Har type, men likevel ensom og deprimert

[Sukk-sukk]

Har hatt et forhold i 1/2 år nå, han har hele tiden villet gå rolig frem fordi han kommer fra et langt forhold.

Jeg takler ikke dette, å ikke høre fra han på et par dager osv. Han er flink å gi komplimenter når vi er sammen, men likevel.. jeg føler meg ensom og deprimert.. Klarer ikke å jekke meg ned eller kutte han ut.

Har snakket mye med han om dette, vi ser ikke ut til å klare å løse problemet. Han synes jeg stresser for mye.. Det er meg han vil ha sier han, men jeg må gi han tid..

Kan det noen gang bli oss?

[Lady 2004]

hei

Hva sier følelsene dine? Kunne du tenke deg et liv sammen med ham?

Nå vet jeg jo ikke hvor langt forhold han har bak seg eller om du har forhold bak deg, men får litt følelsen av at du er noe usikker på ham.

Et halvt år er jo ikke så mye da, så kanskje du bør bare avvente en stund til.

Situasjonene blir likevel anderledes dersom han ikke er interesser i det heletatt i å gå videre.

Syntes han da burde si det til deg om det er slik han føler det.

Du burde også akseptere hans valg i å ta det litt rolig om det ikke er noe annet han tenker på da. Men kan det være at du føler deg ensom fordi du ikke har andre rundt deg som du føler at du kanskje trenger ?

For meg virker det som om det er noe annet enn han du trenger nå. Men ikke misforstå.

Håper du finner ut av det, og lykke til videre.

[Gjest samme her]

hei

Hva sier følelsene dine? Kunne du tenke deg et liv sammen med ham?

Nå vet jeg jo ikke hvor langt forhold han har bak seg eller om du har forhold bak deg, men får litt følelsen av at du er noe usikker på ham.

Et halvt år er jo ikke så mye da, så kanskje du bør bare avvente en stund til.

Situasjonene blir likevel anderledes dersom han ikke er interesser i det heletatt i å gå videre.

Syntes han da burde si det til deg om det er slik han føler det.

Du burde også akseptere hans valg i å ta det litt rolig om det ikke er noe annet han tenker på da. Men kan det være at du føler deg ensom fordi du ikke har andre rundt deg som du føler at du kanskje trenger ?

For meg virker det som om det er noe annet enn han du trenger nå. Men ikke misforstå.

Håper du finner ut av det, og lykke til videre.

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du sier. Har vært i et forhold i 3 1/2 år med sikkert verdens herligste gutt. Alikevell føler jeg meg veldig ensom og deprimert. Han får stadig gjennomgå for mitt "sure humør"er jo egentlig ikke sur..I sommer tok vi en pause som JEG hadde veldig godt av,når han fikk ny jente var jeg der med en gang og ville ha han tilbake og fikk som jeg ville.Men sitter igjen med den samme følelsen.Det kan jo være usikkerhet? Tror man må oppsøke hjelp for dette selv om partneren er en god støtte. Kanskje vi kan finne ut hva som egentlig ligger bak hele "historien".Er kjæresten din glad nok i deg blir han med på dette. Dette er min plan og håper du får "hjelp" og støtte. Ønsker deg lykke til

[Gjest Pricilla]

jeg synes du krever for mye av han - utifra det du skriver. Du må klare å leve DITT liv ved siden av forholdet.. kan ikke basere livet ditt på han.. Du må klare å finne andre gleder utenom han.. det er ikke hans hele ansvar at du har det bra.

Vær sammen emd venner, ha det gøy uten han også. Så koser dere når dere er sammen.. Dere har det jo bra når dere eer sammen? To dager uten hverandre er ikkenoe.. Er dere sammen hver dag blir dere garantert lei.

Samboeren og jeg lever hvert vårt liv vi også, selv om vi bor sammen... Han driver med sitt og jegmed mitt, forventer ikke at han skal site å holde meg i hånda hele tiden..

