Hasj og depresjon

[Kollargol]

Fikk diagnose depresjon for fem år siden og begynte å røyke hasj for fire år siden. Derfor kan jeg utelukke at hasjen er en grunn for mine plager.

Jeg kom i kontakt med hasjen gjennom venner som var klar over mine problem. De introduserte meg til hasjen, og pr. dags dato har jeg ikke funnet noe som hjelper meg bedre å roe ned på de værste angsttoppene.

Til tider kan dette være et daglig forbruk, men for å ha det sagt bruker jeg det som medisin og ikke rusmiddel

Jeg har hatt blandede følelser om dette, men for meg så føles det så veldig rett.

All medisin er utelukket pga bivirkninger, så dette er det jeg har igjen.

Nils H. Dahl... Fra ditt ståsted... Skader jeg meg mer, eller kan det være som jeg opplever det, en hjelp for meg selv?

[Gjest Lonkil]

Tro dette eller ei, men jeg har lett overalt etter informasjon om skadevirkninger av pot uten å finne noe særlig. Vet at det kan være vanedannede og dermed også sløvende ved overbruk, men tviler sterkt på at det er usunt med en blås i ny og ned. Leste engang av pot ikke er er fysisk avhengende som sterkere stoffer, men at det gjerne leder til sådanne.

Jeg er forøvrig for legalisering av pot. I Norge blir pot sett på som narkotika, så når man først at har tatt pot-steget er det kort vei til farlige narkotikum. I de fleste andre land er det et steg til pot/sigaretter og et nytt steg opp til narkotika.

Hadde vært interessant å sett fagmannens svar på dette.

[Gjest tviler sterkt]

Tro dette eller ei, men jeg har lett overalt etter informasjon om skadevirkninger av pot uten å finne noe særlig. Vet at det kan være vanedannede og dermed også sløvende ved overbruk, men tviler sterkt på at det er usunt med en blås i ny og ned. Leste engang av pot ikke er er fysisk avhengende som sterkere stoffer, men at det gjerne leder til sådanne.

Jeg er forøvrig for legalisering av pot. I Norge blir pot sett på som narkotika, så når man først at har tatt pot-steget er det kort vei til farlige narkotikum. I de fleste andre land er det et steg til pot/sigaretter og et nytt steg opp til narkotika.

Hadde vært interessant å sett fagmannens svar på dette.

Jo da, det stemmer det, hasj er en utmerket medisin mot angst og anbefales.

Hva forventer dere egentlig at NHD skal svare?! Tviler på at han kan oppfordre til hasjbruk...

[Kollargol]

Jo da, det stemmer det, hasj er en utmerket medisin mot angst og anbefales.

Hva forventer dere egentlig at NHD skal svare?! Tviler på at han kan oppfordre til hasjbruk...

Jeg forventer ikke at han skal oppfordre til hasjbruk,, men rett å slett sette ting i perspektiv for meg.

Jeg vet med sikkerhet at hasjen hjelper meg i mine tyngste stunder, men det kan være aspekter jeg ikke har tatt i betrakting, eller ikke vet om.

Jeg vil bare ha en profesjonell uttalelse i mitt konkrete tifelle (så langt det er mulig)

[Vincent]

Tro dette eller ei, men jeg har lett overalt etter informasjon om skadevirkninger av pot uten å finne noe særlig. Vet at det kan være vanedannede og dermed også sløvende ved overbruk, men tviler sterkt på at det er usunt med en blås i ny og ned. Leste engang av pot ikke er er fysisk avhengende som sterkere stoffer, men at det gjerne leder til sådanne.

Jeg er forøvrig for legalisering av pot. I Norge blir pot sett på som narkotika, så når man først at har tatt pot-steget er det kort vei til farlige narkotikum. I de fleste andre land er det et steg til pot/sigaretter og et nytt steg opp til narkotika.

Hadde vært interessant å sett fagmannens svar på dette.

Skadevirkninger

AKUTT GIFTIGHET

Cannabis inneholder ingen spesielt giftige komponenter. Selv om THC i konsentrert form har en viss giftvirkning, er det normalt ikke mulig å få i seg dødelige doser ved vanlig misbruk. Man kan imidlertid se en del plager som kramper, diare, åndedrettsbesvær, forstoppelse, hoste, hodepine, brekninger og svimmelhet ved cannabisrøyking. Kun et fåtall av misbrukerne opplever imidlertid et så utpreget besvær i forbindelse med dette at de må oppsøke lege.

Effekten av THC på hjerte og kretsløp kan utløse hjertekrampe (angina pectoris) hos disponerte personer.

AVHENGIGHETSPOTENSIAL

Spørsmålet om avhengighet ved bruk av cannabis er svært omstridt. En holdning er at det er et uskyldig rusmiddel som ikke gir fysisk avhengighet, mens den psykiske avhengigheten er lett, og betraktes som en ufarlig tendens til å få lyst på mer. Den motsatte holdning har vært at cannabisbruk raskt gir en labil tilstand som lett bringer misbrukeren over på andre stoffer.

Dagens kunnskap synes å antyde noe midt i mellom.

