Samvær med barn

[cecce]

Trenger litt råd om fars samvær med ungene.Saken er kort at min mann er "ex-narkoman",har gått bak ryggen min i over ett år og rusa seg,vært i insitusjon ca 6 mnd no,sprekker gang på gang...Har omsider skjønt at vi ikke har noen fremtid sammen uansett,tilliten er borte,alt for mye er ødelagt.Men vi har 2barn sammen,2 1/2 år og 8 mnd.Sliter med å se for meg hvordan jeg kan stole nok på han til å la han være sammen dem i fremtiden,uansett om han bli rusfri...Er det noen der ute som har vært i samme situasjon som kan tenke seg å dele erfaringer?

[Gjest SnickSNAKK]

Selv om han er ex narkoman, er han far til dine barn. Prat til han om din usikkerhet. Han vil sikkert ikke utsette deres barn for fare. Hvis det er sånn at han ikke klarer å være rusfri når han har barna, går det jo an å la han ha dem hos besteforeldre, tanter ol.

[Ørkenvandreren]

Jeg forstår din engstelse, men har ingen erfaringer å dele.

Hva med å snakke på to-manns hånd med en foreldremekler (kommmunen gir deg navn/tlf.nr) om dette? Vedkommende kan sikkert ha fornuftige synspunkter og eventuelt veilede deg videre i hjelpeapparatet.

[Sassy]

Selv om han er ex narkoman, er han far til dine barn. Prat til han om din usikkerhet. Han vil sikkert ikke utsette deres barn for fare. Hvis det er sånn at han ikke klarer å være rusfri når han har barna, går det jo an å la han ha dem hos besteforeldre, tanter ol.

Du kan umulig ha barn selv, dette var et veldig "enkelt" svar. Ingen barn skal vel trenge å tilbringe tid sammen med en far som er rusa, hos besteforeldre eller noe annet sted. Det er uansett helt uakseptabelt. Det er barna som har rett til samvær, ikke foreldrene. Når samværet ikke er til beste for barna, noe det ikke vil være med en rusa far, får han heller avstå fra samvær for barnas skyld. Barn blir utrygge av foreldre som er rusa. Ingen ville forvente at barn skulle ha samvær med en full far. Hjerterått.

[terningkast6]

Erfaringer har jeg heldigvis ikke, men jeg vet at det er noe som heter samvær under tilsyn. Del dine bekymringer med barnevernet, kanskje de kan tilby noe sånt.

[avtrykk]

Du kan umulig ha barn selv, dette var et veldig "enkelt" svar. Ingen barn skal vel trenge å tilbringe tid sammen med en far som er rusa, hos besteforeldre eller noe annet sted. Det er uansett helt uakseptabelt. Det er barna som har rett til samvær, ikke foreldrene. Når samværet ikke er til beste for barna, noe det ikke vil være med en rusa far, får han heller avstå fra samvær for barnas skyld. Barn blir utrygge av foreldre som er rusa. Ingen ville forvente at barn skulle ha samvær med en full far. Hjerterått.

Hvordan er en når en er rusa? Vet du det? '

Finnes det ikke mange måter å være rusa på?

Når du tror at en narkoman er rusfri, har han antagelig truffet på dosa.

Jeg mener ikke at barna dine skal være aleine med en rusa far, hvis han ikke klare å holde seg nyktern og ta ansvar.

Jeg foreslo at barna kunne være sammens med sin far hos besteforeldre, tanter eller onkler. Altså der andre voksne tok ansvar. Da ville far kunne være sammens med barna, og barna med far. I nærheten kunne andre voksne bedømme om far var "streit" nok, til å være sammens med barna.

Ikke kom her å fortell meg at mennesker med rusproblemer, er i "skyene" bestandig.

Hvordan ville du sett på at din mann gikk på metadon, og hadde barna?

Et alternativ er jo at du sammarbeider så pass godt med din x mann, at dere kan gjøre ting sammen. Da er du "herre" over situasjonen.

Og ja, jeg har to barn!!

