Leve i sølibat

[Gjest dårlig forhold til menn]

At dette skulle gi meg store forsakelser forstår jeg ikke. Det er jo jeg som tar valget. Jeg ønsker ikke å være single da dette signalisere at jeg er ute etter noe mer intimt. Jeg ønsker å ta den beslutning å ikke ha sex mer for å få mer ut av livet og ikke forsake masse tid og energi på å forsøke å få til forold som gir meg minimalt. Mange mennesker anser at de må forsake mye når de går inn i et forhold. Igjen, et individuelt valg. Jeg ønsker å ta et bestemt valg, ikke leve slik jeg gjør noe og hoppe på vogna hvis den kjører forbi. Jeg ønsker å si nei takk til dette for resten av livet slik at jeg ikke havner i noen konflikter angående denne saken igjen...

Det virker om om du har blitt veldig skuffet over menn? Kanskje det ville være bedre for deg å gå i terapi og bli sterkere til å leve livet slik det er. Smerte er en del av livet og trenger ikke nødvendigvis være negativt. Det kan også tenkes at du tiltrekkes av menn som ikke er bra for deg eller at du ikke har bra nok selvrespekt til å velge de riktige.

[Gjest dårlig forhold til menn]

Altså, hvis man aldri sier aldri skal man være med på mye rart. Noen ganger er nok nok.Selv om du ikke ville tatt det valget så er det kansje andre, f.eks. meg, som ville dratt ett lettelsens sukk ved å si ALDRI mer sex for meg!

Hva med å prøve dette for en periode. Det er litt mer realistisk enn å si aldri mer. Da vil du lettere finne ut om du har tatt riktig valg.

[Gjest ikkekåt]

Skjønner at du føler det støtt av mitt innlegg og det var ikke meningen.

Min reaksjon på ditt innlegg var kom fordi du skrev at du _ikke_ har et valg - imotsetning til det du skriver nå: at du har tatt et valg.

Respekterer ditt valg fullt ut, men jeg tror at det er mye som kan gjøres for "bydetullinger" for at de skal kunne endre sine vilkår iht å kunne få seg kjæreste ol.

Mvh

Som hva da? At de bra utseende damene i Kvinnefronten og Ottar skjønner at den beste måten å stoppe porno på er å sjekke opp mennene som ser på porno?

[Gjest bebba]

Jeg har intet behov for å legge om min livsstil. Har ikke noe utsvevende sexliv. Har hatt sex med 2 menn over 2 år. Jeg er single og har ingen problemer med det.

Jeg har i det siste vurdert pros and cons ved å være en som er tilstede på "kjærlighetsmarkedet"og har vel kommet til at innsatsen ikke står i forhold til utkommet. Jeg er simpelthen ikke interessert i å utforske nok et forhold som "in the end" viser seg å være mer jobb enn glede.

Jeg ønsker å avslutte mitt seksuelle liv og bruke energien og møter med andre mennesker helt uten tanke på seksuelle forhold. Jeg tror og håper dette kan gi meg bedre livskvalitet og mer overskudd.

Jeg er ikke interessert i å være såkalt "kvalitativ single", det er jeg allerede.Da er jeg og de jeg møter av det annet kjønn fremdeles i denne situasjon at dette er en mulighet. Jeg ønsker å fjerne en dimensjon av livet mitt jeg synes har gitt meg for lite positivt etter den innsats jeg har gitt for å få til dette. Er det da noen som har noen tanker?

Ja jeg kan støtte deg hvis du har tenkt å slutte å gjøre en innsats og jobbe med å skaffe deg partnere. Det er noe helt annet enn å nekte livet å komme inn hvis det plutselig banker på.

[Goliath]

Du må jo selvfølgelig gjøre som du selv mener er best for deg.

Siden du vurderer en så drastisk beslutning antar jeg at du har noen erfaringer som du ikke ønsker å dele med andre her.

Du skriver at du ønsker å fjerne denne dimensjonen fra livet ditt. Det betyr at du ser på seksualitet og parforhold som noe negativt - og i den grad at det ikke kan oppveies ved de positive sider de aller fleste andre finner ved nettopp slike parforhold.

Det kan være mange grunner til at du føler det slik, og uten å vite noe mer om årsakene til det, så vil det for alle (inklusive de som lever i selvvalgt sølibat) være vanskelig å gi råd.

Noen gjør det av religiøse årsaker, andre av psykiske årsaker.

Men jeg tror ikke noen gjør det fordi det virker som noe "positivt" i seg selv, uten å være knyttet opp til noe "større".

Ergo er det som et resultat av noe annet. Og det er det bare du som kan vurdere, i den grad du selv i dag er i stand til å ta en beslutning som du skal stå for resten av livet.

Som du selv sier så har du tidligere gått inn i forhold med beslutningen om at dette skal vare "livet ut". Men det har ikke fungert.

Tror du at du selv hadde noe av "skylden" for det, eller tror du at det bare var den andres "skyld"?

Og hvorfor tror du så at en beslutning om å leve i sølibat resten av livet vil kunne vare noe lenger enn et nytt parforhold?

Den som intet våger intet vinner - heter det. Og det tror jeg i stor utstrekning gjelder for parforhold og kjærlighet også.

Dog tror jeg selv at det er lite å vinne på en beslutning om et liv i sølibat.

Men det er bare min mening...

Lykke til uansett hva du bestemmer deg for å gjøre!