Menn vil ha.....?

[Gjest sølibat???!]

Ja, finnes det ugifte unge menn der ute som vil ha noe annet enn ei jente som står på pinne for dem, godtar det meste, setter foten akkurat passe hardt ned, tilgir det meste, ja dere skjønner tegninga?

Jeg er viljesterk, intelligent, vet hva jeg vil ha, setter store krav til meg selv og finner meg ikke i hva som helst, og du verden som enkelte gutter blir begeistret, men etter hvert skal de forandre og forme meg til å bli den alt-tilgivende, alt-aksepterende reservemammaen deres. Tøffel-gutter er jeg ikke interessert i, så det er uansett ikke noe alternativ. Alt håp ute? Dør jeg barnløs?

[Dorthe]

Du behøver jo ikke å dø barnløs men kanskje ugift )

Neida, fra spøk til alvor, du finner nok en mann du også ) men om det varer er noe annet. 50 % sjanse til å bli skilt.

[Gjest også sølibat]

Hva er så galt med ensomhet og sølibat?

[Gjest Lonkil]

Hoho, finnes det slike kvinner som du beskriver her?

Jeg vil ha noe annet enn ei maktsyk skrulle som ikke godtar noe og som er sykelig opptatt av likestilling. Ei som faktisk er glad i meg og ei som faktisk er villig til å ofre litt av egen karriære for hus, hjem og familie (noe jeg også vil gjøre). Ei som faktisk har ben i nesen, men som faktisk forstår at vi er forskjellige. Ei som kan leve med at jeg glemmer å lukke dolokket og at jeg ikke alltid ser at hun har klipt seg på håret. Ei som faktisk er i stand til å si nei når en attraktiv mann forsøker å forføre henne til sengs, ei det faktisk går ann å stole på. EI som er ærlig både ovenfor seg selv og meg - ei som forstår meg når jeg ikke vil at hun skal klenge for mye. Ei som forstår at jeg trenger tid for meg selv og med kamerater. Ei...ja, du forstår tegninga?

Gjennom at kvinnen har endret sin maktposisjon i samfunnet har også mannen mistet sin tradisjonelle posisjon. Dermed blir han naturlig nok mer tøffel enn det tidligere generasjoner har opplevd. Skal du ha en menn som ikke er en tøffel må du av og til tillate han å være mann. Dersom det er du som er mannen i forholdet må du nesten godta at han er en tøffel (ojda, den provoserte kanskje? Håper noen er i stand til å finne sakligheten mellom linjene)

[Gjest Lonkil]

Hva er så galt med ensomhet og sølibat?

Det du sier der faller vel litt i sin egen urimelighet?

Er ikke noe galt i å være alene, men ensomhet er ille?

Sex er kraftig oppskrytt, så en klarer seg nok lenge i "sølibat". Menn må nok hjelpe seg selv og da med egne fantasier. Problemet blir kanskje at disse fantasiene stadig må utvikles for å skape tenning. Jeg er blant de som tror at langvarig sexuell frustrasjon i sammenheng med sykelige fantasier kan føre til sexuelle avvik. Husker dere den saken i pedofilsaken i frankrike der man mente at langvarig sølibat var en hovedårsak til overgrepene?

[Gjest Håken]

Kanskje det er på tide du lærer å gjennomskue den typen gutter. Det er et sted å begynne i hvertfall.

Min lady er sterk og intelligent, og jeg kunne ikke tenke med den altoppofrende, sjenerte, kjedelige typen.

[petter smart]

Nå vet ikke jeg hvordan du er så jeg uttaler meg mer på et generelt grunnlag.

Menn ønsker ikke kvinner som "har bein i nesa", dvs at de kun tenker på seg selv, ikke er villige til å ofre noe for mannen/familien, ser på ethvert offer som et svik mot likestilling/kvinnekamp og er mer interessert i å ha rett og å realisere seg selv enn å få forholdet/familien til å fungere.

Dessverre er det slik at en del kvinner har gått altfor langt med kvinnekamp. Det skal ikke ofres noe eller vikes en tomme. Det kan virke som om de ønsker å snu kjønnenes stilling slik at kvinner får rollen menn hadde før.

Vis at du fortsatt er kvinne, vis omtanke, vis at du kan ofre deg for han, vis at du kan jenke deg og prøve å få ting til å fungere. Dette gjelder selvsagt begge veier.

Du kan ikke være av typen som kjører over den andre og kun ville være sammen med gutter som ikke er tøffelhelter.

[Gjest også sølibat]

Det du sier der faller vel litt i sin egen urimelighet?

