Dere misforstår meg...

[Jannebrk]

Tydelig at samtlige av dere misforstår meg...

Jeg har til og med foreslått om ikke vi kan snu på det og han kan bo hos oss heltid og annenhver helg hos sin mor istedenfor dagens ordning. Men dette er visst kritikk av hans barn, i følge han. Hvorfor sier han det da? Er det kritikk av hans sønn at jeg foreslår at vi skal snu på avtalen for godt?

Alt jeg ber om er at han og jeg skal tilbringe annenhver helg sammen... Er det for mye å be om??

[Rubia]

Hei.

Jeg skjønner godt hva du mener.

Nå er det nå slik at for noen foreldre så går barna først...typen din ser ut til å være en slik (og det er jo egentlig godt, det er mange som glemmer barna når de har fått ny dame )

Denne sønnen er så stor at det er vanskelig å ha faste tider hos mamma og pappa, det bør du nok bare infinne deg med.

Men dere kunne kanskje ta en prat med ham at hvis han kom litt sent på kvelden ol. at han ringte på før han kom inn osv. Da har dere en mulighet til å få summet dere hvis dere driver med noe barna ikke skal se

Barn er nå viktigst, og det blir liksom ditt ansvar det å godta det...slik er det når man finner en partner med barn, oftest iallefall. Partnere kan komme og gå vet du, barna blir der for alltid.

Tror du må godta at barna lever like mye her som der...og heller finne på måter å få det til å fungere bedre på.

Dette med frihelger blir det nok usikkert med men gutten er såpass stor at han nok snart drar på turer med kompiser og greier slik at da kommer helgene alikavel.

Årene går fort så jeg synes man skal være der for barna når man kan...er det lite fritid så gjøre det beste ut at det som er. Dere kan kanskje dra bort en tur i ny og ne og.

Selv har jeg full forståelse for din types syn på ting, jeg har selv vraket en type forde han ikke likte at pappan til mine barn ble bedt inn på kaffe ved henting og levering av barna. Jeg på min side synes barna hadde godt av å kunne omgåes begge foreldrene samtidig i ny og ne.

Du har funnet deg en far...det beste for dere alle er nok at dere sammen får ting til å fungere slik det er nå.

Prøv å prate sammen og sett noen lette regler slik at dere kan beholde litt privatliv også.

Lykke til.

Hilsen...

[Jannebrk]

Hei.

Jeg skjønner godt hva du mener.

Nå er det nå slik at for noen foreldre så går barna først...typen din ser ut til å være en slik (og det er jo egentlig godt, det er mange som glemmer barna når de har fått ny dame )

Denne sønnen er så stor at det er vanskelig å ha faste tider hos mamma og pappa, det bør du nok bare infinne deg med.

Men dere kunne kanskje ta en prat med ham at hvis han kom litt sent på kvelden ol. at han ringte på før han kom inn osv. Da har dere en mulighet til å få summet dere hvis dere driver med noe barna ikke skal se

Barn er nå viktigst, og det blir liksom ditt ansvar det å godta det...slik er det når man finner en partner med barn, oftest iallefall. Partnere kan komme og gå vet du, barna blir der for alltid.

Tror du må godta at barna lever like mye her som der...og heller finne på måter å få det til å fungere bedre på.

Dette med frihelger blir det nok usikkert med men gutten er såpass stor at han nok snart drar på turer med kompiser og greier slik at da kommer helgene alikavel.

Årene går fort så jeg synes man skal være der for barna når man kan...er det lite fritid så gjøre det beste ut at det som er. Dere kan kanskje dra bort en tur i ny og ne og.

Selv har jeg full forståelse for din types syn på ting, jeg har selv vraket en type forde han ikke likte at pappan til mine barn ble bedt inn på kaffe ved henting og levering av barna. Jeg på min side synes barna hadde godt av å kunne omgåes begge foreldrene samtidig i ny og ne.

Du har funnet deg en far...det beste for dere alle er nok at dere sammen får ting til å fungere slik det er nå.

Prøv å prate sammen og sett noen lette regler slik at dere kan beholde litt privatliv også.

Lykke til.

Hilsen...

