Min mor respekterer meg ikke.

[Gjest skyldfølelse]

Har en evig maktkamp gående med min mor. Det har vært helt siden tenårene. Hun respektere ikke det jeg gjør og jeg kan aldri leve opp til forventningene hennes. Hun blir aldri fornøyd, og er alltid kritisk i mine valg. Alt fra valg i utdanning til hva jeg spiser og hva jeg gjør på fritiden. Hun ringer ganske ofte, og hvis jeg ikke tar telefonen, starter hun alltid neste samtale med spørsmål om hvir jeg var da hun ringte og hvorfor jeg ikke svarte. Jeg hører bare anklagelser i stemmen hennes, selv om hun ikke mener det. Merker at jeg blir aggressiv mot henne, og får dårlig samvittighet etterpå.

Hun har hatt psykiske problemer og andre personlige problemer i oppveksten min, og ville ha støtte hos meg, som jeg ikke kunne gi henne. Det ble mye krangling. Hun holdt meg fysisk igjen, hvis jeg ville ut noen ganger. Jeg var redd for at hun skulle få sammenbrudd pga meg. Følte at det var min feil at hun hadde det vanskelig. Jeg kunne ikke stille opp for henne.

Da jeg flyttet ut gråt hun mye, og var sint på meg. Jeg klarte ikke å være der for henne mer. Når jeg er hjemme på besøk, lager hun alltid en scene når jeg skal dra igjen og begynner å gråte.

Jeg vegrer meg for kroppskontakt med henne. Liker ikke at hun skal rør meg, og vrir meg unna.

Er glad i henne, og hun har det mye bedre nå, men jeg føler ikke at hun respekterer meg, og jeg sliter med dårlig samvittighet og at jeg ikke er bra nok for henne. Vil ikke bry meg om det, men gjør det likevel. Blir barnslig trassig mot henne når hun kritiserer.

Det er andre ting som også spiller en rolle, men føler at vi har kjørt oss helt fast. Hvordan kan vi få et normalt forhold igjen?

[Lady 2004]

Din mor trenger hjelp.

Hun er sjalu og maktsyk etter det jeg fikk inntrykk av.

Du må sette et krav til henne, men samtidig er det viktig at du er åpen og ærlig med henne.

Egentlig tror jeg ikke hun vil forandre seg, men det kan bli noe bedre. Det krever vilje og styrke fra dere begge.

Du bør bare sette beina hardt ned, og gjøre henne oppmerksom på at hun må respektere deg som du er.

Vist hun derimot ikke vil innrømme det, vil hun aldri forandre seg heller.

Sier bare det at du bør gi klar beskjed om hva du ikke tolererer. På en grei, men bestemt måte.

Kanskje du til og med må stille et ultimatium for å få henne til å slutte.

Hva som er best må jo være opp til deg.

Lykke til håper du finner ut av det.

Mvh

[Gjest colette]

Jeg synes du skal lese denne artikkelen. Den sier mye om hva du står i, synes jeg.

http://www.helsenytt.no/artikler/foreldres_behov.htm

[Gemini]

Jeg kjenner meg så altfor godt igjen... :-(

Dersom det er noe som skal hjelpe, tror jeg det må være en kombinasjon av familieterapi, der du får hjelp til å sette grenser ovenfor mor, og hvor dere både hver for dere og sammen kan få luftet ut det dere bærer på ift. hverandre. I tillegg må hun være villig til å innse at hun har problemer, som antakeligvis en psykolog er rette til å hjelpe henne med.

Selv er jeg i villrede, og orker ikke ha kontakt for tiden, men vurderer en løsning i retning av ovennevnte. Men først må jeg finne troen på at det vil kunne hjelpe... Er litt for oppgitt over hele situasjonen for tiden.

[Ulv I Faarikaal]

Nesten alle kvinner jeg kjenner har en eller eller flere ufine saker gående med mora si hele livet.

[Nikki]

Nesten alle kvinner jeg kjenner har en eller eller flere ufine saker gående med mora si hele livet.

Ikke jeg - jeg har et veldig godt forhold til min mor. Det bygger på gjensidig respekt og kjærlighet. Det hender selvsagt at hun gjør dumme ting (hun er ikke den fødte diplomat for å si det sånn), men da sier jeg bare ifra, og så ordner det seg.

[Ulv I Faarikaal]

Ikke jeg - jeg har et veldig godt forhold til min mor. Det bygger på gjensidig respekt og kjærlighet. Det hender selvsagt at hun gjør dumme ting (hun er ikke den fødte diplomat for å si det sånn), men da sier jeg bare ifra, og så ordner det seg.

Du er heldig.

Jeg fikk overvære en seanse hvor mor stoppet utenfor det nye huset: "Ja-ja, jeg får vel gå inn og se, før det havner på tvangsauksjon!!" Sånn er denne kjerringa til daglig. Hun er sur for at datteren og svigersønnen flytta lenger vekk fra henne så hun ikke kunne invadere huset så ofte. Jeg hadde også flytta lenger vekk fra dette hespetreet.

Red anm: huset til 1 mill er belånt ca 50% og husstanden tjener ca 500.000 i året brutto.

[Ulv I Faarikaal]

Du er heldig.

Jeg fikk overvære en seanse hvor mor stoppet utenfor det nye huset: "Ja-ja, jeg får vel gå inn og se, før det havner på tvangsauksjon!!" Sånn er denne kjerringa til daglig. Hun er sur for at datteren og svigersønnen flytta lenger vekk fra henne så hun ikke kunne invadere huset så ofte. Jeg hadde også flytta lenger vekk fra dette hespetreet.

Red anm: huset til 1 mill er belånt ca 50% og husstanden tjener ca 500.000 i året brutto.

Jeg glemte de tre barnebarna som hun forguder over alt på jord, og gjerne skulle adoptert og flyttet hjem til seg, så hun kunne ruge på dem. Siste nytt er at kjerringa vil flytte etter (søk dekning!)

[Nikki]

Du er heldig.

Jeg fikk overvære en seanse hvor mor stoppet utenfor det nye huset: "Ja-ja, jeg får vel gå inn og se, før det havner på tvangsauksjon!!" Sånn er denne kjerringa til daglig. Hun er sur for at datteren og svigersønnen flytta lenger vekk fra henne så hun ikke kunne invadere huset så ofte. Jeg hadde også flytta lenger vekk fra dette hespetreet.

Red anm: huset til 1 mill er belånt ca 50% og husstanden tjener ca 500.000 i året brutto.

Det finnes nok mange sånne eksempler ja. Selv har jeg både en flott mor og svigermor. Min egen mor bor bare 5 min unna, men kommer bare på besøk når hun er invitert, eller etter å ha sjekket. Svigermor bor noen timer unna, men skulle gjerne hatt henne i nærheten og. Håper jeg får sammeforhold til mine barn når jeg blir gammel.