Uenighet

[Jannebrk]

Hei.

Jeg er en jente på 30 år som for noen år siden møtte mannen i mitt liv. Nå har vi funnet drømmehuset vårt og bodd der i en måned.

Min tilkommende mann har to barn fra før av som i henhold til avtale med barnas mor skal være hos oss annenhver helg, annenhver jul og nyttår, to uker om sommeren, og så videre.

Vi har som sagt flyttet inn i nytt hus nærmere hans barn enn vi bodde før.

Hans sønn på 16 år, ville gjerne begynne å tilbringe "et par dager i uken" hos oss i tillegg til helgene. Hvilket for meg, er helt greit. Bortsett fra at nå forandret alt seg litt; Nå skal hans sønn få være hos oss når det passer han, uten avtale og litt rammer rundt det hele. Han kan bare komme når han vil. Jeg ser helst at vi har en avtale rundt det, slik at mannen min og jeg kan være litt "bare voksne" ihvertfall annenhver helg. To ganger har jeg prøvd å snakke med min mann om dette, for å bli skjelt ut og beskyldt for å kritisere hans barn. Jeg har snakket med andre par i samme situasjon, og samtlige er enige med meg. Både de biologiske foreldrene og steforeldrene. Dette tærer så fælt på meg... Har noen noen gode råd?

På forhånd tusen takk!

[Gjest vanskelig med tenåringer]

Det er ikke spesielt lett å lage slike regler for en som er 16 år. Og etter min mening har han rett til å komme og gå litt som han vil når han er blitt så stor. Det er kun snakk om kort tid før han flytter for seg selv, og da er problemet løst.

Jeg synes du bør la far og sønn ha det som de vil.

[Gjest Appelsinsaft]

"Jeg har snakket med andre par i samme situasjon, og samtlige er enige med meg. Både de biologiske foreldrene og steforeldrene. Dette tærer så fælt på meg... Har noen noen gode råd?"

Ja, både biologiske foreldre og steforeldre, men hva med GUTTEN? Din mann har barn fra før, og han er tydeligvis bevisst sitt ansvar. Selvsagt skal gutten får komme når han vil. Du er sammen med en mann med barn nå, og da er det på tide å bli voksen også. Det er ikke bare bare, og dette er noe du har gått inn i selv. I et hjem med en mor og en far bor jo barna fast, og de voksne må innrette seg deretter. Det skulle bare mangle at han ikke trenger tidsrammer for når han vil være hos sin far i sitt eget hjem.

[kakki1365380609]

Dette er faktisk 16-åringen sitt hus også siden faren hans bor der.

Jeg kan ikke se noe galt i at han kommer og går som han vil Faren hans bor tross alt der og hadde dette vært dine barn også så måtte du ha funnet deg i det.

Som de andre sier, se stort på det, vær glad for at han har god kontakt med faren og deg. Velkommen til foreldreskapet dersom du ikke før nå har innsett at man ikke kan ta voksentid når det måtte passe deg alltid.

[Dorthe]

Det er vanskelig å ha slike avtaler med tenåringer. Jeg tror dere må la ham få lov til å komme og gå som han vil.

Det er jo ofte vitsen med at foreldrene blir boende ved siden av hverandre.

Tror mannen din skal være glad jeg. Ofte forsvinner ungene fra samværsforelderen i den alderen for de har det altfor travelt.

[damedame]

Ordlegge deg på en helt annen måte? Han mistolker deg tydeligvis.

[damedame]

Sier meg forresten enig i de andre her...

Det er jo hans egen far det er snakk om. Tror jeg ville følt det rimelig absurd om jeg måtte forholdt meg til visse tider til når jeg skulle besøke ham.

[Ulrikke]

Jeg er stemor til tre selv, riktignok er barna mye mindre foreløpig (eldste er 8). Allikevel VET jeg at det er sånn det blir her etterhvert som barna blir eldre. Jeg synes ikke man kan forlange at en 16-åring skal ha faste avtaler om å være hos pappa - med mindre pappa bor i nabohuset til mamma, kanskje...

Når barna nærmer seg tenårene, så vil det alltid være andre ting som er viktig. Tenk tilbake fra du selv var på den alderen - det var venner som var viktigst, ikke foreldrene...

Jeg synes faktisk ikke du kan protestere på dette. Det du KAN foreslå, det er at han ringer og sier fra når han er på vei. Men han bør ikke føle det heller som noe "pålegg" - mener jeg. Han har to hjem, og hvis han skal føle seg tilnærmet like hjemme begge steder, så må han kunne komme og gå som han vil begge steder.

