Er sliten og lei

[buråsjenta]

Jeg er en kvinne på 40 år.Har vært gift i 16 år.Vi har to barn, den eldste er tenåring.Tenåringen har alltid vært mye syk. Har Adhd + en hel del andre ting. Mannen vi har også vært fysisk syk noen år. De siste to åra har han vært alvorlig psykisk syk i tillegg.Jeg er så sliten av å være den som ordner opp med alt. Har tatt hensyn i alle år til de som har vært syke.Mannen min gjorde en del dumme ting da han var mest psykisk syk ( manisk/depresiv) som har såret meg veldig, men jeg har tilgitt dette.Jeg har forståelse av at han ikke orker så mye, så sex har vi ikke hatt på et år snart. Jeg har tatt dette opp med han og han sier at han sliter med dette. Han sier han er glad i meg veldig ofte. Får små kjertegn mange ganger i løpet av en dag.Men jeg føler at jeg har mistet kjærsten min. Savner veldig at vi kan være kjærester.Føler meg som en terapeut og vaskekjerring.Jeg føler meg nå deprimert tror ikke jeg orker mer.Det elste barnet har havnet opp i mye trøbbel i det siste son jeg må følge opp i tillegg.Har tenkt på familieterapi, men vet ikke om mannen min er klar for dette i tillegg til all annen behandling.Som pårårende er jeg som luft for behandlings apparatet. Noen som har noen gode råd. For dette livet er ikke vært å leve. Hadde det ikke vært for barna vet jeg ikke hva jeg hadde gjort.Vanskelig å reise fra han også p.g.a økonomien som er blitt vanskelig p.g.a hans maniske periode.Vi har jo felles økonomi.

Trenger gode råd.

[Gjest Det kan bare bli bedre]

Ta vare på deg selv. Du kan ikke ordne med alt og i tillegg ta vare på deg selv.

Nå har du ofret så mye for familien din at du er psykisk sliten selv. Er det verdt det? Får du noe igjen for det?

Det rare er at man som pårørende faktisk gjør det: SLITER SEG UT! Det forventes at man skal kunne hjelpe den syke leeeenge og også klare å holde hodet over vannet.

Du må snakke med partneren din om det.

Gi ham informasjon om det du også trenger. Selv om han er syk, klarer han noe. Han KAN ta seg sammen når du også trenger ham- Funker ikke det, ville jeg vurdert familierådgivning eller økonomisk rådgivning.

Det kan ikke bli verre enn du har det nå, om du er alene.-

Tro meg, jeg har vært der.

Sist av alt, Elsker du ham fremdeles? Eller er du blitt en omsorgsperson?

Lykke til!

[Icora Panter]

Ta vare på deg selv. Du kan ikke ordne med alt og i tillegg ta vare på deg selv.

Nå har du ofret så mye for familien din at du er psykisk sliten selv. Er det verdt det? Får du noe igjen for det?

Det rare er at man som pårørende faktisk gjør det: SLITER SEG UT! Det forventes at man skal kunne hjelpe den syke leeeenge og også klare å holde hodet over vannet.

Du må snakke med partneren din om det.

Gi ham informasjon om det du også trenger. Selv om han er syk, klarer han noe. Han KAN ta seg sammen når du også trenger ham- Funker ikke det, ville jeg vurdert familierådgivning eller økonomisk rådgivning.

Det kan ikke bli verre enn du har det nå, om du er alene.-

Tro meg, jeg har vært der.

Sist av alt, Elsker du ham fremdeles? Eller er du blitt en omsorgsperson?

Lykke til!

Fortsetter du dette stresset og ikke gir noe til deg selv, så er det du som blir syk.. Og sikkert sykest..

Ser ikke de andre at du er sliten? Be barne om litt hjelp og fortell dem hvordan du har det..

[avtrykk]

Hei Buråsjenta

Jeg føler virkelig med deg.

Har en mann som har vært syk i flere uker nå, og jeg er dritt lei. Det er nesten så jeg kunne pakket sakene hans, og plassert han oppå flyttelasset.