Det er viktig å påpeke at selv om det er ulike oppfatninger om hvor alvorlig skadeomfanget ved bruken er, så er cannabis ikke ufarlig.

Det vanlige brukermønsteret i Norge synes å være i sosial sammenheng fra noen få til 10-15 ganger i måneden. Noen utvikler imidlertid et mønster med daglig bruk, og da gjerne røyking flere ganger per dag. Risikoen for å utvikle kronisk avhengighet synes i slike tilfeller å være høy. Et mønster med jevnlig bruk kan utvikle seg relativt lett.

TOLERANSEUTVIKLING

Kraftig toleranseutvikling er sjelden observert, men ved daglig tungt cannabisbruk kan brukeren føle behov for å øke enkeltdosen. I slike tilfeller synes en dobling av dosen, kanskje noe mer, å kunne forekomme.

ABSTINENS

En toleranseutvikling kan ledsages av abstinensreaksjoner når de psykoaktive cannabiskomponentene forsvinner ut av kroppen etter langvarig bruk. Lette symptomer som søvnforstyrrelser, nedsatt matlyst, vekttap, angst, rastløshet, svetting, frysninger, skjelvinger og diare kan forekomme. Slike plager vil normalt gå over i løpet av en uke.

FYSISKE OG PSYKISKE SKADER

Luftveiene

Cannabisrøyking fører til økt forekomst av betennelsestilstander. Ved at man trekker store mengder varm røyk raskt ned i lungene og holder den der over tid, vil man få spesiell irritasjon på slimhinnene. Motstandsevnen svekkes og betennelser i bihulene, nese, svelg, luftrør og lunger er vanlig, med kronisk bronkitt og emfysem som resultat. Cannabisrøyking vil forverre tilstanden til dem som allerede har astma eller andre lungelidelser.

Kreftfare

Cannabis inneholder komponenter som er mer kreftfremkallende enn dem man finner i vanlig tobakk. Blant annet er tjæreinnholdet betydelig høyere. Dette kombinert med den spesielle røyketeknikken gjør at lungene blir ekstra eksponert for tjære. Faren for utvikling av kreft kan derfor være overhengende.

Hjerte-/karsystemet

Langtidsvirkninger med hensyn til effekter på hjerte- og karsystemet er ikke godt nok utforsket, men det er informasjon som tyder på at både hjerteinfarkt og blodpropp kan utløses hos personer som er disponert. Det er også rapportert om tilfeller av hjerteinfarkt hos svært unge - og for øvrig tilsynelatende friske – cannabisrøykende personer.

Depresjoner

Virkningen av cannabis henger igjen i sentralnervesystemet i minst et døgen etter siste inntak, kanskje betydelig lenger ved jevnlig bruk. Man har spekulert på om det kan bygge seg opp høye konsentrasjoner av psykoaktive THC-produkter i hjernen. Dette kunne forklare de depresjoner og psykoser som kan ledsage langvarig cannabisbruk.

Innlæring

Innlæringssvikt og manglende motivasjon kan også betraktes som konsekvenser av en slags kronisk forgiftning ved langvarig, om enn ikke daglig cannabisbruk. Hvorvidt det kan oppstå varige personlighetsforstyrrelser på denne måten er omdiskutert

Fertilitet

Det er rapportert at cannabisrøyking kan forstyrre hormonbalansen hos både menn og kvinner. Hvordan dette påvirker fertiliteten hos menn er ikke godt nok dokumentert, men det synes å kunne få betydning dersom det på forhånd foreligger andre tendenser til lav fertilitet. Det samme synes også å være tilfelle med hensyn til kvinners fruktbarhet. Man har konstatert at slike hormonforstyrrelser kan resultere i endret menstruasjonssyklus.

Graviditet

Hos gravide kvinner vil THC og andre stoffer fra cannabis overføres gjennom blodet fra moren til fosteret, noe som kan gi nedsatt utvikling av fosteret både fysisk og mentalt under svangerskapet. I en ammeperiode vil det samme skje gjennom morsmelken.

Vanemessig cannabismisbruk under svangerskapet kan gi lavere vekt og redusert kroppslengde ved fødselen. Det mest urovekkende er imidlertid undersøkelser som viser skader på barnets sentralnervesystem. Hos barn av cannabisrøykende mødre har man således funnet tegn på mangler i den nevrologiske utviklingen. Dette artet seg som manglende evne til oppmerksomhet og til erkjennelses- og tankemessige funksjoner.

Immunforsvar

Cannabis innvirkning på immunsystemet hos mennesker er omstridt. Immunsystemet er av avgjørende betydning for kroppens forsvar mot infeksjoner (bakterier, virus og andre mikroorganismer) og for motstand mot visse typer kreft. Man har observert endringer i immunsystemet, men har ikke kunnet dokumentere hvilke betydninger disse forandringene har hatt.

Misbruk medfører dokumenterte, reelle helsefarer. Hukommelsen, følelsene og instinktet svekkes, og man stopper helt elle delvis opp i utviklingen da hverdagen oppleves i rus. Reelle oppfatninger av tid, følelser, stemninger, drømmer, gleder og lærdom forandres. Jo tidligere man begynner med cannabismisbruk, jo større risiko utsetter man seg for.

