Dr. Grunfeld, kan du svare?

[Gjest kona hans]

Du ba meg svare på noen spørsmål, og det gjorde jeg den 25 juli. Men jeg lurer på om du har glemt det?

Tråden heter Han er uinteressert i sex-Dr.Grunfeld.

Venter på svar.

[Gjest Berthold Grünfeld]

Kan du være så snill å gjenta spørsmålene. Jeg har vært borte noen dager på slutten av juli. Jeg regner med å kunne svare deg i løpet av ettermiddagen eller kvelden 1. august .Kom igjen. Ditt første innlegg er viktig å få kastet lys over.

Informasjon via Internett erstatter ikke en legekonsultasjon. For en sikker

vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet bør du derfor rådføre deg

med legen din.

Vennlig hilsen

Berthold Grünfeld

psykiater, professor

[Gjest kona hans]

Kan du være så snill å gjenta spørsmålene. Jeg har vært borte noen dager på slutten av juli. Jeg regner med å kunne svare deg i løpet av ettermiddagen eller kvelden 1. august .Kom igjen. Ditt første innlegg er viktig å få kastet lys over.

Informasjon via Internett erstatter ikke en legekonsultasjon. For en sikker

vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet bør du derfor rådføre deg

med legen din.

Vennlig hilsen

Berthold Grünfeld

psykiater, professor

Svar på dine spørsmål, Dr.Grünfeld:

Først vil jeg få lov til å takke deg, Dr. Grünfeld, for at du ”lytter” til det jeg sier, det gjør godt å endelig få lov til å si det til noen, og ikke minst få svar! Jeg ble så glad da jeg så at du hadde tatt deg tid til å svare meg!

Jeg skal så svare på spørsmålene dine:

”Hvor lenge har denne situasjinen vart ?”

Av de 6 årene vi har vært sammen, har dette vært et problem i cirka 4 av de. (Etter at vi fikk barn)

”Hadde dere det bedre tidligere, eller har han alltid fungert svakt seksuelt i den forstand at han har trukket seg unna, ikke ønsket sex mer enn høyst nødvendig for å imøtekomme dine interesser ?”

Vi hadde et heftig sexliv før det, og selv sier han at han i 20-årene hadde konstant lyst, men at det ”roet” seg etter hvert som han ble 30.

” Har han hatt problemer med å få til reisning, vært plaget av for rask eller forsinket sædavgang ?”

Nei, han har ikke problem med å få til reisning, og for tidlig sædavgang var et lite problem helt i begynnelsen, da vi var nettopp blitt sammen. Slik vi begge oppfattet det den gangen, skyldtes dette rett og slett at han var så tent at han ikke kunne kontrollere det. Det ble ganske fort mye bedre, kanskje fordi vi hadde sex så hyppig (flere ganger daglig)?

I de siste årene har han ikke så kraftig ereksjon som før, men det er ikke så langt unna. (for noen dager siden tok han opp dette selv, og fortalte at han opplevde at ereksjonen var blitt noe dårligere enn den var før. Jeg er enig i det.)

”Har du noen gang vært inne på tanken at han kanskje er homo- eller bifil (.....)?”

Jeg har for meg selv foreslått at det kunne være noe slikt, for å tenke på alle evt., men jeg er helt sikker på at dette ikke er tilfellet. Det er ingen tvil om at han er heterofil. Jeg lurer selvsagt på om det er noe galt med meg, men dette benekter han på det sterkeste, og sier det ligger i hodet hans.

” Hvordan fungerer han ellers i sosiale og jobbmessige sammenhenger ?”

Han fungerer svært bra i jobbsammenhenger, er en ener i det han gjør, og høster stor anerkjennelse i jobben sin. Han har tidligere jobbet mye mer enn nå, men bruker fremdeles 12 timer hver dag på jobb og reise til og fra til denne. Sosialt fungerer han godt, selv om vi ikke har noen stor sosial omgang utenom jobben, noen av oss. Han er en ”livat” og underholdene mann.

”Er han fysisk og eller psykisk i bra form, og hva med hans forbruk av alkohol ?”

Han har de siste årene hatt en vektøkning, rundt 20 kilo, tenker jeg. Han sier at dette er en av grunnene til at han ikke føler seg vel med seg selv. Jeg har alltid understreket at jeg elsker ham akkurat slik han er, og det gjør jeg.

Når det gjelder alkohol, så er han nesten totalt avholdende. Vi drikker kanskje til sammen 2 flasker vin i løpet av et år.

