Er det nesten bare feite folk her?

[Gjest trivselsvekta]

Så mange det er som forsvarer fedme, så mistenker jeg at det er sabla mye folk her som er feite, og derfor føler seg personlig kritisert.

Finner ingen annen grunn til å forsvare at noen lar kroppen ese ut uten å løfte en finger for å gjøre noe med det.

[Gjest TIGA]

Kan vel forsvare en ting selv om man ikke er det selv? Jeg er ikke feit, jeg har normalvekt, men forsvarer de som sliter med vekta,fordi jeg vet at det ikke er lett, har både slitt med å legge på meg og å slanke meg så jeg vet.

[Gjest provosert nynne]

Kan vel forsvare en ting selv om man ikke er det selv? Jeg er ikke feit, jeg har normalvekt, men forsvarer de som sliter med vekta,fordi jeg vet at det ikke er lett, har både slitt med å legge på meg og å slanke meg så jeg vet.

Nei det er ikke bare feite folk her. Jeg er 1.7 høy og veier 65 kg, så jeg tror ikke jeg går under kategorien feit. Men fy flate så provosert jeg blir når jeg ser hva slags holdninger og oppfattelser folk har om tjukke folk. Men de har vel lært det hjemme av noen andre som ikke visste bedre.

At ikke folk kan få være som dem er. Personlig syns jeg tynne mennesker ikke er så fine men de får da være som dem er. Det er jo ikke dét det kommer an på vel!

[Dorthe]

Nei det er ikke bare feite folk her. Jeg er 1.7 høy og veier 65 kg, så jeg tror ikke jeg går under kategorien feit. Men fy flate så provosert jeg blir når jeg ser hva slags holdninger og oppfattelser folk har om tjukke folk. Men de har vel lært det hjemme av noen andre som ikke visste bedre.

At ikke folk kan få være som dem er. Personlig syns jeg tynne mennesker ikke er så fine men de får da være som dem er. Det er jo ikke dét det kommer an på vel!

Men er mobber du igjen. "Personlig synes jeg ikke tynne folk er så fine" så hvorfor kan ikke vi si at personlig synes vi ikke feite folk er så fine uten å få noe pes.

Forøvrig driter jeg i om folk er tynne eller tykke så lenge jeg liker personligheten deres. Og jeg tror jeg har tilgode og fortelle noen at de har blitt for feite.

[Gjest ta dere sammen fettfolk]

Enig med deg jeg. Hvis folk vil være feite ..greit nok for dem. Men så har vi de som klager og syter over vekta og som ikke gidder å gjøre en dritt med det. Eter pottitgull og majones og sliter ut sofaen og klager fordi de har vektproblemer..!

Så klager de på sykdom og feil på forbrenninga. Tror det hadde gjort seg bedre om de hadde klagd på IQ'en ..som tydeligvis må være svært lav i forhold til fettprosenten som er skyhøy.

[nynne]

Men er mobber du igjen. "Personlig synes jeg ikke tynne folk er så fine" så hvorfor kan ikke vi si at personlig synes vi ikke feite folk er så fine uten å få noe pes.

Forøvrig driter jeg i om folk er tynne eller tykke så lenge jeg liker personligheten deres. Og jeg tror jeg har tilgode og fortelle noen at de har blitt for feite.

Det var ikke ment som mobbing. Men en ytring for min personlige mening- jeg har en jeg som alle andre. Men du skjønte sikkert hva jeg mente selv om du valgte å kommentere det negativt. Jeg har lest nok av dine innlegg til å vite at jeg stort sett er enig med deg.Men jeg ble bare så fryktelig provosert. Og da blir man kanskje litt dum, barnslig og ufin- selvom man ikke er feit... Unnskyld i såfall.

[Rubia]

Jeg er ikke tykk...166 og 53 kg.

Men jeg er forsiktig med å klage på andre som har problemer jeg ikke har og som jeg ikke kjenner rekkevidden av.

Jeg sliter litt med å slutte å røyke og det er mange nok der ute som synes jeg er en dust...

[Gjest glupingen]

.

[Prozak]

" forsvare at noen lar kroppen ese ut uten å løfte en finger for å gjøre noe med det."

Er du dum? Eller prøver du å å komme med en meningsløs provokasjon? Du er kanskje ikke klar over at ikke alle som er overvektige svarer til den påstanden din? Hvis ikke - lær litt mer om livet, verden og ting generellt før du åpner kjeften.

"....................."

[Kizza1365380506]

Nei, men noen er definitivt veldig teite. :op

[Dorthe]

Det var ikke ment som mobbing. Men en ytring for min personlige mening- jeg har en jeg som alle andre. Men du skjønte sikkert hva jeg mente selv om du valgte å kommentere det negativt. Jeg har lest nok av dine innlegg til å vite at jeg stort sett er enig med deg.Men jeg ble bare så fryktelig provosert. Og da blir man kanskje litt dum, barnslig og ufin- selvom man ikke er feit... Unnskyld i såfall.

Nei, det er greit det, men du gjorde akkurat det vi diskuterte man ikke skulle så det ble litt feil.

Er ikke så hårsår nei, men er innmari lei av folk som sier jeg er for tynn. Heldigvis har jeg klart å gå opp til 56 kg og nå er det ingen som kommenterer det lenger )

[Gjest Tristelin@]

Jeg trives best som slank, og synes slanke mennesker er et penere syn enn feite mennesker.