THC innholdet i cannabisprodukter har endret seg vesentlig i løpet av de siste 3-5 år på 1990-tallet. Når det gjelder marihuana er det en åpenbar og bemerkelsesverdig økning av THC innholdet sett i forhold til få år tilbake.

Det er overveiende sannsynlig at flere psykiatriske lidelser som følge av marihuana misbruk kan relateres til det høye THC innholdet. Flere land har hatt en økning i antall innleggelser og behandlinger som følge av cannbispsykoser på til dels veldig unge misbrukere.

Cannabis er et av de mest psykopatogene narkotiske preparater. Dette innebærer at bruk av cannabis, i stor utstrekning enn for eksempel misbruk av heroin, kan føre til ulike typer psykiske forstyrrelser som angsttilstander, forvirring, hallusinasjoner og vrang-

forestillinger.

Cannabisrøyking kan også utløse akutte deliriøse tilstander som blant annet kjennetegnes av vanskeligheter med å orientere seg i tid og rom, vanskeligheter med å vurdere hvilke situasjoner man befinner seg i, og å kjenne igjen slektninger og nære venner.

Det er delte meninger om, er forekomsten av psykoser utløst av cannabis. Det fins imidlertid i dag et stort antall rapporter som bekrefter eller støtter forekomsten av en spesifikk toksisk cannabisutløst psykose.

PSYKISKE SKADEVIRKNINGER

Korttidsminne/hukommelse svekkes

Svekket innlæringsevne – spesielt hos

unge misbrukere

Flashback - direkte etter intense

perioder med stort misbruk -

kan også oppstå 2-3 år etter misbruket

Psykoser – utløses ofte ved at

misbrukeren ser/hører og oppfatter

ting i den grad at den det kan

utløse sinnsykdom

Motivasjonsproblemer

Personlighetsforandringer

Akutte psykoser – bad trip

Angst og uro

BIOLOGISKE SKADEVIRKNINGER

Nedsatt immunforsvar ved at dette

synker med misbruk

Menstruasjonsforstyrrelser ved at

hormonbalansen påvirkes

Medfører i enkelte tilfeller fare for

spontanaborter

Fatalt marihuanasyndrom (fare for

misdannelser på fosteret)

Minsket seksuell interesse

Forsinket pubertet (kommer i gang

igjen 2 mnd etter avsluttet misbruk)

Minsket testosteronproduksjon

(kommer i gang to måneder etter

avsluttet misbruk)

Tidsperspektivet fryses –

stagnerer mentalt og sosialt

ABSTINENSSYMPTOMER

Konsentrasjonsproblemer

Kaldsvette

Søvnproblemer

Irritabilitet

Diare og frysninger

Angst og paranoia

OVERDOSE

Overdosedød er ikke rapportert ved ren cannabisbruk.

SOSIAL MISTILPASNING

Cannabisbruk er et avvikerfenomen. Siden det ikke er sosialt akseptert, betyr bruken at man har knyttet seg til avvikerkulturer. I slike grupper finner man ofte også andre problemer som kriminalitet og avvikende livsførsel. Endelig er det et selvstendig fenomen at cannabis er forbudt. Bruk og omsetning er straffebelagt slik at misbrukerne kan bli utsatt for ulike rettsreaksjoner. Påvist bruk kan også få følger for arbeidsforhold og sosial etablering.

[Gjest tod]

Jeg forventer ikke at han skal oppfordre til hasjbruk,, men rett å slett sette ting i perspektiv for meg.

Jeg vet med sikkerhet at hasjen hjelper meg i mine tyngste stunder, men det kan være aspekter jeg ikke har tatt i betrakting, eller ikke vet om.

Jeg vil bare ha en profesjonell uttalelse i mitt konkrete tifelle (så langt det er mulig)

Jeg snakka en gang med en psykiater som var helt åpen for at hasj kunne ha en lindrende effekt på depresjon. Hvorvidt han mente det _burde_ brukes på denne måten er jeg mer usikker på.

[Gjest mummat]

Jeg forventer ikke at han skal oppfordre til hasjbruk,, men rett å slett sette ting i perspektiv for meg.

Jeg vet med sikkerhet at hasjen hjelper meg i mine tyngste stunder, men det kan være aspekter jeg ikke har tatt i betrakting, eller ikke vet om.

Jeg vil bare ha en profesjonell uttalelse i mitt konkrete tifelle (så langt det er mulig)

Der må jeg komme med et lite innslag.

Jeg røykte hasj forleden dag, og hjelpe meg så paranoia jeg fikk.

Jeg har ikke røykt det på ca 12 år, og tok meg en den kvelden.

Jeg kan le litt av det idag,men jeg ramlet inn i et skikkelig tankekjør, hvor "alle" mine arbeidskollega og familie havnet på feil spor i mine tanker.Jeg kom fram til at alle hadde baktanker og sikkert lo av meg uten at jeg vet det.

Jeg er ikke uenig med deg, men ville vise at det finnes flere sider ved hasj enn bare den gode.

