Mens vi venter.......

[Gjest venterogventerogventer]

Det virker underlig at adopsjon skal være så tidkrevende. En ting er at vi har vært uheldig med saksgangen her hjemme i Norge, en annen ting er at det nå også ser ut til å drøye i giverlandet utover det vi har blitt forespeilet som normal ventetid. Er det rett og slett fordi giverlandene ser på utenlandsadopsjon som absolutt siste utvei for å gi "barna deres" mulighet til gode oppvekstvilkår? Jeg lurer av og til på hvordan barnevernsmyndighetene i giverlandene tenker om oss som ønsker å adoptere barna de ikke kan ta seg av. Er vi et "nødvendig onde"? Er vi de "rikingene" som flåsete sagt kan kjøpe oss til familielykke? Blir vi oppfattet som foreldreressurser til foreldreløse barn?

[snø]

Hei,

de landene som har ratifisert Haag-konvensjonen forplikter seg til å gjøre det de kan for å finne foreldre til barna i fødelandet. Sånn sett er adopsjon ut av landet et "siste"-valg og en nødløsning. Men det trenger ikke å bety at landene ser ned på oss som adopterer, vi opplevde tvert i mot å bli møtt med respekt :-)

Beste hilsen fra

[Mamta]

At saksgangen i mange av giverlandene tar lang tid, har nok mange årsaker. Fiendtlig innstilling til utenlandsadopsjon (og dermed adoptivsøkerne) hos enkeltledd i byråkratiet kan være èn av dem.

I India er det f.eks. en svært omstendelig prosess som skal til før ethvert foreldreløst barn skal kunne frigis for adopsjon - og i siste instans utenlandsadopsjon. Etter en konkret tildeling er det så en ny runde med gjennomgang av barnets - og de aktuelle adoptivsøkernes - papirer før adoptivsøkerne erklæres som fosterforeldre til det aktuelle barnet. Adopsjonen gjennomføres når barnet er vel hjemme i Norge (eller annet land).

Jeg tror ikke generelt at barnevernsmyndigheter og andre som jobber direkte med adopsjon i giverlandene ser ned på adoptivsøkere fra utlandet. Ei heller at "vi" er et nødvendig onde.

Men, som også snø sier, de landene som har ratifisert Haagkonvensjonen, skal i første rekke søke å finne adoptivforeldre i barnets fødeland, alternativt hos personer fra barnets fødeland bosatt i utlandet. Dernest kan plassering for adopsjon i utlandet være aktuelt.

Vi har adoptert tre barn fra India og har alltid blitt møtt med respekt fra de menneskene vi har møtt i fbm. med adopsjonene og hentereisene. Men vi vet at dommere innenfor det indiske rettssystemet har trenert saksgang (også èn av våre saker) i fbm. med adopsjon, nettopp fordi de personlig var imot utenlandsadopsjon.

Selvom ingen av våre adopsjoner har hatt spesielt rask saksgang, syns jeg det er godt å vite at det gjøres et grundig forarbeide før hver adopsjon av indiske barn. Det er mye viktigere at adopsjonen går riktig for seg enn at det skal gå raskt.

synes

[Gjest venterogventerogventer]

At saksgangen i mange av giverlandene tar lang tid, har nok mange årsaker. Fiendtlig innstilling til utenlandsadopsjon (og dermed adoptivsøkerne) hos enkeltledd i byråkratiet kan være èn av dem.

I India er det f.eks. en svært omstendelig prosess som skal til før ethvert foreldreløst barn skal kunne frigis for adopsjon - og i siste instans utenlandsadopsjon. Etter en konkret tildeling er det så en ny runde med gjennomgang av barnets - og de aktuelle adoptivsøkernes - papirer før adoptivsøkerne erklæres som fosterforeldre til det aktuelle barnet. Adopsjonen gjennomføres når barnet er vel hjemme i Norge (eller annet land).

Jeg tror ikke generelt at barnevernsmyndigheter og andre som jobber direkte med adopsjon i giverlandene ser ned på adoptivsøkere fra utlandet. Ei heller at "vi" er et nødvendig onde.

Men, som også snø sier, de landene som har ratifisert Haagkonvensjonen, skal i første rekke søke å finne adoptivforeldre i barnets fødeland, alternativt hos personer fra barnets fødeland bosatt i utlandet. Dernest kan plassering for adopsjon i utlandet være aktuelt.

Vi har adoptert tre barn fra India og har alltid blitt møtt med respekt fra de menneskene vi har møtt i fbm. med adopsjonene og hentereisene. Men vi vet at dommere innenfor det indiske rettssystemet har trenert saksgang (også èn av våre saker) i fbm. med adopsjon, nettopp fordi de personlig var imot utenlandsadopsjon.

Selvom ingen av våre adopsjoner har hatt spesielt rask saksgang, syns jeg det er godt å vite at det gjøres et grundig forarbeide før hver adopsjon av indiske barn. Det er mye viktigere at adopsjonen går riktig for seg enn at det skal gå raskt.

synes

Enig med deg at saksbehandlingen i forbindelse med en adopsjon er viktig, både for barnet og oss som adopsjonssøkere, og at den bidrar til å gi oss større trygghet på at barnet er kommet til oss fordi det trenger en ny familie. Men jeg synes likevel prosessen virker unødig lang og det er frustrerende at vi som søkere ikke har noen muligheter til å påvirke saken. Jeg må innrømme at ventetiden har vært en større påkjenning psykisk enn jeg trodde det skulle bli.