Når et par blir bestevenner

[Gjest Pricilla]

Eller mister lidenskapen som en skriver lenger ned her.. Er det bare å gi opp da? betyr ikke den inderlige kjærligheten man har til hverandre noe? Fordi man ikke ser på hverandre som sexdyr, men som kjempegode venner (m.m så klart) så skal man gå fra hverandre??

Folk som har vært gift i 10 år oppfører seg ikke som to vårkåte tenåringer som er nyforelska. Hvordan kan man tro at forholdet alltid kommer til å forholde seg sånn?

Enkelte perioder vi har mindre sex, men vi koser og er kjærester på alle andre plan.. Bær vi skille lag fordi vi ikke begjærer hverandre like ofte som før? At man er bestevenner, kjenner hverandre på godt og vondt, vet hva den ene skal si får h*n får sagt det, tenker det samme, deler menninger - betyr ikke det noe så lenge man ikke har et lidenskaplig sexliv???

Tenner ikke så fort på samboeren min som før, men føler ikke at vi kun er bestevenner fordet. Vi er mye mer intime og kosete enn ejg noengang har vært med en venn.. han er kjæresten min, min beste venn og sexpartner.

Hvor mener folk grensa går før man bør gå fra hverandre? Synes svareene til hun som er oppgitt under her var litt for enkle...

Lidenskapen kommer og går, er kjærligheten sterk nok blir den aldri borte.

[Gjest werwe]

Skjønner ikke spørsmålet. Hvis et par er fornøyd med tingenes tilstand, og ikke går rundt å er frustrert pga mindre sex, men ellers har det bra, så er det da ingen grunn til å avslutte forholdet?

Teit problemstilling.

[Gjest Pricilla]

Skjønner ikke spørsmålet. Hvis et par er fornøyd med tingenes tilstand, og ikke går rundt å er frustrert pga mindre sex, men ellers har det bra, så er det da ingen grunn til å avslutte forholdet?

Teit problemstilling.

Absolut ikke teit problemstilling, hvis du leser det innlegget jeg refererer til... Synes folk er for kjappe til å si " forholdet er over", bare fordi man ikke er like lidenskaplige som før.. eller har sex fem ganger i uka.

[maiken76]

"Fordi man ikke ser på hverandre som sexdyr, men som kjempegode venner (m.m så klart) så skal man gå fra hverandre?? "

For noen så er sex ganske viktig, og det å da ikke tenne på partneren vil da være nok til å bryte forholdet.

Har selv gjort det en gang. Jeg var bestevenn med samboeren, men ville ikke ha sex med ham mere fordi han ikke tente meg. Jeg ville heller ikke kose med ham, sitte i armkroken osv, men det var vel for at han da tok det som en invitasjon til sex, og det ville ikke jeg. Dette var for meg klare signaler for at forholdet ikke kunne fortsette.

For meg var det riktig å bryte ut, siden sex for meg er viktig.

Vi ble sammen da vi var veldig unge, så vi vokste vel fra hverandre tenker jeg..

"Folk som har vært gift i 10 år oppfører seg ikke som to vårkåte tenåringer som er nyforelska. Hvordan kan man tro at forholdet alltid kommer til å forholde seg sånn? "

Folk tror vel ikke det, men når den ene (eller begge) omtrent aldri vil ha sex eller kose med den andre er det jo noe feil?

Man blir jo glad i en person man har vært sammen med men det betyr jo ikke at man skal holde sammen for enhver pris heller? Det finnes faktisk flere der ute.. Og jeg vil hvertfall ikke avslutte mitt sexliv i 20 årene bare fordi jeg liksom ikke har grunn god nok til å gjøre det slutt bare pga mangel på sex..

"Enkelte perioder vi har mindre sex, men vi koser og er kjærester på alle andre plan.. Bær vi skille lag fordi vi ikke begjærer hverandre like ofte som før? At man er bestevenner, kjenner hverandre på godt og vondt, vet hva den ene skal si får h*n får sagt det, tenker det samme, deler menninger - betyr ikke det noe så lenge man ikke har et lidenskaplig sexliv??? "

Jo såklart så lenge dere begge er fornøyd med hvor mye sex og kos det blir. Noen fungerer sikkert bra uten sex også. Men når den ene ikke får nok, så er det faktisk et stort problem..