[snilen]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du sier. Har vært i et forhold i 3 1/2 år med sikkert verdens herligste gutt. Alikevell føler jeg meg veldig ensom og deprimert. Han får stadig gjennomgå for mitt "sure humør"er jo egentlig ikke sur..I sommer tok vi en pause som JEG hadde veldig godt av,når han fikk ny jente var jeg der med en gang og ville ha han tilbake og fikk som jeg ville.Men sitter igjen med den samme følelsen.Det kan jo være usikkerhet? Tror man må oppsøke hjelp for dette selv om partneren er en god støtte. Kanskje vi kan finne ut hva som egentlig ligger bak hele "historien".Er kjæresten din glad nok i deg blir han med på dette. Dette er min plan og håper du får "hjelp" og støtte. Ønsker deg lykke til

Hvis kjæresten din hadde vært glad nok i deg, så hadde han vel ikke funnet seg ei ny jente mens dere hadde pause?

Eller hadde du gitt inntrykk av at han aldri ville få deg tilbake?

[snilen]

Må bare si det samme som Pricilla her jeg. At du er nødt å la ham få lov å ta initiativet. Og at kjæresten din ikke også trenger å være hele vennegjengen din. Du er nødt å aktivisere deg og finne dine egne venner og egne interesser. Iallfall om du er så ensom som du sier.

Det er ikke kjærsten din sitt ansvar at du aldri skal kjede deg og aldri skal være ensom. Om du trives i ditt eget selskap, så er et såklart greit å ikke holde på med egne aktiviteter og sånt, men om du hele tiden sitter klar for å finne på noe sammen med kjæresten din, og sutrer hver gang han finner på noe annet, så kommer han til å "bli kvalt" som vi ofte kaller det.

Du må leve ditt liv, du må ha et liv utenfor forholdet, og så skal du såklart også ha tid sammen med kjæresten, og også sammen med kjæresten og felles venner... men det må skje i kombinasjon, og du må vel også overleve en alenekveld en gang i blant? og bare se tv eller sånt?

[Gjest Pricilla]

Må bare si det samme som Pricilla her jeg. At du er nødt å la ham få lov å ta initiativet. Og at kjæresten din ikke også trenger å være hele vennegjengen din. Du er nødt å aktivisere deg og finne dine egne venner og egne interesser. Iallfall om du er så ensom som du sier.

Det er ikke kjærsten din sitt ansvar at du aldri skal kjede deg og aldri skal være ensom. Om du trives i ditt eget selskap, så er et såklart greit å ikke holde på med egne aktiviteter og sånt, men om du hele tiden sitter klar for å finne på noe sammen med kjæresten din, og sutrer hver gang han finner på noe annet, så kommer han til å "bli kvalt" som vi ofte kaller det.

Du må leve ditt liv, du må ha et liv utenfor forholdet, og så skal du såklart også ha tid sammen med kjæresten, og også sammen med kjæresten og felles venner... men det må skje i kombinasjon, og du må vel også overleve en alenekveld en gang i blant? og bare se tv eller sånt?

etterhvert vil du sette stor pris på alenetid.. Deilig å bare slappe av og kose seg alene og gjøre hva man vil av og til.. Og så er det godt når kjæresten kommer hjem igjen så klart.

I går hadde jeg en skikkleig "plei-meg-selv" kveld... Tok en laaang dusj, hårkur, fikset negler, barberte legger og stelte føtter, hørte på den musikken jeg ville - på full guffe. Lagde nok god mat jeg ville ha og planta meg foran tv´n med teppet. kjempedeilig.. Også var det koselig når gutten min kom hjem og lagde toast til oss..

Men godt med litt alenetid hvor man slipper å ta noe hensyn og bare gjøre hva man vil.

[Gjest oter girl]

jeg synes du krever for mye av han - utifra det du skriver. Du må klare å leve DITT liv ved siden av forholdet.. kan ikke basere livet ditt på han.. Du må klare å finne andre gleder utenom han.. det er ikke hans hele ansvar at du har det bra.

