Dilemma... Xen eller ny??

[Gjest som man reder ligger man...]

Jeg var nylig sammen med xkjæresten min i nesten et år. Det ble slutt , men vi holdt kontakten. Har vært verdens beste venner. Helt topp.Nå vil han at vi skal forsøke på ny. Jeg tror at vi vil få det til, klart det var en grunn til at det ble slutt...

....men......

For ikke lenge siden traff jeg en ny. Han tror vi er et par alt.Kjernekar det og. Begge er gode og snille. Er ikke så veldig -forelsket- i noen av dem egentlig.

Oppriktig kan jeg si at jeg er glad i dem begge!

De to vet ikke at jeg har kontakt med dem begge.

Dette er det verste jeg har opplevd. Det har foregått et par uker.

Hvordan skal jeg komme meg ut av dette her, og hvem skal jeg velge???

Jeg er 29 år og anser meg som fornuftig, men nå har jeg rotet det til. Virkelig!

[Gjest Trost i Taklampa]

Dette kan vi nok ikke hjelpe deg med. Du må nok velge én av dem. Og det valget må du ta selv.

Eller kanskje du skal dumpe begge, prøve å være alene en stund.

[snilen]

Det var vel en god grunn til at det ble slutt med x'en, så sånn sett ville jeg nok heller blitt sammen med en ny, så sant du klarer å bryte helt med x'en da. Holder du fortsatt kontakt med x'en som er forelsket i deg og er kjæreste med en ny samtidig, så er ikke det rettferdig ovenfor noen av dem, og noen vil bli såret.

MEN, om du ikke er forelsket i noen av dem, så er kanskje det et hint til deg selv om at du bør fortsette å være singel en stund. Antageligvis er det trangen etter å ikke være ensom, og det at du blir sjarmert av at de er forelsket og interessert i deg som du ikke klarer å motstå.

Hadde du vært skikkelig forelsket tror jeg du hadde klart å velge... og etter et brudd kan det være smart å være singel noen måneder, og finne ut hvem man egentlig er uten kjæresten.

[damedame]

Reagerer på det at du ikke føler deg forelsket. Du skriver at du er fornuftig, så det er ikke sikkert du er så avhengig av boblende og berusende følelser?

Og, istedet for å holde begge på gress, kunne det kanskje vært lurt å tatt litt avstand for å kjenne etter?

Tanker herfra.

[Mistera]

Kansje du skulle slutte å leke med følesene til andre?

En god start, er å ikke begynne på noe du VET du ikke kan fullføre....

Altså få orden på tankene dine og følelsene dine ovenfor faren din, selv om du ikke merker dette selv kan dette være en av grunnene til at du er redd for å "skremme" og ikke lar ting gå naturlig....

grunnen til at jeg skriver dette, er at jeg har hatt de samme problemene selv, da at jeg aldri har hatt kontakt med faren min annet en gjennom min farmor, som i dag er død...

Savnet ham i oppveksten, men har i ettertid fått vite av min halvbror (hans) som jeg nå har fått kontakt med at det var sikkert like bra, for han var/er ingen snill eller god farsfigur for noen (drikker, gifter seg om og om igjen, drikker, drar på fylleturer osv....)

Jeg har gjennom mange år hatt de samme problemene....

Og du vil føle og gjør det slik frem til at du har fått bearbeidet det!

Lykke til

[Gjest kjærlighet]

Må du velge? Kan du ikke si til begge at du trenger tid for deg selv. Hvis begge 2 er så herlige vil de forstå. Tror for din del at du vil finne en som du virkelig vil falle for, eller at du utvikler mere kjærlighet for en av de etterhver. Forelskelse kan komme etterhvert ikke bare ved første øyekast. Ta tid for deg selv er mitt råd, du er jo enda ung!

[Gjest Hilsen may]

Hvorfor skal du velge en av dem siden du ikke har de rette følelsene..? Hvorfor ikke være singel litt til. Prøv å gjøre noe for deg selv.. Kanskje du da finner ut av følelsan dine.