Menn og pusterom

[Gjest Lilliane]

Jeg og min kjære har et godt og trygt forhold. Vi er nokså nyforelsket, og kanskje er det også derfor jeg reagerer litt.

Vi har vært sammen i 3 mnd nå.

Det har seg sånn at han av og til kan si til meg at han trenger litt pusterom. Vi bor fra hverandre, sånn at det blir nokså intenst de dagene / helgene vi ses. Går vel litt mye oppi hverandre, noe som går nokså greit for meg, for jeg lengter etter å være sammen med ham hele tiden, mens for ham kan det av og til bli litt mye. Han sier altså da at han trengre kanskje en time eller to alene.

Når vi så møtes igjen er alt helt topp, da har han fått hvilt seg og fordøyd inntrykkene.

Jeg har tatt det opp med ham og sagt at jeg føler meg litt avvist når han ber om pusterom, akkurat som om han ikke "orker" være med meg, eller blir "drittlei" liksom. Han sier da at han er like gla i meg selvom han av og til trenger en time eller to alene, og at han rett og slett bare trenger litt lenger tid enn meg på det å være sammen hele tiden.

Han prater stadig om det å skulle bo sammen, og han gleder seg, men han sier at han altså trenger litt tid alene i blant.

Er det grunn for meg å føle meg avvist?

Og er det litt typisk menn å bruke lneger tid på å komme dit kvinner ofte er i starten (les: lyst til å være sammen døgnet rundt)?

Håper noen kan svare meg.

[Tinúviel]

Tror ikke kjæresten din mener å avvise deg. Og jeg tror ikke han har noe problem med hverken seg selv eller deg eller forholdet. Men vi er jo ulike som mennesker, ikke sant? Og det er vi bare nødt til å leve med og akspektere. Den usikkerheten du føler i deg er nok din egen, hvis du skjønner. Du er rett og slett ikke så trygg at det er lett for deg å leve med at han tar en liten tur for seg sjøl en gang i blant. Og du er ikke alene om å være redd for å bli avvist. Det er vel de fleste av oss. Prøv å stol på deg selv!

[Gjest Kurt Kubein]

Jeg er også en slik som må ha "fri", for å sette det litt på spissen. Jeg har det nok litt fra min kjære mamma. De gangene jeg har vært forelska, har jeg ikke hatt problemer med å fokusere på andre ting når det har vært nødvendig.

Ingen av oss er like, ei heller dere, og det må både du og han leve med. :~}

[Gjest papirtiger]

Ikke gjør et problem av noe som ikke er et problem. Alle trenger tid for seg selv, noen trenger mer tid enn andre.

Jeg blir GAL hvis jeg er med kjæresten min 24/7. Og jeg er en jente

[Gjest arghh]

Ødeleggende å gå mye oppi hverandre.

DU kan jo ta initiativet til å være litt for deg selv! Føler han at du alltid er tilgjengelig, kan han lett føle seg kvalt.

Men å snakke seriøst om å flytte sammen, etter 3 mnd? Vel.

[tjohei]

Jeg er også en slik som må ha "fri", for å sette det litt på spissen. Jeg har det nok litt fra min kjære mamma. De gangene jeg har vært forelska, har jeg ikke hatt problemer med å fokusere på andre ting når det har vært nødvendig.

Ingen av oss er like, ei heller dere, og det må både du og han leve med. :~}

Er du mann eller dame. Fikk inntrykk av at du er dame siden du har det fra moren din, men så undertegner du med Kurt Kubein?

[Gjest Kurt Kubein]

Er du mann eller dame. Fikk inntrykk av at du er dame siden du har det fra moren din, men så undertegner du med Kurt Kubein?

Å nei du, også menn kan "ha ting" fra sine mødre!

[Gjest samboer'n]

Huff... Hadde nok fått klaustrofobi om jeg skulle vært sammen med deg *ler*

Misforstå meg rett, stortrives i selskap med kjæresten min. Elsker å tilbringe tid med ham, men ikke 24/7. Tenk hvor lei du kommer til å bli dersom du skal tilbringe ALL din tid sammen med typen framover? =) Er godt med jentekvelder & kvalitetstid med gjengen engang imellom også c",) Mitt synspunkt iallfall, synes ikke du skal føle deg avvist før han forteller deg at han ikke vil være med deg at all...

[vektjente]

Hei!

Jeg har ogsdå en slik kjæreste, og vi er samboere. Jeg vil gjerne ha mer nærhet, han trekker seg unna av og til. Og jo mer han trekker seg unna, jo mer usikker blir jeg, og mer "klengende" (jeg prøver å la være men det er hardt).

Vi hoppet rett inn i samboerskap med en gang, pga at vi bodde i forskjellige byer og møttes og fant ut at dette var bra, og så flyttet jeg bort fra min by og inn hos ham. Dette var kanskje ikke ideelt med tanke på en mann som trenger mye frihet. Derfor vil jeg også advare deg mot å bli samboere for raskt.

En ting er å være kjærester og ha litt usikkerhet i forholdet. En annen ting er å være samboere, da blir usikkerheten mye større og berører hele livet ditt, og alle sidene ved dagliglivet.

[Icora Panter]

Skjønner at mennesker trenger pusterom..

Men får han ikke det alle de dagene han ikke ser deg?

Hadde skjønt det om dere bodde sammen eller var sammen hver dag, men ikke når dere ser hverandre bare i helgene.. Den er ikke så lang..

[PieLill]

Så lenge han sier ærlig og redelig at han trenger litt tid for seg selv er det ingen ting og bekymre seg for. Det er helt naturlig og sunt. Da vet du at det ikke er noe galt med deg.

Etter som dere blir mer trygge i forholdet, kan dere diskutere tidspunkt som det passer godt og passer dårlig å trekke seg tilbake.

Hvis du vil beholde ham, gi ham pusterom.

mvh