Klarer ikke fungere normalt

[Gjest reese]

Nå har jeg vært så sinnsykt deppa siden første forsøk ikke gikk(fikk mens. forrige helg) Jeg vil bare gråte og er ikke så sprudlende og glad (som jeg pleier å være iflg. min mann)Jeg tenker de verste tanker om at vi kanskje ikke kan få barn og er i "tenkeboksen" 24 timer i døgnet. Vi har jo to forsøk til, så håpet er absolutt tilstede, men det var så sinnsykt stor nedtur å ikke få det til på første forsøk.Ventetiden er lang til neste forsøk.

Har surfet litt og har nå bestemt meg for å begynne med akupunktur. Kjenner noen av dere til Balderklinikken og akupunktur der. JEG VIL PRØVE ALT for å lykkes. Men er litt skeptisk til alternativ behandling, men må jo bare prøve for det hjelper hvisstnok...? Vet DU hvor stor sjangsen er for å lykkes ved alt. beha? Hva kan du anbefale?

nei opp med hodet, må bare prøve å leve normalt i denne prosessen.

Takk for at du tar deg tid å lese om mine frustrasjoner!

Stor klem fra Reese

[tarante]

Kjenner meg veldig godt igjen i beskrivelsene dine, og for meg hjalp det veldig å snakke med en psykolog. Det er viktig at man er i psykisk balanse for at kroppen skal være klar for å bli gravid tror jeg.

Vi måtte komme helt til det punktet at vi fant ut at det ikke var verdens undergang om vi ikke fikk barn. Det fantes jo mange muligheter, og en av de var å leve sammen bare mannen min og meg. Vi ble veldig trygge på at det kunne fungere. Andre alternativer kan være å adoptere eller å bli fosterhjem. Først når vi prøvde igjen etter nesten et år klarte vi det.... på egenhånd og jeg har PCOS.

[zabo]

Kjenner meg veldig godt igjen i beskrivelsene dine, og for meg hjalp det veldig å snakke med en psykolog. Det er viktig at man er i psykisk balanse for at kroppen skal være klar for å bli gravid tror jeg.

Vi måtte komme helt til det punktet at vi fant ut at det ikke var verdens undergang om vi ikke fikk barn. Det fantes jo mange muligheter, og en av de var å leve sammen bare mannen min og meg. Vi ble veldig trygge på at det kunne fungere. Andre alternativer kan være å adoptere eller å bli fosterhjem. Først når vi prøvde igjen etter nesten et år klarte vi det.... på egenhånd og jeg har PCOS.

Hei

Enig med tarante at det er vikitg å være psykisk "klar". Jeg fikk fotsoneterapi ved første forsøk(for 3 år siden), og forsøket lykkes. Sikkert ikke bare fotsoneterapien som var grunnen til det, men psykisk så var det også god hjelp. Nå holder vi på med første søskenforsøk og jeg går til fotsone igjen,og som han sier så gjør han kroppen klar....og det er fint å vite:-) Lykke til videre uansett hva dere velger.

[laban]

Det er egentlig ikke så mange som klarer det på første forsøk. Det beste er nok om man greier å betrakte det som et "prøveforsøk", for å se hvordan kroppen reagerer på hormonene, hvor stor dose som er optimal, osv.

Men jeg vet godt at det ikke hjelper så mye akkurat nå. Ta den tiden du trenger til å hente deg inn, det er tidlig ennå.

[Filliokus]

Hei

Jeg vet hvordan du har det. Det var fryktelig tøft da første forsøk ikke lykkes. Vi hadde hatt så høye forhåpninger og tenkte at "endelig får vi hjelp" - også ble det ingenting! Vi har hatt 3 forsøk totalt (over en periode på nesten 7 år!). Det siste i oktober 03. Før dette forsøket hadde jeg hatt 4-5 beh. med fotsoneterapi og øreakupunktur (samtidig) hos en dame på Kalbakken i Oslo. Denne gangen festet egget seg, men dessverre spontanaborterte jeg med en gang. Jeg fortsatte behandlingene, og i desember klarte vi det på egenhånd. Så nå er jeg i 12 uke og er fryktelig spent på neste UL!

Jeg har også erfaring fra Balderklinikken fra helt i starten av forsøkene våre. Fikk da akupunktur over "hele kroppen", men ikke i øret. Hadde vel ca. 10 behandlinger, men det førte ikke til noe.

Tror veldig på at kombinasjonen fotsoneterapi og øreaku. var det som skulle til for meg.

Håper du lykkes ved neste forsøk. Det lønner seg å komme igang med disse behandlingene før du starter neste runde, for de setter ofte nåler/klemmer på punkter som går på hormoner etc. Når du begynner å ta nesespray og sprøyter, så vil disse hormonpreparatene komme i konflikt med behandlingen.

Hører vel med til historien at vi var uforklarlig barnløse. Syklusen min var som ei klokke og svømmerne til mannen min var mange og av god kvalitet.

Lykke til!!

