17 års forskjell...

[Icora Panter]

Skriver hit for å høre andres mening enn min familie..

I Oktober traff jeg en mann som jeg trodde var yngre.

Vi fant tonen veldig bra og reiste ut sammen med felles venner.. Vi spurte aldri om hverandres alder før ting allerde hadde skjedd..

Han fikk sjokk over min alder og jeg fikk sjokk over hans alder..

Men vi var så betatt og forelsket i hverandre så valgte å fortsette i et forhold.

Jeg 18 (snart 19) Han nylig fylt 35.

Vi har det helt fantastisk sammen på alle måter og han viser at han er glad i meg og ikke utnytter meg.(Som mange var redd han gjorde.

Min mor og søster hilste på ham og skiftet straks mening til noe bedre. Min storebror og tvilling bror har mer lyst til å drepe ham..

Jeg er veldig voksen for alderen og har vært det lenge. Jeg ser ut som jeg er 24 og oppfører med likedant, men er alikevel ikke mer enn 18 år..

Skal vi gi oss fra alt det gode vi harv sammen og høre på "fornuftig" familie eller følge våre hjerter og se hvor et fører? Vi har nå vært sammen i fem mnd og er like forelsket!

Hva mener dere?

[Gjest papirtiger]

Hvis man ser bort fra aldersforskjell, så er ikke statistikken på din side. Forhold i så ung alder varer nesten aldri. Men det finnes jo unntak

[Dorthe]

Alder er tall så lenge man er forelsket.

Selv om jeg hadde dødd litt hvis dattera mi hadde kommet hjem med en på 35 )

[Icora Panter]

Hvis man ser bort fra aldersforskjell, så er ikke statistikken på din side. Forhold i så ung alder varer nesten aldri. Men det finnes jo unntak

Vi begge er realistiske når det gjelder varighet på forholdet. Vi tenkte å fortsette og se hva som utvikler seg senere..

Tror jeg selv hadde dødd om min datter hadde kommet med en på 35.. Men da vet jeg i vertfall hvordan det er

Omgivelsene har som oftest større problemer med det enn vi selv har.

Men jeg forstår dette veldig godt, men virker ikke som om noen forstår oss..

[Sør]

Hei,

Jeg forstår at det kan være spennende med en 35 åring for deg, men du bør kanskje tenke litt på hvilken type menneske (på 35) som har et forhold til en som er ca halve alderen. Det *kan* vitne om at vedkommende har stagnert i utviklingen.

For det du risikerer (ironisk nok) er at du faktisk "kjører forbi han", og at når du blir eldre så ligger du langt foran han (som har stoppet), og han kjeder livet av deg.

Jeg vet det kan være vanskelig å se nå, men ofte er det faktisk det som skjer.

Det sagt, det er selvsagt ingen grunn til at dere ikke skal ha det fint sammen, og nyte det dere har.

Med vennlig hilsen

[nynne]

Vi begge er realistiske når det gjelder varighet på forholdet. Vi tenkte å fortsette og se hva som utvikler seg senere..

Tror jeg selv hadde dødd om min datter hadde kommet med en på 35.. Men da vet jeg i vertfall hvordan det er

Omgivelsene har som oftest større problemer med det enn vi selv har.

Men jeg forstår dette veldig godt, men virker ikke som om noen forstår oss..

Når omgivelsene reagerer, regner jeg med at dette er folk rundt deg som er eldre. De bygger sin kunnskap på erfaring, og den tilsier at i de fleste tilfeller vil dette forholdet ikke lykkes over lengre tid.

Men dere kan jo være unntaket da.... Har en kamerat på 33 som har funnet seg ei søt jente på 18. De møttes for et år siden. Jeg syns hun er helt ok, men merker at selv med min beste vilje tilstede så er det et gap mellom oss. Ikke det at hun står utenfor og blir behandlet annerledes og at vi ekskluderer henne. Men det er et skille der som ikke kan unngåes å legge merke til. Vi har dessverre veldig lite felles, så når de er sammen så er de mye alene. Hun merker det sikkert selv også at vi ikke har så mye å prate om. Men for all del, det er like mye henne som person som er forskjellig fra meg. Så det spørs vel om det ikke hadde vært på samme måten om hun hadde vært 24-25.

[Icora Panter]

Når omgivelsene reagerer, regner jeg med at dette er folk rundt deg som er eldre. De bygger sin kunnskap på erfaring, og den tilsier at i de fleste tilfeller vil dette forholdet ikke lykkes over lengre tid.

