Bedre kjent etter krangling?

[fuji1365380447]

Meg og kjæresten har vært sammen i ca. et halvt år nå, og mesteparten av tiden har det vært fryd og gammen.

Men nå har vi hatt vår første skikkelige krise - en krangel/konflikt/uenighet som har vart over flere dager. Vi snakker og snakker, og får en stadig dypere forståelse om hvem vi er som mennesker.

Tror dere det er nødvendig med en skikkelig krise for å bli skikkelig kjent, eller kan man oppnå det samme over tid gjennom samtale?

[Gjest cappa]

Nei, jeg tror ikke det er nødvendig. Jeg tror derimot at mange velger å tro det, for å slippe å ta inn over seg at de faktisk har kranglet.

En krangel kommer sjelden alene. Alle kan selvsagt oppleve en krangel eller to uten at det blir noe krise ut av det, men for noen blir det en livsstil også, med utallige krangler. Så kan man jo velge da, om man virkelig vil ha det sånn.

[fuji1365380447]

Nei, jeg tror ikke det er nødvendig. Jeg tror derimot at mange velger å tro det, for å slippe å ta inn over seg at de faktisk har kranglet.

En krangel kommer sjelden alene. Alle kan selvsagt oppleve en krangel eller to uten at det blir noe krise ut av det, men for noen blir det en livsstil også, med utallige krangler. Så kan man jo velge da, om man virkelig vil ha det sånn.

Jeg er jo enig i at det er en uting og krangle om alt mulig hele tiden - som en vane i hverdagen. Men jeg føler det som en berikelse å se min kjære og meg selv i en presset situasjon, mens vi prøver og håndtere og løse konflikten.

Da blir vi nødt til å være brutalt ærlige, og på den måten blir vi bedre kjent.

Men denne konfliktsituasjonen er ikke noe jeg ønsker skal fortsette!

[Gjest cappa]

Jeg er jo enig i at det er en uting og krangle om alt mulig hele tiden - som en vane i hverdagen. Men jeg føler det som en berikelse å se min kjære og meg selv i en presset situasjon, mens vi prøver og håndtere og løse konflikten.

Da blir vi nødt til å være brutalt ærlige, og på den måten blir vi bedre kjent.

Men denne konfliktsituasjonen er ikke noe jeg ønsker skal fortsette!

En berikelse? Det var nå også noe å kalle det.

Jeg syns det er trist å se et menneske presset av den h*n er mest glad i. Det at man får fram det verste i hverandre er ikke positivt for noen av partene. Det kan gi dype sår som aldri gror.

[Ørkenvandreren]

Jeg tror den beste kunnskapen om partneren kommer over tid gjennom samtale.

Når konflikten og krisen kommer, blir gjerne ting spissformulert og disse utsagnene representerer derfor ofte en noe forenklet og fordreid sannhet.

[Goliath]

Jeg tror den beste kunnskapen om partneren kommer over tid gjennom samtale.

Når konflikten og krisen kommer, blir gjerne ting spissformulert og disse utsagnene representerer derfor ofte en noe forenklet og fordreid sannhet.

Enig.

[Goliath]

En berikelse? Det var nå også noe å kalle det.

Jeg syns det er trist å se et menneske presset av den h*n er mest glad i. Det at man får fram det verste i hverandre er ikke positivt for noen av partene. Det kan gi dype sår som aldri gror.

Veldig enig med deg også (som med ørkenvandreren lenger opp i tråden).

Jeg har vært i forhold med krangel, og uten krangel - og det siste er så absolutt å foretrekke.

Mitt siste forhold, som har vart noen år nå, viser så godt hvordan det kan være. Vi kan si ifra hvis vi er uenige i noe eller hvis den ene gjør noe som "irriterer" den andre. Men i stedet for å bli en start på en krangel så forsøker vi heller å forstå hverandres reaksjon og støtte hverandre - for ofte kan slike ting være en reaksjon på noe helt annet, og som ikke nødvendigvis har så mye med den andre å gjøre.

Empati er viktig, og ikke minst evnen til å vise litt "overbærenhet" i stedet for å "stå på krava".....

[snilen]

Jeg tror ikke det er så uvanlig med en "krise" etter et halvt til ett år etter man er blitt sammen iallfall. Da kommer overgangen mellom det å være nyforelsket, og det å bestemme seg for å virkelig satse på forholdet.

Kanskje har man endel ubesvarte spørsmål, innebygget frustrasjon som man man har holdt inne (man er kanskje litt redd for å si ifra de første månedene i et forhold, og når man først har latt være å si noe blir det bare vanskeligere.)

Derfor trenger ikke en krise og en krangel å bety at man kommer til å fortsette å krangle tror jeg. Litt spesielt at det har vart i flere dager kanskje, men så lenge dere ikke hyler og skriker, men prater ut om tingene, så tror jeg nok at dette kan være bra for dere. Å få satt ord på alt det som ingen har turt å snakke om tidligere.

Og kanskje finner dere ut hvor mye dere betyr for hverandre og hva dere egentlig føler, og klarer å se for dere hvordan fremtiden vil bli sammen.

Men om det stadig blir slike kriser hver uke eller måned, så tror jeg det vil slite på forholdet. Men noen har større behov for å krangle enn andre da.