[avtrykk]

Hvordan er en når en er rusa? Vet du det? '

Finnes det ikke mange måter å være rusa på?

Når du tror at en narkoman er rusfri, har han antagelig truffet på dosa.

Jeg mener ikke at barna dine skal være aleine med en rusa far, hvis han ikke klare å holde seg nyktern og ta ansvar.

Jeg foreslo at barna kunne være sammens med sin far hos besteforeldre, tanter eller onkler. Altså der andre voksne tok ansvar. Da ville far kunne være sammens med barna, og barna med far. I nærheten kunne andre voksne bedømme om far var "streit" nok, til å være sammens med barna.

Ikke kom her å fortell meg at mennesker med rusproblemer, er i "skyene" bestandig.

Hvordan ville du sett på at din mann gikk på metadon, og hadde barna?

Et alternativ er jo at du sammarbeider så pass godt med din x mann, at dere kan gjøre ting sammen. Da er du "herre" over situasjonen.

Og ja, jeg har to barn!!

Unnskyld forvirring, men SnickSnakk er ei venninne. Fikk låne min maskin.Vi svarte sammen på ditt innlegg, under hennes nick.

[Sassy]

Hvordan er en når en er rusa? Vet du det? '

Finnes det ikke mange måter å være rusa på?

Når du tror at en narkoman er rusfri, har han antagelig truffet på dosa.

Jeg mener ikke at barna dine skal være aleine med en rusa far, hvis han ikke klare å holde seg nyktern og ta ansvar.

Jeg foreslo at barna kunne være sammens med sin far hos besteforeldre, tanter eller onkler. Altså der andre voksne tok ansvar. Da ville far kunne være sammens med barna, og barna med far. I nærheten kunne andre voksne bedømme om far var "streit" nok, til å være sammens med barna.

Ikke kom her å fortell meg at mennesker med rusproblemer, er i "skyene" bestandig.

Hvordan ville du sett på at din mann gikk på metadon, og hadde barna?

Et alternativ er jo at du sammarbeider så pass godt med din x mann, at dere kan gjøre ting sammen. Da er du "herre" over situasjonen.

Og ja, jeg har to barn!!

Jeg har også to barn, og bor sammen med barnas far, som ikke har eller har hatt rusproblemer. Men jeg har vokst opp med en far som var alkoholiker og pillemisbruker, og ville aldri utsatt mine barn for det å være sammen med en far som var ruset/beruset, rett og slett fordi jeg ikke tror de ville hatt godt av det.

[avtrykk]

Jeg har også to barn, og bor sammen med barnas far, som ikke har eller har hatt rusproblemer. Men jeg har vokst opp med en far som var alkoholiker og pillemisbruker, og ville aldri utsatt mine barn for det å være sammen med en far som var ruset/beruset, rett og slett fordi jeg ikke tror de ville hatt godt av det.

Det er forskjell på rusmissbrukere!

Min bror var narkoman. Men han var mer enn det. Han var en av de snilleste menneskene jeg har kjent, og han elsket barn. - og de han.

Kunne aldri tenkt å nektet han å være sammens med barna mine. Tatt fra de alle de fine stundene.

Riktignok kjørte jeg han hjem, eller ba han gå, hvis han var for ikke en dag, men stort sett gikk det greit.

Jeg blir så lei meg når folk sier "narkoman", og kjærer alle under en kam. Du finner mange forskjellige menneskesjebner der!!

[cecce]

Selv om han er ex narkoman, er han far til dine barn. Prat til han om din usikkerhet. Han vil sikkert ikke utsette deres barn for fare. Hvis det er sånn at han ikke klarer å være rusfri når han har barna, går det jo an å la han ha dem hos besteforeldre, tanter ol.

Takk for svar,men problemet er jo at han ikke er eks-narkoman,han var det da vi traff hverandre.Og for all del,det er ikke noe jeg heller vil enn at han skal være en del av livet til barna for alltid!Men tror ikke han skjønner at jeg er redd,tror ikke han bevisst vil "skade" barna,men han har jo tidligere vært rusa sammen med dem,kjørt bil med dem,oppsøkt "kamerater",osv.Dessuten har han dessverre ikke familie eller "nyktre"venner her i byen hvor han kan være...