"Lidenskapen kommer og går, er kjærligheten sterk nok blir den aldri borte. "

Det var vel akkurat det som var poenget under her da, at i det tilfellet var lidenskapen borte, og da var vel ikke kjærligheten stor nok..

[maiken76]

Absolut ikke teit problemstilling, hvis du leser det innlegget jeg refererer til... Synes folk er for kjappe til å si " forholdet er over", bare fordi man ikke er like lidenskaplige som før.. eller har sex fem ganger i uka.

Det er da ikke det som er saken, men hvis en av partene ikke er fornøyd med at det har blit tmindre sex må jo det være en legitim årsak til brudd.

Det er jo tross alt slik mange brudd oppstår, at den ene parten mister lysten på den andre..

[Gjest Pricilla]

Det er da ikke det som er saken, men hvis en av partene ikke er fornøyd med at det har blit tmindre sex må jo det være en legitim årsak til brudd.

Det er jo tross alt slik mange brudd oppstår, at den ene parten mister lysten på den andre..

Jo det er det som er poeneget i MITT innlegg! Hvis det ikke er kjærlighet i forholdet i det hele tatt er det selvfølgelig ikke noe vits, men når man har det fint ellers sånn som jeg skriver i første innlegget så kan ikke det sammenlignes med det forholdet du gikk ut av f.eks. Langt i fra sammenlignes...

Mange her er for raske til å si "dump han" hvis man ikke tenner på hverandre hele tiden.. Hvis alt det andre er bra, og man er kjærester fordet så hvorfor er det så jævla viktig å tenne på hverandre til alle tider?? Som ejg prøver å si så går det også opp og ned...

[maiken76]

Jo det er det som er poeneget i MITT innlegg! Hvis det ikke er kjærlighet i forholdet i det hele tatt er det selvfølgelig ikke noe vits, men når man har det fint ellers sånn som jeg skriver i første innlegget så kan ikke det sammenlignes med det forholdet du gikk ut av f.eks. Langt i fra sammenlignes...

Mange her er for raske til å si "dump han" hvis man ikke tenner på hverandre hele tiden.. Hvis alt det andre er bra, og man er kjærester fordet så hvorfor er det så jævla viktig å tenne på hverandre til alle tider?? Som ejg prøver å si så går det også opp og ned...

Jeg og min forrige kjæreste hadde det jo stort sett bare fint vi, utenom sexen.. Selv om kanskje ikke du synes det, er sex viktig for mange. Og når man mister lysten på den andre er det vanskelig å kunne fortsette forholdet..

[Gjest Pricilla]

Jeg og min forrige kjæreste hadde det jo stort sett bare fint vi, utenom sexen.. Selv om kanskje ikke du synes det, er sex viktig for mange. Og når man mister lysten på den andre er det vanskelig å kunne fortsette forholdet..

"Har selv gjort det en gang. Jeg var bestevenn med samboeren, men ville ikke ha sex med ham mere fordi han ikke tente meg. Jeg ville heller ikke kose med ham, sitte i armkroken osv, men det var vel for at han da tok det som en invitasjon til sex, og det ville ikke jeg."

Skriver du...

kan ikke si at det kan kalles å fungerer fint men..

Sex er så klart en viktig del av forholdet, men jeg mener at man ikke trneger å bryte med en gang det skjerer seg på sexfronten.. Det går tross alt opp og ned der og..

Hvis man ikek vil kose fordi man er redd for at det skal føre til noe mer har man allerede bestemt seg for at man ikke vil ha sex - da er det inge vits.. men hvis man prøver å ha sex, menallikevel ikke blir supertent (den gangen), betyr ikke det at forholdet bør avsluttes fordet.

[Gjest werwe]

Absolut ikke teit problemstilling, hvis du leser det innlegget jeg refererer til... Synes folk er for kjappe til å si " forholdet er over", bare fordi man ikke er like lidenskaplige som før.. eller har sex fem ganger i uka.

Jo, men da er jo folk FRUSTRERT! Det er da ingen grunn til å bryte hvis man har det bra!

