Utroskap: kan Vennesland gi svar/råd?

[baktus]

Jeg trenger råd, og håper inderlig at noen - helst en rådgiver - kan svare.

Min forlovede har vært utro. Et kort forhold med ei som la seg etter ham, og han, den dumme fyren gikk fem på.

Vi har vært sammen i mange år, har pendla over lang tid, og nå skulle han flytte hjem. Så gjør han dette. Jeg er knust. Han fortalte det sjøl, etter at jeg konfronterte ham med det. (magefølelsen sa at noe var galt.)

Saken er at han angrer som en hund, han skjønner hvordan han har såra meg, og håper at vi skal komme oss gjennom dette.

Men jeg er så langt nede.

Jeg hadde akkurat kommet meg gjennom terapi etter en vanskelig oppvekst, og føler nå at jeg ikke kan stole på noen andre. Han var den eneste jeg hadde som familie, siden min familie er svært redusert.

Nå føler jeg meg "dum" som satsa alt på ham. Jeg har vært utrolig glad i ham. Det var bare ham jeg ville ha.

Han har gjort en "tabbe", og vil at vi skal komme oss gjennom det. Det vil jeg også, men jeg er så knust, at jeg ikke skjønner hvordan.

Jeg må tilføye at han ikke er "typen" til å være utro. Jeg hadde aldri trodd det om ham.

Er det noen andre råd enn å ta tida til hjelp?

[leila]

Jeg er ingen rådgiver, og vil nødig gi råd som kan bidra til å forverre situasjonen.

Men jeg har selv vært ute for en lignende situasjon, hvor en type etter et langt forhold gikk til sengs med en annen, det skjedde bare en gang og var riktignok i fylla, men likevel - ingen unnskyldning.

Saken er den at jeg tilga ham fordi jeg så hvor vondt han hadde det, og følelsene mine for ham var fremdeles like sterke - men jeg slo likevel opp med ham fordi jeg visste at jeg aldri kunne stole på ham igjen! Hadde vi blitt værende i forholdet ville min sjalusi og mistro ødelegge alt og vi ville endt opp med å hate hverandre.

Derfor sa jeg til han: "Jeg tilgir deg, jeg elsker deg, men du har ødelagt alle våre sjanser for å kunne ha et normalt forhold. Derfor slår jeg opp med deg, for ikke å miste vennskapet vårt også."

Han tok det svært tungt, men idag er vi gode venner og jeg har aldri angret.

Syns du bør spørre deg selv det samme, dersom du fremdeles er i stand til å stole på ham kan det kanskje være verdt et nytt forsøk, men hvis ikke - har du egentlig noe valg?

[studenten]

Jeg er ingen rådgiver, og vil nødig gi råd som kan bidra til å forverre situasjonen.

Men jeg har selv vært ute for en lignende situasjon, hvor en type etter et langt forhold gikk til sengs med en annen, det skjedde bare en gang og var riktignok i fylla, men likevel - ingen unnskyldning.

Saken er den at jeg tilga ham fordi jeg så hvor vondt han hadde det, og følelsene mine for ham var fremdeles like sterke - men jeg slo likevel opp med ham fordi jeg visste at jeg aldri kunne stole på ham igjen! Hadde vi blitt værende i forholdet ville min sjalusi og mistro ødelegge alt og vi ville endt opp med å hate hverandre.

Derfor sa jeg til han: "Jeg tilgir deg, jeg elsker deg, men du har ødelagt alle våre sjanser for å kunne ha et normalt forhold. Derfor slår jeg opp med deg, for ikke å miste vennskapet vårt også."

Han tok det svært tungt, men idag er vi gode venner og jeg har aldri angret.

Syns du bør spørre deg selv det samme, dersom du fremdeles er i stand til å stole på ham kan det kanskje være verdt et nytt forsøk, men hvis ikke - har du egentlig noe valg?

Detter med utroskap er aldri lett, hverken for den ene eller andre parten, hva enn man sier så er det noe som er blitt borte, man kan tilgi men aldri glemme.

Jeg vil tro at du vil alltid leve med den viten at han har vært utro, og med uroen om at han kan gjøre det igjen.

Spørsmålet er om du kan leve med det, det er opp til deg og avgjøre.