”Han bør undersøkes med hensyn til hormonstatus og andre viktige helseforhold. (…………)”

Jeg har nevnt mye av dette til ham, foreslått at vi skulle sammen søke hjelp (senest i går, faktisk). Han er i utgangspunktet enig, men når det kommer til stykket blir det aldri noe av det.

”Jeg går ut fra at din mann er like plaget av situasjonen som du er. (..........)”

Ja, han er nok like plaget han også, og jeg har derfor prøvd å ikke presse ham, jeg lar ham ta initiativet, men det gjør han aldri.

”(.........)Så skal jeg prøve å gå videre. Mange vil kunne kjenne seg igjen på de vanskene du og dere sliter med. ”

Jeg skal prøve å fortelle litt, uten å bruke alt for mange ord…

Vi har til daglig et nært forhold, med fin kommunikasjon på det aller meste (unntatt dette). Vi klemmer hverandre mye og ofte, og ellers så er det mye små kjærtegn oss i mellom; strøk på kinnet, håret hendene. Vi har en god tone, krangler sjelden og aldri, og har et godt og blidt forhold til hverandre. Jeg opplever det som om at vår gjensidige respekt for hverandre er dyp og god. Og vi kan ha det utrolig morsomt sammen, så lenge det ikke handler om sex.

Når det gjelder reaksjoner på mine tilnærmelser: det som skjer er at han velger å legge seg på andre tider enn meg, både før og etter. Hvis jeg prøver å snakke med ham om vårt sexliv, blir han stille. I det siste har han ikke svart når jeg har spurt om dette, det er nytt… hvis jeg prøver å forføre ham, lar han seg ikke overtale, hvis han har bestemt seg for at han ikke vil. Han sier selv at han kan kontrollere om han skal bli tent, ut i fra om han vil bli tent.

Når vi har sex, har vi det godt, selv om det har kjørt seg fast i et gammelt spor. Han er svært vàr på ord og vendinger, kan lett oppfatte ting som vulgært. (Slik er vi vel begge to, men jeg er nok litt mer åpen enn ham slik, allikevel) Han sier lite og ingenting om hvordan han vil at sex skal være, men har unntaksvis tatt initiativ til f eks andre stillinger enn de vanlige. Det virker på meg som om kreativiteten går på engasjement, og de sjeldne gangene han er i det kreative hjørnet har vi ”himmelturer”. Men av og til opplever jeg ham som altfor hensynsfull og forsiktig. (Dette skyldes sannsynligvis at jeg er incestutsatt, noe vi har pratet mye om tidligere, og ved behov fremdeles gjør. Han vet at jeg har 100 prosent tillit til ham, og jeg er ganske ”ferdig” med dette selv. Han behandler meg som om jeg var laget av glass…han vet at han ikke trenger det.)

Dette ble forferdelig langt, jeg beklager det.

Igjen; TAKK, du aner ikke hvor mye dette betyr for meg!

med vennlig hilsen

[Gjest Berthold Grünfeld]

Svar på dine spørsmål, Dr.Grünfeld:

Først vil jeg få lov til å takke deg, Dr. Grünfeld, for at du ”lytter” til det jeg sier, det gjør godt å endelig få lov til å si det til noen, og ikke minst få svar! Jeg ble så glad da jeg så at du hadde tatt deg tid til å svare meg!

Jeg skal så svare på spørsmålene dine:

”Hvor lenge har denne situasjinen vart ?”

Av de 6 årene vi har vært sammen, har dette vært et problem i cirka 4 av de. (Etter at vi fikk barn)

”Hadde dere det bedre tidligere, eller har han alltid fungert svakt seksuelt i den forstand at han har trukket seg unna, ikke ønsket sex mer enn høyst nødvendig for å imøtekomme dine interesser ?”

Vi hadde et heftig sexliv før det, og selv sier han at han i 20-årene hadde konstant lyst, men at det ”roet” seg etter hvert som han ble 30.

” Har han hatt problemer med å få til reisning, vært plaget av for rask eller forsinket sædavgang ?”

Nei, han har ikke problem med å få til reisning, og for tidlig sædavgang var et lite problem helt i begynnelsen, da vi var nettopp blitt sammen. Slik vi begge oppfattet det den gangen, skyldtes dette rett og slett at han var så tent at han ikke kunne kontrollere det. Det ble ganske fort mye bedre, kanskje fordi vi hadde sex så hyppig (flere ganger daglig)?

