi eller kroken på døra...

[Gjest leter]

Jeg sier som SierDuDet i et innlegg lengere ned her at hvis fyren jeg var sammen med hadde så lite selvkontroll at han feier over noen (uansett hvor full han er), er han en ustabil person jeg ikke ville være interessert i å være sammen med.

Hvis typen min var forelsket i en annen, kommer det litt an på situasjonen. Hvis vi hadde hatt barn sammen og virkelig ønsket å fortsette forholdet, og det bare var en kortvarig "crush" fra hans side, kunne han jo velge å la være å leve ut forelskelsen.

Men i den situasjonen jeg er i nå, i et forholdsvis ferskt forhold uten barn, så ville jeg regnet forholdet som avsluttet hvis typen var forelsket i en annen.

Ja, jeg er helt enig med deg på den,uten tvil.

Og som du sier,du ville sett an situasjonen.Om det skulle være en liten crush.

Det betyr jo at du ser forskjeller fra sak til sak.

Alt er nemlig ikke bare svart/hvitt her i livet.

Og det var det som var mitt poeng.

[tjohei]

Jeg sier som SierDuDet i et innlegg lengere ned her at hvis fyren jeg var sammen med hadde så lite selvkontroll at han feier over noen (uansett hvor full han er), er han en ustabil person jeg ikke ville være interessert i å være sammen med.

Hvis typen min var forelsket i en annen, kommer det litt an på situasjonen. Hvis vi hadde hatt barn sammen og virkelig ønsket å fortsette forholdet, og det bare var en kortvarig "crush" fra hans side, kunne han jo velge å la være å leve ut forelskelsen.

Men i den situasjonen jeg er i nå, i et forholdsvis ferskt forhold uten barn, så ville jeg regnet forholdet som avsluttet hvis typen var forelsket i en annen.

Men det kunne jo hende at han var forelsket i både deg og en annen. Ville du ikke holdt godt på han da for at han ikke skulle forsvinne. Hvis man virkelig elsker partneren sin ville man vel ikke gi avkall på vedkommende så lett?

[Gjest Utadæsjælåpplevelse]

Ganske gode argumenter du kom med her.

Sex kan jo være følelsesløst, så han kan jo teoretisk være utro og fortsatt elske meg. Men lite kontroll som du sier, ja den er ikke god den heller.

Men om han virkelig forelsker seg i en annen, da har jeg jo ikke noe snev av håp, for jeg tror ikke noe på at det går an å virkelig elske to samtidig.

Det går an...

Se mitt innlegg på Samliv

[Gjest Ugga Bugga]

Men det kunne jo hende at han var forelsket i både deg og en annen. Ville du ikke holdt godt på han da for at han ikke skulle forsvinne. Hvis man virkelig elsker partneren sin ville man vel ikke gi avkall på vedkommende så lett?

Jeg synes nå det høres litt rart ut, da. Hvis han forelsket seg i en annen, ville jeg ta det som et tegn på at forholdet vårt ikke var så veldig bra.

Jeg har ihvertfall aldri vært forelsket i 2 personer på én gang.