Fælt å tenke sånn, men etter å ha vært syk selv, og hatt syke unger, så er det ikke mye krefter igjen til å ta seg av en syk mann.

Jeg vil råde deg til å ta kontakt med legen din, og fortelle hvor sliten du er. Be om å få henvisning til en rekreasjonsplass.

Det å kunne komme vekk noen uker med fysikalsk behandling, sunn kost, og trening tror jeg hadde vært noe for deg.

Mann og barn må kunne klare seg noen uker uten deg. Hvis ikke får du be om litt hjelp gjennom helsevesenet, i en periode. Dette kan sikkert legen din hjelpe deg med.

Hvis barna trenger ekstra tilsyn, kan du kanskje spørre familie, venner, eller noen naboer.

Tenker du på det økonomiske, dekker trygdekontoret det meste av oppholdet. Det du ikke får dekket, kan du søke sosialkontoret om å dekke. Har du dårlig råd, og er sliten, er dette en utgiftspost som vil bli prioritert.

Hvis dette er ubehagelig for deg, kan du fortelle dette til legen din, som sikkert kan hjelpe deg med å skrive et brev.

Det er ikke bare "gamlinger" som reiser på rekreasjon. Der møter du alt fra folk med dårlige knær, slitne pårørende, folk som trenger opptrening av forskjellige slag, både fysisk og psykisk.

Håper du forsøker. Ingen er tjent med at du også går under. Kanskje vil det hjelpe deg å komme vekk litt, og få ting på avstand.

Det vil kanskje hjelpe mannen din også, til å se at ting må gjøres, og at du er sliten. Kanskje han ikke tar deg som en selvfølge da.

Håper du gjør noe. Kom deg ihvertfall ut litt. Få mann, barn og hus litt på avstand noen timer.

Du fortjener å prioritere deg selv litt.

- avtrykk

[buråsjenta]

Fortsetter du dette stresset og ikke gir noe til deg selv, så er det du som blir syk.. Og sikkert sykest..

Ser ikke de andre at du er sliten? Be barne om litt hjelp og fortell dem hvordan du har det..

Takk for råd,men det er ikke så enkelt.Det eldste barnt kan ikke hjelpe meg for han trenger mye oppfølging selv. Det minste barnet gjør noe men han trenger mamman sin veldig når de andre to er syke.Foreldrene mine er gamle og syke selv, de følger opp en psykisk syk søster jeg har. Svigerforeldrene mine ser ikke at sønnen deres er syk.Ingen uten om oss vet om alle pengene som mannen min har sløst bort.Han husker ikke på hva.Jeg er blitt sykemeldt i perioder for og ta meg av familien.

[avtrykk]

Takk for råd,men det er ikke så enkelt.Det eldste barnt kan ikke hjelpe meg for han trenger mye oppfølging selv. Det minste barnet gjør noe men han trenger mamman sin veldig når de andre to er syke.Foreldrene mine er gamle og syke selv, de følger opp en psykisk syk søster jeg har. Svigerforeldrene mine ser ikke at sønnen deres er syk.Ingen uten om oss vet om alle pengene som mannen min har sløst bort.Han husker ikke på hva.Jeg er blitt sykemeldt i perioder for og ta meg av familien.

Jeg forstår at du er i en vanskelig situasjon. MEN det finnes hjelp å få. - Hvis en svelger litt stolthet.

Nå vet ikke jeg hvordan deres økonomiske situajon er, og det er det ingen som egentlig har noe med. Ikke svigers heller.

Men er det så ille at kreditorene bombanderer dere med brev, og dere ikke får det unna, uansett hvordan du prøver, og har pant i hus osv. Råder jeg deg til å søke økonomisk veiledning. Det finnes fler plasser en kan henvende seg. Det går an å få til greie betalingsbetingelser, med litt råd og veiledning.

Det finnes en minstesats, som alle bør ha til daglige utgifter som mat og klær, og helse med mer. Etter dette kommer regninger.