Det er der problemet ligger; når jeg prøver å komme med forslag på løsninger som fungerer for alle parter, får jeg beskjed om at jeg kritiserer hans barn. Ergo blir jeg gående rundt uten å gidde å si noe og heller irritere meg i det stille. Og av erfaring kan jeg si at det ikke fører noe godt med seg....

[Rubia]

Det er der problemet ligger; når jeg prøver å komme med forslag på løsninger som fungerer for alle parter, får jeg beskjed om at jeg kritiserer hans barn. Ergo blir jeg gående rundt uten å gidde å si noe og heller irritere meg i det stille. Og av erfaring kan jeg si at det ikke fører noe godt med seg....

Hvis det er slik så er det litt håpløst ja.

Man må jo kunne diskutere ting som to voksne mennesker.

Du får si til ham at du vil ha en prat og så legge frem ting slik du ønsker det...jeg ville da fulgt mitt første innlegg og ikke "krevd" helgesamvær ol. som du var inne på.

Hvis han ikke er interessert i å høre så har du et problem.

Da må du enten finne deg i det og prøve å skli inn i dems måte å gjøre ting på.

Eller du må finne ut at du ikke klarer å leve med ting slik de er og en type som ikke vil høre på deg når du snakker.

Veldig synd dette ikke var pratet godt om før dere flyttet sammen.

Håper du får det til.

Lykke til.

Hilsen...

[Gjest mye vil ha mer]

Hvis barnet er såpass stor så bør han forstå at noen helger har dere planer. Det må da dere kunne gi beskjed om. Blir ikke noe annerledes det enn da jeg var tenåring og mine foreldre ville ha en helg for seg selv. Det var aldri noe problem.

At far på død og liv alltid skal være tilgjengelig er jeg ikke helt enig med. Det er viktig å ta vare på parforholdet innimellom.

Når sønnen er velkommen hos dere og føler seg hjemme så har både du og faren gjort jobben deres. Da skal du ikke ha dårlig samvittighet for at du innimellom vil ha pappan for deg selv.

Når faren til min datter har planer så forandrer jeg gjerne helgene om det passer seg slik. Det er ikke enten-eller......

lykke til

[morsan]

Hei.

Jeg skjønner godt hva du mener.

Nå er det nå slik at for noen foreldre så går barna først...typen din ser ut til å være en slik (og det er jo egentlig godt, det er mange som glemmer barna når de har fått ny dame )

Denne sønnen er så stor at det er vanskelig å ha faste tider hos mamma og pappa, det bør du nok bare infinne deg med.

Men dere kunne kanskje ta en prat med ham at hvis han kom litt sent på kvelden ol. at han ringte på før han kom inn osv. Da har dere en mulighet til å få summet dere hvis dere driver med noe barna ikke skal se

Barn er nå viktigst, og det blir liksom ditt ansvar det å godta det...slik er det når man finner en partner med barn, oftest iallefall. Partnere kan komme og gå vet du, barna blir der for alltid.

Tror du må godta at barna lever like mye her som der...og heller finne på måter å få det til å fungere bedre på.

Dette med frihelger blir det nok usikkert med men gutten er såpass stor at han nok snart drar på turer med kompiser og greier slik at da kommer helgene alikavel.

Årene går fort så jeg synes man skal være der for barna når man kan...er det lite fritid så gjøre det beste ut at det som er. Dere kan kanskje dra bort en tur i ny og ne og.

Selv har jeg full forståelse for din types syn på ting, jeg har selv vraket en type forde han ikke likte at pappan til mine barn ble bedt inn på kaffe ved henting og levering av barna. Jeg på min side synes barna hadde godt av å kunne omgåes begge foreldrene samtidig i ny og ne.

Du har funnet deg en far...det beste for dere alle er nok at dere sammen får ting til å fungere slik det er nå.

Prøv å prate sammen og sett noen lette regler slik at dere kan beholde litt privatliv også.

Lykke til.

Hilsen...

Mye bra i ditt innlegg, men du kan vel ikke for alvor mene at man skal pålegge gutten å ringe på før han går inn i sitt eget hjem??? Dette ville man jo aldri har gjort overfor et barn som ikke er særkullsbarn. Den stakkars gutten må virkelig føle seg fremmedgjort/uønsket hvis man innfører en sånn regel.