[cecce]

Det er forskjell på rusmissbrukere!

Min bror var narkoman. Men han var mer enn det. Han var en av de snilleste menneskene jeg har kjent, og han elsket barn. - og de han.

Kunne aldri tenkt å nektet han å være sammens med barna mine. Tatt fra de alle de fine stundene.

Riktignok kjørte jeg han hjem, eller ba han gå, hvis han var for ikke en dag, men stort sett gikk det greit.

Jeg blir så lei meg når folk sier "narkoman", og kjærer alle under en kam. Du finner mange forskjellige menneskesjebner der!!

Eks'n min har også et utrolig godt forhold til spesielt gutten på 2 1/2 år(hu minste var jo nesten nyfødt da han havnet på institusjon)!Pappa er den store helten,som finner på mye artig med han.Og det var noen som nevnte hvordan man er når en er rusa,og han går på amfetamin,og blir utrolig aktiv og artig,og det syns jo gutten er kjempegøy!Men det er jo allikevel uttrygt..

[avtrykk]

Eks'n min har også et utrolig godt forhold til spesielt gutten på 2 1/2 år(hu minste var jo nesten nyfødt da han havnet på institusjon)!Pappa er den store helten,som finner på mye artig med han.Og det var noen som nevnte hvordan man er når en er rusa,og han går på amfetamin,og blir utrolig aktiv og artig,og det syns jo gutten er kjempegøy!Men det er jo allikevel uttrygt..

Håper dere finner en løsning, som er grei for både deg,eksen og ikke minst ungene.

Skjønner at du ikke ønsker at han skal være aleine med barna når han kjører bil med dem i rusa tilstand, og oppsøker miljøet med dem.

Der må du sette noen grenser. Snakk med han. Ser at det er en som skriver noe om samvær under tilsyn. Det kan jo være et alternativ.

Barn forguder ofte pappa, selv om han er "syk", ikke er flink til å stille opp, med mer. Selv om det kun er snakk om noen timer, eller ord i året, tar de det ofte til seg som gull.

Håper barna dine får holde kontakten med sin far. Hvis det blir for vanskelig at han har dem, håper jeg du tar deg bryet med å holde kontakten.

Forstår at det er veldig vanskelig!! Lykke til!!

[Gjest helst ikke nå]

Jeg skjønner deg. Mannen min er rusmisbruker. Hasj samt noe piller. Dette går i perioder. Han går til psykolog og vi har holdt sammen til nå på vilje og kjærlighet, men det tærer kraftig på, og tanken på skilsmisse kommer stadig nærmere.

Det han vet, som gjør at han kjemper for å prøve å holde seg på matta, er at han vet at dersom jeg forsvinner ut av livet hans, så forsvinner ungene også. Jeg har vært gift med ham i ti år nå, så jeg har ikke gitt opp uten kamp. Jeg går ikke for mye i dybden, så du får unnskylde hvis svaret mitt på noen områder virker litt overfladiske.

Men altså, dersom jeg forsvinner, så ¨får han ikke ha barna alene. Av den enkle grunn at jeg til min store sorg oppdaget at han hadde røyka hasj mens han var alene hjemme med ungene. Ikke at den episoden alene er så ufattelig tragisk, men det var en oppvekker for meg å se hvor mye rusen lokker, at til og med ansvaret for barna måtte vike... _Hvis_ det skulle skjedd noe den kvelden... orker ikke tenke på det.

Han ville selvfølgelig få ha med ungene på ferie til hans foreldre og søsken, men ikke alene før jeg var helt trygg på at misbruket lå bak ham.

