Barn

[egbk]

Hei!

Jeg skriver til deg da jeg har kommet til et punkt i forholdet mitt da jeg ikke vet hva jeg skal gjøre.

Jeg er 28 år og samboer med en mann på 33 år. Han har et barn på 13 år fra tidligere forhold. Dette har fungert stort sett veldig bra hittil, og jeg har hatt et ønske om å ta del i hans sønns liv fra starten av. Han derimot har ikke tatt meg latt meg delta på samme måte. Blir sjelden tatt med på rådgivning eller spurt om å være med på kamper og ting som skjer rundt sønnen. Dette føles veldig sårt iblant da jeg selv har et ønske om å delta, noe jeg selvfølgelig tar initiativ til selv også. Jeg er også kommet til det punkt at jeg ønsker at vi skal tenke på å få egne barn, evt. og gå videre i forholdet. Dette synes min samboer er meget vanskelig. Han har sagt at han vil vente da det ikke føles riktig for han, men etter ca. 2 år med venting og prating, er vi fortsatt ikke kommet noe lenger. Samtidig blir det som var positivt (altså sønnen hans) til noe som av og til er vanskelig fordi jeg selv øsnker oppleve det han har. Jeg har fortalt han at jeg vil dele mitt liv med han, men har blitt skuffet så mange ganger av at mine ønsker for oss ikke er de samme for han. Han sier han vil være sammen med meg, det er ingen annen, og at han ikke vet hvorfor det er slik for han. Dette gjør at det blir en del vonde følelser for oss begge, han som føler at han ikke klarer og gi meg det jeg ønsker, og jeg som blir etterhvert nesten litt bitter etter å ha gitt han "alt". Hvor mange ganger kan man få nei, uten å føle at man er verdt mye for sin partner? Så hjelp meg, gi meg råd! Jeg elsker han, men snart så klarer jeg ikke mer....

[Dorthe]

Skjønte ikke helt den der jeg. Er det barn han vil vente med? Er det i såfall et problem, du er bare 28.

[Gjest monica31]

Skjønte ikke helt den der jeg. Er det barn han vil vente med? Er det i såfall et problem, du er bare 28.

Høres litt merkelig ut. Han er 33 år, da burde han vel være klar for barn. Syntes det høres ut som han er skikkelig usikker på om han vil være sammen med deg. Ville tatt det opp og forlanget et ordentlig svar.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Kjære deg!

Dere har kommet til et vanskelig og sårt punkt i forholdet deres. Jeg møter mange par med samme problemstilling: hun ønsker egne barn med kjæresten, som ikke vil det, for han har barn fra tidligere.

Det blir ekstra vanskelig når du faktisk snart bør få barn pga din alder. Det ligger helt sikkert noe bak og trykker for din manns ulyst, eller uklare lyst til å bli forelder igjen.

Ikke lett å forstå et svar som "det er ikke riktig for meg enda".

Jeg tror dere burde snakke ut med hverandre om dette, eller gjerne med en rådgiver. Det kan oppklare misforståelser og hjelpe dere til å forstå hva som ligger til grunn for hvorfor dere ikke er enige om å få barn.

Jeg har dessverre sett mange par som ikke tar denne grundige samtalen, og ender opp med at hele forholdet ødelegges. Det er leit, når partene fortsatt har lysten og kjærligheten til hverandre.

Så kom dere til samtalebordet, enten hjemme eller med en profesjonell rådgiver. Jeg vet ikke hvor dere bor i landet. Ta en telefon, kan jeg gi tips.

[Clue1365380406]

Høres litt merkelig ut. Han er 33 år, da burde han vel være klar for barn. Syntes det høres ut som han er skikkelig usikker på om han vil være sammen med deg. Ville tatt det opp og forlanget et ordentlig svar.

At han ikke vil ha barn trenger da ikke å ha noe med henne å gjøre.

Ikke sikkert han vil ha barn uansett. Det kan komme av at han er redd for å komme i samme situasjon en gang til, altså brudd med barn inne i bildet. Det kan også komme av at han vet hvor mye småbarn krever, og at han føler seg ferdig med det stadiet i livet.

Sånn er det ihvertfall med meg. Jeg kunne IKKE tenke meg flere barn, selv om min kjære ikke har noen fra før! Likevel elsker jeg ham, så det har ingenting med ham å gjøre. Heldigvis er vi enige om dette! Hvis ikke måtte han ha funnet en annen å få barn med!