[JH1972]

"Har selv gjort det en gang. Jeg var bestevenn med samboeren, men ville ikke ha sex med ham mere fordi han ikke tente meg. Jeg ville heller ikke kose med ham, sitte i armkroken osv, men det var vel for at han da tok det som en invitasjon til sex, og det ville ikke jeg."

Skriver du...

kan ikke si at det kan kalles å fungerer fint men..

Sex er så klart en viktig del av forholdet, men jeg mener at man ikke trneger å bryte med en gang det skjerer seg på sexfronten.. Det går tross alt opp og ned der og..

Hvis man ikek vil kose fordi man er redd for at det skal føre til noe mer har man allerede bestemt seg for at man ikke vil ha sex - da er det inge vits.. men hvis man prøver å ha sex, menallikevel ikke blir supertent (den gangen), betyr ikke det at forholdet bør avsluttes fordet.

Jeg er en gutt på 31. Jeg har nå vært i ett forhlod i 1 og halvt år. Vi har 2 barn hver, å dagliglivet fungerer bra. Men når det gjelder det intime, som romantikken å det seksuelle, så har det begynnt å skrante. Jeg tenner på henne hele tiden, men hun tenner sjeldent på meg. Føler at hun ikke har lyst på meg, selv om hun sier det. Skjønner hva man mener når man sier sex er viktig. For meg er det like viktig som troskap å ærlighet. Alle disse tingene er viktig i ett forhold.

Jeg skjønner folk som bryter opp pga for lite sex. Det å ikke få sex, når man er tent gjør vont, hvis man blir avvist gang på gang. Jeg for min del har sluttet å klenge på samboeren.... så nå er det blitt fredlig med sex, å romantikk på meg..... Noe sog gjør JÆVLIG vondt....

Hva skal jeg hjøre???

Jeg ELSKER henne, å hun sier hun ELSKER meg å......

[Gjest Ugga Bugga]

"Hvor mener folk grensa går før man bør gå fra hverandre? Synes

svareene til hun som er oppgitt under her var litt for enkle..."

Det bestemmer du selv. Er du fornøyd med at du og mannen er bestevenner og ikke sexdyr, er det bare å fortsette. Det kommer an på hva du prioriterer. For mange mennesker er sex veldig viktig. Men et langvarig stabilt forhold er også viktig for mange. Man får ikke alltid både i pose og sekk, det blir vel snakk om prioritering, og det er ditt eget valg.

Men jeg har ikke så mye sans for folk som gir rådet "nå bør du dumpe ham/henne" bare fordi det har gått en uke uten sex, og man ikke er sprengkåte på hverandre hele tiden.

[Gjest Ugga Bugga]

"Har selv gjort det en gang. Jeg var bestevenn med samboeren, men ville ikke ha sex med ham mere fordi han ikke tente meg. Jeg ville heller ikke kose med ham, sitte i armkroken osv, men det var vel for at han da tok det som en invitasjon til sex, og det ville ikke jeg."

Skriver du...

kan ikke si at det kan kalles å fungerer fint men..

Sex er så klart en viktig del av forholdet, men jeg mener at man ikke trneger å bryte med en gang det skjerer seg på sexfronten.. Det går tross alt opp og ned der og..

Hvis man ikek vil kose fordi man er redd for at det skal føre til noe mer har man allerede bestemt seg for at man ikke vil ha sex - da er det inge vits.. men hvis man prøver å ha sex, menallikevel ikke blir supertent (den gangen), betyr ikke det at forholdet bør avsluttes fordet.

Du skriver:

"Hvis man ikke vil kose fordi man er redd for at det skal føre til noe mer har man allerede bestemt seg for at man ikke vil ha sex - da er det ingen vits..."

Vel, man har ikke nødvendigvis allerede bestemt seg for at man ikke vil ha sex, men det finnes gutter som har bestemt seg for at "litt kos" ALLTID skal føre til sex, og det kan skremme en del jenter fordi de føler det som et press, og dermed ikke tør forsøke seg med kos eller nærhet.

[maiken76]

"Har selv gjort det en gang. Jeg var bestevenn med samboeren, men ville ikke ha sex med ham mere fordi han ikke tente meg. Jeg ville heller ikke kose med ham, sitte i armkroken osv, men det var vel for at han da tok det som en invitasjon til sex, og det ville ikke jeg."

