Min datter lever ustadig

[mil1365380270]

"Hele familien er bekymret, og vi vet ikke hva vi skal gjøre."

Hva er det værste som kan skje? At hun mister to år med pensjonspoeng, eller at hun må leve resten av livet, uten å ha prøvd å oppfylle drømmen sin?

Hvis mannen hennes synes det er greit at hun sitter og maler om natten, hva er problemet? At han forsørger henne nå, har de sikkert snakket om, hvorfor legger du deg opp i det? Kanskje han vil noe senere, som gjør at hun må forsørge han?

"Hvordan skal jeg forholde meg til dette? "

Hvis du ikke vil miste nærheten til datteren din, må du forsvare henne ovenfor familien, eller i hvert fall, slutte å trekke hennes valg i tvil. Du oppfører deg respektløst ovenfor henne!

Tenk om hun fortalte deg at livet ditt har vært fattig, fordi du aldri har turt å prøve noen ting?

Hvis hele familien er så dømmende og kontrollerende, tror jeg hun har ualminnelig godt, av å prøve å leve sitt eget liv.

[snilen]

Her må du bare støtte datteren din! Dette er hennes livs største sjanse, og hun jobber jo virkelig for å få realisert drømmen sin! I tillegg har hun en mann som støtter henne fullt ut, og hun kan derfor klare seg økonomisk!

Hva så om drømmen går i vasken? Hva så om hun jobber og så blir det ikke så fantastisk hun hadde håpet. Da har hun iallfall forsøkt! I værste fall får hun alltids en jobb når hun er ferdig. Det finnes alltid muligheter for å få jobb i butikk eksempel, med hovedansvar for å lage små utstillinger av nye varer i lokalene og slikt.

Dette ordner seg, og din datter er en kunstner, det må du bare leve med og kose deg med. Tenk så flott! Og du sier jo selv at du synes hun er flink! Når du lever som kunstner trenger du ikke ha døgnrytme og ukerytme som "kontorarbeidere" er nødt å ha. Om hun vil ta helg midt i uken eller jobbe på natten, så står hun helt fritt til det! Det viktige er jo at hun får jobbet, og jobber når hun har mest inspirasjon og energi!

Dette er ingenting å bekymre seg over synes jeg, støtt henne og vær glad på hennes vegne, og stå klar til å støtte henne også om motgangen kommer om noen år. Synes du har all grunn til å være stolt over datteren din jeg!

[snilen]

Men dette er ikke karriere i den forstand som vanligvis ligger i ordet. Tenk hvis hun skal på jobbintervju senere, hva skal hun si at hun har brukt årene på da? Ingen referanser, ingen arbeidserfaring å vise til. Skal hun si at hun har sittet oppe om natten og drukket drinker og malt? Hvem vil ta noe slikt seriøst da? Det er heller ikke bare pensjonspoengene, som jeg innrømmer at det kanskje er litt tildig å tenke på, men forsikringer, feriepenger, støtteordninger av alle slag!

Jeg synes slett ikke at alle hennes valg er nagative, som du sier. Hun har gode karakterer, og har alltid vært fornuftig. Det er bare enda en grunn til at jeg ikke kan forstå hva det er hun driver med nå. Kaste bort flere år på denne måten. Ja, jeg er redd det ikke kommer til å fungere, jeg innrømmer det. Jeg tror ikke det vil la seg gjøre! Hvor mange er det som lever av dette i dag? Så å si ingen!

Det er mulig hun ville finne et vanlig liv "frått og trist" som du sier, men slik er det faktisk for alle oss andre. Vi må tjene penger for å leve, og det er den harde realitet.

Det er JEG som får deg til å reagere? Det har jeg vanskelig for å forstå. Jeg har jobbet rutinert i alle år, og levd et liv som jeg tror de fleste ville anerkjenne. Akkurat nå går jeg faktisk på sykemelding fordi dette har tatt så på meg. Jeg er sliten og deprimert på grunn av dette, og redd for hennes fremtid. Så der ser du hvor hardt jeg tar det innover meg.