Jeg vet at jeg kan virke hard, men ungene mine kommer først, og det vil de alltid gjøre. Orker ikke tanken på den dagen de merker at pappa er rar og fjern og sløv og jeg ikke kan gi noe svar. Eller at de skal finne dopet eller pillene og få det i seg. Eller komme drassende med pipa og spørre om hva det er.

Inntil videre vil vi fortsatt være gift, men jeg har bestemt meg for at han får en periode til å virkelig ta skjeen i den annen hånd. Jeg elsker ham, men det kan ikke gå på bekostning av meg selv.

Men svaret på ditt spørsmål må bli å følge magefølelsen din. Er du ikke trygg når de er hos ham, la heller han komme hjem til deg for samvær. Han er ikke en drittsekk bare fordi han er narkoman, mennesker i alle samfunnslag er narkomane, det er ikke alle som vanker på plata. Det er ingen i vår vennekrets som ville gjette min manns situasjon.

[cecce]

Jeg skjønner deg. Mannen min er rusmisbruker. Hasj samt noe piller. Dette går i perioder. Han går til psykolog og vi har holdt sammen til nå på vilje og kjærlighet, men det tærer kraftig på, og tanken på skilsmisse kommer stadig nærmere.

Det han vet, som gjør at han kjemper for å prøve å holde seg på matta, er at han vet at dersom jeg forsvinner ut av livet hans, så forsvinner ungene også. Jeg har vært gift med ham i ti år nå, så jeg har ikke gitt opp uten kamp. Jeg går ikke for mye i dybden, så du får unnskylde hvis svaret mitt på noen områder virker litt overfladiske.

Men altså, dersom jeg forsvinner, så ¨får han ikke ha barna alene. Av den enkle grunn at jeg til min store sorg oppdaget at han hadde røyka hasj mens han var alene hjemme med ungene. Ikke at den episoden alene er så ufattelig tragisk, men det var en oppvekker for meg å se hvor mye rusen lokker, at til og med ansvaret for barna måtte vike... _Hvis_ det skulle skjedd noe den kvelden... orker ikke tenke på det.

Han ville selvfølgelig få ha med ungene på ferie til hans foreldre og søsken, men ikke alene før jeg var helt trygg på at misbruket lå bak ham.

Jeg vet at jeg kan virke hard, men ungene mine kommer først, og det vil de alltid gjøre. Orker ikke tanken på den dagen de merker at pappa er rar og fjern og sløv og jeg ikke kan gi noe svar. Eller at de skal finne dopet eller pillene og få det i seg. Eller komme drassende med pipa og spørre om hva det er.

Inntil videre vil vi fortsatt være gift, men jeg har bestemt meg for at han får en periode til å virkelig ta skjeen i den annen hånd. Jeg elsker ham, men det kan ikke gå på bekostning av meg selv.

Men svaret på ditt spørsmål må bli å følge magefølelsen din. Er du ikke trygg når de er hos ham, la heller han komme hjem til deg for samvær. Han er ikke en drittsekk bare fordi han er narkoman, mennesker i alle samfunnslag er narkomane, det er ikke alle som vanker på plata. Det er ingen i vår vennekrets som ville gjette min manns situasjon.

Takk for at du delte din historie med meg,du må ha hatt det utrolig tøft...Og jeg er enig i det meste du skriver(selv fant jeg faktisk en sprøytespiss i senga mi som hadde falt ut av lomma hans da han skulle legg litjmor!!!)Nei,han er ingen drittsekk,men det er fryktelig anstrngt når vi besøker han,for han skjønner ikke min situasjon,og er skuffa,såra,sint på meg for måten jeg reagerer på.Det er jo han som har et problem,sier han selv..Men det er en kjennsgjerning;amfetamin-misbrukere bli verdens største egoister!Inntil videre mens han er i institusjon,er jo den mest naturlige samværet at vi alle besøker han,så får prøve å fortsette med det,er der ca. 1 gang i uka,så foreløbig er det "trygt",helt til han skal begynne å ha permisjon.Da blir det vel jeg som blir ei heks,som nekter han å ha barna!Men,men,hensynet til de kommer først,uansett!