Er ikke noe galt i å være alene, men ensomhet er ille?

Sex er kraftig oppskrytt, så en klarer seg nok lenge i "sølibat". Menn må nok hjelpe seg selv og da med egne fantasier. Problemet blir kanskje at disse fantasiene stadig må utvikles for å skape tenning. Jeg er blant de som tror at langvarig sexuell frustrasjon i sammenheng med sykelige fantasier kan føre til sexuelle avvik. Husker dere den saken i pedofilsaken i frankrike der man mente at langvarig sølibat var en hovedårsak til overgrepene?

Jeg sliter med å akseptere at jeg aldri kommer til å få meg kjæreste fordi jeg for å si det enkelt er den typen som ikke engang postordrebrudene vil ha.

[Gjest Lonkil]

Jeg sliter med å akseptere at jeg aldri kommer til å få meg kjæreste fordi jeg for å si det enkelt er den typen som ikke engang postordrebrudene vil ha.

Du tåpelige person - det eneste du må gjøre noe med er din egen selvtilitt og selvbilde.

Alle finner seg en partner om de bare vil. Gir man opp er det kanskje håpløst.

[mil1365380270]

Jeg sliter med å akseptere at jeg aldri kommer til å få meg kjæreste fordi jeg for å si det enkelt er den typen som ikke engang postordrebrudene vil ha.

Det var da en merkelig uttalelse. Damer og menn, kommer i alle variasjoner, da må det vel finnes noen for deg også?

[Gjest også sølibat]

Du tåpelige person - det eneste du må gjøre noe med er din egen selvtilitt og selvbilde.

Alle finner seg en partner om de bare vil. Gir man opp er det kanskje håpløst.

Det hadde du ikke sagt hvis du så meg!

[Gjest Lonkil]

Det hadde du ikke sagt hvis du så meg!

Det hadde jeg nok. Jeg har min smak og andre har sin.

Ei veninne av meg fant seg akkurat kjæreste og hun tenkte som deg helt frem til nå (hun ble nå 28 og har aldri hatt type før).

Det finnes noen for alle, spørs bare hva man vil ha og hvor mye man vil ha det.

Alle er attraktive på sin måte og vi er alle en kombinasjon av positive og negative ting.

[naiv]

Neida. Jeg har to unger, og er fremdeles gift.

[lurenavn]

Så viljesterk og intelligent som du er burde du da vel skjønne at du aldri kommer til å finne en mann som er så perfekt og feilfri som deg selv.

[Gjest sølibat???!]

Så viljesterk og intelligent som du er burde du da vel skjønne at du aldri kommer til å finne en mann som er så perfekt og feilfri som deg selv.

Man leser tydeligvis det man vil lese.

Jeg har aldri sett på meg selv som feilfri, bare så det er sagt. Godt gjort å tolke det sånn.

[Gjest sølibat???!]

Nå vet ikke jeg hvordan du er så jeg uttaler meg mer på et generelt grunnlag.

Menn ønsker ikke kvinner som "har bein i nesa", dvs at de kun tenker på seg selv, ikke er villige til å ofre noe for mannen/familien, ser på ethvert offer som et svik mot likestilling/kvinnekamp og er mer interessert i å ha rett og å realisere seg selv enn å få forholdet/familien til å fungere.

Dessverre er det slik at en del kvinner har gått altfor langt med kvinnekamp. Det skal ikke ofres noe eller vikes en tomme. Det kan virke som om de ønsker å snu kjønnenes stilling slik at kvinner får rollen menn hadde før.

Vis at du fortsatt er kvinne, vis omtanke, vis at du kan ofre deg for han, vis at du kan jenke deg og prøve å få ting til å fungere. Dette gjelder selvsagt begge veier.

Du kan ikke være av typen som kjører over den andre og kun ville være sammen med gutter som ikke er tøffelhelter.

"Menn ønsker ikke kvinner som "har bein i nesa", dvs at de kun tenker på seg selv, ikke er villige til å ofre noe for mannen/familien, ser på ethvert offer som et svik mot likestilling/kvinnekamp og er mer interessert i å ha rett og å realisere seg selv enn å få forholdet/familien til å fungere.

Selv om jeg har bein i nesa, ofrer jeg GJERNE. (og har gjort!) Men jeg forventer at han også skal kunne gjøre det, og at begge to tar ansvar for å få familien til å fungere. Det som har falt for min "selvstendighet" og bein i nesa, er de som etter en stund har prøvd å forandre meg til å bli en som ofrer ALT, mens de selv ikke ofrer en dritt. Vil ha selvstendig dame, takler ikke selvstendig dame, skal "forandre henne", liker ikke forandringen, klager, skal ha noe annet. Mer som shopping, istedet for å bygge på det man har og samarbeide.