"Akkurat nå går jeg faktisk på sykemelding fordi dette har tatt så på meg. Jeg er sliten og deprimert på grunn av dette, og redd for hennes fremtid. Så der ser du hvor hardt jeg tar det innover meg."

Jeg håper du har oppsøkt professionell hjelp for å få bukt med dette.

[serendipity]

Men dette er ikke karriere i den forstand som vanligvis ligger i ordet. Tenk hvis hun skal på jobbintervju senere, hva skal hun si at hun har brukt årene på da? Ingen referanser, ingen arbeidserfaring å vise til. Skal hun si at hun har sittet oppe om natten og drukket drinker og malt? Hvem vil ta noe slikt seriøst da? Det er heller ikke bare pensjonspoengene, som jeg innrømmer at det kanskje er litt tildig å tenke på, men forsikringer, feriepenger, støtteordninger av alle slag!

Jeg synes slett ikke at alle hennes valg er nagative, som du sier. Hun har gode karakterer, og har alltid vært fornuftig. Det er bare enda en grunn til at jeg ikke kan forstå hva det er hun driver med nå. Kaste bort flere år på denne måten. Ja, jeg er redd det ikke kommer til å fungere, jeg innrømmer det. Jeg tror ikke det vil la seg gjøre! Hvor mange er det som lever av dette i dag? Så å si ingen!

Det er mulig hun ville finne et vanlig liv "frått og trist" som du sier, men slik er det faktisk for alle oss andre. Vi må tjene penger for å leve, og det er den harde realitet.

Det er JEG som får deg til å reagere? Det har jeg vanskelig for å forstå. Jeg har jobbet rutinert i alle år, og levd et liv som jeg tror de fleste ville anerkjenne. Akkurat nå går jeg faktisk på sykemelding fordi dette har tatt så på meg. Jeg er sliten og deprimert på grunn av dette, og redd for hennes fremtid. Så der ser du hvor hardt jeg tar det innover meg.

Jeg håper du søker hjelp.Det alene kan umulig gjøre deg så sliten og deprimert at du må sykemeldes.Jeg hadde forstått deg om hun var alkoholiker, narkoman el . Syntes datteren din er tøff jeg. Har selv en venninne som "jobber" som danser og det er også høyst usikkert. I det yrket er man også "ferdig" sonm 40-åring.

[Gjest Hakke nick]

Dette tror du ikke på selv en gang!

Jeg tror ikke du gir deg før du finner noen her som er enig med deg. Det vil da bli den eneste sannhet for deg som du vil bruke. Alt det andre skriver er for deg bare tull

[Gjest bebba]

Hvis nicket ditt betyr at du er 48 år så er vi omtrent like gamle. Jeg har også unge døtre. Da jeg leste innlegget ditt fikk jeg et inntrykk av din datter som en selvstendig ung dame som vet hva hun vil. Jeg ble misunnelig på henne som hadde sjansen økonomisk og evnemessig til å satse og starte på en kunstnervei. Hvor mange kunstnere har ikke måttet gi opp? Hvor mange kunstnere har vi 'mistet' ut i ingenting?

Hva er det reelle problemet ditt? Enten skriver du dette som noe useriøst eller så holder du noe unna her. Damer i vår alder klager ikke på noen få drinker midt om natta, og sier i samme slengen at det ikke er et alkoholproblem. Hva er problemet ditt?

[tiliti]

Sånn er (de fleste) kunstnere. Ustadige dyr som ikke følger samfunnets regler.

Det er sånn vi får vakker kunst!

Ingenting kan drepe kreativiteten, fantasien og livslysten til en kunstner som en "normal" drepende kjedelig jobb, der en gjentar seg selv igjen og igjen ..

