Hvor mye har tankene å si?

[Gjest en tanke]

Hei

Etter å ha forsökt nå i over ett år, så skal vi heldigvis få hjelp.

Et kanskje dumt spörsmål - men hvor mye tror du/dere det er i det at om vi ikke tenker på det så kan det skje?

Hvordan kan en kvinne - som meg og sikkert mange andre - ikke tenke på å bli gravid når det önsket er större en alt annet?

Min lege sa for 3 måneder siden,- det er ikke noe galt med deg - du har et barn fra för, gå hjem nå å ikke tenk på det, det kan gjöre at du ikke blir gravid.. Kan noen forklare meg hvorfor? Hva er det som skjer i hjernen?

Takk for ditt svar.

[Demeter1]

Hei!

Dersom dere har prøvd i ett år, uten å få det til, er det lurt å la seg undersøke; sjekke hormonnivå, kvalitet på sæden osv. Det kan jo tenkes at det faktisk er medisinske grunner til at det ikke klaffer og at dere ble gravide "mot alle odds" forrige gang. Det vet man jo ikke før man har latt seg undersøke.

Jeg har ikke tro på at det å slappe av uten videre fører til baby. Det er vel mange av oss her inne bevis på :-)

Hilsen

[laban]

Det der er en utbredt myte, og stort sett noe tull, tror jeg.

Mange av de som påstår at tankene har betydning, vet egentlig ikke hva de snakker om. De slutter med prevensjon, tester og stirrer på kalenderen de første 4 månedene, uten resultat. Så gir de litt mer blaffen, og blir gravide neste gang. Det tolker de som bevis på at "det hjelper å ikke tenke på det". Dette er alminnelig slump.

Tenk på alle de som blir gravide uten å ville det - tror du ikke mange av dem tenker _veldig_ mye på det? Av typen "hjelp, nå bruker vi ikke prevensjon, tenk om...?!"

Man klarer ikke å tenke bort eggløsningen.

Så enkelt er det ikke. I alle andre sammenhenger heter det seg jo at det gjelder å tenke positivt, altså på det man ønsker skal skje? Det rådet får man når man behandles for kreft, når man skal gjennom noe vanskelig og når man skal delta i en konkurranse. Men når man vil bli gravid, skulle det liksom være omvendt?

Har dere en diagnose, hjelper det i hvert fall ikke å tenke eller ikke tenke. Om det ikke ser ut til å være noe med deg, kan det f.eks. være sædkvaliteten. Noen får aldri noen diagnose heller, men er likevel barnløse. Og de blir ikke nødvendigvis gravide selv om de "gir opp". _Noen_ gjør det, det _hender_ f.eks. at noen får et egenfødt barn etter 15 år og to adoptivbarn, eller at første barn er resultat av mye strev og assistert befruktning, og så er man plutselig gravid etter naturmetoden et år senere. Men det er en myte at det skjer ofte.

MEN: En annen ting er at den som har vanskelig for å bli gravid, har noe å vinne på at forholdene i kroppen er optimale, inkludert psyken. De er ikke optimale dersom man er stresset eller utkjørt. Så slik sett er det sikkert lurt å ikke bli så overfokusert på saken at den sluker all energi.

Det øker ikke sjansene at dere blir utslitt.

Lykke til!

[tillajo]

Jeg blir så sinna når jeg hører at leger sier slikt tull. Det kan nok være noe i at det går raskere å bli gravid dersom man slapper av og det ikke er noen fysiske hindringer for å bli gravid. Men når man har forsøkt med naturmetoden i over ett år, er det svært sannsynlig at det er en annen årsak til manglende graviditet.

Jeg gikk til legen etter å ha prøvd i ett år, og fikk omtrent samme beskjed som deg. Deretter forsøkte jeg å "slappe av" i to år til før jeg turte å gå til legen igjen. Og etter en rask sædprøve, var saken klar - det var ingen spermier i sædprøven til mannen min. Hadde legen tatt oss på alvor og sendt oss til utredning med en gang, hadde vi spart 2 år på en prosess som til sammen tok oss 6 år.

Så altså: hvis noe er galt, så hjelper det ikke samme hva du tenker på. Jeg har blitt gravid 3 ganger etterpå ved prøverør. Og jeg skal love deg at jeg ikke har slappet av noe særlig mens jeg har drevet med disse forsøkene. Da har jeg stort sett tenkt på barn og ikke barn hele døgnet. Men gravid ble jeg altså !

Lykke til videre !

[67 modell]

Hei!

Jeg blir forbanna når jeg hører hva folk har å si, om ting de ikke har noe peiling på!

Kanskje du finner ut at det ikke er noe feil med noen av dere,men at grunnen er at man begynner å bli litt eldre(over 35).Det kan være grunn nok.

Lykke til,stå på og ikke hør på hva alle der ute sier.Det er veldig sårt.