I de siste årene har han ikke så kraftig ereksjon som før, men det er ikke så langt unna. (for noen dager siden tok han opp dette selv, og fortalte at han opplevde at ereksjonen var blitt noe dårligere enn den var før. Jeg er enig i det.)

”Har du noen gang vært inne på tanken at han kanskje er homo- eller bifil (.....)?”

Jeg har for meg selv foreslått at det kunne være noe slikt, for å tenke på alle evt., men jeg er helt sikker på at dette ikke er tilfellet. Det er ingen tvil om at han er heterofil. Jeg lurer selvsagt på om det er noe galt med meg, men dette benekter han på det sterkeste, og sier det ligger i hodet hans.

” Hvordan fungerer han ellers i sosiale og jobbmessige sammenhenger ?”

Han fungerer svært bra i jobbsammenhenger, er en ener i det han gjør, og høster stor anerkjennelse i jobben sin. Han har tidligere jobbet mye mer enn nå, men bruker fremdeles 12 timer hver dag på jobb og reise til og fra til denne. Sosialt fungerer han godt, selv om vi ikke har noen stor sosial omgang utenom jobben, noen av oss. Han er en ”livat” og underholdene mann.

”Er han fysisk og eller psykisk i bra form, og hva med hans forbruk av alkohol ?”

Han har de siste årene hatt en vektøkning, rundt 20 kilo, tenker jeg. Han sier at dette er en av grunnene til at han ikke føler seg vel med seg selv. Jeg har alltid understreket at jeg elsker ham akkurat slik han er, og det gjør jeg.

Når det gjelder alkohol, så er han nesten totalt avholdende. Vi drikker kanskje til sammen 2 flasker vin i løpet av et år.

”Han bør undersøkes med hensyn til hormonstatus og andre viktige helseforhold. (…………)”

Jeg har nevnt mye av dette til ham, foreslått at vi skulle sammen søke hjelp (senest i går, faktisk). Han er i utgangspunktet enig, men når det kommer til stykket blir det aldri noe av det.

”Jeg går ut fra at din mann er like plaget av situasjonen som du er. (..........)”

Ja, han er nok like plaget han også, og jeg har derfor prøvd å ikke presse ham, jeg lar ham ta initiativet, men det gjør han aldri.

”(.........)Så skal jeg prøve å gå videre. Mange vil kunne kjenne seg igjen på de vanskene du og dere sliter med. ”

Jeg skal prøve å fortelle litt, uten å bruke alt for mange ord…

Vi har til daglig et nært forhold, med fin kommunikasjon på det aller meste (unntatt dette). Vi klemmer hverandre mye og ofte, og ellers så er det mye små kjærtegn oss i mellom; strøk på kinnet, håret hendene. Vi har en god tone, krangler sjelden og aldri, og har et godt og blidt forhold til hverandre. Jeg opplever det som om at vår gjensidige respekt for hverandre er dyp og god. Og vi kan ha det utrolig morsomt sammen, så lenge det ikke handler om sex.

Når det gjelder reaksjoner på mine tilnærmelser: det som skjer er at han velger å legge seg på andre tider enn meg, både før og etter. Hvis jeg prøver å snakke med ham om vårt sexliv, blir han stille. I det siste har han ikke svart når jeg har spurt om dette, det er nytt… hvis jeg prøver å forføre ham, lar han seg ikke overtale, hvis han har bestemt seg for at han ikke vil. Han sier selv at han kan kontrollere om han skal bli tent, ut i fra om han vil bli tent.

Når vi har sex, har vi det godt, selv om det har kjørt seg fast i et gammelt spor. Han er svært vàr på ord og vendinger, kan lett oppfatte ting som vulgært. (Slik er vi vel begge to, men jeg er nok litt mer åpen enn ham slik, allikevel) Han sier lite og ingenting om hvordan han vil at sex skal være, men har unntaksvis tatt initiativ til f eks andre stillinger enn de vanlige. Det virker på meg som om kreativiteten går på engasjement, og de sjeldne gangene han er i det kreative hjørnet har vi ”himmelturer”. Men av og til opplever jeg ham som altfor hensynsfull og forsiktig. (Dette skyldes sannsynligvis at jeg er incestutsatt, noe vi har pratet mye om tidligere, og ved behov fremdeles gjør. Han vet at jeg har 100 prosent tillit til ham, og jeg er ganske ”ferdig” med dette selv. Han behandler meg som om jeg var laget av glass…han vet at han ikke trenger det.)

Dette ble forferdelig langt, jeg beklager det.