Men dessverre har jeg fått en sykdom som ikke synes, men som gjør at jg har lagt på meg 25 kg. For meg er det IKKE viljestyrke det står på. Hadde det enda vært så enkelt!

Bedre feit enn teit! Kanskje...

Jeg klandrer ikke de som er magre heller jeg da. DET er ihvertfall ikke pent. Det er jo BARE å spise det, skulle jeg liksomsagt da? Når mennesket ikke har magesekk til å ta imot mer mat.

[Gjest bebba]

Jeg trodde egentlig at dol representerte befolkningen, og da ville fete mennesker være omtrent samme prosent som ellers i samfunnet. Mulig jeg tar feil?????????

Og så undrer jeg meg over at det bare er å løfte fingrene for å slanke seg???????????

[Gjest jimmy2]

VIP´ene her på Dol tilbringer MYE tid med ræva planta i en stol og nesetippen mot dataskjermen. Dermed er det mye som tyder på at din antagelse er riktig. Man blir feit av å sitte mye i ro.

[Gjest Daisy]

Jeg er ikke feit ;o)

[Dorthe]

Jeg er heller ikke feit. Og hadde jeg vært det så hadde jeg ikke giddet å skrive det her )

[Gjest Ugga Bugga]

I følge denne testen:

http://www.iform.nu/Crosslink.jsp?d=1299&a=5298

er vekten min helt normal, og jeg trenger verken å legge på meg eller gå ned i vekt.

[Gjest jeg er feit]

Jeg er feit. Har en BMI på ca 35.

For meg startet problemen i tenårene. Trivselsproblemer, flytting, mobbing og seksuelt misbruk. Jeg lukket meg inn i meg selv, og ble veldig fokusert på kropp og utseende. Jeg følte meg stygg og feit, og tenkte at hvis jeg bare kunne gå ned noen kilo, så ville alt bli lettere.

Jeg gikk ned noen kilo, og opp noen flere. Slet med minimal selvtillit, og for mange kilo. Ble en outsider og en som det var lov å hakke på. Var mye ensom. Maten ble en trøst, i mellom ekstreme slankekurer. Slankekurene ble en måte å straffe meg selv på, for at jeg hadde vært dum og latt meg selv bli feit, og for at jeg var stygg og ensom.

Vekta økte proporsjonalt med antall slankekurer. I begynnelsen av 20-årene gikk det bedre. Jeg stabiliserte på en vekt kanskje litt over normalvekt, men ikke mye. 5 kg, kanskje. Jeg trente aktivt, hadde venner og et sosialt liv. Trivdes og hadde det godt.

Så fikk jeg en fysisk skade. Etter et par lange fjellturer med tung sekk, fikk jeg store problemer med knærne. Fikk vann i knærne, betennelser, gangvansker. Brusken på baksiden av kneskåla er fliset opp og skraper når jeg beveger kneet. Stor belastning medfører smerter, opphovning og betennelser. Dette er en ting som aldri vil bli borte. Jeg vil alltid ha problemer med knærne.

Dette medførte en svært stillesittende periode. Og jeg begynte å legge på meg. Jeg så mitt eget speilbilde forandre seg, og med det kom de gamle problemene opp igjen. Selvtilliten sank, vennene forsvant, og selv om jeg ikke spiste ekstremt mye eller ekstremt usunt, så var det vanskelig å holde vekta nede uten trening eller diett.

Så kiloene krøyp på. 5 kg for mye ble til 10, til 15 og 20. Den ene slankekuren avløste den andre, og vekta økte. I løpet av 10 år økte vekta fra ca 75 kg til 125 kg. I snitt altså 5 kg i året. Det ble en vane. 5 kg, hva er det liksom?

For noen år siden hadde jeg klart å slanke meg litt, og veide ca 90 kg. Ble gravid, og vekta økte. Gikk greit ned igjen etterpå. Ble gravid igjen, og fikk bekkenløsning. Var nesten ikke gangfør i 6 mnd under svangerskapet, og det har også tatt lang tid å bli gangfør etter fødselen.

Pr i dag har jeg altså en BMI på ca 35-36, har fortsatt problemer både med knærne og med bekkenet. Trening blir det derfor så som så med. Overvekten sitter der, og et vanlig kosthold er ikke nok til å gå ned i vekt noe vesentlig.

Jeg gikk til legen og ba om hjelp. For dette klarer jeg ikke selv. Jeg fikk Xenical, som er et legemiddel for sterkt overvektige. Gikk ned 20 kg ganske greit, så stoppet det litt opp.

Jeg vet at folk syns jeg er feit. Jeg har problemer med å finne klær som er store nok. Jeg skulle ønske at det var bare å "ta seg sammen" og komme meg opp av sofaen, hoppe i joggeskoene og løpe meg en tur. Men det kan jeg ikke. Jeg skal i gang med en ny runde med Xenical nå, men den som sier at vektreduksjon er lett har i hvertfall ikke vært i mine sko.

Jeg hadde også en periode i midten av 20-årene hvor jeg fikk en depresjon, og heller ikke det var noe jeg selv klarte å "ta meg sammen" og komme ut av, selv om min mor mente at det var så enkelt. Jeg måtte jo bare skjerpe meg, være litt blidere, spise litt mindre og komme meg mer ut blant folk, så ville jeg få det så mye bedre med meg selv.

Grunnen til at jeg gjerne forsvarer overvektige er at jeg VET hvor skoen trykker (eller bukselinninga strammer), og jeg vet at det å gå ned i vekt kan være vanskeligere enn som så.