Hvordan greie å ha tro på et monogamt forhold?

[KaVa]

Du er da et perfekt eksempel på hva jeg mener. At folk "må" rote med andre innimellom. Ikke så lett å ha troen nei..

Nei, folk MÅ ikke rote innimellom. Selv om jeg fikk panikk (da jeg var omtrent 16 år og atten år) var det andre faktorer iblandet (bodde svært langt fra hverandre etc). Ingen av oss var utro - vi ble enige om å gjøre det slutt begge gangene, fordi vi var slitne av å bo så langt fra hverandre å aldri treffes (fire-fem helger i året + sommeren).

Etter vi ble voksne (over 20) har jeg ikke hatt dette behovet i det hele tatt, fordi jeg var helt trygg i mitt valg. Jeg VET at mannen min er den rette for meg - og ville aldri finne på å "rote innimellom".

[nhd]

Det var lettjente penger det!

"Forhold er ikke lett..." hadde vel ønsket et litt mer utfyllende svar...

Det kostet ingenting, og jeg får ingen penger for det :-)

[Gjest for@virra]

Jeg sliter selv med å ha troen på et monogamt forhold med den man virkelig elsker.

Jeg har visst ødelagt den tryggheta for meg selv i mitt "forrige" liv.

I mitt forrige liv var jeg gift med en i 20 år,dette var visst basert kun på vennskap.Det har jeg skjønt etter at jeg traff den jeg virkelig elsker.(Jeg ble sammen med min forrige når jeg bare var 15 år.)

I mitt forrige liv var jeg konstant utro,hadde elskere over lengre tid,og hopp-på-elskere.Etter at jeg fant min nye,som jeg nå er gift med,har jeg skjønt hvorfor jeg var så mye utro....

Jeg var ubevisst på leten etter den rette,en som jeg elsket.Ikke en som jeg følte bare var venn.

Nå kan jeg ikke i det hele tatt tenke meg å være utro mot min kjære.

Men desverre så har jeg ødelagt litt for min egen trygghet...nå går jeg og tror at min kjære er konstant utro mot meg.Jeg laster over det negative jeg har gjort i mitt forrige liv til min kjære.

Det har vært så ille at jeg har fått en del psykiske problemer med dette...som jeg engang håper jeg får bukt med.

Noen som kan gi meg et råd også,nå når det spørsmålet er på lufta?

[Gjest Ugga Bugga]

Ja, det er en mulighet. Lurer på hvordan behandling av museskrekk er lagt opp.

Kanskje patienten må ligge avkledd på benken med kravlende mus på kroppen?

He he, du kan jo drømme

[damedame]

Jeg sliter selv med å ha troen på et monogamt forhold med den man virkelig elsker.

Jeg har visst ødelagt den tryggheta for meg selv i mitt "forrige" liv.

I mitt forrige liv var jeg gift med en i 20 år,dette var visst basert kun på vennskap.Det har jeg skjønt etter at jeg traff den jeg virkelig elsker.(Jeg ble sammen med min forrige når jeg bare var 15 år.)

I mitt forrige liv var jeg konstant utro,hadde elskere over lengre tid,og hopp-på-elskere.Etter at jeg fant min nye,som jeg nå er gift med,har jeg skjønt hvorfor jeg var så mye utro....

Jeg var ubevisst på leten etter den rette,en som jeg elsket.Ikke en som jeg følte bare var venn.

Nå kan jeg ikke i det hele tatt tenke meg å være utro mot min kjære.

Men desverre så har jeg ødelagt litt for min egen trygghet...nå går jeg og tror at min kjære er konstant utro mot meg.Jeg laster over det negative jeg har gjort i mitt forrige liv til min kjære.

Det har vært så ille at jeg har fått en del psykiske problemer med dette...som jeg engang håper jeg får bukt med.

Noen som kan gi meg et råd også,nå når det spørsmålet er på lufta?

Ja, dine projiseringer er problemet som du har skjønt. Men de kan ligge ting under dette også. En samtale eller ti med en profesjonell kan hjelpe deg til å endre tankemåten.

[Gjest Ugga Bugga]

Jeg sliter selv med å ha troen på et monogamt forhold med den man virkelig elsker.

