usikker.....

[Gjest mummat]

Jeg lurer på om jeg kan få noen synspunkter i en sak fra dere andre.

For å gjøre det kort.Jeg har vært av på i et forhold med en fyr,et forhold som egentlig har brutt meg mye ned.Når han er kald,så går det såpass mye utover psyken min at jeg knekker helt fullstendig sammen.

Men når han er varm,så er han verdens beste kjæreste.

Nå er han varm,og har vært det en stund,og ting er veldig godt.Jeg elsker virkelig denne mannen.

Men jeg merker at jeg har blitt redd for å si det jeg mener ovenfor ham.For jeg makter det ikke om han snur om igjen,jeg har rett og slett ikke helse til det.

Men i går sa jeg altså en mening.Og jeg er så redd for om det er meg som overreagerer.

Jeg vet ikke hva et "vanlig" forhold er lenger.

Okei, så poenget:Vi er et par stykker som blir mobbet ut av bedriften nå,de har varslet at de vil sparke oss.Det vil nok bli rettsak av det.

Jeg klarer ikke å jobbe fullt,for dette tar knekken på meg.Jeg sitter alene med tankene mine og har ingen hjemme å støtte meg til.

Og igår sa jeg at jeg savner ham og at jeg skulle ønske han prioriterte meg litt mer.Han kommer nemlig ikke så ofte,han lager ikke tid.Men når han ser at jeg er helt knust i forbindelse med jobben,da er han der.Men han venter til det har gått så langt før han kommer.

Jeg har fått beskjed om at det vil gå noen uker før han kommer,pga mye annet han skal gjøre framover.

Jeg vet med meg selv at om dette var ham, så hadde jeg vært der for ham.Er det for mye spurt av meg?

Er jeg krevende?

Er det ikke så i et forhold at vi skal være der for hverandre?

Jeg får mest sms av ham hvor han forteller meg at jeg må stå på og holde motet oppe.

Men jeg trenger støtten hans mer enn bare sms.

Er jeg urimelig nå?

[Gjest Coronado]

Hei!

Jeg vil ikke kalle deg urimelig..

Når man er kjærester og ikke bor kjempe langt fra hverandre, så er det normalt å se hverandre oftere, enn med et par ukers mellom rom.

Og hadde jeg vært forelsket kunne jeg ikke holdt meg unna deg så lenge. I vertfall ikke hvis jeg viste du var litt depressiv..

Det virker som om denne fyren bare er det når han vil/trenger deg og ikke omvendt. I Forhold er det snakk om å gi og ta..Like mye begge veier.

Jeg tror ikke du er så tilfredstilt med dette forholdet, men lar det fortsette fordi du er veldig glad i deg.

Jeg har et topp forhold til min mann og dette pga at han vil være sammen med meg, men noen ganger tar jeg et par dager hos familien mens han jobber og når vi da ser hverandre er forholdet forsterket en stund.

Men du ser han altfor lite og det er tydelig at du trenger litt mer omsorg, en som viser at han elsker hele deg hele tiden og planlegger tid sammen med deg.

Skulle ønske du hadde det like godt som meg.

Jeg vil at du skal tenke litt over situasjonen og kanskje få deg "et vanlig forhold"

Det fortjener du!

Lykke til! Klem fra

[Gjest mummat]

Hei!

Jeg vil ikke kalle deg urimelig..

Når man er kjærester og ikke bor kjempe langt fra hverandre, så er det normalt å se hverandre oftere, enn med et par ukers mellom rom.

Og hadde jeg vært forelsket kunne jeg ikke holdt meg unna deg så lenge. I vertfall ikke hvis jeg viste du var litt depressiv..

Det virker som om denne fyren bare er det når han vil/trenger deg og ikke omvendt. I Forhold er det snakk om å gi og ta..Like mye begge veier.

Jeg tror ikke du er så tilfredstilt med dette forholdet, men lar det fortsette fordi du er veldig glad i deg.

Jeg har et topp forhold til min mann og dette pga at han vil være sammen med meg, men noen ganger tar jeg et par dager hos familien mens han jobber og når vi da ser hverandre er forholdet forsterket en stund.