"Dessverre er det slik at en del kvinner har gått altfor langt med kvinnekamp. Det skal ikke ofres noe eller vikes en tomme. Det kan virke som om de ønsker å snu kjønnenes stilling slik at kvinner får rollen menn hadde før."

Enig, men jeg tenker ikke sånn. Jeg vil ha likestilling i den forstand at begge skal kunne jobbe eller være hjemmeværende uavhengig av kjønn, og at begge skal ta likt ansvar til å yte og få det til å fungere.

"Vis at du fortsatt er kvinne, vis omtanke, vis at du kan ofre deg for han, vis at du kan jenke deg og prøve å få ting til å fungere."

Det har jeg gjort. Det var da jeg mistet dem, paradoksalt nok.

"Dette gjelder selvsagt begge veier."

Virker som om enkelte typer menn yter for å få partneren til å yte alt FOR dem?

"Du kan ikke være av typen som kjører over den andre og kun ville være sammen med gutter som ikke er tøffelhelter."

Er dette å kjøre over den andre? Jeg vil absolutt ha en mann som er MANNEN i forholdet. Men det er mange måter å være mann på, han trenger vel ikke være dominerende og needy for det.

Skjønner?

[Gjest sølibat???!]

Kanskje det er på tide du lærer å gjennomskue den typen gutter. Det er et sted å begynne i hvertfall.

Min lady er sterk og intelligent, og jeg kunne ikke tenke med den altoppofrende, sjenerte, kjedelige typen.

Så hun står ikke over deg med kjevlet i handa og tvinger deg til å skrive det der altså?

Seriøst: det var dette de likte med meg også, hvorfor skulle de forandre meg til å bli mer lik...sine mødre, hvis de ønsket seg en som var langt mer sterk og "ben i nesa"sk?

[Gjest sølibat???!]

Hoho, finnes det slike kvinner som du beskriver her?

Jeg vil ha noe annet enn ei maktsyk skrulle som ikke godtar noe og som er sykelig opptatt av likestilling. Ei som faktisk er glad i meg og ei som faktisk er villig til å ofre litt av egen karriære for hus, hjem og familie (noe jeg også vil gjøre). Ei som faktisk har ben i nesen, men som faktisk forstår at vi er forskjellige. Ei som kan leve med at jeg glemmer å lukke dolokket og at jeg ikke alltid ser at hun har klipt seg på håret. Ei som faktisk er i stand til å si nei når en attraktiv mann forsøker å forføre henne til sengs, ei det faktisk går ann å stole på. EI som er ærlig både ovenfor seg selv og meg - ei som forstår meg når jeg ikke vil at hun skal klenge for mye. Ei som forstår at jeg trenger tid for meg selv og med kamerater. Ei...ja, du forstår tegninga?

Gjennom at kvinnen har endret sin maktposisjon i samfunnet har også mannen mistet sin tradisjonelle posisjon. Dermed blir han naturlig nok mer tøffel enn det tidligere generasjoner har opplevd. Skal du ha en menn som ikke er en tøffel må du av og til tillate han å være mann. Dersom det er du som er mannen i forholdet må du nesten godta at han er en tøffel (ojda, den provoserte kanskje? Håper noen er i stand til å finne sakligheten mellom linjene)

Interessant.

"Jeg vil ha noe annet enn ei maktsyk skrulle som ikke godtar noe og som er sykelig opptatt av likestilling."

På hvilken måte oppfatter du dette som maktsykt og sykelig opptatt av likestilling? Jeg vil jo bare kunne være meg selv og bli respektert, uten å skulle forandre meg til å bli mer lik sin mor, som han var så glad for at jeg ikke var som.

"Ei som faktisk er glad i meg og ei som faktisk er villig til å ofre litt av egen karriære for hus, hjem og familie (noe jeg også vil gjøre).!

Såklart jeg gjør det så lenge han også gjør det, og så lenge han ikke er "sjefen" (det vil ikke bety at jeg skal være "sjefen")

"Ei som faktisk har ben i nesen, men som faktisk forstår at vi er forskjellige."

Forstår du?

"Ei som kan leve med at jeg glemmer å lukke dolokket og at jeg ikke alltid ser at hun har klipt seg på håret."

Har aldri vært noe problem. Og er det det, så er det kun et symptom på at noe annet i forholdet er galt, eller man har en dårlig dag;).

