Typen hennes ble nettopp pappa...

[Gjest Håken]

Endelig, og akkurat det samme som jeg ville sagt, og sier, og som det er tabu å mene. Er det ikke snart på tide at voksne mennesker som har skapt barna tar seg tid til dem, og gjør det beste for å være sammen med dem og barnets mor/far. Jeg er lei av å høre om mine, dine, stebarn, halvsøsken, og attpåtil i glamorøse vendinger. Jeg tror ærlig talt ikke noe på det. Det er noen ganger man ikke kan leve sammen pga vold bl.a., men å gå fra hverandre fordi man er forelsket og gresset er så mye grønnere på den andre siden, det er det helt ubegripelig for meg å skjønne at noen kan få seg til å tro. Hvordan tror dere disse barne har det, fly fra den ene til den andre annenhver uke, hadde du orket det? Og hvordan er det å ikke tilbringe alle rets dager med dine barn? Ferier? Jeg grøsser av tanken på å måtte dele mine barn med en tilfeldig tante som plutselig er blit kjent med deres far.

Jeg er så enig som jeg kan få blitt. Jeg synes det er helt utrolig hvor ansvarsløse folk er. De tenker ikke på annet enn seg selv og sine behov for noen minutters "nytelse." INGEN tenker lenger på barna, på hvor vanskelig det er å forholde seg til å ha søsken på alle bauer og kanter, i alle alderstrinn og med forskjellige forelre spredd rundt omkring. Får helt vondt ved tanken på det. Ikke nok med det, men de voksne BRUKER til og med barna i sine egoistiske forsøk på å ramme hverandre, og uten tanke på hvordan det faktisk skader ungene å høre pappa rakke ned på mamma og omvendt. Hvorfor skal folk på død og liv få unger med alle de har et forhold til? Hvorfor er det slik at når folk skiller seg så skal de etablere seg på nytt så raskt som mulig, og dermed begå samme bommert igjen og igjen og igjen?

Greit, tidligere var det mange som fortsatte å leve sammen med hverandre fordi de var tvunget til å tåle litt motgang i livet pga økonomisk stilling, manglende milder for kvinnene osv, men i dag virker det som om den minste lille vanskelighet fører til skilsmisse. Folk tenker seg ikke om en gang, det er jo så allment akseptert, ja, nesten mote å skille seg. Det betyr jo ingenting lenger. Så hvorfor gifter de seg? Hvis skilsmisse ikke betyr noe, så betyr vel ikke ekteskapet noe heller da? Bare en romantisk liten snert i hverdagen. At det går an!

Det er helt vanlig å ha barn med minst to forskjellige damer/menn før du har fylt 30. Jeg forstår det bare ikke. Skjønner ikke folk at når de har fått unger med et annet menneske, så er de knyttet til denne personen for resten av livet?

Jeg ser med redsel på utviklingen.

[Gjest Milky]

Synes ikke det er urimelig at hun forlanger at han stiller opp. Kanskje ungen holder henne våken store deler av natten, og da kan godt far ta seg litt av barnet innimellom så mor får sove. Men å forlange at han må innfinne seg til amming, også om natten er vel litt drøyt. De får bli ening om en arbeidsdeling, slik at moren får litt fri, og faren tar sin del, men at begge to likevel har en fast avtale om det å forholde seg til.

[Gjest arghh]

Jeg er så enig som jeg kan få blitt. Jeg synes det er helt utrolig hvor ansvarsløse folk er. De tenker ikke på annet enn seg selv og sine behov for noen minutters "nytelse." INGEN tenker lenger på barna, på hvor vanskelig det er å forholde seg til å ha søsken på alle bauer og kanter, i alle alderstrinn og med forskjellige forelre spredd rundt omkring. Får helt vondt ved tanken på det. Ikke nok med det, men de voksne BRUKER til og med barna i sine egoistiske forsøk på å ramme hverandre, og uten tanke på hvordan det faktisk skader ungene å høre pappa rakke ned på mamma og omvendt. Hvorfor skal folk på død og liv få unger med alle de har et forhold til? Hvorfor er det slik at når folk skiller seg så skal de etablere seg på nytt så raskt som mulig, og dermed begå samme bommert igjen og igjen og igjen?

Greit, tidligere var det mange som fortsatte å leve sammen med hverandre fordi de var tvunget til å tåle litt motgang i livet pga økonomisk stilling, manglende milder for kvinnene osv, men i dag virker det som om den minste lille vanskelighet fører til skilsmisse. Folk tenker seg ikke om en gang, det er jo så allment akseptert, ja, nesten mote å skille seg. Det betyr jo ingenting lenger. Så hvorfor gifter de seg? Hvis skilsmisse ikke betyr noe, så betyr vel ikke ekteskapet noe heller da? Bare en romantisk liten snert i hverdagen. At det går an!

Det er helt vanlig å ha barn med minst to forskjellige damer/menn før du har fylt 30. Jeg forstår det bare ikke. Skjønner ikke folk at når de har fått unger med et annet menneske, så er de knyttet til denne personen for resten av livet?

Jeg ser med redsel på utviklingen.

Derrja.

[Gjest Persille]

Har du lest det opprinnelige innlegget? Hadde du hatt det hadde du ikke skrevet noe så dumt.

Poenget her var at han ikke bodde sammen med barnemora, han hadde fått en ny kjæreste. Å kreve at han da skal komme hver gang hun ammer eller trenger en hvil, er å kreve for mye. Skal han ikke få ha et eget liv?

At hun i tillegg kommer med trusler om han ikke får ha kontakt med barnet dersom han ikke gjør alt hun sier gjør det hele totalt uakseptabelt.

Vel, jeg synes det er helt uakseptabelt at han snur henne ryggen etter at han har gjort henne gravid...

