Hvordan foregår det egentlig?

[Gjest uvitende tante]

Noen i slekta har fått tatt vellykkede prøverørsforsøk.

Det er ikke så populært å spørre hvordan det foregår (de er_utrolig_hårsåre)...

Derfor spør jeg her: Hvordan foregår prøverørsmetoden? Hva koster det (hvis det i det hele tatt koster noe)?

[laban]

http://www.fub.no/

Se under menyvalget "Ufrivillig barnløs" lengst til venstre.

[Gjest ikke ekspert, men...]

Hei Tante....

Når noen "friske" engasjerer seg blir jeg så glad at her kommer et langt svar:

Noen i din familie har hatt et stort, vondt savn, sannsynligvis over lengre tid. Årsaken til barnløsheten kan ligge hos den ene eller den andre, eller kanskje har man aldri funnet grunnen.

Det er jenta som går gjennom det meste reint fysisk. Hun går gjennom flere uker med en nesespray som stopper den naturlige hormonproduksjonen i kroppen hennes, dette for at legene skal ha den fulle kontrollen selv. Hun kommer da i en "overgangsalder", noe som kanskje forklarer humøret...?

Etter ca en månded (det varierer) begynner hun å sette sprøyter på seg selv. Disse sprøytene skal sørge for at mange egg gjør seg klar. Denne "overdosen" gjør også sitt med humøret, og også kroppen merker det..

Etter rundt 10 dager vil en innvendig ultralyd avdekke om egga er modne. Da settes en ny sprøyte, og så bærer det til sykehus/klinikk i inn- eller utland innen 36 timer. Altså liten tid til planlegging.

Nå skal mannen til pers. Vanligvis blir han sendt innpå et rom for å levere sitt i en kopp. Selv om kvaliteten ikke er så god, finner de stort sett noen som er brukbar... I de tilfellene hvor mannen ikke har sædceller, kan man gå inn operativt og hente ut. (man stikker et rør inn i testikkel, og tar med ut litt vev..)

De modne egga skal nå hentes ut fra jenta. Disse bor fortsatt i eggstokkene, så dette blir et operativt inngrep som krever en del bedøvelse. Legen går inn via skjeden, og "stikker seg vei" inn til egga, som hentes ut i en tynn sprøyte-sak. En plass mellom 5 og 15 egg er vel normalt å finne. I verste fall finner de ingen brukbare egg, og da avbrytes forsøket.

Nå skal selve befruktningen skje. Dersom mannen har gode varer, holder det at egga "bader litt i koppen".Det kalles IVF. Om det er svake eller få sædceller, må de ta hver enkelt å dytte inn i egget. ICSI heter den metoden.

Etter 2-3 dager ser man klart om befruktninga har vært vellykket, og hvilke egg som ser best ut. Det er vanligst å sette inn igjen 2 egg, derav tvilling-kvoten. Fler og fler velger også bare ett egg. Å sette tilbake egga går enkelt. De plasseres i livmor med et tynt rør på 5 minutter. Så kommer det 14 laaaaange uker for de håperfulle. Først da kan man teste med relativt sikkert svar. Sjansen for å lykkes er ca. 20-30 % ved hvert forsøk, avhengig av jentas alder, kvalitet på egg og mye annet. Når egget først har festet seg, er det som for alle andre også en fare for abort den første tiden.

Denne tiden er uhyre spennende og full av sterke følelser som forsterkes ytterligere med hormoner. Trur selv de tøffeste sliter med snørr og tårer nesten daglig...

Foruten blod og tårer, koster også penger ja. Dersom man etter utredning får lov til å prøve, betaler man tilsammen 18000 for 3 forsøk på offentlig sykehus. Utover dette må man betale alt selv. Jeg må legge til at det nok blir noen ekstra tusenlapper i reise, tapt arbeidsinntekt, vitaminer, alternativ behandling osv. Desperate mennesker prøver alt!!!