Skriver du...

kan ikke si at det kan kalles å fungerer fint men..

Sex er så klart en viktig del av forholdet, men jeg mener at man ikke trneger å bryte med en gang det skjerer seg på sexfronten.. Det går tross alt opp og ned der og..

Hvis man ikek vil kose fordi man er redd for at det skal føre til noe mer har man allerede bestemt seg for at man ikke vil ha sex - da er det inge vits.. men hvis man prøver å ha sex, menallikevel ikke blir supertent (den gangen), betyr ikke det at forholdet bør avsluttes fordet.

Vi fungerte jo fint utenom sexen. Og det var ikke fordi jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke ville ha sex med ham, jeg ikke hadde det, jeg tente ikke på ham. Jeg prøvde jo, men jeg gidder ikke ha sex med noen jeg ikke blir kåt på. Jeg var jo kåt som faen jeg, og storkunde på kondomeriet, men det føltes helt feil å kose slik med ham som hadde blitt "bestevennen" min.

Jeg tror ikke du greier sette deg inn i slike ting, siden du er fornøyd med å ha sex en gang i blandt, og det er vel sikkert også kjæresten din da antar jeg.

Er man fornøyd med situasjonen er det jo ingen vits å bryte opp. Hadde ikke jeg likt sex kunne jeg fortsatt ha vært sammen med ham, men da hadde nok han slått opp før eller siden på mangel av den sexen han ville ha med meg.

[Gjest Pricilla]

Vi fungerte jo fint utenom sexen. Og det var ikke fordi jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke ville ha sex med ham, jeg ikke hadde det, jeg tente ikke på ham. Jeg prøvde jo, men jeg gidder ikke ha sex med noen jeg ikke blir kåt på. Jeg var jo kåt som faen jeg, og storkunde på kondomeriet, men det føltes helt feil å kose slik med ham som hadde blitt "bestevennen" min.

Jeg tror ikke du greier sette deg inn i slike ting, siden du er fornøyd med å ha sex en gang i blandt, og det er vel sikkert også kjæresten din da antar jeg.

Er man fornøyd med situasjonen er det jo ingen vits å bryte opp. Hadde ikke jeg likt sex kunne jeg fortsatt ha vært sammen med ham, men da hadde nok han slått opp før eller siden på mangel av den sexen han ville ha med meg.

Vær så snill å ikke tro noe som helst om meg når du verken aner mine sexbehov, bakgrunn eller noe om andre forhold i livet mitt.. Sånne dustete kommentarer kan du holde for deg sjøl. Jeg synes sex en-to ganger i uka er mer enn bra nok når man har vært sammen i fem år ja... Og det er vi begge fornøyd med. Men var ikke meg eller mitt sexliv som innlegget var mybnta på her da...

[maiken76]

Vær så snill å ikke tro noe som helst om meg når du verken aner mine sexbehov, bakgrunn eller noe om andre forhold i livet mitt.. Sånne dustete kommentarer kan du holde for deg sjøl. Jeg synes sex en-to ganger i uka er mer enn bra nok når man har vært sammen i fem år ja... Og det er vi begge fornøyd med. Men var ikke meg eller mitt sexliv som innlegget var mybnta på her da...

Nei, men regner med du svarer utfra sånn du tenker, føler og har det og ikke etter andres liv. Det kan kanskje være vanskelig å se at andres situasjon ikke er bra, om man selv ikke er misfornøyd med å ha det slik.

Virker som du bombastisk mener at mangel på sex ikke er noen grunn til å avslutte et forhold, og da kan ikke sex være veldig viktig for deg..

Regner med at alle skjønner at det ikke dreier seg om ukentlige svingninger i lyst, men vedvarende mangel over lang tid..

[tjohei]

Jeg er en gutt på 31. Jeg har nå vært i ett forhlod i 1 og halvt år. Vi har 2 barn hver, å dagliglivet fungerer bra. Men når det gjelder det intime, som romantikken å det seksuelle, så har det begynnt å skrante. Jeg tenner på henne hele tiden, men hun tenner sjeldent på meg. Føler at hun ikke har lyst på meg, selv om hun sier det. Skjønner hva man mener når man sier sex er viktig. For meg er det like viktig som troskap å ærlighet. Alle disse tingene er viktig i ett forhold.