Sånn at uerfarne ikke får noe malt helt rosenrødt.

[Vincent]

"...men for å ha det sagt bruker jeg det som medisin og ikke rusmiddel..."

Selvmedisinering med et rusmiddel som cannabis er like tåpelig som selvmedisering med alkohol.

[Kollargol]

Skadevirkninger

AKUTT GIFTIGHET

Cannabis inneholder ingen spesielt giftige komponenter. Selv om THC i konsentrert form har en viss giftvirkning, er det normalt ikke mulig å få i seg dødelige doser ved vanlig misbruk. Man kan imidlertid se en del plager som kramper, diare, åndedrettsbesvær, forstoppelse, hoste, hodepine, brekninger og svimmelhet ved cannabisrøyking. Kun et fåtall av misbrukerne opplever imidlertid et så utpreget besvær i forbindelse med dette at de må oppsøke lege.

Effekten av THC på hjerte og kretsløp kan utløse hjertekrampe (angina pectoris) hos disponerte personer.

AVHENGIGHETSPOTENSIAL

Spørsmålet om avhengighet ved bruk av cannabis er svært omstridt. En holdning er at det er et uskyldig rusmiddel som ikke gir fysisk avhengighet, mens den psykiske avhengigheten er lett, og betraktes som en ufarlig tendens til å få lyst på mer. Den motsatte holdning har vært at cannabisbruk raskt gir en labil tilstand som lett bringer misbrukeren over på andre stoffer.

Dagens kunnskap synes å antyde noe midt i mellom.

Det er viktig å påpeke at selv om det er ulike oppfatninger om hvor alvorlig skadeomfanget ved bruken er, så er cannabis ikke ufarlig.

Det vanlige brukermønsteret i Norge synes å være i sosial sammenheng fra noen få til 10-15 ganger i måneden. Noen utvikler imidlertid et mønster med daglig bruk, og da gjerne røyking flere ganger per dag. Risikoen for å utvikle kronisk avhengighet synes i slike tilfeller å være høy. Et mønster med jevnlig bruk kan utvikle seg relativt lett.

TOLERANSEUTVIKLING

Kraftig toleranseutvikling er sjelden observert, men ved daglig tungt cannabisbruk kan brukeren føle behov for å øke enkeltdosen. I slike tilfeller synes en dobling av dosen, kanskje noe mer, å kunne forekomme.

ABSTINENS

En toleranseutvikling kan ledsages av abstinensreaksjoner når de psykoaktive cannabiskomponentene forsvinner ut av kroppen etter langvarig bruk. Lette symptomer som søvnforstyrrelser, nedsatt matlyst, vekttap, angst, rastløshet, svetting, frysninger, skjelvinger og diare kan forekomme. Slike plager vil normalt gå over i løpet av en uke.

FYSISKE OG PSYKISKE SKADER

Luftveiene

Cannabisrøyking fører til økt forekomst av betennelsestilstander. Ved at man trekker store mengder varm røyk raskt ned i lungene og holder den der over tid, vil man få spesiell irritasjon på slimhinnene. Motstandsevnen svekkes og betennelser i bihulene, nese, svelg, luftrør og lunger er vanlig, med kronisk bronkitt og emfysem som resultat. Cannabisrøyking vil forverre tilstanden til dem som allerede har astma eller andre lungelidelser.

Kreftfare

Cannabis inneholder komponenter som er mer kreftfremkallende enn dem man finner i vanlig tobakk. Blant annet er tjæreinnholdet betydelig høyere. Dette kombinert med den spesielle røyketeknikken gjør at lungene blir ekstra eksponert for tjære. Faren for utvikling av kreft kan derfor være overhengende.

Hjerte-/karsystemet

Langtidsvirkninger med hensyn til effekter på hjerte- og karsystemet er ikke godt nok utforsket, men det er informasjon som tyder på at både hjerteinfarkt og blodpropp kan utløses hos personer som er disponert. Det er også rapportert om tilfeller av hjerteinfarkt hos svært unge - og for øvrig tilsynelatende friske – cannabisrøykende personer.

Depresjoner

Virkningen av cannabis henger igjen i sentralnervesystemet i minst et døgen etter siste inntak, kanskje betydelig lenger ved jevnlig bruk. Man har spekulert på om det kan bygge seg opp høye konsentrasjoner av psykoaktive THC-produkter i hjernen. Dette kunne forklare de depresjoner og psykoser som kan ledsage langvarig cannabisbruk.

Innlæring

Innlæringssvikt og manglende motivasjon kan også betraktes som konsekvenser av en slags kronisk forgiftning ved langvarig, om enn ikke daglig cannabisbruk. Hvorvidt det kan oppstå varige personlighetsforstyrrelser på denne måten er omdiskutert

Fertilitet

Det er rapportert at cannabisrøyking kan forstyrre hormonbalansen hos både menn og kvinner. Hvordan dette påvirker fertiliteten hos menn er ikke godt nok dokumentert, men det synes å kunne få betydning dersom det på forhånd foreligger andre tendenser til lav fertilitet. Det samme synes også å være tilfelle med hensyn til kvinners fruktbarhet. Man har konstatert at slike hormonforstyrrelser kan resultere i endret menstruasjonssyklus.