Når alt kommer til alt er det du som må leve med det, og din avgjørelse, til tross for gode råd.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Fint at du tar opp et så sentralt spørsmål som utroskap.

Å bli sveket ved utroskap er vondt og leit og kan ta veldig lang tid å komme gjennom. Særlig også når du sier at forloveden din ikke er typen til å være utro slik at du antakelig har stolt helt og fullt på han. Jeg vil likvel oppmuntre deg til å se optimistisk på parforholdet ditt.

Jeg tror du kan gjøre mer enn å ta tiden til hjelp, selv om tiden er en veldig god venn i samlivet vårt, fordi vi ofte forstår bedre etter hvert som vi ser problemet på avstand.

Snakk om det!

Jeg har sett mange par som har klart å komme seg gjennom utroskap. Og med parlivet bedre enn før. Men løsningen kommer ikke av seg selv. Det krever at du og forloveden din er på parti her. (Og det høres det ut som dere er, også nå.) Forsøk å snakke om saken så åpent dere kan. Men ikke glem at vi er ulike når det gjelder å snakke om følelser. Vanskelige samtaler går ofte i rykk og napp. Å være ærlig og samtidig respektere den andre vil hjelpe dere godt.

Jeg forstår av innlegget ditt at du har strevd mye og har gått i terapi. Da virker det ekstra tungt å oppleve utroskap i ditt eget liv nå. Jeg tror likvel du har alt å vinne på å jobbe deg gjennom denne krisen. Forsøk å stole på hva forloveden din sier: angrer som en hund og vil komme gjennom.

Å elske er å satse, ofte høyt.

Og så må du kjenne etter om du vil tilgi forloveden din og fortsette samlivet med han.

Du kunne ikke kontakte terapeuten din for en samtale om dette?

[baktus]

Fint at du tar opp et så sentralt spørsmål som utroskap.

Å bli sveket ved utroskap er vondt og leit og kan ta veldig lang tid å komme gjennom. Særlig også når du sier at forloveden din ikke er typen til å være utro slik at du antakelig har stolt helt og fullt på han. Jeg vil likvel oppmuntre deg til å se optimistisk på parforholdet ditt.

Jeg tror du kan gjøre mer enn å ta tiden til hjelp, selv om tiden er en veldig god venn i samlivet vårt, fordi vi ofte forstår bedre etter hvert som vi ser problemet på avstand.

Snakk om det!

Jeg har sett mange par som har klart å komme seg gjennom utroskap. Og med parlivet bedre enn før. Men løsningen kommer ikke av seg selv. Det krever at du og forloveden din er på parti her. (Og det høres det ut som dere er, også nå.) Forsøk å snakke om saken så åpent dere kan. Men ikke glem at vi er ulike når det gjelder å snakke om følelser. Vanskelige samtaler går ofte i rykk og napp. Å være ærlig og samtidig respektere den andre vil hjelpe dere godt.

Jeg forstår av innlegget ditt at du har strevd mye og har gått i terapi. Da virker det ekstra tungt å oppleve utroskap i ditt eget liv nå. Jeg tror likvel du har alt å vinne på å jobbe deg gjennom denne krisen. Forsøk å stole på hva forloveden din sier: angrer som en hund og vil komme gjennom.

Å elske er å satse, ofte høyt.

Og så må du kjenne etter om du vil tilgi forloveden din og fortsette samlivet med han.

Du kunne ikke kontakte terapeuten din for en samtale om dette?

Tusen takk for råd.

Jeg har vært (og er vel fremdeles) veldig fortvila, men Vennesland har rett - under alt dette har jeg et sterkt ønske om at vi skal komme oss gjennom dette.

Vi har grått mye sammen, og prata. Jeg er nok "flinkere" enn ham til å uttrykke følelsene mine, så det er litt vanskelig med kommunikasjonen. Samtidig kjenner jeg ham veldig godt, så jeg forstår ham.

Vi var ganske langt nede helt til i dag - nå føler jeg vel egentlig at vi har "gravd nok i gørra", og må prøve å komme oss videre.

I tillegg hjalp det veldig med gode svaret fra deg.

Er litt mer optimistisk i dag.