Jeg har visst ødelagt den tryggheta for meg selv i mitt "forrige" liv.

I mitt forrige liv var jeg gift med en i 20 år,dette var visst basert kun på vennskap.Det har jeg skjønt etter at jeg traff den jeg virkelig elsker.(Jeg ble sammen med min forrige når jeg bare var 15 år.)

I mitt forrige liv var jeg konstant utro,hadde elskere over lengre tid,og hopp-på-elskere.Etter at jeg fant min nye,som jeg nå er gift med,har jeg skjønt hvorfor jeg var så mye utro....

Jeg var ubevisst på leten etter den rette,en som jeg elsket.Ikke en som jeg følte bare var venn.

Nå kan jeg ikke i det hele tatt tenke meg å være utro mot min kjære.

Men desverre så har jeg ødelagt litt for min egen trygghet...nå går jeg og tror at min kjære er konstant utro mot meg.Jeg laster over det negative jeg har gjort i mitt forrige liv til min kjære.

Det har vært så ille at jeg har fått en del psykiske problemer med dette...som jeg engang håper jeg får bukt med.

Noen som kan gi meg et råd også,nå når det spørsmålet er på lufta?

Hvorfor var du gift med ham i 20 år hvis du samtidig var på leting etter den rette?

[Babette]

He he, du kan jo drømme

Ja, noe mer enn drømmer blir det visst ikke. Ikke er jeg redd mus heller. Ormer og slanger, derimot - grøsser ved tanken.

[Gjest Ugga Bugga]

Ja, noe mer enn drømmer blir det visst ikke. Ikke er jeg redd mus heller. Ormer og slanger, derimot - grøsser ved tanken.

Enig. Skumle saker.

[Gjest for@virra]

Hvorfor var du gift med ham i 20 år hvis du samtidig var på leting etter den rette?

Rett og slett uvitenhet pga av jeg visste ikke hva kjærlighet var.Det skjønte jeg først da jeg traff min nye for 6 år siden.

Resultatet var at jeg datt sammen,prøvde selvmord pga håpløs kjærlighet..ble berget..

valgte selv å skilles fra den forrige(som selv ville ha meg tross alt som hadde skjedd)

Ble gift på nytt for to år siden,men sliter med min egen forhistorie.

[Gjest for@virra]

Jeg sliter selv med å ha troen på et monogamt forhold med den man virkelig elsker.

Jeg har visst ødelagt den tryggheta for meg selv i mitt "forrige" liv.

I mitt forrige liv var jeg gift med en i 20 år,dette var visst basert kun på vennskap.Det har jeg skjønt etter at jeg traff den jeg virkelig elsker.(Jeg ble sammen med min forrige når jeg bare var 15 år.)

I mitt forrige liv var jeg konstant utro,hadde elskere over lengre tid,og hopp-på-elskere.Etter at jeg fant min nye,som jeg nå er gift med,har jeg skjønt hvorfor jeg var så mye utro....

Jeg var ubevisst på leten etter den rette,en som jeg elsket.Ikke en som jeg følte bare var venn.

Nå kan jeg ikke i det hele tatt tenke meg å være utro mot min kjære.

Men desverre så har jeg ødelagt litt for min egen trygghet...nå går jeg og tror at min kjære er konstant utro mot meg.Jeg laster over det negative jeg har gjort i mitt forrige liv til min kjære.

Det har vært så ille at jeg har fått en del psykiske problemer med dette...som jeg engang håper jeg får bukt med.

Noen som kan gi meg et råd også,nå når det spørsmålet er på lufta?

Kanskje Nils Håvard Dahl kan svare meg på dette,når han allikevel er inne på denne siden???

[Gjest ikkestoltavmegselv]

Jeg sliter selv med å ha troen på et monogamt forhold med den man virkelig elsker.

Jeg har visst ødelagt den tryggheta for meg selv i mitt "forrige" liv.

I mitt forrige liv var jeg gift med en i 20 år,dette var visst basert kun på vennskap.Det har jeg skjønt etter at jeg traff den jeg virkelig elsker.(Jeg ble sammen med min forrige når jeg bare var 15 år.)

I mitt forrige liv var jeg konstant utro,hadde elskere over lengre tid,og hopp-på-elskere.Etter at jeg fant min nye,som jeg nå er gift med,har jeg skjønt hvorfor jeg var så mye utro....