[tiliti]

Jeg har lagt ut innlegget mitt på "foreldre-tenåringer" og "åpent forum" også fordi jeg vil ha tilbakemelding. Jeg skjønner ikke hvorfor dette skulle gi inntrykk av å være et tulleinnlegg. Det er kanskje ikke så mange på min alder her eller folk med barn. Jeg føler at ingen forstår hva jeg prøver å si. Jeg er bekymret for henne, det er det det dreier seg om. En ting er å jobbe nattevakter, men dette er ingen jobb i vanlig forstand. Jeg spør meg om det kan kalles en jobb i det hele tatt? Det gir ingen inntekt, ingen rutine over hverdagen i det hele tatt. Hun lever på sin mann, og hun kommer ikke inn under de rammene eller støtteordningene andre gjør fordi de arbeider. Hun går en usikker fremtid i møte, med ustabil inntekt og arbeidsdager. Jeg blir så fortvilet når jeg ikke får den minste forståelse for min engstelse. Jeg vil bare at hun skal få et godt og trygt liv. Det virker ikke som om noen prøver å sette seg inn i situasjonen eller prøver å se det fra min side. Ser du ikke alle disse negative tingene jeg nevnte da? Og hvordan det vil påvirke livet hennes i feil retning? Jeg kan ikke se noe påsitivt med en slik tilværelse i det hele tatt. Hva skulle det være? Male kan hum jo gjøre når som helst. Etter vanlig arbeidstid for eksempel.

ETTER ARBEIDSTID finnes det ikke energi igjen til kreativitet.

Og et "trygt" liv kan være drepen for mange. Og da blir det plutselig langt fra trygt.

[tiliti]

Men dette er ikke karriere i den forstand som vanligvis ligger i ordet. Tenk hvis hun skal på jobbintervju senere, hva skal hun si at hun har brukt årene på da? Ingen referanser, ingen arbeidserfaring å vise til. Skal hun si at hun har sittet oppe om natten og drukket drinker og malt? Hvem vil ta noe slikt seriøst da? Det er heller ikke bare pensjonspoengene, som jeg innrømmer at det kanskje er litt tildig å tenke på, men forsikringer, feriepenger, støtteordninger av alle slag!

Jeg synes slett ikke at alle hennes valg er nagative, som du sier. Hun har gode karakterer, og har alltid vært fornuftig. Det er bare enda en grunn til at jeg ikke kan forstå hva det er hun driver med nå. Kaste bort flere år på denne måten. Ja, jeg er redd det ikke kommer til å fungere, jeg innrømmer det. Jeg tror ikke det vil la seg gjøre! Hvor mange er det som lever av dette i dag? Så å si ingen!

Det er mulig hun ville finne et vanlig liv "frått og trist" som du sier, men slik er det faktisk for alle oss andre. Vi må tjene penger for å leve, og det er den harde realitet.

Det er JEG som får deg til å reagere? Det har jeg vanskelig for å forstå. Jeg har jobbet rutinert i alle år, og levd et liv som jeg tror de fleste ville anerkjenne. Akkurat nå går jeg faktisk på sykemelding fordi dette har tatt så på meg. Jeg er sliten og deprimert på grunn av dette, og redd for hennes fremtid. Så der ser du hvor hardt jeg tar det innover meg.

Himmel og hav kvinnemenneske, du er bra desillusjonert.

Penger er ikke alt.

[tiliti]

Jeg vil henne bare det beste. Forstår du ikke det? Det hender hun ikke går ut på flere dager fordi hun bare tenker på denne malingen og sover hele dagen. Hva synes du om det? Det er ikke bra for henne.

Hun høres ut som en helt normal kunstner.

[Gjest tod]

Grunnen til at en del tror dette er et tulleinnelgg, er nok at du gir uttrykk for holdninger som har danna grunnlaget for så mange konflikter i filmer og tv-serier (den tradisjonelle familiens bekymring over sitt opprørske og utradisjonelle avkom) at det hele har blitt så klisjéaktig at man nesten ikke tror det kan forekomme i den virkelig verden.

Du får unnskylde min ærlighet - men du framstår som prototypen på den hysteriske mora som er overinvolvert i dattera si. Hvorvidt dattera di velger å forfølge en malerkarriere eller ikke er noe du verken kan eller bør forsøke å påvirke.