Igjen; TAKK, du aner ikke hvor mye dette betyr for meg!

med vennlig hilsen

Det er fint at du gir et så detaljert bilde av deres samliv. Det er åpenbart at han på e tvis "saboterer" det seksuelle samlivet mellom dere ved å trekke seg fra situasjoner hvor det ville være naturlig for ham å ta initiativ. Han synes å ha utviklet en form for seksuell anoreksi, dvs. apetittløshet.

Du sier at han har lagt på seg 20 kg. Det kan være et aspekt, idet økt kroppsvekt, med store fettdepoter i kroppen fører til opphopning av kvinnelige kjønnshormoner. Dette er hormoner som er nedbrytningsprodukter fra det mannlige kjønnshormonet testosteron, og opphopning av slike nedbrytningsprodukter kan bidra til å svekke seksuelle lyster.

Videre kan det være andre hormonelle forhold.Mitt forslag er at din mann ta sikte på å gå ned i vekt. Dernest bør han sjekkes på et hormon som heter prolactin. En enkel blodprøve er tilstrekkelig.

Dessverre ser vi at enkelte menn slukner seksuelt etter at deres ektefelle/partner har fått barn. Bak det kan det ligge dypere psykologiske konflikter som trenger innsiktsgivende behandling hos psykiater/psykolog. Forsøk å få ham til behandling hos seksolog/familierådgiver. Dere har så mye godt sammen at det ville være ille om forholdet går i stykker. Det er all grunn til å satse på forholdet.

Endelig kan man ikke se bort at en annen kvinne kan ligge bak det hele, selv om jeg ikke tror det gjelder i deres tilfelle. Men for sikkerhets skyld, ta det opp med ham.

Informasjon via Internett erstatter ikke en legekonsultasjon. For en sikker

vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet bør du derfor rådføre deg

med legen din.

Vennlig hilsen

Professor Berthold Grünfeld

spesialist i psykiatri

[Gjest kona hans]

Det er fint at du gir et så detaljert bilde av deres samliv. Det er åpenbart at han på e tvis "saboterer" det seksuelle samlivet mellom dere ved å trekke seg fra situasjoner hvor det ville være naturlig for ham å ta initiativ. Han synes å ha utviklet en form for seksuell anoreksi, dvs. apetittløshet.

Du sier at han har lagt på seg 20 kg. Det kan være et aspekt, idet økt kroppsvekt, med store fettdepoter i kroppen fører til opphopning av kvinnelige kjønnshormoner. Dette er hormoner som er nedbrytningsprodukter fra det mannlige kjønnshormonet testosteron, og opphopning av slike nedbrytningsprodukter kan bidra til å svekke seksuelle lyster.

Videre kan det være andre hormonelle forhold.Mitt forslag er at din mann ta sikte på å gå ned i vekt. Dernest bør han sjekkes på et hormon som heter prolactin. En enkel blodprøve er tilstrekkelig.

Dessverre ser vi at enkelte menn slukner seksuelt etter at deres ektefelle/partner har fått barn. Bak det kan det ligge dypere psykologiske konflikter som trenger innsiktsgivende behandling hos psykiater/psykolog. Forsøk å få ham til behandling hos seksolog/familierådgiver. Dere har så mye godt sammen at det ville være ille om forholdet går i stykker. Det er all grunn til å satse på forholdet.

Endelig kan man ikke se bort at en annen kvinne kan ligge bak det hele, selv om jeg ikke tror det gjelder i deres tilfelle. Men for sikkerhets skyld, ta det opp med ham.

Informasjon via Internett erstatter ikke en legekonsultasjon. For en sikker

vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet bør du derfor rådføre deg

med legen din.

Vennlig hilsen

Professor Berthold Grünfeld

spesialist i psykiatri

Jeg har allerede tatt opp med ham om han har truffet en annen, det er ingen tvil om at så ikke er tilfelle.

Jeg skal finne en kreativ måte å nærme meg ham på, for å foreslå noen endringer i livsstil og annet. Takk for svar! Beklager at jeg maste så fælt!

Vi har alt i alt et godt ekteskap, som bare mangler denne ene biten, jeg trøster meg mye med det, og tenker at hvis vi f eks ikke hadde kunne snakke sammen ellers så hadde det vært mye verre. Hvis vi ikke hadde kunnet vise kjærlighet til hverandre annet enn i sengen, så hadde det vært grunn til å gå sin vei. Men, jeg tror vi vil klare også dette!

Takk Dr. Grünfeld, du er en knupp!!!!

:-)

Vennlig hilsen