Jeg var ubevisst på leten etter den rette,en som jeg elsket.Ikke en som jeg følte bare var venn.

Nå kan jeg ikke i det hele tatt tenke meg å være utro mot min kjære.

Men desverre så har jeg ødelagt litt for min egen trygghet...nå går jeg og tror at min kjære er konstant utro mot meg.Jeg laster over det negative jeg har gjort i mitt forrige liv til min kjære.

Det har vært så ille at jeg har fått en del psykiske problemer med dette...som jeg engang håper jeg får bukt med.

Noen som kan gi meg et råd også,nå når det spørsmålet er på lufta?

Jøss det var som jeg skulle skrevet det selv...

Forskjellen er bare at jeg var ikke gift, men samboer i 18 år. Var så mange ganger utro, at jeg vet ikke om jeg har tall på det. Et par av disse episodene kjente han til, men ville fortsatt ha meg.

Han var og er snill som dagen er lang, men var nok ikke den rette for meg.. Jeg kjeda meg i forholdet, samtidig som det var trygt og godt..

Er glad jeg gikk for ett år siden.. Han var langt nede da, men håper det går bedre nå. Han fortjener virkelig å bli lykkelig med ei anna jente.

For 8 mnd siden traff jeg han jeg er kjæreste med nå.. Aldri i livet om jeg skal være utro mot ham..Blir kvalm ved tanken. Trodde jeg elska x'n, men nå vet jeg at jeg gjorde nok ikke det. Men han jeg nå er sammen med vet jeg at jeg elsker..

Sliter også mye med sjalusi..Når han er på firmafester, gutteturer, på byen alene o.l. har jeg det ikke godt.

Vet jeg burde stolt på ham. Men på seg selv kjenner man andre, og jeg vet hvor lett det skjer hvis følelsene for meg ikke skulle være slik mine er for ham.. Har vært der, og er nok selv skyld i at jeg er så usikker på ham nå.

Ikke lett det derre.. Men utroskap fører i hvertfall bare med seg dritt.. Tror jeg først nå innser hvor grusom jeg egentlig var mot min x. Der å da gikk jeg for at det han ikke vet har han ikke vondt av..

For mitt vedkommende ble jeg i forholdet fordi det var barn i bildet. Og vi hadde det jo forsåvidt fint. Gode venner, krangla aldri..

Tenkte mange ganger på å gå, men hadde jo egentlig ingen grunn for å ikke fortsette familielivet vi hadde. Så mange blir rammet av et brudd etter alle disse åra. Men er glad det er gjort, og håper han også blir glad for det etterhvert..

[Gjest for@virra]

Jøss det var som jeg skulle skrevet det selv...

Forskjellen er bare at jeg var ikke gift, men samboer i 18 år. Var så mange ganger utro, at jeg vet ikke om jeg har tall på det. Et par av disse episodene kjente han til, men ville fortsatt ha meg.

Han var og er snill som dagen er lang, men var nok ikke den rette for meg.. Jeg kjeda meg i forholdet, samtidig som det var trygt og godt..

Er glad jeg gikk for ett år siden.. Han var langt nede da, men håper det går bedre nå. Han fortjener virkelig å bli lykkelig med ei anna jente.

For 8 mnd siden traff jeg han jeg er kjæreste med nå.. Aldri i livet om jeg skal være utro mot ham..Blir kvalm ved tanken. Trodde jeg elska x'n, men nå vet jeg at jeg gjorde nok ikke det. Men han jeg nå er sammen med vet jeg at jeg elsker..

Sliter også mye med sjalusi..Når han er på firmafester, gutteturer, på byen alene o.l. har jeg det ikke godt.

Vet jeg burde stolt på ham. Men på seg selv kjenner man andre, og jeg vet hvor lett det skjer hvis følelsene for meg ikke skulle være slik mine er for ham.. Har vært der, og er nok selv skyld i at jeg er så usikker på ham nå.

Ikke lett det derre.. Men utroskap fører i hvertfall bare med seg dritt.. Tror jeg først nå innser hvor grusom jeg egentlig var mot min x. Der å da gikk jeg for at det han ikke vet har han ikke vondt av..

