Hva gjør jeg?

[Gjest tristeste]

Hva gjør jeg når samboeren min, far til mitt barn og "lykkeliten" som kommer om en måned, er mer eller mindre som en fyrtønne for tiden. Bare han blir sint nok kaller han meg så mye stygt; møkkakjerring, drittkjerring, fitte, dum som et brød, "rart jeg ikke jobber på rema 1000", smal i hjernen min, osv osv. Han har ikke sagt alt dette på en gang da, men det drar seg virkelig på. Ikke sier han unnskyld engang, jeg må virkelig minne han på det og be om en unnskyldning om den skal komme. Han kan stå bøyd over meg og rope og kjefte, slå i veggene, SMELLE med dørene, og alt dette mens barnet vårt på 2 år er til stede.

Jeg er nok ikke verdens enkleste jeg heller, men sier langtfra slike ting, og ofte kommer jeg ikke til engang fordi han er den som tar ordet og passer på å ha det!

Hvis han synes jeg ikke oppfører meg bra, greier han ikke å snakke om det, han rett og slett eksploderer!

Vi har prøvd familierådgivning en gang, men jeg må si jeg ble litt overrasket over hvor skarp den dama var, rett og slett lite hyggelig. Og dit vil jeg ikke tilbake.

Hadde jeg hatt styrke nok ville jeg nok flyttet, iallefall for en liten stund. Men jeg føler meg så alene, har ikke familie rundt meg, og føler heller ikke at jeg vil dele dette med min familie, tror kanskje vi mangler den nærheten eller hva det nå er. Noe skurrer iallefall....

Jeg orker snart ikke mer, og vet ikke hva jeg skal gjøre. Hjelp meg, vær så snill....

[Lady 2004]

Kjære deg

Dette ser ikke bra ut og vet av erfaring selv at dette kommer bare til å forverre seg.

Har du ingen venner som du stoler på og som du føler du kan snakke med?

Da kan du gå til rådgivning for gravide.

Du kan også snakke med sosialkontoret, de kan hjelpe videre med støtte og leilighet. Ikke bra for barna å bo under slike omstendigheter.

Du behøver ikke engang si det til ham, for dette høres veldig alvorlig ut. Jeg vil kalle det så sterkt som psykisk mishandling vist det har pågått over lengre tid da vel og merke. Er du forresten redd ham? Håper inderlig ikke han har slått deg. Kanskje det rette stedet vil være på krise senteret.

Om ikke du behøver å flytte inn der, så kan ihvertfall de gi noen råd om hva du videre kan gjøre.

Dette kan resultere i at ungene blir både utrygg og redd. For ikke å snakke om hvordan du virkelig har det?

Jeg får virkelig vondt av å høre dette, og håper du klarer å komme deg vekk fra ham. Husk på at han kan bare gjøre det DU tillater ham å gjøre mot dere. Den dagen du setter foten ned, setter krav eller hiver ham på dør, har du vært sterk nok til å vise at du faktisk ikke finner deg i dette lenger.

Men bare du kan gjøre noe med det. Håper du klarer å lytte til fornuften også.

Prøv å tenke på alt det negative. Vei det oppmot det positive og finn ut om det er slik du virkelig vil ha det.

På den måten er jeg sikker på at du vil klare å komme deg ut av den vanskelige situasjonen.

LYKKE TIL VIDERE, HÅPER DU FINNER UT AV DET.

Med vennlig hilsen

[Gjest blueice]

Har hatt det lignendes som deg.

Jeg flyttet fra mannen i seks

måneder og da skjønnte han poenget.Var ikke meningen å bli sammens igjen fra min side,men jeg/vi har det kjempe fint nå.Trengte litt pusterom begge to.Gjør det beste for deg og barna og la mannen komme i andre rekke.Lykke til

[Gjest xyzz]

Uff, det høres nesten ut som noe exen min kunne si... Det er en av grunnene til at han er en ex.

Jeg synes ikke man skal snakke sånn til den man er glad i. Ville nok tenkt over om det var sånn jeg ville ha det her i livet..

Lykke til.

[damedame]

Hei!

Er det ikke andre på familierådgivningskontoret dere kan prate med?

Selv om du føler at du ikke kan prate med venner og familie om dette, vil jeg allikevel tipse deg til å prøve. Når man blir mer åpen om problemer også, så blir forholdene vanligvis tettere og mer nære. Også i følelsesmessig rigide familier.

Kan/vil du be din mann om å få terapi for sinnet sitt?

Hva kan du gjøre for å bli litt enklere? Er du sikker på at du er vanskelig (som du sier), eller er det han som får deg til å tro det?

Lykke til!

[Gjest vokste opp sånn]

Kan det være noe å lure på egentlig? Hva tror du foregår i hodet til toåringen når han gjentatte ganger ser og hører pappa kalle mamma for ei fitte?

[favn]

Uff, det var leit å lese at det mennesket som skulle være din støtte og ledsager fornederer deg i stygge og vulgære vendinger og ikke minst oppfører seg truende og generelt høylydt.

Dette vil ikke endre seg av seg selv. Han vil ikke endre seg av seg selv, men trenger veiledning i hvordan han skal skikke seg (psykolog eller annet).

Jeg har litt knapt med tid her... men -

Hvis du VIL fortsette samlivet, råder jeg deg til å ta kontakt med familievernkontoret igjen. Vær rolig og tydelig og forklar at dere vil ha en annen terapaut (er det ikke det de er, da?). Det går garantert greit.

Så tar du temaet opp med din mann i en ellers rolig sammenheng. En alvorsprat. Hvis han reagerer med sinne og drit, synes jeg du bør vurdere for deg og barnas skyld hvorvidt dette er et liv for dere.

Det vanskeligste av alt er å finne ut hva man vil. Hvis du snakker med noen som er glad i deg og vil deg vel - og snakker med en nøytral person ved familievernkontoret - og du kan også ta dette opp med legen din, hvis h*n er bra - vil du lettere kunne komme fram til hva du vil:

Vil du at dere skal jobbe hardt for å holde sammen og fortsette - eller vil du avslutte og finne ut hvordan du skal gjøre det?

Så går du for det du vil.

Man klarer ALT hvis man bare vil hardt nok.

Lykke til og husk at driten han roper og skriker til deg er hans drit, det har ingenting med deg å gjøre.