Utroskapsjegerne

[Gjest Ønsker å tro ham]

Jeg leste dagbladet idag, der det står om "utroskapsjegerne", privatetterforskere som skal "fakke" utro partnere. Jeg må innrømme at den eneste grunnen til at jeg kjøpte dagbladet var nettopp dette oppslaget. Jeg har faktisk mange ganger savnet et slikt tilbud og lekt med tanken om å starte et uoffisielt nettverk for mennesker som ikke finner svar. Dette har jeg ikke realisert, men syntes altså umiddelbart at disse etterforskerne tilbyr en interessant tjeneste. Så leste jeg diverse uttalelser inni avisa som gikk på hvorvidt denne typen etterforskning kan forsvares etisk osv, dessuten om det vil løse noe. Mitt problem er at mannen min har vært utro. Han ble avslørt, men ba om tilgivelse og fikk etterhvert det av de vanlige grunnene (jeg ver glad i ham, vi har et liv og barn sammen). problemet er at jeg ikke klarer å bli kvitt mistenksomheta mi. Jeg klarer rett og slett ikke bare å tro på det han sier - han har jo løyet før. Jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne finne ut av dette på en "objektiv" måte, slik at jeg kan få "ro" + begynne å bygge opp tillit i forholdet igjen. Er utroskapsjegerne uetiske? Ville ikke dette ha hjulpet meg? Er jeg sykelig kontrollerende?

[rufsetufsa]

Det koster endel da, så mistankene skal vel være sterke før man hyrer disse guttene. Men har du tenkt på følgene? Hva har du tenkt å gjøre hvis han ER utro igjen? Du har jo tilgitt før, gjør du det igjen? Og tilgir han deg for metoden du har brukt for å finne ut av ting på?

[Gjest vært der]

Det koster endel da, så mistankene skal vel være sterke før man hyrer disse guttene. Men har du tenkt på følgene? Hva har du tenkt å gjøre hvis han ER utro igjen? Du har jo tilgitt før, gjør du det igjen? Og tilgir han deg for metoden du har brukt for å finne ut av ting på?

Han må vel finne seg i litt av hvert sånn sett - vinn eller forsvinn, ikke sant?

[Kizza1365380506]

Pust menneske, pust...

Giises

[Gjest Toppers]

Vi har ikke brukt for slike snuskesvin. Må da være lov å ta et sidesprang iblandt. Det fresker bare opp forholdet.

[Gjest noen tips bare]

*(jeg ver glad i ham, vi har et liv og barn sammen)* skriver du. Så hva hvis han er utro mot deg, er du mindre glad i han da? Hvorfor vil du utsette deg for noe så vondt som å vite en gang til? Er det ikke bedre å bare tro han på hans ord? Vi kan bare ikke kontrollere andre mennesker 24 timer i døgnet, kanskje flørter han med ei ung snelle på jobben, kanskje stjeler han seg til et nummer i ny og ne? Så hva - han elsker jo deg og vil være hos deg. Han skader deg vel ikke med det du ikke vet? Det er ikke selve utroskapen som gjør vondt, det at han kanskje knuller andre utelukker ikke det faktum at han fortsatt elsker deg. Uansett hvor hardt du ønsker det kan du ikke kontrollere din manns tanker og gjerninger. Den sirkelen du er inne i nå med mistenkeliggjøring og ønske om å kontrollere ødelegger for dere, sakte men sikkert. Hvis du sa at du tilga han den gangen så må du gjøre det.

[Gjest arghh]

Folk som har vært utro må bare regne med å bli "sjekket" i ettertid (om de holder det de lover).

Jeg mener det er etisk HELT OK.

[Gjest Ønsker å tro ham]

Det koster endel da, så mistankene skal vel være sterke før man hyrer disse guttene. Men har du tenkt på følgene? Hva har du tenkt å gjøre hvis han ER utro igjen? Du har jo tilgitt før, gjør du det igjen? Og tilgir han deg for metoden du har brukt for å finne ut av ting på?

Jeg vil IKKE tilgi ham igjen. Akkurat hva ham mener om hvordan jeg eventuelt finner det ut, bryr jeg meg ikke så mye om. Det jeg mener er at jeg virkelig ønsker å tro ham, men jeg føler at det er umulig å glemme tvilen. I utgangaspunktet vil jeg bare få bekreftet at han snakker sant, som et middel til å nå målet. Jeg synes det er interessant å merke seg at noen synes et ligg i ny og ne er OK. Mer interessant er det faktisk at jeg også synes at akkurat et ligg ikke ville vært så ille. Problemet her er at han hadde et forhold til en annen. Jeg vil bare ha bekreftet at det ikke finnes noe mellom dem ennå. men er han utro med en ny (omså bare"et ligg") så er det grunn god nok for meg til å si takk og farvel.

Jeg har også lyst å understreke at jeg ikke ønsker å kontrollere ham 4 timer i døgnet, 7 dager i uka, resten av livet. Bare til jeg ser at det han sier, virkelig er sant. Dersom han f.eks. sier at han skal til en kompis, eller ut med jobben så er det jo greit å se at dette er sant. Jeg tror at dette vil hjelpe meg til å begynne å tro på ham igjen.