Mange reiser til utlandet, meg selv innkludert. Det kan være mange grunner. Brukt opp sine 3 forsøk, kortere ventetid, andre metoder, annet lovverk, osv. Da betaler man alt selv. Vi har kommet opp i ca. 70000 for vårt første forsøk i Danmark, som dessverre ikke førte til noen baby for oss.

De som velger privat-klinikk i Norge må også dekke alt av egen lomme. Så vi er ikke bare en gjeng med "snyltere", slik media ofte fremstiller oss. En annen misoppfatning er at det er snakk om karriere-folk som har utsatt og utsatt barn til fordel for andre ting, og så blitt så gamle at det nesten er for seint. Min oppfatning er at de fleste som begynner med forsøk er rundt 30 år. Da har de prøvd på vanlig vis i flere år, så ha de stått på venteliste leeeenge.

Puh, dette ble langt. Håper du ble litt klokere. Du forstår ihvertfall litt mer om familien din en dag ønsker å fortelle om sine saker. Mange velger å ikke fortelle om forsøk, da det dessverre er litt tabu-belagt ennå, og det finnes mange fordommer. Tipper at om 20 år er det like vanlig som å gå til tannlegen...

Nå gir jeg meg!

[Gjest Pås]

Hei Tante....

Når noen "friske" engasjerer seg blir jeg så glad at her kommer et langt svar:

Noen i din familie har hatt et stort, vondt savn, sannsynligvis over lengre tid. Årsaken til barnløsheten kan ligge hos den ene eller den andre, eller kanskje har man aldri funnet grunnen.

Det er jenta som går gjennom det meste reint fysisk. Hun går gjennom flere uker med en nesespray som stopper den naturlige hormonproduksjonen i kroppen hennes, dette for at legene skal ha den fulle kontrollen selv. Hun kommer da i en "overgangsalder", noe som kanskje forklarer humøret...?

Etter ca en månded (det varierer) begynner hun å sette sprøyter på seg selv. Disse sprøytene skal sørge for at mange egg gjør seg klar. Denne "overdosen" gjør også sitt med humøret, og også kroppen merker det..

Etter rundt 10 dager vil en innvendig ultralyd avdekke om egga er modne. Da settes en ny sprøyte, og så bærer det til sykehus/klinikk i inn- eller utland innen 36 timer. Altså liten tid til planlegging.

Nå skal mannen til pers. Vanligvis blir han sendt innpå et rom for å levere sitt i en kopp. Selv om kvaliteten ikke er så god, finner de stort sett noen som er brukbar... I de tilfellene hvor mannen ikke har sædceller, kan man gå inn operativt og hente ut. (man stikker et rør inn i testikkel, og tar med ut litt vev..)

De modne egga skal nå hentes ut fra jenta. Disse bor fortsatt i eggstokkene, så dette blir et operativt inngrep som krever en del bedøvelse. Legen går inn via skjeden, og "stikker seg vei" inn til egga, som hentes ut i en tynn sprøyte-sak. En plass mellom 5 og 15 egg er vel normalt å finne. I verste fall finner de ingen brukbare egg, og da avbrytes forsøket.

Nå skal selve befruktningen skje. Dersom mannen har gode varer, holder det at egga "bader litt i koppen".Det kalles IVF. Om det er svake eller få sædceller, må de ta hver enkelt å dytte inn i egget. ICSI heter den metoden.

Etter 2-3 dager ser man klart om befruktninga har vært vellykket, og hvilke egg som ser best ut. Det er vanligst å sette inn igjen 2 egg, derav tvilling-kvoten. Fler og fler velger også bare ett egg. Å sette tilbake egga går enkelt. De plasseres i livmor med et tynt rør på 5 minutter. Så kommer det 14 laaaaange uker for de håperfulle. Først da kan man teste med relativt sikkert svar. Sjansen for å lykkes er ca. 20-30 % ved hvert forsøk, avhengig av jentas alder, kvalitet på egg og mye annet. Når egget først har festet seg, er det som for alle andre også en fare for abort den første tiden.