[cecce]

Selv om han er ex narkoman, er han far til dine barn. Prat til han om din usikkerhet. Han vil sikkert ikke utsette deres barn for fare. Hvis det er sånn at han ikke klarer å være rusfri når han har barna, går det jo an å la han ha dem hos besteforeldre, tanter ol.

Problemet er at han er ikke akkurat snakkanes til,alt er alle andres feil,ingenting jeg gjør er rett,han er syk og finner alltid på en unskyldning for at ting blir som de blir,at han sprekker gang på gang osv.Han får det faktik til å virke som det er min skyld at han sprekker..Dessuten er det så lite logikk i tankegangen,at jeg blir stum mange ganger!Et eksempel;forleden foreslo han at han kunne vanne blomstene mine og låne bilen,mens jeg og ungene er i syden i 2 uker.Tror han virkelig at jeg låner ut hus/bilnøkler når det er bare 2 uker siden han hadde siste sprekk,og at han har kontakt med miljøet enno?Logikk?Skjønne han da alvoret?

[Gjest helst ikke nå]

Takk for at du delte din historie med meg,du må ha hatt det utrolig tøft...Og jeg er enig i det meste du skriver(selv fant jeg faktisk en sprøytespiss i senga mi som hadde falt ut av lomma hans da han skulle legg litjmor!!!)Nei,han er ingen drittsekk,men det er fryktelig anstrngt når vi besøker han,for han skjønner ikke min situasjon,og er skuffa,såra,sint på meg for måten jeg reagerer på.Det er jo han som har et problem,sier han selv..Men det er en kjennsgjerning;amfetamin-misbrukere bli verdens største egoister!Inntil videre mens han er i institusjon,er jo den mest naturlige samværet at vi alle besøker han,så får prøve å fortsette med det,er der ca. 1 gang i uka,så foreløbig er det "trygt",helt til han skal begynne å ha permisjon.Da blir det vel jeg som blir ei heks,som nekter han å ha barna!Men,men,hensynet til de kommer først,uansett!

Det ER tøft. Helt sikkert at det er. Men hvis din mann har kommet seg på institusjon, vil han forhåpentlig klare å holde seg der, og der vil han få hjelp til tilfriskning og bevisstgjøring og innse at rusing er et aktivt valg. Han vil også mestring av situasjoner hvor han tidligere har flyktet inn i rus, men nå kan hanskes med den på annen/ normal måte. Etter dette kan han også melde seg inn i NA (Anonyme narkomane) og få støtte der. Av dem vil han også få bekreftet at du overhodet ikke er noe monster som utviser skepsis mot å la ham få barna, men kanskje oppmuntre ham til å holde seg på matta slik at han kan få gradvis økt tillit hos deg, og se mer til ungene sine.

Lykke til. Hvis det er noe mer, så kan vi alltids diskutere det under meldinger.

Men for all del, andre har sikkert flere og annerledes syn på hvilke valg man har. Jeg snakker kun for meg, og ønsker ikke kritikk for det- orker ikke bli hetset for de valg jeg tar. Det er tøft nok som det er.

[avtrykk]

Problemet er at han er ikke akkurat snakkanes til,alt er alle andres feil,ingenting jeg gjør er rett,han er syk og finner alltid på en unskyldning for at ting blir som de blir,at han sprekker gang på gang osv.Han får det faktik til å virke som det er min skyld at han sprekker..Dessuten er det så lite logikk i tankegangen,at jeg blir stum mange ganger!Et eksempel;forleden foreslo han at han kunne vanne blomstene mine og låne bilen,mens jeg og ungene er i syden i 2 uker.Tror han virkelig at jeg låner ut hus/bilnøkler når det er bare 2 uker siden han hadde siste sprekk,og at han har kontakt med miljøet enno?Logikk?Skjønne han da alvoret?

Det som er så synd, er at de aller fleste som er missbrukere, bruker mennesker rundt seg, også de de er glade i. Det blir mye løgner, og mye skuffelse.

