Innfinner man seg med det?

[Gjest Ydmyk]

Jeg håper dere ikke tar dette opp i verste mening, men jeg har bare et lite spørsmål. En kjenning av meg er ufrivillig barnløs (hun vet ikke at jeg vet) og samboeren hennes sier at det har hun da innfunnet seg med og det er ikke noe problem. Litt sånn veldig enkelt og greit liksom.

Jeg føler på at dette ikke er så greit og lurer bare på om man virkelig så enkelt bare innfinner seg med det? Det er litt dramatikk bak denne barnløsheten også uten at jeg skal komme inn på det nå. Er det ikke noe man bærer med seg hele tiden? Ikke noe man bare legger fra seg og er ferdig med liksom?

[Gjest en må jo bare det hvis ikke noe annet går ....]

Vi hadde vært barnløse i 5 år, .... jeg husker vi etterhvert fikk tanken, "ja ja vi to er jo glade i hverandre, og siden vi ikke får barn så får vi heller ta veldig godt vare på hverandre ..."

Jo, vi innfant oss med situasjonen etterhvert. Men nå ville sjebnen annerledes med oss allikevel, vi har idag to barn.

MEN jeg har venninner som er godt over 40, de har vært gjennom prøverør som ikke lykkes. De har innfunnet seg med at de forblir barnløse.

De er i GODE forhold, tar heller veldig godt vare på tantebarna.

En MÅ jo bare innfinne seg med det, ellers blir man jo gal da, hvis en stadig skal tenke på barn og ikke kan få .......

[Babette]

Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg har iallfall innfunnet meg med det. Jeg har så mye annet å glede meg over, og man kan jo ikke få alt her i livet.

I tillegg er jeg nå sammen med en som har flere barn fra før, og som ovehodet ikke ønsker seg flere. Ja, han sier det så sterkt at han ville satt foten ned og bedt en ny kjæreste satse på en annen, om temaet skulle blitt aktuelt.

Vi pleier å spøke med at vi dermed er en perfekt match.

[Gjest Ydmyk]

Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg har iallfall innfunnet meg med det. Jeg har så mye annet å glede meg over, og man kan jo ikke få alt her i livet.

I tillegg er jeg nå sammen med en som har flere barn fra før, og som ovehodet ikke ønsker seg flere. Ja, han sier det så sterkt at han ville satt foten ned og bedt en ny kjæreste satse på en annen, om temaet skulle blitt aktuelt.

Vi pleier å spøke med at vi dermed er en perfekt match.

I dette tilfellet har jeg inntrykk av at det ikke er så enkelt for henne som det han gir uttrykk for, det er derfor jeg lurer.

Fint å høre om ufrivillig barnløse som har slått seg til ro med det!

[-73]

Ikke for å være negativ, men jeg tror jeg ville hørt det fra henne fremfor mannen for å være helt sikker...

Menn mener ofte godt, men det kan føre til noen enkle hvite løgner. Jeg har selv hørt min mann si noen slike til andre. Etter forsøk som har gått i vasken, er det ofte folk som spør han om det går bra med meg nå osv. Og da sier han at nå går det mye bedre (selv om jeg har grått meg i søvn kvelden før..)

Jeg tror det kan være en sammenblanding av ønske og snille hvite løgner fra mannen til venninna di. HÅPER selvfølgelig ikke det. Ellers synes jeg alltid det er flott når dere "friske" kommer innom på slike sider som dette. Det vitner om ekte medmenneskelighet!

Jeg selv har bare ett forsøk på å få barn bak meg, og er fortsatt barnløs. Kommer ikke til å innfinne meg med det før vi er for gamle eller minst en lege sier vi bør gi opp!!!

MEN den dagen mannen sier stopp, vil jeg helt sikkert velge ham fremfor baby!

[Gjest Ydmyk]

Ikke for å være negativ, men jeg tror jeg ville hørt det fra henne fremfor mannen for å være helt sikker...

Menn mener ofte godt, men det kan føre til noen enkle hvite løgner. Jeg har selv hørt min mann si noen slike til andre. Etter forsøk som har gått i vasken, er det ofte folk som spør han om det går bra med meg nå osv. Og da sier han at nå går det mye bedre (selv om jeg har grått meg i søvn kvelden før..)

Jeg tror det kan være en sammenblanding av ønske og snille hvite løgner fra mannen til venninna di. HÅPER selvfølgelig ikke det. Ellers synes jeg alltid det er flott når dere "friske" kommer innom på slike sider som dette. Det vitner om ekte medmenneskelighet!

Jeg selv har bare ett forsøk på å få barn bak meg, og er fortsatt barnløs. Kommer ikke til å innfinne meg med det før vi er for gamle eller minst en lege sier vi bør gi opp!!!

MEN den dagen mannen sier stopp, vil jeg helt sikkert velge ham fremfor baby!

Jeg er så redd for å såre eller støte henne, skjønner du. Ifølge mannen så er ikke dette noe tabu-tema (jeg kjenner ham bedre enn henne) så det er sikkert greit om jeg snakker med henne om det, men jeg vet ikke jeg. Menn er vel ikke kjent for å ha verdens lengste antenner akkurat!

[tillajo]

Mennesker er veldig forskjellige. Likevel tror jeg det er få kvinner som greier å bare legge fra seg tanken på barn og familie, uten at de først har vært gjennom en ganske lang prosess. Det kan virke som mannen ikke har helt oversikt over hennes følelser. Det kan være flere årsaker til. Det kan hende at hun ikke selv har kommet så langt i bearbeidingen av det, og derfor ikke har klart å uttrykke hva hun føler og tenker overfor ham. Det kan hende at han fortrenger eller misforstår det hun forteller ham. Men det kan også hende at de har jobbet seg igjennom og funnet ut av hvordan de vil håndtere dette.

Jeg vet ikke hva som er årsaken til at de ikke kan få barn, men det finnes jo som regel muligheter for å bli foreldre likevel. Enten gjennom behandling eller adopsjon. Jeg vil tro at de selv har tenkt igjennom hvilke muligheter de har i så måte. Jeg tror det er vanskelig å legge barnløsheten bak seg uten at man i alle fall har avklart alle slike ting.