Men dere kan jo være unntaket da.... Har en kamerat på 33 som har funnet seg ei søt jente på 18. De møttes for et år siden. Jeg syns hun er helt ok, men merker at selv med min beste vilje tilstede så er det et gap mellom oss. Ikke det at hun står utenfor og blir behandlet annerledes og at vi ekskluderer henne. Men det er et skille der som ikke kan unngåes å legge merke til. Vi har dessverre veldig lite felles, så når de er sammen så er de mye alene. Hun merker det sikkert selv også at vi ikke har så mye å prate om. Men for all del, det er like mye henne som person som er forskjellig fra meg. Så det spørs vel om det ikke hadde vært på samme måten om hun hadde vært 24-25.

Som jeg sa før så er vi realistiske med tanke på varighet i forholdet. Men det er ikke poenge, men hva vi føler nå.

Mange vil nok tro at han er en psykopat som vil være sammen med en dritt unge på 18 år.

Men det er han ikke. Han har aldri vært sammen med noen som er er mer enn tre år yngre enn seg selv. Så han er litt frustrert over følelsene sine eller lettere sagt "redd" for følelsene.. Før han traff meg forsto han ikke selv hvorfor menn på hans alder falt for noen så ung som meg. Han fikk også vite hvor ung jeg var etter at han ble litt "forelsket" eller "betatt"

Dette er virkelig ikke lett, men samtidig er det, det beste som har hendt meg.

Ble behandlet MEGET dårlig av min forrige type gikk nesten i sølibat før jeg traff en som viste med veien igjen for å si det sån..

[nynne]

Som jeg sa før så er vi realistiske med tanke på varighet i forholdet. Men det er ikke poenge, men hva vi føler nå.

Mange vil nok tro at han er en psykopat som vil være sammen med en dritt unge på 18 år.

Men det er han ikke. Han har aldri vært sammen med noen som er er mer enn tre år yngre enn seg selv. Så han er litt frustrert over følelsene sine eller lettere sagt "redd" for følelsene.. Før han traff meg forsto han ikke selv hvorfor menn på hans alder falt for noen så ung som meg. Han fikk også vite hvor ung jeg var etter at han ble litt "forelsket" eller "betatt"

Dette er virkelig ikke lett, men samtidig er det, det beste som har hendt meg.

Ble behandlet MEGET dårlig av min forrige type gikk nesten i sølibat før jeg traff en som viste med veien igjen for å si det sån..

Ingen grunn til å tro at han er psykopat eller at det er noe annet i veien med ham bare fordi han får følelser for en som er mye yngre enn seg selv.

Som jeg prøvde å si, dere har oddsene mot dere, men det betyr ikke nødvendigvis at dere kommer til å mislykkes. Omgivelsene rundt mykner nok opp på veien skal du se.

Vi som er "omgivelsene" til kameraten min har jo ikke lagt dama for hat, vi bare har litt tilpasningsproblemer. Og jeg _tror_ at en del av det er alder.

Men dere må gjøre som dere føler er riktig. Har dere oppriktige følelser for hverandre, er det det viktigste syns nå jeg.

[petter smart]

Sjansen for at det blir dere for resten av livet er kanskje ikke stor, men den er jo ikke stor for folk flest. De fleste forhold ryker, men skal vi av den grunn unngå alle forhold? En kan jo ha det kjekt så lenge det varer, kanskje varer det veldig lenge, kanskje ikke.

Spør din familie (som ikke liker det) om det hadde vært noe bedre for deg om du var sammen med en på samme alder og forholdet strandet enn om det gjelder en som er eldre.

Dersom forholdet ryker så kommer de sikkert til å si "hva sa vi?", men det blir jo for dumt med tanke på at de fleste forhold ryker.

Problemet dere kan få er at dere er på ulike plasser i livet. Han er såpass gammel at han gjerne vil ha barn og familie, du er kanskje ikke helt ferdig med ungdommen og ikke ferdig med utdannelse, ikke klar for barn og familie ennå. Dere har gjerne ulike interesser, helt forskjellige venner. Det kan bli vanskelig å få hverdagen til å fungere.

Men det vet en ikke før en har prøvd. Har du egentlig noe å tape? Dere finner fort nok ut om dette fungerer eller ikke og du er ung nok til å starte på nytt dersom det ikke går. Og dere vil jo kose dere masse i mellomtiden uansett.

Lykke til.

[Gjest Persille]

Det gjør vel ingenting hva andre mener så lenge dere bare er kjærester?

Jeg kan se skjær i sjøen om dere skal flytte sammen, ha barn osv, men det regner jeg med ikke er aktuelt på lenge enda (siden dere bare har vært sammen i fem mndr).