For mitt vedkommende ble jeg i forholdet fordi det var barn i bildet. Og vi hadde det jo forsåvidt fint. Gode venner, krangla aldri..

Tenkte mange ganger på å gå, men hadde jo egentlig ingen grunn for å ikke fortsette familielivet vi hadde. Så mange blir rammet av et brudd etter alle disse åra. Men er glad det er gjort, og håper han også blir glad for det etterhvert..

Felles trøst i felles "sjebne"!

Godt å lese dette innlegget.

X-en min har funnet seg en ny,de venter barn sammen.Og jeg er så glad på deres vegne.

X-en og jeg har to barn sammen,vi er kjempegode venner nå også,ingen krangling verken med barnefordeling eller økonomisk fordeling.

Da jeg dro fra x-en,tok jeg bare med meg tannbøsta.Jeg valgte at han skulle få ha hjemmet og ha foreldreretten for barna.Dette for at barna ikke skulle bli revet ut av hjemmet.Det var nok påkjenning for dem at mor skulle flytte.

Dette ble litt på sidelinja,-har slitt endel med mye tanker..måtte bare slippe dem ut..

[Gjest Pricilla]

Det kostet ingenting, og jeg får ingen penger for det :-)

Ok.. Da så! koster det ikke noe å be om svar fra fagpersoner her?

har ofte hendt på andre forum at folk betaler og får en linje i svar som ikke er til særlig hjelp...

[Gjest monogamitilhenger]

Er også desillusjonert...

Selv kunne jeg ALDRI tenke meg å være utro, og de fleste av venninnene mine er likedan. Men jeg har inntrykk av at spesielt menn (skal ikke skjære alle over en kam, men...) sliter med monogami.

Har snakket med samboeren min om dette, han har vært utro mot meg med sms-sex og telefonsex, og han sier at menn har en stor trang til å få bekreftet at de er atraktive. Der vi kvinner kan leve lenge på et flørtende blikk, er dette ikke nok for mannen. Han må vite at kvinner tenner på ham. Og når først noen kvinner klenger seg på, blir mannen lett revet med, fordi fornuften forsvinner når sex-lysten tar over. Biologisk sett er jo dette et større problem for en mann enn en dame.

Jeg er eneste jente i en kameratgjeng, og blir ofte sjokkert og lei meg når jeg hører diskusjonene deres. Som hun i innlegget skriver, kan de godt kjøpe seg dame på ferietur. Når damene deres ikke er med på fest kan de godt flørte og går langt (men ikke over streken, som de selv sier, det blir som regel med sitting på fanget og klining / kyssing).

Sist jeg var med dem og samboeren min på fest spurte de om vi ikke skulle ta med oss noen jenter hjem på nachspiel. Jeg sa klart fra at det ikke ble aktuelt.

Samboeren min skal på guttetur med noen av dem snart, og jeg gruer meg.

Monogami er vel en jenteting (vi som har omsorgsinstinktet sterkest, og tar vare på hjemmet, og vil holde fast på det vi har) mens menn jakter og nedlegger offer etter offer.

Jeg tror at selv om vi lever i et moderne samfunn så er det feil å si at menn og kvinner er like på alle områder.

[damedame]

Bedre føre var sier nå jeg: Sørg for å velge din partner med omhu.

En av måtene å gjøre det på er å signalisere fra første stund hvilken holdning du selv har til utroskap.

I "fordums tider" "scannet" jeg damene jeg fann interessante ved å dreie samtalen inn på temaet utroskap/tillit/ol. og dermed fått inntrykk av deres holdninger - og "bedritne bedrifter" tidligere. Derfra var valget enkelt: kan denne dama i det hele tatt være noe for meg? Svaret kom av seg selv i løpet av en samtale eller to.

...æ e itj dame for ingenting, sjø!

[petter smart]

Er også desillusjonert...

Selv kunne jeg ALDRI tenke meg å være utro, og de fleste av venninnene mine er likedan. Men jeg har inntrykk av at spesielt menn (skal ikke skjære alle over en kam, men...) sliter med monogami.