Jeg har ikke noen problemer med å skjønne at det ikke alltid er like "stas" å måtte forholde seg til en kjærestes særkullsbarn, men sånn er det nå engang bare når man skaffer seg en mann med "pakke".

[Rubia]

Mye bra i ditt innlegg, men du kan vel ikke for alvor mene at man skal pålegge gutten å ringe på før han går inn i sitt eget hjem??? Dette ville man jo aldri har gjort overfor et barn som ikke er særkullsbarn. Den stakkars gutten må virkelig føle seg fremmedgjort/uønsket hvis man innfører en sånn regel.

Jeg har ikke noen problemer med å skjønne at det ikke alltid er like "stas" å måtte forholde seg til en kjærestes særkullsbarn, men sånn er det nå engang bare når man skaffer seg en mann med "pakke".

Jeg synes gutten er såpass stor at han godt kan "gi beskjed" før han kommer inn kveldstid el.(så lenge han ikke bor der fast)

Tross alt kan jenta her valse halvnaken rundt etter dusjen ol.

Pga. hans alder så må han få mer friheter i forhold til samværstid og slikt, og jeg synes ikke det er galt å gi ham litt "ansvar" heller.

Siste xen min hadde en eldre gutt, når han kom inn på kvelden så ringte han ikke på (han bodde hos far) men han sørget for å lage litt bråk og å bruke litt tid før han kom inn i stua.

Det funket bra både for oss og for sønnen.

Litt regler og det å vise forståelse og respekt har ingen av oss vondt av...

men det er bare min mening.

[favn]

Ja, det er for mye å be om. Jeg skjønner ærlig talt ikke at du kan forvente at faren ikke skal ha kontakt med barnet sitt til bestemte tider.

[Gjest Stå på]

Tid alene sammen styrker forholdet deres. Jo mer man satser på forholdet, desto bedre har han det og det vil komme sønnen til gode ved at pappa er lykkelig med sin partner.Flott av deg å foreslå at han kan bo hos dere fast, har gjort det samme selv.

Litt enig i at det blir vanskelig å ha for faste avtaler, men noe bør man ha av menge praktiske grunner. Det vil sikkert moren hans ønske i forhold til planlegging. Samtidlig skal han ikke være redd for å besøke dere. Og det er jeg sikker på at du heller ikke mener.

Selvfølgelig skal han ivareta sitt barns beste. Men at de voksne ønsker å gjøre ting alene, reise bort eller lignende er vel det sammen enten det er mor og far som bor sammen eller med ny partner.

Du høres ut som en omsorgsfull person, så sett dere ned og prat uten å angripe. Eller bruk en rådgiver. Ofte enklere med en objektiv person.

[Gjest skilsmissebarn]

Jeg er skilsmissebarn selv, men foreldrene mine bodde for langt fra hverandre til at jeg bare kunne komme uanmeldt.

Jeg er voksen nå, og jeg syns ikke på noe vis at en 16 skal ha en selvfølgelig rett til å valse inn hjemme hos pappa. Alle har rett på privatliv, også voksne med stebarn!

Jeg mener at gutten bør få ha muligheten til å besøke pappa utenom besøksavtale. Men! Siden han ikke bor der fast, syns jeg det er rett og rimelig at han kan ta en telefon først og si at han er på vei. Dette er ikke for stort ansvar for en 16åring.

Hvorfor mener pappa at du kritiserer sønnen hans? Dette er ikke gutten sin feil. Slike ting er aldri barns feil! Det er foreldre som ikke har gjort jobben sin godt nok og laget klare nok regler. Foreldre er ansvarlig for sine barn når det kommer til slike ting. Hvis dette er kritikk av noen, så må det være dere som er voksne.

Det må taes en samtale med gutten. Den bør mamma eller pappa ta. Og den bør inneholde forsikringer om at han er hjertelig velkommen hos både mamma og pappa, men at han må si ifra når han er på vei til den ene eller den andre.

Det viktige her er å være på lag med mamma også. Hvis mamma og pappa kan være enige, og ha de samme regler for begge husene, kan mange konflikter unngås.

Lykke til!

[org]

Mannen min har ei datter på 15 år fra før. Hun ringer før hun kommer - mest fordi at hun må hentes, men også slik at vi ikke skal bort eller noe sånt.

Fungerer bra for oss, bare så synd at hun er her så alt for sjelden...