Denne tiden er uhyre spennende og full av sterke følelser som forsterkes ytterligere med hormoner. Trur selv de tøffeste sliter med snørr og tårer nesten daglig...

Foruten blod og tårer, koster også penger ja. Dersom man etter utredning får lov til å prøve, betaler man tilsammen 18000 for 3 forsøk på offentlig sykehus. Utover dette må man betale alt selv. Jeg må legge til at det nok blir noen ekstra tusenlapper i reise, tapt arbeidsinntekt, vitaminer, alternativ behandling osv. Desperate mennesker prøver alt!!!

Mange reiser til utlandet, meg selv innkludert. Det kan være mange grunner. Brukt opp sine 3 forsøk, kortere ventetid, andre metoder, annet lovverk, osv. Da betaler man alt selv. Vi har kommet opp i ca. 70000 for vårt første forsøk i Danmark, som dessverre ikke førte til noen baby for oss.

De som velger privat-klinikk i Norge må også dekke alt av egen lomme. Så vi er ikke bare en gjeng med "snyltere", slik media ofte fremstiller oss. En annen misoppfatning er at det er snakk om karriere-folk som har utsatt og utsatt barn til fordel for andre ting, og så blitt så gamle at det nesten er for seint. Min oppfatning er at de fleste som begynner med forsøk er rundt 30 år. Da har de prøvd på vanlig vis i flere år, så ha de stått på venteliste leeeenge.

Puh, dette ble langt. Håper du ble litt klokere. Du forstår ihvertfall litt mer om familien din en dag ønsker å fortelle om sine saker. Mange velger å ikke fortelle om forsøk, da det dessverre er litt tabu-belagt ennå, og det finnes mange fordommer. Tipper at om 20 år er det like vanlig som å gå til tannlegen...

Nå gir jeg meg!

Utrolig lærerikt!! Det er nok flere av oss som har venner og bekjente som går gjennom dette, men som ikke tør å spørre om noe som helst, av redsel for å såre noen!

Takk skal du ha!

mvh

[Gjest ikke ekspert, men...]

Utrolig lærerikt!! Det er nok flere av oss som har venner og bekjente som går gjennom dette, men som ikke tør å spørre om noe som helst, av redsel for å såre noen!

Takk skal du ha!

mvh

Bare hyggelig!!

Må rette opp en feil, det tar 14 DAGER, ikke uker før man kan teste... Vesentlig forskjell!

[Gjest Pås]

Bare hyggelig!!

Må rette opp en feil, det tar 14 DAGER, ikke uker før man kan teste... Vesentlig forskjell!

Akkurat det forstod jeg faktisk! Etter 14 uker er man vel ganske sikker, uansett hvilken måte befruktningen skjedde på

[org]

Hei Tante....

Når noen "friske" engasjerer seg blir jeg så glad at her kommer et langt svar:

Noen i din familie har hatt et stort, vondt savn, sannsynligvis over lengre tid. Årsaken til barnløsheten kan ligge hos den ene eller den andre, eller kanskje har man aldri funnet grunnen.

Det er jenta som går gjennom det meste reint fysisk. Hun går gjennom flere uker med en nesespray som stopper den naturlige hormonproduksjonen i kroppen hennes, dette for at legene skal ha den fulle kontrollen selv. Hun kommer da i en "overgangsalder", noe som kanskje forklarer humøret...?

Etter ca en månded (det varierer) begynner hun å sette sprøyter på seg selv. Disse sprøytene skal sørge for at mange egg gjør seg klar. Denne "overdosen" gjør også sitt med humøret, og også kroppen merker det..

Etter rundt 10 dager vil en innvendig ultralyd avdekke om egga er modne. Da settes en ny sprøyte, og så bærer det til sykehus/klinikk i inn- eller utland innen 36 timer. Altså liten tid til planlegging.