Men du ser han altfor lite og det er tydelig at du trenger litt mer omsorg, en som viser at han elsker hele deg hele tiden og planlegger tid sammen med deg.

Skulle ønske du hadde det like godt som meg.

Jeg vil at du skal tenke litt over situasjonen og kanskje få deg "et vanlig forhold"

Det fortjener du!

Lykke til! Klem fra

Tusen takk for svaret ditt.

Jo, han har kommet oftere noen ganger.Men det er når han jobber og har tid til overs,eller en og annen kveld når han ikke har sporten sin.

Da har han tid.

Jeg føler at det er de kveldene han selv gjerne kjeder seg og ikke har annet å gjøre på.

Det er godt mulig jeg tar feil av ham nå,men det er mitt inntrykk,av flere grunner.

Og da sier han at han kommer fordi han savner meg og er bekymret for meg.

Altså, jeg ser at det er kun når han ikke har andre avtaler.

Da spør jeg meg selv, er det bare jeg som er usikker?eller ville andre reagert som meg?

Men jeg klarer ikke å ta det opp med ham,for jeg er redd han snur om.

Nå er han så god og snill.

Jeg kommer ikke til å takle det om han nå skulle snu igjen,for da begynner han med straff og slikt.

Det har jeg ikke psyke til nå.

[nynne]

Min fortolkning av det jeg leser:

Han liker at du har det som han vil at du skal ha det. Jeg vil ikke kalle ham psykopat, men han liker å vite at han har en del makt over deg. Og det er _ikke_ bra!!! Min mor var gift med en sånn (pappa), og det fører faktisk ikke noe godt med seg. Jeg tror deg når du sier at han er snill og god og verdens beste- når _han_ vil, og ikke nødvendigvis når du trenger ham....

Husk at det finnes menn som er ærlige og trygge og gode og varme helt av seg selv og uten baktanker. Det er vel bare det at akkurat nå, så ser du bare Ham.

Mitt råd: ta kontrollen selv. Du vet hva du trenger og fortjener, og utifra innlegget ditt så får du ikke det av ham, pr. i dag.

[Gjest mummat]

Min fortolkning av det jeg leser:

Han liker at du har det som han vil at du skal ha det. Jeg vil ikke kalle ham psykopat, men han liker å vite at han har en del makt over deg. Og det er _ikke_ bra!!! Min mor var gift med en sånn (pappa), og det fører faktisk ikke noe godt med seg. Jeg tror deg når du sier at han er snill og god og verdens beste- når _han_ vil, og ikke nødvendigvis når du trenger ham....

Husk at det finnes menn som er ærlige og trygge og gode og varme helt av seg selv og uten baktanker. Det er vel bare det at akkurat nå, så ser du bare Ham.

Mitt råd: ta kontrollen selv. Du vet hva du trenger og fortjener, og utifra innlegget ditt så får du ikke det av ham, pr. i dag.

Takk for svaret,jeg sitter stor pris på meningen din.

Jeg har nok litt problemer med tilliten til ham ja.

Og det spørs om ikke for mye er ødelagt nå,det er for mye å bygge opp igjen.

Når vi er sammen,da er alt helt greit.

Han er grei og virker så ekte.

Men ja, jeg må vel kanskje innse at jeg kommer ikke til å klare å stole på ham igjen.

Ikke vet jeg når han snur om igjen, og det at jeg er så usikker på meg selv og ikke våger å si hva jeg mener.

Men uansett,så har han ikke kontrollen over meg slik han engang hadde,og det har fått meg til å lure om det egentlig er grunnen til at han er så god og rolig nå.

Han merker kanskje at jeg løsriver meg litt og litt.

Jeg blir nemlig ikke fullt så opprevet når han prøver å stramme inn lenger,jeg har litt lettere for å trekke på skuldrene.

Men plutselig får jeg kjempe dårlig samvittighet for å tenke slik om ham.

Så jeg får bare ta dag for dag og se hvordan ting blir.