Som sagt, det måtte to til, de får jenke seg begge to og bli enige om noe. Han må stille opp mer på dagtid, hun får fire kravene på natten.

[petter smart]

Vel, jeg synes det er helt uakseptabelt at han snur henne ryggen etter at han har gjort henne gravid...

Som sagt, det måtte to til, de får jenke seg begge to og bli enige om noe. Han må stille opp mer på dagtid, hun får fire kravene på natten.

De hadde jo aldri noe forhold. I tillegg hadde hun sagt at hun tok en angrepille.

Da blir det feil å kreve at han skal gi opp sitt eget liv og bare være der for henne. Hun har selv valgt denne situasjonen og må ta hovedansvaret selv.

At han må stille opp på dagtid, dvs ha barnet en del av tiden er en selvfølge.

[Gjest ikke sikkert]

De hadde jo aldri noe forhold. I tillegg hadde hun sagt at hun tok en angrepille.

Da blir det feil å kreve at han skal gi opp sitt eget liv og bare være der for henne. Hun har selv valgt denne situasjonen og må ta hovedansvaret selv.

At han må stille opp på dagtid, dvs ha barnet en del av tiden er en selvfølge.

Angrepillen er jo ikke noen sikker form for prevensjon, akkurat:

http://www.doktoronline.no/pub/qa/561.html

[Gjest Persille]

De hadde jo aldri noe forhold. I tillegg hadde hun sagt at hun tok en angrepille.

Da blir det feil å kreve at han skal gi opp sitt eget liv og bare være der for henne. Hun har selv valgt denne situasjonen og må ta hovedansvaret selv.

At han må stille opp på dagtid, dvs ha barnet en del av tiden er en selvfølge.

Han kan jo ikke ha barnet hos seg, hun ammer antagelig...

Og dessverre er dette en ulempe for dere gutter, noen ganger er konsekvensen av en ONS større enn man skulle ønske, men dette er dere også klar over når dere har ubeskyttet sex.

Så uansett hvordan man vrir og vender på dette, så er det et lite helt uskyldig barn som blir rammet av dette, og det er bare rett og rimelig at foreldrene deler ansvaret.

Så da er vi vel enige =)

[Gjest Veslefrikk med fela]

De hadde jo aldri noe forhold. I tillegg hadde hun sagt at hun tok en angrepille.

Da blir det feil å kreve at han skal gi opp sitt eget liv og bare være der for henne. Hun har selv valgt denne situasjonen og må ta hovedansvaret selv.

At han må stille opp på dagtid, dvs ha barnet en del av tiden er en selvfølge.

Du skriver at hun har valgt denne situasjonen selv, og må ta hovedansvaret selv.

Har ikke HAN valgt det selv? Man er to om å lage barn, og dermed er det to som har ansvar når barnet kommer. Så enkelt er det med den saken. Om de hadde et forhold eller ikke spiller ingen rolle, han hadde ubeskyttet sex med henne, og må ta konsekvensene av det.

[petter smart]

Han kan jo ikke ha barnet hos seg, hun ammer antagelig...

Og dessverre er dette en ulempe for dere gutter, noen ganger er konsekvensen av en ONS større enn man skulle ønske, men dette er dere også klar over når dere har ubeskyttet sex.

Så uansett hvordan man vrir og vender på dette, så er det et lite helt uskyldig barn som blir rammet av dette, og det er bare rett og rimelig at foreldrene deler ansvaret.

Så da er vi vel enige =)

Han kan jo ha barnet og så kommer hun når barnet skal ha mat. Det er jo slik en gjør det ved pappapermisjon.

Jeg synes som sagt at han må ta ansvar her. At de aldri har vært sammen fritar ham ikke fra det.

Men de må bli enige om et system, hun kan ikke ringe når som helst (inkludert om natten) å kreve at han kommer. Da vil han ikke kunne ha noe annet liv og det går ikke.

Ut fra det som er skrevet burde kanskje ingen av disse to fått barn da de virker noe umodne. Og da blir dessverre barnet skadelidende.

[petter smart]

Du skriver at hun har valgt denne situasjonen selv, og må ta hovedansvaret selv.

Har ikke HAN valgt det selv? Man er to om å lage barn, og dermed er det to som har ansvar når barnet kommer. Så enkelt er det med den saken. Om de hadde et forhold eller ikke spiller ingen rolle, han hadde ubeskyttet sex med henne, og må ta konsekvensene av det.

Så lenge foreldrene ikke bor sammen og barnet er så ungt så MÅ hun ta hovedansvaret. Det ligger i sakens natur. Hun kan heller ikke ringe når som helst og kreve at han møter opp, spesielt om natten.

Som jeg har sagt flere ganger nå så mener jeg han må ta ansvar, men ikke danse etter hennes pipe.

[Gjest Veslefrikk med fela]

Så lenge foreldrene ikke bor sammen og barnet er så ungt så MÅ hun ta hovedansvaret. Det ligger i sakens natur. Hun kan heller ikke ringe når som helst og kreve at han møter opp, spesielt om natten.

Som jeg har sagt flere ganger nå så mener jeg han må ta ansvar, men ikke danse etter hennes pipe.

OK, enig. Det er vel hun som har foreldreansvaret nå.

Men jeg syntes det hørtes ut på innlegget ditt som om det hadde betydning at de aldri hadde hatt et forhold, at det var en ONS, og at hun sa hun hadde tatt en angrepille. Jeg skjønte ikke hva dette hadde med saken å gjøre, og så ikke at noe av dette skulle frita ham for ansvar.

Men jeg er enig i at så lenge ungen bor hos henne, kan hun ikke forvente at han skal komme løpende hver gang hun har lyst til å legge seg ned for å ta en hvil. Det får holde med den tiden (helger?) han har samvær med barnet.