Nå skal mannen til pers. Vanligvis blir han sendt innpå et rom for å levere sitt i en kopp. Selv om kvaliteten ikke er så god, finner de stort sett noen som er brukbar... I de tilfellene hvor mannen ikke har sædceller, kan man gå inn operativt og hente ut. (man stikker et rør inn i testikkel, og tar med ut litt vev..)

De modne egga skal nå hentes ut fra jenta. Disse bor fortsatt i eggstokkene, så dette blir et operativt inngrep som krever en del bedøvelse. Legen går inn via skjeden, og "stikker seg vei" inn til egga, som hentes ut i en tynn sprøyte-sak. En plass mellom 5 og 15 egg er vel normalt å finne. I verste fall finner de ingen brukbare egg, og da avbrytes forsøket.

Nå skal selve befruktningen skje. Dersom mannen har gode varer, holder det at egga "bader litt i koppen".Det kalles IVF. Om det er svake eller få sædceller, må de ta hver enkelt å dytte inn i egget. ICSI heter den metoden.

Etter 2-3 dager ser man klart om befruktninga har vært vellykket, og hvilke egg som ser best ut. Det er vanligst å sette inn igjen 2 egg, derav tvilling-kvoten. Fler og fler velger også bare ett egg. Å sette tilbake egga går enkelt. De plasseres i livmor med et tynt rør på 5 minutter. Så kommer det 14 laaaaange uker for de håperfulle. Først da kan man teste med relativt sikkert svar. Sjansen for å lykkes er ca. 20-30 % ved hvert forsøk, avhengig av jentas alder, kvalitet på egg og mye annet. Når egget først har festet seg, er det som for alle andre også en fare for abort den første tiden.

Denne tiden er uhyre spennende og full av sterke følelser som forsterkes ytterligere med hormoner. Trur selv de tøffeste sliter med snørr og tårer nesten daglig...

Foruten blod og tårer, koster også penger ja. Dersom man etter utredning får lov til å prøve, betaler man tilsammen 18000 for 3 forsøk på offentlig sykehus. Utover dette må man betale alt selv. Jeg må legge til at det nok blir noen ekstra tusenlapper i reise, tapt arbeidsinntekt, vitaminer, alternativ behandling osv. Desperate mennesker prøver alt!!!

Mange reiser til utlandet, meg selv innkludert. Det kan være mange grunner. Brukt opp sine 3 forsøk, kortere ventetid, andre metoder, annet lovverk, osv. Da betaler man alt selv. Vi har kommet opp i ca. 70000 for vårt første forsøk i Danmark, som dessverre ikke førte til noen baby for oss.

De som velger privat-klinikk i Norge må også dekke alt av egen lomme. Så vi er ikke bare en gjeng med "snyltere", slik media ofte fremstiller oss. En annen misoppfatning er at det er snakk om karriere-folk som har utsatt og utsatt barn til fordel for andre ting, og så blitt så gamle at det nesten er for seint. Min oppfatning er at de fleste som begynner med forsøk er rundt 30 år. Da har de prøvd på vanlig vis i flere år, så ha de stått på venteliste leeeenge.

Puh, dette ble langt. Håper du ble litt klokere. Du forstår ihvertfall litt mer om familien din en dag ønsker å fortelle om sine saker. Mange velger å ikke fortelle om forsøk, da det dessverre er litt tabu-belagt ennå, og det finnes mange fordommer. Tipper at om 20 år er det like vanlig som å gå til tannlegen...

Nå gir jeg meg!

Tusen takk, dette var riktig matnyttig!

[Gjest liker ikke å brette ut til folk]

Hm...regner ikke med du mener hårsåre som noe negativt.

Dette er for noen litt privat å prate om.

De som får barn på naturlig måte blir ikke spurt om når de hadde mens, hvor mange ganger de lå sammen eller om de lå sammen for noen dager siden og om hun har fått mens eller testet.

Har man derimot gått gjennom prøverørsmetode skal liksom alle kort legges på bordet, og alt skal være felles underholdning.

Håper du har respekt for disse i slakta di!!!