Jeg skjønner at du gjerne vil føle at du har "fri" innimellom. Jeg er fryktelig glad i mine stebarn, men setter veldig pris på våre helger uten barn. Men dette vil som sagt forandre seg når de blir eldre, det synes jeg er en selvfølge. Du kan ikke forlange at en 15-åring skal forholde seg til annenhver helg og hver onsdag...

Som sagt, det du KAN spørre om, er om dere kan få vite det før han står i døra. Han må jo uansett si fra til moren sin når han drar til dere regner jeg med, sånn at hun vet hvor han er. Men noe mer enn det kan du ikke kreve å forandre.

[molli]

Dersom du ønsker 100% alenetid med mannen din, uten risiko for at andre kommer valsende inn, så må dere nok reise bort. Ta en helg på hotell i ny og ne, eller bare en eneklt overnatting. Mange vakre byer i Norge, så besøk dem:-) om det lar seg gjøre økonomisk, da.

Jeg skjønner at du ikke har barn selv. Da ville du nemlig aldri ha funnet på å si det du gjør til mannen din. Er det noe som får piggene ut, så er det forsøk på å skille foreldre fra barna deres. Barna kommer ALLTID først, og slik skal det være. Jeg beundrer faktisk mannen din for holdningen han har! Alt for mange menn har nemlig en ganske så tilfeldig omgang (om noen i det hele tatt) med sine barn etter et samlivsbrudd med barnas mor.

Jeg tror du rett og slett bare må godta den situasjonen du er i. Når du har funnet deg en mann "med bagasje", så ER det slik. Du kan aldri forvente, og bør heller ikke kreve, at et barn skal holde seg unna mamma eller pappa bestemte dager eller tider!

Vent til den dagen du får egne barn. Jeg garanterer deg at du får et radikalt endret syn på saker og ting da, når du vet hvordan det føles.

[favn]

Gutten må da kunne komme til faren uten å lage avtale? Dette må du vurdere, er du virkelig klar for en mann som har barn fra før?

[Jannebrk]

Gutten må da kunne komme til faren uten å lage avtale? Dette må du vurdere, er du virkelig klar for en mann som har barn fra før?

Det er ikke helt der problemet ligger... les mitt neste innlegg....

[Gjest i samme båt]

Jeg er samboer med en som har tre barn fra før. Jeg selv har to. Alle i tenårene. Hans barn har "vanlig" samværsavtale. De bor like ved oss og kommer stadig innom. Det synes jeg er er flott, MEN...

Det er faktisk krevende å etablere et forhold når man selv er "godt voksen" og man har barn fra tidligere forhold. Vi trenger alenetid for å kunne være kjærester, hvor vi kan diskutere vanskelige ting osv. Det er faktisk mer nødvendig nå enn da jeg ble samboer som ung uten barn. Vi har gitt beskjed om at annenhver helg så skal vi være barnefri. Dersom ungene ønsker og stikke innom så SKAL de ringe først. Og får de et nei om at det ikke passer så skal det aksepteres. Alle andre dager er de hjertelig velkomne. Både de og venner. Senest i helga så hadde vi i tillegg to overnattingsgjester.

Det er lov å sette grenser og med en 16-åring så går det ann å forklare hvorfor.

[Jannebrk]

Jeg er samboer med en som har tre barn fra før. Jeg selv har to. Alle i tenårene. Hans barn har "vanlig" samværsavtale. De bor like ved oss og kommer stadig innom. Det synes jeg er er flott, MEN...

Det er faktisk krevende å etablere et forhold når man selv er "godt voksen" og man har barn fra tidligere forhold. Vi trenger alenetid for å kunne være kjærester, hvor vi kan diskutere vanskelige ting osv. Det er faktisk mer nødvendig nå enn da jeg ble samboer som ung uten barn. Vi har gitt beskjed om at annenhver helg så skal vi være barnefri. Dersom ungene ønsker og stikke innom så SKAL de ringe først. Og får de et nei om at det ikke passer så skal det aksepteres. Alle andre dager er de hjertelig velkomne. Både de og venner. Senest i helga så hadde vi i tillegg to overnattingsgjester.

Det er lov å sette grenser og med en 16-åring så går det ann å forklare hvorfor.

Takk..

[Gjest Tonje30]

Det er ikke spesielt lett å lage slike regler for en som er 16 år. Og etter min mening har han rett til å komme og gå litt som han vil når han er blitt så stor. Det er kun snakk om kort tid før han flytter for seg selv, og da er problemet løst.

Jeg synes du bør la far og sønn ha det som de vil.