Graviditet

Hos gravide kvinner vil THC og andre stoffer fra cannabis overføres gjennom blodet fra moren til fosteret, noe som kan gi nedsatt utvikling av fosteret både fysisk og mentalt under svangerskapet. I en ammeperiode vil det samme skje gjennom morsmelken.

Vanemessig cannabismisbruk under svangerskapet kan gi lavere vekt og redusert kroppslengde ved fødselen. Det mest urovekkende er imidlertid undersøkelser som viser skader på barnets sentralnervesystem. Hos barn av cannabisrøykende mødre har man således funnet tegn på mangler i den nevrologiske utviklingen. Dette artet seg som manglende evne til oppmerksomhet og til erkjennelses- og tankemessige funksjoner.

Immunforsvar

Cannabis innvirkning på immunsystemet hos mennesker er omstridt. Immunsystemet er av avgjørende betydning for kroppens forsvar mot infeksjoner (bakterier, virus og andre mikroorganismer) og for motstand mot visse typer kreft. Man har observert endringer i immunsystemet, men har ikke kunnet dokumentere hvilke betydninger disse forandringene har hatt.

Misbruk medfører dokumenterte, reelle helsefarer. Hukommelsen, følelsene og instinktet svekkes, og man stopper helt elle delvis opp i utviklingen da hverdagen oppleves i rus. Reelle oppfatninger av tid, følelser, stemninger, drømmer, gleder og lærdom forandres. Jo tidligere man begynner med cannabismisbruk, jo større risiko utsetter man seg for.

THC innholdet i cannabisprodukter har endret seg vesentlig i løpet av de siste 3-5 år på 1990-tallet. Når det gjelder marihuana er det en åpenbar og bemerkelsesverdig økning av THC innholdet sett i forhold til få år tilbake.

Det er overveiende sannsynlig at flere psykiatriske lidelser som følge av marihuana misbruk kan relateres til det høye THC innholdet. Flere land har hatt en økning i antall innleggelser og behandlinger som følge av cannbispsykoser på til dels veldig unge misbrukere.

Cannabis er et av de mest psykopatogene narkotiske preparater. Dette innebærer at bruk av cannabis, i stor utstrekning enn for eksempel misbruk av heroin, kan føre til ulike typer psykiske forstyrrelser som angsttilstander, forvirring, hallusinasjoner og vrang-

forestillinger.

Cannabisrøyking kan også utløse akutte deliriøse tilstander som blant annet kjennetegnes av vanskeligheter med å orientere seg i tid og rom, vanskeligheter med å vurdere hvilke situasjoner man befinner seg i, og å kjenne igjen slektninger og nære venner.

Det er delte meninger om, er forekomsten av psykoser utløst av cannabis. Det fins imidlertid i dag et stort antall rapporter som bekrefter eller støtter forekomsten av en spesifikk toksisk cannabisutløst psykose.

PSYKISKE SKADEVIRKNINGER

Korttidsminne/hukommelse svekkes

Svekket innlæringsevne – spesielt hos

unge misbrukere

Flashback - direkte etter intense

perioder med stort misbruk -

kan også oppstå 2-3 år etter misbruket

Psykoser – utløses ofte ved at

misbrukeren ser/hører og oppfatter

ting i den grad at den det kan

utløse sinnsykdom

Motivasjonsproblemer

Personlighetsforandringer

Akutte psykoser – bad trip

Angst og uro

BIOLOGISKE SKADEVIRKNINGER

Nedsatt immunforsvar ved at dette

synker med misbruk

Menstruasjonsforstyrrelser ved at

hormonbalansen påvirkes

Medfører i enkelte tilfeller fare for

spontanaborter

Fatalt marihuanasyndrom (fare for

misdannelser på fosteret)

Minsket seksuell interesse

Forsinket pubertet (kommer i gang

igjen 2 mnd etter avsluttet misbruk)

Minsket testosteronproduksjon

(kommer i gang to måneder etter

avsluttet misbruk)

Tidsperspektivet fryses –

stagnerer mentalt og sosialt

ABSTINENSSYMPTOMER

Konsentrasjonsproblemer

Kaldsvette

Søvnproblemer

Irritabilitet

Diare og frysninger

Angst og paranoia

OVERDOSE

Overdosedød er ikke rapportert ved ren cannabisbruk.

SOSIAL MISTILPASNING

Cannabisbruk er et avvikerfenomen. Siden det ikke er sosialt akseptert, betyr bruken at man har knyttet seg til avvikerkulturer. I slike grupper finner man ofte også andre problemer som kriminalitet og avvikende livsførsel. Endelig er det et selvstendig fenomen at cannabis er forbudt. Bruk og omsetning er straffebelagt slik at misbrukerne kan bli utsatt for ulike rettsreaksjoner. Påvist bruk kan også få følger for arbeidsforhold og sosial etablering.

Tror du har misforstått meg litt.