Det som er problemet her er din reaksjon, ikke din datters karrierevalg - og din reaksjon er også det eneste du kan gjøre noe med for å få det bedre.

[dolianer]

Da ser dere avsløringen....

[Gjest arghh]

Slutt å kleng, slutt å kritiser, la henne være voksen og ta sine egne valg. Du har gjort det du kunne. Blir neppe noe bedre av at du fortsetter å legge deg opp i hva hun driver med.

[cecily]

Jeg vil henne bare det beste. Forstår du ikke det? Det hender hun ikke går ut på flere dager fordi hun bare tenker på denne malingen og sover hele dagen. Hva synes du om det? Det er ikke bra for henne.

Vet du hva, jeg er sjeleglad for at jeg har foreldre som ikke blander seg oppi mitt liv. Jeg gjør akkurat hva jeg vil, de støtter det de liker, og liker de det ikke, sier de det og ferdig med den saken.

Du må innse at at datteren din lever akkurat det livet hun selv ønsker, det er ikke deg det handler om.

Og nå for tiden er det da helt vanlig at en er student ofte helt frem til trettiårene, så det med pensjonspoeng er da ikke noe å ta ille opp.

[StoneHead]

Jeg har lagt ut innlegget mitt på "foreldre-tenåringer" og "åpent forum" også fordi jeg vil ha tilbakemelding. Jeg skjønner ikke hvorfor dette skulle gi inntrykk av å være et tulleinnlegg. Det er kanskje ikke så mange på min alder her eller folk med barn. Jeg føler at ingen forstår hva jeg prøver å si. Jeg er bekymret for henne, det er det det dreier seg om. En ting er å jobbe nattevakter, men dette er ingen jobb i vanlig forstand. Jeg spør meg om det kan kalles en jobb i det hele tatt? Det gir ingen inntekt, ingen rutine over hverdagen i det hele tatt. Hun lever på sin mann, og hun kommer ikke inn under de rammene eller støtteordningene andre gjør fordi de arbeider. Hun går en usikker fremtid i møte, med ustabil inntekt og arbeidsdager. Jeg blir så fortvilet når jeg ikke får den minste forståelse for min engstelse. Jeg vil bare at hun skal få et godt og trygt liv. Det virker ikke som om noen prøver å sette seg inn i situasjonen eller prøver å se det fra min side. Ser du ikke alle disse negative tingene jeg nevnte da? Og hvordan det vil påvirke livet hennes i feil retning? Jeg kan ikke se noe påsitivt med en slik tilværelse i det hele tatt. Hva skulle det være? Male kan hum jo gjøre når som helst. Etter vanlig arbeidstid for eksempel.

Hvis det du ønsker er at noen skal høre på deg og forstå deg, burde du kanskje heller forsøke en venn - eller kanskje mannen din, selv om menn ofte ikke er så flinke til å forstå uten å komme med råd.

Hvis det er råd du ønsker: Jeg er selv skribent/forfatter i dag, og lever rimelig bra av det. De første årene gjorde jeg det ikke, men hadde en fantastisk støtte fra de rundt meg. Det unner jeg datteren din også.

For meg høres det ut som om hun har det bra med seg selv. Det gjør henne sikkert lykkelig. Og da burde det vel gjøre deg lykkelig også?

[Gjest Embla!]

Hvis det du ønsker er at noen skal høre på deg og forstå deg, burde du kanskje heller forsøke en venn - eller kanskje mannen din, selv om menn ofte ikke er så flinke til å forstå uten å komme med råd.

Hvis det er råd du ønsker: Jeg er selv skribent/forfatter i dag, og lever rimelig bra av det. De første årene gjorde jeg det ikke, men hadde en fantastisk støtte fra de rundt meg. Det unner jeg datteren din også.

For meg høres det ut som om hun har det bra med seg selv. Det gjør henne sikkert lykkelig. Og da burde det vel gjøre deg lykkelig også?

Har du en epost adr jeg kunne skrevet til?