Jeg skjønner folk som bryter opp pga for lite sex. Det å ikke få sex, når man er tent gjør vont, hvis man blir avvist gang på gang. Jeg for min del har sluttet å klenge på samboeren.... så nå er det blitt fredlig med sex, å romantikk på meg..... Noe sog gjør JÆVLIG vondt....

Hva skal jeg hjøre???

Jeg ELSKER henne, å hun sier hun ELSKER meg å......

Vis henne dette innlegget og snakk med henne om det. At du føler at det blir for sjelden sex. Dere kan også snakke med samlivsveiledere.

[snilen]

Jeg tror ikke skillet mellom kjærlighet og vennskap går på sex jeg. Men det er helt klart en forskjell, og når et forhold kun er vennskap er det nok noe galt.

Når du aldri gir en kjærlig klem, eller kysser, eller ligger nakne sammen, eller føler litt kribling i magen når du ser ham eller får lyst å klemme ham istykker. Ok, mye av dette gjelder også i vennskap, men det er forelskelsen som må være der tror jeg.

Ikke nødvendigvis nyforelskelsen og sommerfugler i magen og alt det der, men at du ser på kjæresten som attraktiv, og at du flørter med ham. Om flørten forsvinner helt, da tror jeg forholdet har et problem. Om det kun er vennskap igjen, så blir det iallfall noe helt annet å bo sammen. Men noen gjør såklart dette også. Fortsetter å være gift som venner, og lever sammen som venner.

Så jeg vil tro at selv om man ikke har sex på en måned eller tilogmed fler, så kan det være helt uproblematisk om man flørter og koser og er kjærlige og forelsket likevel. Men mangler også dette vil jeg tro at forholdet er i fare.

[Rubia]

Jeg synes hvert par skal få ha hver sin grense jeg da.

Om man er veldig venner og har sjelden sex er det ingen grunn til å gå fra hverandre, hvis begge trives med det.

Det er vel de tilfellene hvor den ene partneren føler slik og den andre ikke det oppstår problemer kanskje.

At hvert par har det godt sammen er det viktigste...uansett hvor "vanlig" eller "uvanlig" det måtte være hvordan de lever sammen.

Hilsen...

[mil1365380270]

Jeg tror ikke skillet mellom kjærlighet og vennskap går på sex jeg. Men det er helt klart en forskjell, og når et forhold kun er vennskap er det nok noe galt.

Når du aldri gir en kjærlig klem, eller kysser, eller ligger nakne sammen, eller føler litt kribling i magen når du ser ham eller får lyst å klemme ham istykker. Ok, mye av dette gjelder også i vennskap, men det er forelskelsen som må være der tror jeg.

Ikke nødvendigvis nyforelskelsen og sommerfugler i magen og alt det der, men at du ser på kjæresten som attraktiv, og at du flørter med ham. Om flørten forsvinner helt, da tror jeg forholdet har et problem. Om det kun er vennskap igjen, så blir det iallfall noe helt annet å bo sammen. Men noen gjør såklart dette også. Fortsetter å være gift som venner, og lever sammen som venner.

Så jeg vil tro at selv om man ikke har sex på en måned eller tilogmed fler, så kan det være helt uproblematisk om man flørter og koser og er kjærlige og forelsket likevel. Men mangler også dette vil jeg tro at forholdet er i fare.

Tror du har helt rett Hingsten blir kjedelig, og man gidder ikke flørte med noen man tar for gitt ;-)

[Gjest På sikt er et godt vennskap det beste.]

Er veldig enig med deg. Har vært gift i 13 og sammen i 14.

Har tre barn.

Er ikke like forelsket,men følelsene er på et annet plan,ikke nødvendigvis noe dårligere. Og så synes jeg enda han er veldig kjekk.

Mye kjekkere enn de fleste i samme alder.

Skulle man skiftet partner hver gang man blir forelsket, ville livet bli temmelig slitsomt/kaotisk.

Jeg forelsker meg hele tiden, men det er mannen min jeg er glad i. (Sjøl om jeg "hater" han noen ganger)