Jeg prøvde ikke hasj før ett år etter jeg fikk mine plager. Derfor kan du ikke si at jeg er sosialt utilpass pga hasjen, men av helt andre ting jeg ikke selv er klar over enda.

[Gjest tod]

"...men for å ha det sagt bruker jeg det som medisin og ikke rusmiddel..."

Selvmedisinering med et rusmiddel som cannabis er like tåpelig som selvmedisering med alkohol.

Hvorfor?

[Kollargol]

"...men for å ha det sagt bruker jeg det som medisin og ikke rusmiddel..."

Selvmedisinering med et rusmiddel som cannabis er like tåpelig som selvmedisering med alkohol.

Tåpelig utsagn Vincent.

Du vet ikke konkret mine problem, og vet derfor ikke hva jeg oppfatter som hjelp.

Og å sammeligne alkohol og hasje er jo bare usannsynlig.

Det er to helt forskjellige rusmidler med helt forskjellig virknig.

MAO Alkohol - Vold og misforståelser

Hasj - Ro og reflektering

[Vincent]

Tror du har misforstått meg litt.

Jeg prøvde ikke hasj før ett år etter jeg fikk mine plager. Derfor kan du ikke si at jeg er sosialt utilpass pga hasjen, men av helt andre ting jeg ikke selv er klar over enda.

Du sier du har brukt cannabis i de siste fire av fem årene.

Jeg kaller det så absolutt sosial mistilpasning.

[Vincent]

Tåpelig utsagn Vincent.

Du vet ikke konkret mine problem, og vet derfor ikke hva jeg oppfatter som hjelp.

Og å sammeligne alkohol og hasje er jo bare usannsynlig.

Det er to helt forskjellige rusmidler med helt forskjellig virknig.

MAO Alkohol - Vold og misforståelser

Hasj - Ro og reflektering

Du må jo mene hva du vil for meg.

Jeg bare peker på at selvmedisinering er tåpelig og at det ikke fører til noen bedring på sikt.

[Kollargol]

Du sier du har brukt cannabis i de siste fire av fem årene.

Jeg kaller det så absolutt sosial mistilpasning.

Hadde det vært en hverdagstilværelse med hasjrus er jeg enig, men som sagt bruker jeg det for å fjærne de værste toppene av mine plager.

Det funker mer enn noen annen kjemisk lykkepille el. beroligende, tro meg!

[Kollargol]

Du må jo mene hva du vil for meg.

Jeg bare peker på at selvmedisinering er tåpelig og at det ikke fører til noen bedring på sikt.

Jeg har kommet frem til at ingenting funker på sikt hos meg... Jeg prøver å ha det så bra jeg kan under de forutsetningene som er tilstede

[Gemini]

Tror du har misforstått meg litt.

Jeg prøvde ikke hasj før ett år etter jeg fikk mine plager. Derfor kan du ikke si at jeg er sosialt utilpass pga hasjen, men av helt andre ting jeg ikke selv er klar over enda.

Har du tenkt på muligheten for at hasj-bruken din kan være med på å _opprettholde_ din psykdom, selv om det ikke var hasjbruk som _utløste_ den?

Kanskje hadde du blitt fortere frisk om du hadde fulgt mer ordinær medisinering og terapi for dine problemer. Hvorfor sier du forresten at all medisin er utelukket pga bivirkninger? Har du virkelig prøvd ut alle medikamenter mot depresjon og angst? Det er jo forskjell på medisiner, det er jo ikke slik at alle får de bivirkningene som er _mulige_ bivirkninger for en type medisin. Om du har prøvd SSRI med dårlig resultat, finnes det mange andre alternativer.

[Kollargol]

Har du tenkt på muligheten for at hasj-bruken din kan være med på å _opprettholde_ din psykdom, selv om det ikke var hasjbruk som _utløste_ den?

Kanskje hadde du blitt fortere frisk om du hadde fulgt mer ordinær medisinering og terapi for dine problemer. Hvorfor sier du forresten at all medisin er utelukket pga bivirkninger? Har du virkelig prøvd ut alle medikamenter mot depresjon og angst? Det er jo forskjell på medisiner, det er jo ikke slik at alle får de bivirkningene som er _mulige_ bivirkninger for en type medisin. Om du har prøvd SSRI med dårlig resultat, finnes det mange andre alternativer.

Jeg har prøvd så mange forskjellige typer at både fastlege, psykolog og psykiater har innsett at medisinering er ikke for meg. Har prøvd samtaler med psykolog, samtalegrupper, alternativ medisin (akupunktur og soneterapi).

Så NEI!!!

Medisinering er ikke noe for meg!

[Vincent]

Hadde det vært en hverdagstilværelse med hasjrus er jeg enig, men som sagt bruker jeg det for å fjærne de værste toppene av mine plager.

Det funker mer enn noen annen kjemisk lykkepille el. beroligende, tro meg!

Din rosende omtale av et rusmiddel bør du holde for deg selv.

[Vincent]

Jeg har prøvd så mange forskjellige typer at både fastlege, psykolog og psykiater har innsett at medisinering er ikke for meg. Har prøvd samtaler med psykolog, samtalegrupper, alternativ medisin (akupunktur og soneterapi).

