Venner, medmennesker, omtanke og egoisme...

[Gjest tjohooo]

En tur på byen med venner og bekjente, og kjenner jeg blir så sint.

To jenter/damer har en konflikt. Begge er utelukkende opptatt av å "ha rett", heller enn å ordne opp i konflikten. Den ene henvender seg til meg. Jeg er enig i mye av det, men legger stor vekt på at de heller må prøve å snakke sammen, at hun andre også har rett, og at begge sider av saken i og for seg er forståelig. Jeg gjentar, prøver andre måter å ordlegge meg på. Ørene lukkes, det eneste som er interessant er visst å "ha rett" og å snakke mest mulig negativt om den andre. Føle seg best mulig. Ikke å samarbeide, ordne opp, og stå sammen. Mine ord jattes med. Lip service di luxe. Men jeg gjennomskuer det, og gir meg ikke. Ethvert poeng jeg kommer med, bortforklares med "nei ikke sånn, men sånn!" Til slutt blir hun nesten sint på meg, fordi jeg ikke vil være 100% enig.

Jente mot jente. To - i utgangspunktet - gode venninner. Misunnelse og egoisme kommer foran fellesskap, forståelse og vilje til samarbeid. Tredjeperson skal bitche med, ikke mekle eller være voksen. Her later vi som om vi er voksne. Vi argumenterer om hvem som er mest voksen! Vi føler oss sååå berettiget. Ikke engang når tredjeperson påpeker at dette går begge veier, er vi villige til å se oss selv eller tillegge det tilstrekkelig vekt. Vi er unnskyldt. Det er ikke motparten.

Neste greie: Konflikt mellom kjærestepar/ekser. Gutta er reale mot sine egne (med unntak av de som ikke nytter på og prøver seg på jenta), støtter gutten, selv om det ikke sies så mye. Skal det først være sånn, skulle i og for seg jentene støttet jenta, ikke sant. Hva skjer? Misunnelse og egoisme kommer frem igjen. Gutten forstås i hjel. Man godter seg over at hun har problemer, stakkars gutten, hun er sånn og sånn har man hørt. Hva så om han er utro, hun er jo sånn og sånn. Hun fortjener det! (Men hva med han?) Kanskje flørter man litt med gutten og. Det sies i fra, argumenteres, legges vekt på at dette har vi ikke noe med, og at vi må prøve å hjelpe dem i stedet for å godte oss på denne måten. Det ignoreres, skaper irritasjon.

Jentene mot jente.

Guttene nytter på.

Utroskap. "Venninne" og gutt, går bak ryggen på dama. "Venninne" og hele venneflokken vet, bare ikke dama. "Venninne" FORSTÅR han på en helt annen måte enn kjæresten hans! Hvor er omtanken for dama, og at hun har en rett til å vite - gi et "informert samtykke" til å fortsette sitt forhold til denne gutten, og venneforhold til denne jenta? Hysj hysj, ikke si noe. Spennende? Vi må for all del heller bevare det spesielle vennskapet til "Venninne", enn å la dama få vite. Hun har jo tross alt betrodd oss det, og hva har vi hvis vi ikke har hemmeligheter?! Yuck.

Så har vi de stakkarslige sneversynte guttene som leser dette, og tenker: "Se der ja, jenter er sånn og sånn! Der har dere, når dere skal være så...". Som dermed ikke er et hakk bedre enn noen av dem beskrevet her. Jeg er jente. Jeg er ikke sånn. Har ikke vi alle et ansvar for å gå i oss selv og være voksne, kloke og reale med hverandre? Når ble intimiteten i et vennskap viktigere enn moral? Ja kjønnene er wired up forskjellig, og jeg mener at gutta - som faktisk har stor påvirkningskraft - også har et ansvar, selv om det er jentene som styrer mest på.

Jeg måtte bare si ifra.

Lurer på om jeg har noen venner igjen i morgen?

[Gjest ash1]

Akkurat sånn er det.... desverre.

Kvinne er kvinne værst.

[Gjest uten signatur]

Føler at vi har mange av de samme tankene. Mange mener at de ikke holder på slik, men når det kommer til stykket... er det alltid lettest bare å jatte med. Kvinner er kvinner aller verst. Guttene bare henger seg på, virker det som, og krafser til seg det de kan av "godsaker" på turen.

Fair play...? Anyone?

Stå på, ikke jatt med og ikke godta alt, jente!