Flytte sammen

[cecily]

Men du skjønner vel at problemet ligger hos DEG, at det er DU som har noe imot dette, og dermed bare må prøve å komme over det, eller lærer deg til å overse det?

Hadde jeg hatet bildur, måtte jo JEG ha jobbet med å greie å ikke vemmes av det hver gang jeg hørte det liksom.. Dårlig eksempel jeg vet..

bildur.... tjihi

jada, jada, jeg vet at det er jeg som er sær her. men jeg har problemer med å spise dersom det blir totalmost rundt bordet. og av den grunn ser jeg ikke det som et urimelig krav at samboeren min helst lar være. ikke alltid han lar være heller, og da lager jeg ikke noe helsike av det, men prøver å overse det så godt jeg bare er istand til.

har vi middagsgjester eller er borte hos noen, så er det ingen som moser, så null problem der.

og jeg fokuserer ikke så svært på det heller. har bare blitt diskutert ekstra mye her de siste to dagene. tro meg, jeg klarer meg ganske greit i hverdagen.

[jubalong70]

Jeg er ganske føyelig. Har ikke hatt noen problemer enda hvertfall.

Men er det sunt i lengden å være føyelig i ett og alt da? Du har vel også behov?

[Forfjamset]

det går jo ikke an å nekte en voksen mann å kneppe potetene om han plent vil. og hva som er vanlig og ikke vanlig er av liten betydning, så lenge jeg personlig har noe i mot det.

Nå har jeg ikke bodd sammen med andre enn familien min foreløbig, men nå som jeg tenker på å bli samboer, tror jeg at man må lære å godta hverandre som vi er. Jeg tror samboerskap går ut på å tilpasse seg og inngå kompromiss, men ikke miste seg selv likevel. Så hvis cecily virkelig ikke liker most mat, så er det kanskje et mindre "offer" for samboeren hennes å slutte å mose maten enn det er for henne å lide seg gjennom most mat til daglig. Han synes mest sannsynlig at det er verdt å få spise sammen med en fornøyd samboer hver dag. Jeg skjønner at dere synes det er en underlig ting å be om, men vi er jo alle litt rare.

[cecily]

Nå har jeg ikke bodd sammen med andre enn familien min foreløbig, men nå som jeg tenker på å bli samboer, tror jeg at man må lære å godta hverandre som vi er. Jeg tror samboerskap går ut på å tilpasse seg og inngå kompromiss, men ikke miste seg selv likevel. Så hvis cecily virkelig ikke liker most mat, så er det kanskje et mindre "offer" for samboeren hennes å slutte å mose maten enn det er for henne å lide seg gjennom most mat til daglig. Han synes mest sannsynlig at det er verdt å få spise sammen med en fornøyd samboer hver dag. Jeg skjønner at dere synes det er en underlig ting å be om, men vi er jo alle litt rare.

takker for forståelsen!

kompromiss er tingen. skulle en holde på absolutt alle krav, så ville det sannsynligvis ikke bli så hyggelig. men jeg skal være ærlig med deg og si at for meg så har det vært litt vanskelig av og til. alt er så nytt. har bare bodd sammen i ca ett år, og han er min første samboer. fra å bo alene og kunne gjøre alt som jeg selv fant best eller mest komfortabelt, så skulle en plutselig være enig om _alt_. ble fryktelig frustrert til tider. men ting ordner seg, og det har det gjort for oss også. mosing av mat er fortsatt et aktuelt tema, men det er bare fordi jeg er så sær på det punktet c",) er klar over det, men slik er jeg og ferdig med den saken.

c",)

dere får det sikkert kjempefint uansett hva dere velger. er flott å være samboer og dele et hjem med den du elsker.

[cecily]

Skulle bare mangle om du reagerte på det du nettopp ramset opp da.. man er jo som du også understreket to ulike personer selv når man bor sammen.

Begge liker ikke det samme hele tiden. Men å nekte ham å mose potetene feks er vel drøyt synes jeg. Du er heldig som har en som akspeterer det!!

må slenge inn litt mer her.

skulle bare mangle om jeg reagerte på de tingene jeg ramset opp, sa du. _og det gjør jeg jo ikke_. irriterer meg at fghh kaller meg vanskelig kun på grunnlag av noget sære matvaner. poenget mitt er at dersom det ikke er rom for særheter, hvor er sjarmen i et forhold da? det var filleting jeg ramset opp, du mente også at det ikke var grunn til å reagere på dem, og jeg er helt enig med deg.

synes noen tar helt av i denne tråden. jeg er da tross alt litt mer "normal" enn det jeg har blitt fremstilt som her i denne diskusjonen.

[Gjest fghh]

Men er det sunt i lengden å være føyelig i ett og alt da? Du har vel også behov?

Jeg føyer meg vel ikke på alt? Men om jeg vet at jeg har et urimelig krav, trumfer jeg da ikke gjennom det!

Jeg har selvsagt behov, men ikke behov for at alle i mini omgivelser skal gjøre akkurat som jeg bestemmer til en hver tid.

Voksne folk vet at en må jenke seg på noe, og at da den andre også gjør det på andre områder (om de har ulike oppfatninger på ting da). Man må tilpasse seg litt rett og slett. Det behøver på ingen måte gå ut over ens behov og personlighet!

[maiken76]

må slenge inn litt mer her.

skulle bare mangle om jeg reagerte på de tingene jeg ramset opp, sa du. _og det gjør jeg jo ikke_. irriterer meg at fghh kaller meg vanskelig kun på grunnlag av noget sære matvaner. poenget mitt er at dersom det ikke er rom for særheter, hvor er sjarmen i et forhold da? det var filleting jeg ramset opp, du mente også at det ikke var grunn til å reagere på dem, og jeg er helt enig med deg.

synes noen tar helt av i denne tråden. jeg er da tross alt litt mer "normal" enn det jeg har blitt fremstilt som her i denne diskusjonen.