Så NEI!!!

Medisinering er ikke noe for meg!

Fint.

Du er del vel slutt på selvmedisineringen også da?

[Gjest Lonkil]

Skadevirkninger

AKUTT GIFTIGHET

Cannabis inneholder ingen spesielt giftige komponenter. Selv om THC i konsentrert form har en viss giftvirkning, er det normalt ikke mulig å få i seg dødelige doser ved vanlig misbruk. Man kan imidlertid se en del plager som kramper, diare, åndedrettsbesvær, forstoppelse, hoste, hodepine, brekninger og svimmelhet ved cannabisrøyking. Kun et fåtall av misbrukerne opplever imidlertid et så utpreget besvær i forbindelse med dette at de må oppsøke lege.

Effekten av THC på hjerte og kretsløp kan utløse hjertekrampe (angina pectoris) hos disponerte personer.

AVHENGIGHETSPOTENSIAL

Spørsmålet om avhengighet ved bruk av cannabis er svært omstridt. En holdning er at det er et uskyldig rusmiddel som ikke gir fysisk avhengighet, mens den psykiske avhengigheten er lett, og betraktes som en ufarlig tendens til å få lyst på mer. Den motsatte holdning har vært at cannabisbruk raskt gir en labil tilstand som lett bringer misbrukeren over på andre stoffer.

Dagens kunnskap synes å antyde noe midt i mellom.

Det er viktig å påpeke at selv om det er ulike oppfatninger om hvor alvorlig skadeomfanget ved bruken er, så er cannabis ikke ufarlig.

Det vanlige brukermønsteret i Norge synes å være i sosial sammenheng fra noen få til 10-15 ganger i måneden. Noen utvikler imidlertid et mønster med daglig bruk, og da gjerne røyking flere ganger per dag. Risikoen for å utvikle kronisk avhengighet synes i slike tilfeller å være høy. Et mønster med jevnlig bruk kan utvikle seg relativt lett.

TOLERANSEUTVIKLING

Kraftig toleranseutvikling er sjelden observert, men ved daglig tungt cannabisbruk kan brukeren føle behov for å øke enkeltdosen. I slike tilfeller synes en dobling av dosen, kanskje noe mer, å kunne forekomme.

ABSTINENS

En toleranseutvikling kan ledsages av abstinensreaksjoner når de psykoaktive cannabiskomponentene forsvinner ut av kroppen etter langvarig bruk. Lette symptomer som søvnforstyrrelser, nedsatt matlyst, vekttap, angst, rastløshet, svetting, frysninger, skjelvinger og diare kan forekomme. Slike plager vil normalt gå over i løpet av en uke.

FYSISKE OG PSYKISKE SKADER

Luftveiene

Cannabisrøyking fører til økt forekomst av betennelsestilstander. Ved at man trekker store mengder varm røyk raskt ned i lungene og holder den der over tid, vil man få spesiell irritasjon på slimhinnene. Motstandsevnen svekkes og betennelser i bihulene, nese, svelg, luftrør og lunger er vanlig, med kronisk bronkitt og emfysem som resultat. Cannabisrøyking vil forverre tilstanden til dem som allerede har astma eller andre lungelidelser.

Kreftfare

Cannabis inneholder komponenter som er mer kreftfremkallende enn dem man finner i vanlig tobakk. Blant annet er tjæreinnholdet betydelig høyere. Dette kombinert med den spesielle røyketeknikken gjør at lungene blir ekstra eksponert for tjære. Faren for utvikling av kreft kan derfor være overhengende.

Hjerte-/karsystemet

Langtidsvirkninger med hensyn til effekter på hjerte- og karsystemet er ikke godt nok utforsket, men det er informasjon som tyder på at både hjerteinfarkt og blodpropp kan utløses hos personer som er disponert. Det er også rapportert om tilfeller av hjerteinfarkt hos svært unge - og for øvrig tilsynelatende friske – cannabisrøykende personer.

Depresjoner

Virkningen av cannabis henger igjen i sentralnervesystemet i minst et døgen etter siste inntak, kanskje betydelig lenger ved jevnlig bruk. Man har spekulert på om det kan bygge seg opp høye konsentrasjoner av psykoaktive THC-produkter i hjernen. Dette kunne forklare de depresjoner og psykoser som kan ledsage langvarig cannabisbruk.

Innlæring

Innlæringssvikt og manglende motivasjon kan også betraktes som konsekvenser av en slags kronisk forgiftning ved langvarig, om enn ikke daglig cannabisbruk. Hvorvidt det kan oppstå varige personlighetsforstyrrelser på denne måten er omdiskutert

Fertilitet

Det er rapportert at cannabisrøyking kan forstyrre hormonbalansen hos både menn og kvinner. Hvordan dette påvirker fertiliteten hos menn er ikke godt nok dokumentert, men det synes å kunne få betydning dersom det på forhånd foreligger andre tendenser til lav fertilitet. Det samme synes også å være tilfelle med hensyn til kvinners fruktbarhet. Man har konstatert at slike hormonforstyrrelser kan resultere i endret menstruasjonssyklus.