Men jeg begynner å føle at jeg oppfører meg kontrollerende, ja. Ut ifra responsen her å dømme. Jeg ønsker absolutt ikke å bli ei masete, bitchy kjerring. Men sett at uten denne typen hjelp, blir jeg nettopp dét?

[Gjest Ønsker å tro ham]

Vi har ikke brukt for slike snuskesvin. Må da være lov å ta et sidesprang iblandt. Det fresker bare opp forholdet.

Som jeg skrev lenger ned, et sidesprang av seksuell art har etter mine nye opplevelser og erfaringer blitt degradert til mindre alvorlig. Men et forhold, en kjæreste på si?! Er det greit?

[Gjest Ønsker å tro ham]

*(jeg ver glad i ham, vi har et liv og barn sammen)* skriver du. Så hva hvis han er utro mot deg, er du mindre glad i han da? Hvorfor vil du utsette deg for noe så vondt som å vite en gang til? Er det ikke bedre å bare tro han på hans ord? Vi kan bare ikke kontrollere andre mennesker 24 timer i døgnet, kanskje flørter han med ei ung snelle på jobben, kanskje stjeler han seg til et nummer i ny og ne? Så hva - han elsker jo deg og vil være hos deg. Han skader deg vel ikke med det du ikke vet? Det er ikke selve utroskapen som gjør vondt, det at han kanskje knuller andre utelukker ikke det faktum at han fortsatt elsker deg. Uansett hvor hardt du ønsker det kan du ikke kontrollere din manns tanker og gjerninger. Den sirkelen du er inne i nå med mistenkeliggjøring og ønske om å kontrollere ødelegger for dere, sakte men sikkert. Hvis du sa at du tilga han den gangen så må du gjøre det.

Jeg har faktisk tenkt og tenkt og kommet til det punktet der jeg har ønsket at jeg var en slik "enkel" person som kunne si at det ikke gjorde noe. Men det er jeg altså ikke. De som er sånn får all min respekt og beundring, men jeg kan ikke leve slik. Det er rett og slett ikke den måten jeg ønsker å bli elsket på. At han elsker meg på denne måten, er jo fullt mulig, men jeg ønsker ikke det. Nå skal det sies at på den tida da dette skjedde hadde vi en del stress i forholdet pga økonomi, flytting og omstillinger. Dette unnskylder det ikke, men kan væremed på å forklare det. Altså velger jeg å tro at han mer eller mindre ubevisst ikke elsket meg da. I alle fall håper jeg det, for dersom han elsket meg og likevel greide å ha et forhold til en annen, elsker han meg ikke slik jeg ønsker å bli elsket. Og da er jo alt håp ute...

[Elis31]

Du sier at du føler deg kontrollerende i forhold til hva folk skriver her. Jeg skjønner deg. Han må nok jobbe litt for å få opp tilliten. Jeg vil heller være litt for kontrollerende og ha antenne ute, enn å bli bedratt i årevis fordi jeg er godtroende.

Ellers skullejeg tro at det var mulig å lukte om det er noe på gang med at han f.eks er mye borte, tekster mye med damer på mobilen etc.

[Gjest uten signatur]

Folk som har vært utro må bare regne med å bli "sjekket" i ettertid (om de holder det de lover).

Jeg mener det er etisk HELT OK.

*signerer*

[Zizzi]

Jeg vil IKKE tilgi ham igjen. Akkurat hva ham mener om hvordan jeg eventuelt finner det ut, bryr jeg meg ikke så mye om. Det jeg mener er at jeg virkelig ønsker å tro ham, men jeg føler at det er umulig å glemme tvilen. I utgangaspunktet vil jeg bare få bekreftet at han snakker sant, som et middel til å nå målet. Jeg synes det er interessant å merke seg at noen synes et ligg i ny og ne er OK. Mer interessant er det faktisk at jeg også synes at akkurat et ligg ikke ville vært så ille. Problemet her er at han hadde et forhold til en annen. Jeg vil bare ha bekreftet at det ikke finnes noe mellom dem ennå. men er han utro med en ny (omså bare"et ligg") så er det grunn god nok for meg til å si takk og farvel.

Jeg har også lyst å understreke at jeg ikke ønsker å kontrollere ham 4 timer i døgnet, 7 dager i uka, resten av livet. Bare til jeg ser at det han sier, virkelig er sant. Dersom han f.eks. sier at han skal til en kompis, eller ut med jobben så er det jo greit å se at dette er sant. Jeg tror at dette vil hjelpe meg til å begynne å tro på ham igjen.

Men jeg begynner å føle at jeg oppfører meg kontrollerende, ja. Ut ifra responsen her å dømme. Jeg ønsker absolutt ikke å bli ei masete, bitchy kjerring. Men sett at uten denne typen hjelp, blir jeg nettopp dét?