Har snakket med samboeren min om dette, han har vært utro mot meg med sms-sex og telefonsex, og han sier at menn har en stor trang til å få bekreftet at de er atraktive. Der vi kvinner kan leve lenge på et flørtende blikk, er dette ikke nok for mannen. Han må vite at kvinner tenner på ham. Og når først noen kvinner klenger seg på, blir mannen lett revet med, fordi fornuften forsvinner når sex-lysten tar over. Biologisk sett er jo dette et større problem for en mann enn en dame.

Jeg er eneste jente i en kameratgjeng, og blir ofte sjokkert og lei meg når jeg hører diskusjonene deres. Som hun i innlegget skriver, kan de godt kjøpe seg dame på ferietur. Når damene deres ikke er med på fest kan de godt flørte og går langt (men ikke over streken, som de selv sier, det blir som regel med sitting på fanget og klining / kyssing).

Sist jeg var med dem og samboeren min på fest spurte de om vi ikke skulle ta med oss noen jenter hjem på nachspiel. Jeg sa klart fra at det ikke ble aktuelt.

Samboeren min skal på guttetur med noen av dem snart, og jeg gruer meg.

Monogami er vel en jenteting (vi som har omsorgsinstinktet sterkest, og tar vare på hjemmet, og vil holde fast på det vi har) mens menn jakter og nedlegger offer etter offer.

Jeg tror at selv om vi lever i et moderne samfunn så er det feil å si at menn og kvinner er like på alle områder.

Statistikken viser at like mange kvinner som menn er utro.

[favn]

Monogami er enkelt og selvfølgelig hvis man elsker og blir elsket.

Hvis det er andre ting som binder sammen, kan man jo bare ta en kikk på alskens idioter som puler rundt og det triste som følger i kjølvannet. Det må jo kurere enhver tanke om å ha seg på si.

Kort sagt: Jeg har klippefast tro på monogamiet.

[olevita]

Har de samme tankene som deg. Jeg har aldri vært utro selv, men eksen min fant seg ei ny ei mens vi var sammen.

Jeg trodde han var den rette. Vi fikk to barn sammen. Utroskap var et tema vi diskuterte ofte, og vi kom frem til at vi hadde de samme verdiene.. helt til han viste seg å være utro. Da var det plutselig uskyldig å lyve om at han hadde klinet med andre. Da ble mottoet hans: "Det du ikke vet har du ikke vondt av".

Det er umulig å bygge et tillitsforhold til en som har den innstillingen.

Jeg trodde som sagt han var den rette for meg, og jeg trodde ikke han var i stand til å være utro.

Det blir vanskelig for meg å kunne stole på en mann igjen.

[Gjest tjohooo]

Har de samme tankene som deg. Jeg har aldri vært utro selv, men eksen min fant seg ei ny ei mens vi var sammen.

Jeg trodde han var den rette. Vi fikk to barn sammen. Utroskap var et tema vi diskuterte ofte, og vi kom frem til at vi hadde de samme verdiene.. helt til han viste seg å være utro. Da var det plutselig uskyldig å lyve om at han hadde klinet med andre. Da ble mottoet hans: "Det du ikke vet har du ikke vondt av".

Det er umulig å bygge et tillitsforhold til en som har den innstillingen.

Jeg trodde som sagt han var den rette for meg, og jeg trodde ikke han var i stand til å være utro.

Det blir vanskelig for meg å kunne stole på en mann igjen.

Kan du med hånden på hjertet si at du følte han snakket sant om sine holdninger ang utroskap i begynnelsen?

Jeg har vært i samme situsajon som deg, men innser den dag i dag at jeg burde luktet lunten. Og gjorde det vel forsåvidt også, men ville høre på det han sa fremfor å fange opp de andre signalene han ga.

[Gjest Tristelin@]

Etter å ha kommet midt i livet må jeg nok dessverre si at dette er nok virkeligheten ja!

Har sett nok av tafsete gifte mannfolk, hørt (og sett) nok utrohistorier, og sett kjerringer som blir så tåpelige når de er på jentetur at en blir flau over å være av samme kjønn.

Derfor er ikke jeg av den typen som er sikker på at det skjer ikke akkurat OSS. Hvorfor skulle liksom vi være annerledes enn resten av menneskeheten?

Nei, barn og jobbing sliter på parforholdet. Når en blir middelaldrende er det de færreste som kan stille hverandres behov, mentalt og seksuelt.