Klarer du ikke ordne opp med kreditorene selv, kan du få f.eks. sosialkontoret til å gjøre dette for deg, og det er helt gratis. Det sitter faktisk folk til å ta seg av dette, bare du henvender deg.

Det går faktisk an i en periode å la de ta seg av alle regninger, slik at du bare trenger å ta deg av mat ol. Hvis dere er så ille ute med kreditorene. Da vil du kunne få ta ut det du trenger til det mest nødvendige.

Det kunne kanskje vært godt for deg å ikke tenke på det økonomiske en periode?

Synd du ikke har noen som kan hjelpe deg med barna. Har du spurt om noen kunne tatt seg av dem en stund?

Et alternativ er jo at du og minstemann reise vekk sammen. Hør om alternativene med legen. Det finnes kanskje noe dere kan gjøre sammen i f.eks.påskeferien eller sommerferien.

Dette er også noe du kunne søkt om via et sosialkontor.

Det er verd et forsøk.

Hvis du ikke tør å søke slik hjelp, råder jeg deg til å ta av sted med minsten på tur. Det trenger ikke koste all verdens. Mat må du ha hjemme. Det finnes billige turisthytter å bo på. sjekk med turistforeningen.

Ta deg råd til å tenke på deg selv. Det fortjener du!!!

[buråsjenta]

Jeg forstår at du er i en vanskelig situasjon. MEN det finnes hjelp å få. - Hvis en svelger litt stolthet.

Nå vet ikke jeg hvordan deres økonomiske situajon er, og det er det ingen som egentlig har noe med. Ikke svigers heller.

Men er det så ille at kreditorene bombanderer dere med brev, og dere ikke får det unna, uansett hvordan du prøver, og har pant i hus osv. Råder jeg deg til å søke økonomisk veiledning. Det finnes fler plasser en kan henvende seg. Det går an å få til greie betalingsbetingelser, med litt råd og veiledning.

Det finnes en minstesats, som alle bør ha til daglige utgifter som mat og klær, og helse med mer. Etter dette kommer regninger.

Klarer du ikke ordne opp med kreditorene selv, kan du få f.eks. sosialkontoret til å gjøre dette for deg, og det er helt gratis. Det sitter faktisk folk til å ta seg av dette, bare du henvender deg.

Det går faktisk an i en periode å la de ta seg av alle regninger, slik at du bare trenger å ta deg av mat ol. Hvis dere er så ille ute med kreditorene. Da vil du kunne få ta ut det du trenger til det mest nødvendige.

Det kunne kanskje vært godt for deg å ikke tenke på det økonomiske en periode?

Synd du ikke har noen som kan hjelpe deg med barna. Har du spurt om noen kunne tatt seg av dem en stund?

Et alternativ er jo at du og minstemann reise vekk sammen. Hør om alternativene med legen. Det finnes kanskje noe dere kan gjøre sammen i f.eks.påskeferien eller sommerferien.

Dette er også noe du kunne søkt om via et sosialkontor.

Det er verd et forsøk.

Hvis du ikke tør å søke slik hjelp, råder jeg deg til å ta av sted med minsten på tur. Det trenger ikke koste all verdens. Mat må du ha hjemme. Det finnes billige turisthytter å bo på. sjekk med turistforeningen.

Ta deg råd til å tenke på deg selv. Det fortjener du!!!

Takk til alle som har orket å lese innlegget mitt, og takk for råd.Økonomien klarer jeg greit nå, har ingen kreditorer som puster meg i nakken. Jeg tatt over all økonomi her i huset så da går det bra.Men måtte for en tid tilbake ta opp lån i banken for å redde det vi hadde.Jeg tenker på at om jeg reiser fra mannen min vil det bli vanskelig økonmisk.Sosialkontoret er ingen god ide for der jobber mannen min.Må da utlevere for mye overfor kolegane hans. Jeg er jo fremdeles glad i mannen min , men jeg er så utrolig sliten. Har mest lyst til bare å sette meg ned å grine.Oker ikke det heller foresten.