Skulle ønske han forsto at han hadde et problem, og at han ville gjøre noe med det.

Det er tøfft, og skulle være sterk oppi dette. Prøv å si til deg selv at han er syk. Uansett hva han sier, så er dette ikke din feil.

Du kunne nok fått deg en skikkelig overraskelse, hvis du lånte ut nøklene!!

Kos deg på ferie!!

[cecce]

Det som er så synd, er at de aller fleste som er missbrukere, bruker mennesker rundt seg, også de de er glade i. Det blir mye løgner, og mye skuffelse.

Skulle ønske han forsto at han hadde et problem, og at han ville gjøre noe med det.

Det er tøfft, og skulle være sterk oppi dette. Prøv å si til deg selv at han er syk. Uansett hva han sier, så er dette ikke din feil.

Du kunne nok fått deg en skikkelig overraskelse, hvis du lånte ut nøklene!!

Kos deg på ferie!!

han sier hele tiden at han innser at han har et problem,men det er tydeligvis ikke nok motivasjon der..Og jag har hele tiden unnskyldt han med at han er syk,"godtatt" det meste pga. det,men har insett at det går på bekostning av meg selv,så jeg kan ikke unnskylde han mer..Ikke alt iallefall..Og,takk,jeg skal virkelig prøve å ha en god ferie,bort fra alt!

[cecce]

Det ER tøft. Helt sikkert at det er. Men hvis din mann har kommet seg på institusjon, vil han forhåpentlig klare å holde seg der, og der vil han få hjelp til tilfriskning og bevisstgjøring og innse at rusing er et aktivt valg. Han vil også mestring av situasjoner hvor han tidligere har flyktet inn i rus, men nå kan hanskes med den på annen/ normal måte. Etter dette kan han også melde seg inn i NA (Anonyme narkomane) og få støtte der. Av dem vil han også få bekreftet at du overhodet ikke er noe monster som utviser skepsis mot å la ham få barna, men kanskje oppmuntre ham til å holde seg på matta slik at han kan få gradvis økt tillit hos deg, og se mer til ungene sine.

Lykke til. Hvis det er noe mer, så kan vi alltids diskutere det under meldinger.

Men for all del, andre har sikkert flere og annerledes syn på hvilke valg man har. Jeg snakker kun for meg, og ønsker ikke kritikk for det- orker ikke bli hetset for de valg jeg tar. Det er tøft nok som det er.

Det som er skremmende er at han har vært på institusjon før,før vi traff hverandre.1 1/2 år i behandling,og det hjalp tydeligvis ikke!Han har i tillegg 2 andre barn på 12 og 7 år,som han ikke får treffe pga.tidligere misbruk..Så jeg spør meg ofte;hva er så annerledes denne gangen?Og det du sier om å ta ulike valg;helt enig med deg.Ingen kan "hetse" noen for hvordan man takler ting,man må gjøre som magefølelsen sier!Jeg har også fått mange "gode"råd fra familie og venner,jeg respekterer deres meninger,men det er valg jeg må ta selv,og bli respektert for de valg jeg tar.Hva mener du forresten med meldinger?Er litt ny på dette....

[avtrykk]

han sier hele tiden at han innser at han har et problem,men det er tydeligvis ikke nok motivasjon der..Og jag har hele tiden unnskyldt han med at han er syk,"godtatt" det meste pga. det,men har insett at det går på bekostning av meg selv,så jeg kan ikke unnskylde han mer..Ikke alt iallefall..Og,takk,jeg skal virkelig prøve å ha en god ferie,bort fra alt!

Det er viktig å sette grenser for hva en aksepterer og orker ja! Kjenner til det! Og det er det bare vi selv som kan gjøre. Lære å si nei, og si at dette er vi ikke med på. Det betyr ikke det samme som at en ikke bryr seg om andre, ved å si nei. Det betyr at en bryr seg om seg selv også. Og skal en kunne gi, må en ha noe å ta av!

Håper du klarer å koble ut i ferien!! Kos deg skikkelig!!