17 års forskjell...

[Icora Panter]

For all del, det er jo mange som holder sammen resten av livet selv om det er både 10 og 20 års aldersforskjell.

Selv kunne jeg overhode ikke tenke meg en gutt på 18! Eller en på 25 for den del. Jeg er en kvinne på 35, mulig det er litt annerledes når aldersforskjellen blir den veien? Vet ikke om jeg kunne tenkt meg en på 52 heller... Det er noe med å ha felles bakgrunn, noe felles å se tilbake på (minner fra oppveksten f.eks.), omgangsvenner som kommer overens osv.

Men det er deres liv, så gå på om det er dette dere ønsker!

Skjønner at du ikke vil ha noen som er yngre enn deg..

Gutter på 18 er jo dessuten som gutter på 14.. Tror det er litt forskjell andre veien..

[Gjest Humlepungen]

Det er vel bare å stå på det. Om du virkelig er glad i denne mannen og han er glad i deg så mener jeg du ikke skal bry deg med hva andre sier. 17 år er ganske stor forskjell ja... men kjærligheten må vel være det viktigeste. Men du må jo selvsagt tenke over forskjellige ting også da. Nå er han 35 og det er ikke gammelt. Men hva når du er 30 og han er snart femti år. Er det like gjevt da? Tenk over slike ting ivertfall. Men er dette ekte kjærlighet tåler den alt.

Go for it.

klem

[jubalong70]

Dere skal lytte til dere selv. Kjærligheten kjenner ingen grenser - hverken aldersgrenser eller landegrenser. Du er myndig, dermed som voksen å regne. Du har det godt sammen med ham.

Greit at det kan være hardt for brødre å se at lillesøster (tvillingsøster) er sammen med en "gammel" mann. Men det er strengt tatt ikke deres business.

[Gjest lykke til.]

Hadde en kamerat som var sånn. Han ga uttrykk for å være oppriktig glad i jenta for så å dumpe henne. Men han hadde 30-40 forhold bak seg, der 90% av disse var under 20, dvs. rundt 17-18 år. Mannen er 36 år.....

[Goliath]

Takker så mye for støtten!

Tror det beste for meg og han akuratt nå er å fortsette med forholdet og ha det godt så lenge det varer..

Er det noen andre i samme situasjon forresten?

Hei!

For noen år siden ble jeg kjent med en ung dame gjennom felles interesser. Vi ble gode venner og tilbragte en del tid sammen (som regel også med andre venner).

Hun er 17 år yngre enn meg (men noen år eldre enn deg), så jeg tenkte ikke på henne som en potensiell partner de første 2 år etter at vi først møttes.

Men så merket jeg at hun begynte å flørte med meg. Og jeg måtte tenke meg svært godt om vedrørende hva jeg da skulle gjøre.

Hun er en flott dame som på mange områder virker mer reflektert og voksen enn hva alderen kunne tilsi. Så jeg endte opp med å spørre henne rett ut om hun hadde tenkt på hva aldersforskjellen kunne medføre av problemer for oss begge.

Og hun hadde gode nok svar til at jeg ikke fant noen grunner til at aldersforskjellen skulle være det som avgjorde om vi ble et par eller ei.

Nå er vi samboere siden tre år tilbake og kjærester har vi vært i snart fire år.

Noen kommentarer har vi begge fått, men det har aldri vært noe problem. De av mine venner som ikke kjente henne fra før ble overrasket og noen hadde noen kritiske kommentarer. Men det gikk raskt over etter at de ble kjent med henne.

Våre foreldre ble også litt overrasket, og hadde noen innsigelser - men også de forsvant som dugg for solen etter kort tid. Og jeg har blitt god venn med hennes bror og søster.

Forholdet oss i mellom fungerer bedre enn noe annet forhold som vi begge tidligere har hatt med personer nærmere vår egen alder.

Nå er du noen år yngre enn hva hun var når vi møttes, men det betyr ikke nødvendigvis noe så lenge dere begge føler at dette er riktig. For "verden rundt dere" så vil det uansett bare bli "riktigere" etterhvert som dere blir eldre.

ps: må bare få avslutte med hva en av mine kamerater sa til meg når han fikk høre om dette - og hva jeg svarte han.

"Har du tenkt på alle de problemer som dette kan medføre?"- spurte han meg.

Jeg svarte - "vilke problemer mener du? At hun er ung og ser flott ut? At hun er singel og ikke har noen forpliktelser overfor noen andre? At hun er selvstendig og har en god jobb og økonomi? At hun har egen leilighet, bil og klarer seg godt på egen hånd? At hun er frisk og psykisk fri for personlige problemer? At hun ikke har barn fra før? At jeg ikke har barn fra før?

Han selv hadde noen måneder tidligere blitt kjæreste med en dame som hadde to barn med to fedre, og han selv har et barn fra før. De sliter begge med sine ekser, og sin økonomi. Hun er mye sykemeldt grunnet alle de problemene hun sliter med fra tidligere forhold og barnefordelingssaker.

Og HAN spør MEG om jeg har tenkt på alle de "problemer" som et forhold med denne yngre damen kan medføre....?

I ettertid har han fortalt meg at han kanskje burde ha tenkt seg litt bedre om før han stilte meg et slikt spørsmål:-)

Så gjør hva du mener er riktig for DEG du! Og bry deg ikke så mye om hva andre mener.

Lykke til!

[Icora Panter]

Hadde en kamerat som var sånn. Han ga uttrykk for å være oppriktig glad i jenta for så å dumpe henne. Men han hadde 30-40 forhold bak seg, der 90% av disse var under 20, dvs. rundt 17-18 år. Mannen er 36 år.....

Han kameraten din har da tydeligvis et øye til yngre jenter og utnytter de kanskje mer.

Han jeg er sammen med har aldri vært sammen med noen yngre enn seg selv (Og han har lenge vært litt skremt av følelsene sine)

Det går bare bedre og bedre mellom oss og vi har snart vært sammen i seks mnd, og blir bare mer og mer forelsket