Ikke helt lett dette. Man ser tydelig på svarene hvem som er enslige mødre.... Skjønner deg kjempegodt. Det er godt å ha fri fra barna for å pleie kjærligheten:) Men når han er 16 år må han få komme når han vil, hvis dere da ikke alltid må avlyse deres planer....

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Jeg forstår at du er frustrert over manglende avtale om din stsønns komme og gå hos dere. For barn med to hjem, et hos mor og et hos far, er det viktig å være tydelig mht tider og avtaler. De demper frustrasjon og konflikter. Og det gjør det mulig for alle parter å vite hvem som er i huset når. Det er svært viktig i en ny sammensatt famile.

Problemet er bare at for store barn og ungdommer, er det vanskelig å regulere samværet i faste avtaler slik det er for mindre barn. Det er vel dette din mann tenker på når han forsvarer at hans 16 årige sønn skal kunne komme og gå som han selv vil.

Dere kan møtes på halvveien. Av hensyn til deg og din trivsel, og den har jo med din manns trivsel å gjøre også!, anbefaler jeg at dere blir enige om noe. Prøv å bli enige om hvilke dager gutten skal være hos dere, og hvilke kvelder dere kan regne med at dere er alene. Men forsøk å være rause begge to. Vær åpne for unntak fra de dagene gutten helst skal komme, fordi en tenåring alltid har uplanlagte avtaler med sine venner, skolearbeid osv.

[Gjest ikke sitt hjemme og vent.]

Mitt råd er at dere blir flinke til å gå ut av huset de helgene dere etter planen ikke skal ha barna, slik at dere, barna og barnas mor vet at dere ikke sitter hjemme i tilfelle han dukker opp. Da får dere tid alene sammen (gå på kino, og gå ut og ta et glass vin etterpå, lei en hytte noen helger osv.

Dette gjelder noen år, om to-tre år har han flyttet hjemmefra og kommer kanskje bare på besøk i ferier..

Dere bør jo nyte litt at han ønsker å komme til dere også.

Finn en mellomløsning som passer, og ta med deg mannen din ut av huset når du ønsker litt romantisk alenetid.

[Gjest lurer nå jeg på...]

Ikke helt lett dette. Man ser tydelig på svarene hvem som er enslige mødre.... Skjønner deg kjempegodt. Det er godt å ha fri fra barna for å pleie kjærligheten:) Men når han er 16 år må han få komme når han vil, hvis dere da ikke alltid må avlyse deres planer....

Jaså? Hvordan skjønner du hvem som er enslige mødre?

[Speak]

Enig med deg. Faste rammer rundt dette. Har selv en stesønn på 12, og jeg ønsker alltid å vite om han skal være hos oss eller hos mora. Det planlegges jo litt i en familie. Middag, hvem som skal besøkes, hvor man skal reise.....

Jeg kunne ikke levd uten faste rammer.

[Speak]

Dersom du ønsker 100% alenetid med mannen din, uten risiko for at andre kommer valsende inn, så må dere nok reise bort. Ta en helg på hotell i ny og ne, eller bare en eneklt overnatting. Mange vakre byer i Norge, så besøk dem:-) om det lar seg gjøre økonomisk, da.

Jeg skjønner at du ikke har barn selv. Da ville du nemlig aldri ha funnet på å si det du gjør til mannen din. Er det noe som får piggene ut, så er det forsøk på å skille foreldre fra barna deres. Barna kommer ALLTID først, og slik skal det være. Jeg beundrer faktisk mannen din for holdningen han har! Alt for mange menn har nemlig en ganske så tilfeldig omgang (om noen i det hele tatt) med sine barn etter et samlivsbrudd med barnas mor.

Jeg tror du rett og slett bare må godta den situasjonen du er i. Når du har funnet deg en mann "med bagasje", så ER det slik. Du kan aldri forvente, og bør heller ikke kreve, at et barn skal holde seg unna mamma eller pappa bestemte dager eller tider!

Vent til den dagen du får egne barn. Jeg garanterer deg at du får et radikalt endret syn på saker og ting da, når du vet hvordan det føles.

Har du noen stebarn selv? Bare lurer ettersom du er så krass i uttalelsen din.

[molli]

Har du noen stebarn selv? Bare lurer ettersom du er så krass i uttalelsen din.

Ikke stebarn, men barn. Jeg uttalte meg fra mannens ståsted, for hans følelser kan jeg godt forestille meg. Enhver innblanding fra andre får beskytterinstinktet og piggene til å slå ut på de fleste foreldre, når det er snakk om ens egne barn.

Sånn er det bare.