"Ei som faktisk er i stand til å si nei når en attraktiv mann forsøker å forføre henne til sengs, ei det faktisk går ann å stole på."

Selvfølgelig. Men hvor mange menn er like sterke?

"EI som er ærlig både ovenfor seg selv og meg - ei som forstår meg når jeg ikke vil at hun skal klenge for mye."

Som forhåpentligvis også opplever at du prøver å si dette på en måte hun forstår? Som ikek skal lese tankene dine?

"Ei som forstår at jeg trenger tid for meg selv og med kamerater. Ei...ja, du forstår tegninga?"

Ja, men tenk over at det går litt andre veien og? Nå er det sånn "hun skal være sånn og sånn". Hva med hennes krav til deg? Eller er hun maktsyk da?

"Gjennom at kvinnen har endret sin maktposisjon i samfunnet har også mannen mistet sin tradisjonelle posisjon. Dermed blir han naturlig nok mer tøffel enn det tidligere generasjoner har opplevd. Skal du ha en menn som ikke er en tøffel må du av og til tillate han å være mann. Dersom det er du som er mannen i forholdet må du nesten godta at han er en tøffel (ojda, den provoserte kanskje? Håper noen er i stand til å finne sakligheten mellom linjene)"

Det finnes jo andre måter å manifestere sin manndom på enn raping, øl, dominerende oppførsel og utroskap.

[petter smart]

"Menn ønsker ikke kvinner som "har bein i nesa", dvs at de kun tenker på seg selv, ikke er villige til å ofre noe for mannen/familien, ser på ethvert offer som et svik mot likestilling/kvinnekamp og er mer interessert i å ha rett og å realisere seg selv enn å få forholdet/familien til å fungere.

Selv om jeg har bein i nesa, ofrer jeg GJERNE. (og har gjort!) Men jeg forventer at han også skal kunne gjøre det, og at begge to tar ansvar for å få familien til å fungere. Det som har falt for min "selvstendighet" og bein i nesa, er de som etter en stund har prøvd å forandre meg til å bli en som ofrer ALT, mens de selv ikke ofrer en dritt. Vil ha selvstendig dame, takler ikke selvstendig dame, skal "forandre henne", liker ikke forandringen, klager, skal ha noe annet. Mer som shopping, istedet for å bygge på det man har og samarbeide.

"Dessverre er det slik at en del kvinner har gått altfor langt med kvinnekamp. Det skal ikke ofres noe eller vikes en tomme. Det kan virke som om de ønsker å snu kjønnenes stilling slik at kvinner får rollen menn hadde før."

Enig, men jeg tenker ikke sånn. Jeg vil ha likestilling i den forstand at begge skal kunne jobbe eller være hjemmeværende uavhengig av kjønn, og at begge skal ta likt ansvar til å yte og få det til å fungere.

"Vis at du fortsatt er kvinne, vis omtanke, vis at du kan ofre deg for han, vis at du kan jenke deg og prøve å få ting til å fungere."

Det har jeg gjort. Det var da jeg mistet dem, paradoksalt nok.

"Dette gjelder selvsagt begge veier."

Virker som om enkelte typer menn yter for å få partneren til å yte alt FOR dem?

"Du kan ikke være av typen som kjører over den andre og kun ville være sammen med gutter som ikke er tøffelhelter."

Er dette å kjøre over den andre? Jeg vil absolutt ha en mann som er MANNEN i forholdet. Men det er mange måter å være mann på, han trenger vel ikke være dominerende og needy for det.

Skjønner?

Nå vet ikke jeg hva du definerer som MANN, men de som er mest MANN er gjerne litt diskriminerende. Menn som er mer for likestilling i praksis virker kanskje litt mer tøffel.

Det virker ikke som dine krav er for høye eller sære, du har enten vært uheldig med de menn du har truffet eller så treffer/velger du feil menn av en eller annen grunn.

[lurenavn]

Man leser tydeligvis det man vil lese.

Jeg har aldri sett på meg selv som feilfri, bare så det er sagt. Godt gjort å tolke det sånn.

Ut fra ditt innlegg fikk jeg jo inntrykk av at det var typen det var noe feil med, og overhodet ikke deg.

Det hadde kanskje vært noe klarere hvis du kom med noen bedre eksempler på hvordan de prøver å forandre deg og hvorfor du ikke vil forandre deg (eller noe i den duren).

-----

"Tøffel-gutter er jeg ikke interessert i, så det er uansett ikke noe alternativ. "

For meg så høres det ut som at du velger tøflene uansett.