Kan dere ikke bare fortsette å være sammen og se hva som skjer? Trives dere er jo det flott, finner dere ut at det ikke passer, trist, men ikke ta det "alle andre" sier så alvorlig så lenge dere "bare" er kjærester =)

[Gjest Lonkil]

Klart dette er et problem. Selv om dere ikke har et problem med det vil mennesker som er viktige for dere har problemer.

Da jeg var 21 hadde jeg en kjæreste på 17 og det fungerte ikke. Hennes venner og familie taklet det ikke og heller ikke min - ergo ble det også et problem for oss.

Du kan sikkert ha det litt gøy, men tror dere er på forskjellig stadie i livet. Han kan nok lære deg en del og gi deg så mye selvtilitt at du etterhvert vil hoppe over på en noe yngre mann.

Er bare hva jeg tror....det er ditt liv og det er mange slike forhold som fungerer bra.

[Gjest testosteron]

Alle vi gamle griser kunne tenkt oss ei ung elskerinne på 18-19 år. Jeg forstå han men ikke deg.

Mulig du tiltrekkes av hens modenhet? Du søker kanskje en farsfigur?

[Icora Panter]

Alle vi gamle griser kunne tenkt oss ei ung elskerinne på 18-19 år. Jeg forstå han men ikke deg.

Mulig du tiltrekkes av hens modenhet? Du søker kanskje en farsfigur?

En ting er sikkert og det er at jeg ikke søker noe fars figur i vertfall..

Han er veldig ungdomlig, og er ikke klar for verken barn eller familie..

Vi er like på alle måter nesten, bortsett fra et meget stort hopp i alder.

[Gjest]

Følg hjertet ditt! Så lenge det funker bra, så er det vel ingenting i veien for et forhold! Tror du hadde angret om du hadde gjort det slutt bare fordi andre mente det.

Stå på, du

[Gjest Lykke til:)]

Hei!

Kjærlighet har ingen alder.

Er du glad i han og han glad i deg da er det jo ikke nøye hvor gammel man er synes jeg.

Og det med at han er eldre og vil ha barn tiligere er jo helt induviduelt.

Min samboer er mye eldre enn meg, jeg vil ha barn ikke han.

Ikke hør på hva andre sier jeg kjenner mange med så stor alders forskjell i forhold og det er de forholdene som varer.

Og de jeg kjenne har ingen problemer med dette.

Stå på, ingenting er som ekte kjærlighet uansett hvilken alder man er i.

Gjør det du føler for

Støtter deg fult ut.

[Icora Panter]

Hei!

Kjærlighet har ingen alder.

Er du glad i han og han glad i deg da er det jo ikke nøye hvor gammel man er synes jeg.

Og det med at han er eldre og vil ha barn tiligere er jo helt induviduelt.

Min samboer er mye eldre enn meg, jeg vil ha barn ikke han.

Ikke hør på hva andre sier jeg kjenner mange med så stor alders forskjell i forhold og det er de forholdene som varer.

Og de jeg kjenne har ingen problemer med dette.

Stå på, ingenting er som ekte kjærlighet uansett hvilken alder man er i.

Gjør det du føler for

Støtter deg fult ut.

Takker så mye for støtten!

Tror det beste for meg og han akuratt nå er å fortsette med forholdet og ha det godt så lenge det varer..

Er det noen andre i samme situasjon forresten?

[damedame]

Been there.

Stå på!

Tenker du er så reflektert at det andre måtte ha av motforestillinger har du allerede tenkt på.

Følg magefølelsen.

[Lillemus]

For all del, det er jo mange som holder sammen resten av livet selv om det er både 10 og 20 års aldersforskjell.

Selv kunne jeg overhode ikke tenke meg en gutt på 18! Eller en på 25 for den del. Jeg er en kvinne på 35, mulig det er litt annerledes når aldersforskjellen blir den veien? Vet ikke om jeg kunne tenkt meg en på 52 heller... Det er noe med å ha felles bakgrunn, noe felles å se tilbake på (minner fra oppveksten f.eks.), omgangsvenner som kommer overens osv.

Men det er deres liv, så gå på om det er dette dere ønsker!

[naiv]

Alder er tall så lenge man er forelsket.

Selv om jeg hadde dødd litt hvis dattera mi hadde kommet hjem med en på 35 )

Da hadde du vel hatt lyst på ham selv?

[Dorthe]

Da hadde du vel hatt lyst på ham selv?

Spørs vel helt an på typen det. Og datteren min sin type, haddde jeg garantert ligget langt unna, uansett alder.