Graviditet

Hos gravide kvinner vil THC og andre stoffer fra cannabis overføres gjennom blodet fra moren til fosteret, noe som kan gi nedsatt utvikling av fosteret både fysisk og mentalt under svangerskapet. I en ammeperiode vil det samme skje gjennom morsmelken.

Vanemessig cannabismisbruk under svangerskapet kan gi lavere vekt og redusert kroppslengde ved fødselen. Det mest urovekkende er imidlertid undersøkelser som viser skader på barnets sentralnervesystem. Hos barn av cannabisrøykende mødre har man således funnet tegn på mangler i den nevrologiske utviklingen. Dette artet seg som manglende evne til oppmerksomhet og til erkjennelses- og tankemessige funksjoner.

Immunforsvar

Cannabis innvirkning på immunsystemet hos mennesker er omstridt. Immunsystemet er av avgjørende betydning for kroppens forsvar mot infeksjoner (bakterier, virus og andre mikroorganismer) og for motstand mot visse typer kreft. Man har observert endringer i immunsystemet, men har ikke kunnet dokumentere hvilke betydninger disse forandringene har hatt.

Misbruk medfører dokumenterte, reelle helsefarer. Hukommelsen, følelsene og instinktet svekkes, og man stopper helt elle delvis opp i utviklingen da hverdagen oppleves i rus. Reelle oppfatninger av tid, følelser, stemninger, drømmer, gleder og lærdom forandres. Jo tidligere man begynner med cannabismisbruk, jo større risiko utsetter man seg for.

THC innholdet i cannabisprodukter har endret seg vesentlig i løpet av de siste 3-5 år på 1990-tallet. Når det gjelder marihuana er det en åpenbar og bemerkelsesverdig økning av THC innholdet sett i forhold til få år tilbake.

Det er overveiende sannsynlig at flere psykiatriske lidelser som følge av marihuana misbruk kan relateres til det høye THC innholdet. Flere land har hatt en økning i antall innleggelser og behandlinger som følge av cannbispsykoser på til dels veldig unge misbrukere.

Cannabis er et av de mest psykopatogene narkotiske preparater. Dette innebærer at bruk av cannabis, i stor utstrekning enn for eksempel misbruk av heroin, kan føre til ulike typer psykiske forstyrrelser som angsttilstander, forvirring, hallusinasjoner og vrang-

forestillinger.

Cannabisrøyking kan også utløse akutte deliriøse tilstander som blant annet kjennetegnes av vanskeligheter med å orientere seg i tid og rom, vanskeligheter med å vurdere hvilke situasjoner man befinner seg i, og å kjenne igjen slektninger og nære venner.

Det er delte meninger om, er forekomsten av psykoser utløst av cannabis. Det fins imidlertid i dag et stort antall rapporter som bekrefter eller støtter forekomsten av en spesifikk toksisk cannabisutløst psykose.

PSYKISKE SKADEVIRKNINGER

Korttidsminne/hukommelse svekkes

Svekket innlæringsevne – spesielt hos

unge misbrukere

Flashback - direkte etter intense

perioder med stort misbruk -

kan også oppstå 2-3 år etter misbruket

Psykoser – utløses ofte ved at

misbrukeren ser/hører og oppfatter

ting i den grad at den det kan

utløse sinnsykdom

Motivasjonsproblemer

Personlighetsforandringer

Akutte psykoser – bad trip

Angst og uro

BIOLOGISKE SKADEVIRKNINGER

Nedsatt immunforsvar ved at dette

synker med misbruk

Menstruasjonsforstyrrelser ved at

hormonbalansen påvirkes

Medfører i enkelte tilfeller fare for

spontanaborter

Fatalt marihuanasyndrom (fare for

misdannelser på fosteret)

Minsket seksuell interesse

Forsinket pubertet (kommer i gang

igjen 2 mnd etter avsluttet misbruk)

Minsket testosteronproduksjon

(kommer i gang to måneder etter

avsluttet misbruk)

Tidsperspektivet fryses –

stagnerer mentalt og sosialt

ABSTINENSSYMPTOMER

Konsentrasjonsproblemer

Kaldsvette

Søvnproblemer

Irritabilitet

Diare og frysninger

Angst og paranoia

OVERDOSE

Overdosedød er ikke rapportert ved ren cannabisbruk.

SOSIAL MISTILPASNING

Cannabisbruk er et avvikerfenomen. Siden det ikke er sosialt akseptert, betyr bruken at man har knyttet seg til avvikerkulturer. I slike grupper finner man ofte også andre problemer som kriminalitet og avvikende livsførsel. Endelig er det et selvstendig fenomen at cannabis er forbudt. Bruk og omsetning er straffebelagt slik at misbrukerne kan bli utsatt for ulike rettsreaksjoner. Påvist bruk kan også få følger for arbeidsforhold og sosial etablering.

Du skriver om misbruk. Er du klar over at misbruk av melk kan være dødelig?

Som du selv sier, uenighet om brukere i det hele tatt utvikler fysisk avhengighet.