Det er klart det er rom for særheter, men jeg vil ikke gå så langt å si at det er dem som gir sjarmen til et forhold da. To personer vil jo alltid være nettopp to ulike personer selv om de ikke nødvendigvis har såkalte særheter.

Poenget er vel bare at man selv må vise litt forståelse og faktisk innse sine særheter slik at ikke disse blir "påtvunget" partneren.

Forstå at de to ikke er like, og vil ha alle ting på sammen måten. Innse at MIN måte kanskje ikke alltid er best/riktig..

For meg er det helt greit at noen ikke liker en ting eller må ha de på en helt spesiell måte, men den personen må da forstå at ikke dette er fasiten, slik at alle andre også må gjøre det likt..

Jeg hadde ikke maktet å leve med en person som feks måtte ha alt stående på rekke og rad på "riktig" plass i kjøkkenskapet, bokser alfabetisk feks.. Eller at håndklær alltid måtte henge på en spesiell måte osv..

[jubalong70]

Jeg føyer meg vel ikke på alt? Men om jeg vet at jeg har et urimelig krav, trumfer jeg da ikke gjennom det!

Jeg har selvsagt behov, men ikke behov for at alle i mini omgivelser skal gjøre akkurat som jeg bestemmer til en hver tid.

Voksne folk vet at en må jenke seg på noe, og at da den andre også gjør det på andre områder (om de har ulike oppfatninger på ting da). Man må tilpasse seg litt rett og slett. Det behøver på ingen måte gå ut over ens behov og personlighet!

Det er jo fint.

Men så er spørsmålet om de to som flytter sammen tenker slik begge to. Hvis begge har en favorittsofa de gjerne vil ha og som de er knyttet til og det bare er plass til 1 sofa i bostedet. Hvem skal så jenke seg?

Hvis begge hater å rydde, hvem skal gjøre det da? Hvis ingen har lyst til å ta ut søpla, hvem skal gjøre det?

Greit hvis man automatisk finner frem til en arbeidsfordeling som passer, men det skjer jo ikke bestanding.

[Gjest bjelke]

Jeg og samboeren min var kjærester ett år før vi ble samboere, vi var 20 og 24 da vi møttes. Det første året var vi som dere studenter og bodde hevr for oss, men tilbragte uansett de fleste netter hos hverandre.

Overgangen til samboerskap var temmelig smertefri, og dere kjenner hverandre godt fra før, så jeg tror sikkert det vil gå bra! Så lenge dere begge er innstilt på å tilpasse seg hverandre. Go for it! Lykke til. :-)

[cecily]

Det er klart det er rom for særheter, men jeg vil ikke gå så langt å si at det er dem som gir sjarmen til et forhold da. To personer vil jo alltid være nettopp to ulike personer selv om de ikke nødvendigvis har såkalte særheter.

Poenget er vel bare at man selv må vise litt forståelse og faktisk innse sine særheter slik at ikke disse blir "påtvunget" partneren.

Forstå at de to ikke er like, og vil ha alle ting på sammen måten. Innse at MIN måte kanskje ikke alltid er best/riktig..

For meg er det helt greit at noen ikke liker en ting eller må ha de på en helt spesiell måte, men den personen må da forstå at ikke dette er fasiten, slik at alle andre også må gjøre det likt..

Jeg hadde ikke maktet å leve med en person som feks måtte ha alt stående på rekke og rad på "riktig" plass i kjøkkenskapet, bokser alfabetisk feks.. Eller at håndklær alltid måtte henge på en spesiell måte osv..

takk for saklig svar.

konklusjonen min er at fghh har tatt fullstendig av i denne diskusjonen. det er faktisk h#n som virker mest kranglevoren av oss to.

[Gjest Pricilla]

Jeg føyer meg vel ikke på alt? Men om jeg vet at jeg har et urimelig krav, trumfer jeg da ikke gjennom det!

Jeg har selvsagt behov, men ikke behov for at alle i mini omgivelser skal gjøre akkurat som jeg bestemmer til en hver tid.

Voksne folk vet at en må jenke seg på noe, og at da den andre også gjør det på andre områder (om de har ulike oppfatninger på ting da). Man må tilpasse seg litt rett og slett. Det behøver på ingen måte gå ut over ens behov og personlighet!

Det er ikke snakk om at man skal bestemme alt selv. Men det er greit å ha avklatr på forhånd hvem som betaler hva, hvem som tar oppvasken må ikke nødvendigvis planlegges.. Er litt kjedelig da hvis begge hadde regna med at den andre skulle betale husleia denne mnd. ... f.eks.

Vi bestemte oss for med en gang at vi deler alle felles utgifter, så betaler vi hver våre regninger og har hver vår konto, med hver våre lommepenger... Er han blakk bruker vi såklatr mine penger, og omvendt..

[Gjest fghh]

Det er ikke snakk om at man skal bestemme alt selv. Men det er greit å ha avklatr på forhånd hvem som betaler hva, hvem som tar oppvasken må ikke nødvendigvis planlegges.. Er litt kjedelig da hvis begge hadde regna med at den andre skulle betale husleia denne mnd. ... f.eks.

Vi bestemte oss for med en gang at vi deler alle felles utgifter, så betaler vi hver våre regninger og har hver vår konto, med hver våre lommepenger... Er han blakk bruker vi såklatr mine penger, og omvendt..

Eh.. javel?