Jeg tror jeg kanskje har en anelse om hva du mener når du siere at du ønsker å sjekke om det han sier er sant. Jeg opplevde noe lignende selv. Min mann hadde et forhold til ei anna i over ett år. Han fortalte det selv. Jeg også fikk et behov for å sjekke om det han sa var sant. Mobiltelefonen, brev, jakker, alt som kunne sjekkes. Men etter en stund fant jeg ut at uansett hvor mye jeg sjekket så er det umulig å få med seg alt. Jeg måtte bare velge å tro han. Tja jeg sjekker ennå av gammel vane, men det er veldig diskre. Prøv å snu det til noe positivt, du har fått mer innblikk i deg selv, du har hevet deg over det. Du er sterk, ha tro på deg selv. Ikke la det bryte deg ned. Det er du som har overtaket i forholdet nå, han føler seg sikkert ganske liten og ussel. Han er glad i deg, bygg videre på det. Lykke til.

[Gjest Ugga Bugga]

Hvordan jobber disse "utroskapsjegerne" egentlig? Hvordan henter de inn opplysninger?

Jeg fikk ikke med meg denne artikkelen i Dagbladet.

[Icora Panter]

Du er ikke sykelig kontrollernde..

Han har vært utro og da må han forvente at man blir skeptisk til ærligheten hans.

Det er ingen ynskyldning å være utro!! Er man tøff nok til å være utro, så får man også være tøff npk til å gjøre slutt med dama/mannen før man hopper til sengs med en annen. SELV om man er glad i deg personen. De som er utro kan ikke elske den andre personen høyt nok etter min mening!

[Gjest Ønsker å tro ham]

Jeg tror jeg kanskje har en anelse om hva du mener når du siere at du ønsker å sjekke om det han sier er sant. Jeg opplevde noe lignende selv. Min mann hadde et forhold til ei anna i over ett år. Han fortalte det selv. Jeg også fikk et behov for å sjekke om det han sa var sant. Mobiltelefonen, brev, jakker, alt som kunne sjekkes. Men etter en stund fant jeg ut at uansett hvor mye jeg sjekket så er det umulig å få med seg alt. Jeg måtte bare velge å tro han. Tja jeg sjekker ennå av gammel vane, men det er veldig diskre. Prøv å snu det til noe positivt, du har fått mer innblikk i deg selv, du har hevet deg over det. Du er sterk, ha tro på deg selv. Ikke la det bryte deg ned. Det er du som har overtaket i forholdet nå, han føler seg sikkert ganske liten og ussel. Han er glad i deg, bygg videre på det. Lykke til.

Hei og takk for svar!

Du kom til kjernen i problemet, tror jeg... For kan man noensinne få sjekket NOK? Hvis jeg får ham skygget én gang, så kan det kanskje balle på seg å bli til flere ganger. Og da er det jo litt sykelig. Jeg føler mange ganger at jeg har hevet meg over det, men noen ganger (mange ganger ;-)) kommer usikkerheta snikende. Angående hvordan han føler seg, så er det ikke så lett å tolke alltid. Jeg har flere ganger tenkt at han ikke virker som en spesielt angrende person - på den måten at han ikke strekker seg lenger enn normalt for å bevise sin kjærlighet. Dessuten ble han oppdaget, han fortalte det ikke selv. Men takk for råd! Men jeg vurderer det faktisk ennå... ;-)

[Gjest Ønsker å tro ham]

Hvordan jobber disse "utroskapsjegerne" egentlig? Hvordan henter de inn opplysninger?

Jeg fikk ikke med meg denne artikkelen i Dagbladet.

De skygger personen, filmer, fotograferer og kan også avlytte (dette siste er jeg ikke sikker på) - men alt er i henhold til norsk lov. de har til hensikt å etablere seg over hele landet, så de må unektelig ha fått signaler om at det er et godt marked "her ute".

[Gjest Ønsker å tro ham]

Du er ikke sykelig kontrollernde..

Han har vært utro og da må han forvente at man blir skeptisk til ærligheten hans.

Det er ingen ynskyldning å være utro!! Er man tøff nok til å være utro, så får man også være tøff npk til å gjøre slutt med dama/mannen før man hopper til sengs med en annen. SELV om man er glad i deg personen. De som er utro kan ikke elske den andre personen høyt nok etter min mening!

Jeg er enig med deg der! Jeg vet med meg selv at hvis jeg hadde vært utro (noe som i grunnen er ganske utenkelig) ville jeg ikke ha forventet noe annet enn mistenksomhet en tid framover. Jeg tror faktisk at jeg ville vært i stand til å se at jeg hadde fortjent det. Og jeg ville ha strukket meg langt for å "gjøre det godt igjen". Det er godt å høre at det er flere som ikke synes jeg er sykelig kontrollerende. Men som jeg skrev lenger ned her: vil man noensinne få sjekket NOK? Er redd for at det skal bli en besettelse...

[Gjest Ugga Bugga]

De skygger personen, filmer, fotograferer og kan også avlytte (dette siste er jeg ikke sikker på) - men alt er i henhold til norsk lov. de har til hensikt å etablere seg over hele landet, så de må unektelig ha fått signaler om at det er et godt marked "her ute".

Selv om jeg aldri har vært utro, og sannsynligvis aldri kommer til å være det i framtiden, ville jeg ikke like å bli skygget, filmet, fotografert og avlyttet.

Håper ikke dette slår an her i landet.