[Håpefull 73 modell]

Hei

Jeg vet hvordan du har det. Det var fryktelig tøft da første forsøk ikke lykkes. Vi hadde hatt så høye forhåpninger og tenkte at "endelig får vi hjelp" - også ble det ingenting! Vi har hatt 3 forsøk totalt (over en periode på nesten 7 år!). Det siste i oktober 03. Før dette forsøket hadde jeg hatt 4-5 beh. med fotsoneterapi og øreakupunktur (samtidig) hos en dame på Kalbakken i Oslo. Denne gangen festet egget seg, men dessverre spontanaborterte jeg med en gang. Jeg fortsatte behandlingene, og i desember klarte vi det på egenhånd. Så nå er jeg i 12 uke og er fryktelig spent på neste UL!

Jeg har også erfaring fra Balderklinikken fra helt i starten av forsøkene våre. Fikk da akupunktur over "hele kroppen", men ikke i øret. Hadde vel ca. 10 behandlinger, men det førte ikke til noe.

Tror veldig på at kombinasjonen fotsoneterapi og øreaku. var det som skulle til for meg.

Håper du lykkes ved neste forsøk. Det lønner seg å komme igang med disse behandlingene før du starter neste runde, for de setter ofte nåler/klemmer på punkter som går på hormoner etc. Når du begynner å ta nesespray og sprøyter, så vil disse hormonpreparatene komme i konflikt med behandlingen.

Hører vel med til historien at vi var uforklarlig barnløse. Syklusen min var som ei klokke og svømmerne til mannen min var mange og av god kvalitet.

Lykke til!!

Tusen takk for trøstende ord og råd. Hvem på Kalbakken har du gått hos? har du navn på henne? Har hørt før om ei på Kalbakken, men jeg tenkte ikke mer på det.

Nok en gang, takk for trøstende ord. Vi må bare STÅ PÅ og se fremover og positivt på det.

Klem fra reese

[Gjest reese]

Det er egentlig ikke så mange som klarer det på første forsøk. Det beste er nok om man greier å betrakte det som et "prøveforsøk", for å se hvordan kroppen reagerer på hormonene, hvor stor dose som er optimal, osv.

Men jeg vet godt at det ikke hjelper så mye akkurat nå. Ta den tiden du trenger til å hente deg inn, det er tidlig ennå.

Takk for det laban.

Hjelper med trøsteord i denne prosesssen

klem far reese

[Gjest reese]

Kjenner meg veldig godt igjen i beskrivelsene dine, og for meg hjalp det veldig å snakke med en psykolog. Det er viktig at man er i psykisk balanse for at kroppen skal være klar for å bli gravid tror jeg.

Vi måtte komme helt til det punktet at vi fant ut at det ikke var verdens undergang om vi ikke fikk barn. Det fantes jo mange muligheter, og en av de var å leve sammen bare mannen min og meg. Vi ble veldig trygge på at det kunne fungere. Andre alternativer kan være å adoptere eller å bli fosterhjem. Først når vi prøvde igjen etter nesten et år klarte vi det.... på egenhånd og jeg har PCOS.

takk for trøstende ord. Trenger det i denne perioden.

Lykke til til deg.

klem fra reese

[Filliokus]

Tusen takk for trøstende ord og råd. Hvem på Kalbakken har du gått hos? har du navn på henne? Har hørt før om ei på Kalbakken, men jeg tenkte ikke mer på det.

Nok en gang, takk for trøstende ord. Vi må bare STÅ PÅ og se fremover og positivt på det.

Klem fra reese

Damen heter Anne Berit Johnsen og holder til rett over Prix-butikken.

Kjempehyggelig dame!

[x-woman]

Heisann, jeg føler veldig med deg når jeg leser dette innlegget. Det er ikke lett og skuffelsen er stor når man har hatt så høye forhåpninger.

Men som alle har sagt til meg , etter mitt første mislykkete forsøk, så er det første forsøket et prøve forsøk for å se hvordan kroppen fungerer og utvikler seg , og ikke minst hva den tåler.

Det går nok mye bedre neste gang skal du se.

Ellers ville jeg prøvd alternativ behandling. Jeg skjønner at du er skeptisk, men det har funket på så mange så det er vel verdt ett forsøk, eller hva?

[Gjest snartnr2]

Hei!

Vi lyktes heller ikke på vårt første forsøk, hverken da vi skulle ha vårt første barn, eller nå når vi ønsker søsken.

MEN DET GIKK! For oss var det full klaff på det andre forsøket og vi har i dag en HERTLIG gutt på 2 år. Så det går.....Vi er mange som kan bevise at det blir barn av det selv om en ikke lykkes første gang.

Så tenk positivt du! Skjønt jeg må jo legge til at jeg kjenner igjen tankene dine fra egen erfaring....

[luske]

Hei!

klart der skal få barn en gang. jeg kjenner så godt igjen tankene og etter forrige forsøk i fjor sommer var jeg sikker på at vi måtte adoptere neste mann- men ukene gikk og jeg fant ut etterhvert at jeg ville ikke gi opp så lett, og det som gjalp meg gjennom de negative følelsene og manglende tro på at vi skulle klare det igjen var å finne ut av endel ting selv og gå litt grundigere til verks enn hva legene hadde gjort - så jeg ringte til Røde kors klinikken og fikk en telefontime med en lege der - for å få en second opinion - det gjorde underverker - fant bla ut at jeg hadde lavt stoffskifte noe som er kjempeviktig for å bli gravid- dessuten begynte jeg hos refleksolog som fant ut masse om ting i kroppen min som ikke fungerte optimalt -

Så stå på og ikke gi opp!!!

klem fra luske