Vær sammen emd venner, ha det gøy uten han også. Så koser dere når dere er sammen.. Dere har det jo bra når dere eer sammen? To dager uten hverandre er ikkenoe.. Er dere sammen hver dag blir dere garantert lei.

Samboeren og jeg lever hvert vårt liv vi også, selv om vi bor sammen... Han driver med sitt og jegmed mitt, forventer ikke at han skal site å holde meg i hånda hele tiden..

Hvis du ikke kan gjøre det der om han er hjemme sier det litt om forholdet da..

Går da ann å pleie seg selv, få velge musikk, og dynge seg foran TV'en uten å være alene?

[Gjest salomom]

Nei, det kommer ikke til å bli dere to. Når det ikke kan gå to dager uten at dere har kontakt, så vil du slite i filler forholdet. Han går lei, rett og slett.

[Gjest Bluebird c",)]

Har vært sammen med typen i snart 1. år - og ikke sett noe til ham på over en mnd nå. Due to work da selvsagt.. Men det går aldri en dag uten i det minste en melding =)

Kanksje du skulle prøve å surfe rundt på egenhånd et par dager du også, så kan du se hva det utvikler seg til etterhvert? DU vet jo best hva DU trenger i et forhold - ikke alle oss andre på DOL =)

[Sukk-sukk]

Hvis kjæresten din hadde vært glad nok i deg, så hadde han vel ikke funnet seg ei ny jente mens dere hadde pause?

Eller hadde du gitt inntrykk av at han aldri ville få deg tilbake?

Takk for alle svarene. Det høres nesten ut som om jeg sitter hjemme alene og venter på han, det gjør jeg ikke.. Har vært singel i flere år, har mange venner og levd et bekymringsløst liv siste årene. I motsetning til han har jeg lyst å finne roen.

Han har vært i et forhold hvor han omtrent ikke fikk lov til å gå utenfor døren, så jeg forstår jo at han vil være litt "fri". I tillegg har han en eks som vil ha han tilbake, som truer med å ta fra han barna, ringer til stadighet +++++

Ganske "komplisert" med andre ord.

Vi får aldri være i fred, kan ikke fortelle noen om forholdet vårt, er aldri med hverandre en hel kveld, har aldri vært med hverandre en fredag/lørdagskveld han har barnefri, han får klausen som han sier hvis han er for mye med meg, etc etc....

Er det rart jeg blir usikker? Eller? Venninner av meg er kritisk til hele forholdet. De synes jeg er veldig tålmodig. Det gjør meg usikker når de er kritisk. Jeg er vel kanskje litt for påvirkelig...

[snilen]

Takk for alle svarene. Det høres nesten ut som om jeg sitter hjemme alene og venter på han, det gjør jeg ikke.. Har vært singel i flere år, har mange venner og levd et bekymringsløst liv siste årene. I motsetning til han har jeg lyst å finne roen.

Han har vært i et forhold hvor han omtrent ikke fikk lov til å gå utenfor døren, så jeg forstår jo at han vil være litt "fri". I tillegg har han en eks som vil ha han tilbake, som truer med å ta fra han barna, ringer til stadighet +++++

Ganske "komplisert" med andre ord.

Vi får aldri være i fred, kan ikke fortelle noen om forholdet vårt, er aldri med hverandre en hel kveld, har aldri vært med hverandre en fredag/lørdagskveld han har barnefri, han får klausen som han sier hvis han er for mye med meg, etc etc....

Er det rart jeg blir usikker? Eller? Venninner av meg er kritisk til hele forholdet. De synes jeg er veldig tålmodig. Det gjør meg usikker når de er kritisk. Jeg er vel kanskje litt for påvirkelig...

OK, om dere ikke kan fortelle noen om forholdet deres, og har vært sammen et halvt år, så skjønner jeg at du reagerer.

Et halvt år er vel omtrent så lang tid det går før man må ta et "oppgjør" i forholdet. Man er etterhvert kommet til et punkt der han og du er nødt å bestemme dere. Enten er dere kjærester på godt og vondt og deler alt, dere ser en fremtid sammen og anser forholdet som seriøst.

