Stiller mamma og pappa likt???

[hakonm1365380628]

Har ettpar spørsmål.

Jeg er gift og har ett barn på 3 år. Jeg har oppdaget at kona mi har hatt et forhold til en gift mann i 7 år nå. I tillegg så har hun vært utro med ihvertfall 6 andre menn i en 5 års periode. Dette har jeg sagt at jeg ikke tolerere dette og at jeg vil skilles.

Spørsmålet mitt er: Ettersom jeg er fra Haugesund og hun er fra Oslo, kan vi jo ikke dele på omsorgen.. Stiller vi likt i den avgjørelsen eller er det en "selvfølge" at mamma får omsorgen??? Selvom det er hun som er grunnen til skilsmissen.

Hva skal til for at jeg som far, får omsorgsretten til datteren min???

[Craven]

For det første har jeg sterk medlidenhet med deg. Å ha oppdaget at ens partner har vært utro i det omfanget du har funnet ut, finnes det knapt ord for. Jeg vet hva det handler om, selv om det er light i forhold til dette.

Hva angår din datter, er det imidlertid en dommer i en rett totalt uvedkommende om moren har vært utro eller at skilsmissen er henes skyld. Hans fokus er en: Barnets beste.

Det må også være ditt fokus, hva er hennes beste?

Om du ønsker omsorgen, og mener det er barnets beste, må du være innstilt på å kjempe. Rent juridisk står dere fullstendig likt, men det er dessverre slik at både din kone, samfunnet og en rett har et morssyndom - der de mener barnet tilhører en mor. Ikke nødvenigvis alltid, men dog.

Bor du fortsatt med moren, må du for all del ikke flytte ut før du har en omsorgsavtale som du ønsker. FLytter du ut uten en slik avtale, er det gjort - du har svært lite å komme med i etterkant.

Flytter hun ut, skal du nekte henne å ta med noe barn før noe avtale foreligger - og uansett aldri underskrive noe flytteskjema for barnet før du er helt fornøyd

Du må altså ta fighten opp med en gang, og få en omsorgsavtale. Dernest skal dere gjennom megling før dere får seprasjon. Også her kan det være mulig å få til en avtale.

Du må altså - midt opp i den livskrisen du nå er i - være forberedt på krig om ditt barn, om nødvendig i retten.

Bruk diskjonsforumet på www.F2F.no - der er det mange i samme situasjon som deg og som har gått den tunge veien før deg.

[Icora Panter]

For det første har jeg sterk medlidenhet med deg. Å ha oppdaget at ens partner har vært utro i det omfanget du har funnet ut, finnes det knapt ord for. Jeg vet hva det handler om, selv om det er light i forhold til dette.

Hva angår din datter, er det imidlertid en dommer i en rett totalt uvedkommende om moren har vært utro eller at skilsmissen er henes skyld. Hans fokus er en: Barnets beste.

Det må også være ditt fokus, hva er hennes beste?

Om du ønsker omsorgen, og mener det er barnets beste, må du være innstilt på å kjempe. Rent juridisk står dere fullstendig likt, men det er dessverre slik at både din kone, samfunnet og en rett har et morssyndom - der de mener barnet tilhører en mor. Ikke nødvenigvis alltid, men dog.

Bor du fortsatt med moren, må du for all del ikke flytte ut før du har en omsorgsavtale som du ønsker. FLytter du ut uten en slik avtale, er det gjort - du har svært lite å komme med i etterkant.

Flytter hun ut, skal du nekte henne å ta med noe barn før noe avtale foreligger - og uansett aldri underskrive noe flytteskjema for barnet før du er helt fornøyd

Du må altså ta fighten opp med en gang, og få en omsorgsavtale. Dernest skal dere gjennom megling før dere får seprasjon. Også her kan det være mulig å få til en avtale.

Du må altså - midt opp i den livskrisen du nå er i - være forberedt på krig om ditt barn, om nødvendig i retten.

Bruk diskjonsforumet på www.F2F.no - der er det mange i samme situasjon som deg og som har gått den tunge veien før deg.

Begynner med å si at du må være meget såret og at din kone kunne gjøre dette mot deg er helt uforstålig!

Du har like stor rett til omsorgen som henne har.. Tror det hadde vært best om du hadde fått den også, for jeg tror ikke det er bra for datteren din å se mamma med mange menn.

Er ho vrang må du kanskje i retten for det, men det er vel verdt det i lengda?

Lykke til!!

Mvh