Eller du er nødt å la ham gå. Kanskje har han etablert seg i et nytt forhold alt for raskt. Spørsmålet er jo da om han er verdt å vente på. Og dette er fryktelig komplisert, så han bør være enormt fantastisk for at du skal synes dette virkelig er verdt å satse på.

Du blir jo kjæreste med en hel familie, ikke bare ham, barn og etterhvert også eksen må du ha et forhold til. Jeg tror første skritt må være å være åpne om dette forholdet, å ikke holde det hemmelig lenger. Går ikke det tror jeg jeg ville sluppet ham fri. Og latt fremtiden vise om det virkelig skal bli dere to.

Du fortjener ikke å gå sånn "på vent" iallfall, og ha et forhold kun på hans premisser. Om han virkelig vil ha et forhold til deg, så må han ofre litt og gi litt han også, selv om det er slitsomt og vanskelig.

Og jeg håper han har vært klar mot eksen om at hun ikke vil få ham tilbake, noe annet er ikke rettferdig ovenfor hverken deg eller henne...

[snilen]

Hvis du ikke kan gjøre det der om han er hjemme sier det litt om forholdet da..

Går da ann å pleie seg selv, få velge musikk, og dynge seg foran TV'en uten å være alene?

Men da blir det jo noe annet sant, selv om hun gjør akkurat de samme tingene. Poenget er jo å finne glede i tilværelsen uansett, være positiv, og kose seg også i sitt eget selskap...

Og om man har noen kvelder i uken da man er alene, så er det jo ikke så dumt å spare de typiske "gjørealenetingene" til de dagene, som å lakkere negler og se såper på tv, om ikke kjæresten er så interessert i det.

[Sukk-sukk]

OK, om dere ikke kan fortelle noen om forholdet deres, og har vært sammen et halvt år, så skjønner jeg at du reagerer.

Et halvt år er vel omtrent så lang tid det går før man må ta et "oppgjør" i forholdet. Man er etterhvert kommet til et punkt der han og du er nødt å bestemme dere. Enten er dere kjærester på godt og vondt og deler alt, dere ser en fremtid sammen og anser forholdet som seriøst.

Eller du er nødt å la ham gå. Kanskje har han etablert seg i et nytt forhold alt for raskt. Spørsmålet er jo da om han er verdt å vente på. Og dette er fryktelig komplisert, så han bør være enormt fantastisk for at du skal synes dette virkelig er verdt å satse på.

Du blir jo kjæreste med en hel familie, ikke bare ham, barn og etterhvert også eksen må du ha et forhold til. Jeg tror første skritt må være å være åpne om dette forholdet, å ikke holde det hemmelig lenger. Går ikke det tror jeg jeg ville sluppet ham fri. Og latt fremtiden vise om det virkelig skal bli dere to.

Du fortjener ikke å gå sånn "på vent" iallfall, og ha et forhold kun på hans premisser. Om han virkelig vil ha et forhold til deg, så må han ofre litt og gi litt han også, selv om det er slitsomt og vanskelig.

Og jeg håper han har vært klar mot eksen om at hun ikke vil få ham tilbake, noe annet er ikke rettferdig ovenfor hverken deg eller henne...

Han lurer på hvorfor "alle" trenger å vite om oss, det holder vel at meg og han har det fint sammen sier han. Er jo litt enig, men det er vel da usikkertheten/skepsisen min kommer frem..

Han vil ikke forhaste seg sier han, noe sier brems inni han.. men jeg er "drømmedamen", og han ser en fremtid sammen med meg, men vi må ta det rolig.. Han synes vi har gått fort frem.. (at jeg har fått møte barna/familien etc), men som sagt, ingen vet om oss, selv om de nok skjønner..

Er ikke tøff/sterk nok til å kutte han ut, har sagt nok er nok et par ganger, men jeg har angret og vi ender alltid tilbake igjen til hverandre.

Akk, ikke lett det her. Får vel ta tiden til hjelp. Det som skjer det skjer.