Tlllit etter utroskap

[Gjest Jeg ble bedratt]

Jeg ble bedratt over lang tid av min samboer. Jeg valgte å bli - jeg vet hun elsker meg som jeg elsker henne. Derfor var dette verdt å kjempe for.

Nedturene har vært mange og svært tøffe i etterkant av oppdagelsen. Og fortsatt står en gigantisk jobb å få på plass tilliten igjen, selv om det nå har gått relativt langt tid (åtte måneder) etter at jeg oppdaget dette.

Er det andre der ute som har erfaring med dette? Er det i det hele tatt mulig å få tilbake en tillit etter å ha grovt blitt sviktet?

I dette tilfellet handler det ikke om fysisk sex, men ille nok lell: Følelser overfor en annen vi begge kjenner, telefonsex, SMS- sex og at det foregikk over svært lang tid - nesten ett år.

[Gjest Lonkil]

Vel, uansett om man kaller slikt for utroskap eller ikke - jeg vil aldri ha tilgitt noe slikt. En gang "utro" alltid utro. De fleste fortjener vel noen som setter seg i sentrum. Så alt for mange kvinner (og sikkert menn) er utro av natur - hun vil gjøre lignende ting igjen.

En venn av meg hadde ei utro jente for litt siden - da var det tredje gang hun hadde vært utro. Fikk han omsider til å kvitte seg med henne, men han angrer seg. Det er klart det fortsatt kan være følelser der selv om de tydeligvis ikke går like sterkt begge veier.

[Gjest gomle]

Jeg er ikke helt enig med Lonkil. Føles det riktig å fortsette, så er det verdt et forsøk. Et forhold er basert på mye, og dere kan fremdeles ha mye godt sammen. Men dersom du velger å tilgi henne, så må du huske på at du har valgt å tilgi henne, da skal du ikke rippe opp i dette "hele tiden", da vil det ikke fungere. Jeg tror ikke ting kan bli helt som før, du vil ikke komme "over det", men kanskje kan du komme "forbi det"?

[scindapsus]

Jeg har opplevd nesten det samme - Min samboer holdt på med ei tøs for et års tid siden, det var aldri noe fysisk forhold mellom den, men de var mye sammen, og han unnlot å fortelle ting til meg som gjaldt de to, ting de skulle finne på sammen, o.l. Det var en tøff periode når jeg fant det ut, men jeg bestemte meg for å snakke med ham - jeg ville at forholdet vårt skulle fungere, vi har jo vært sammen endel år. Til slutt gav jeg ham et ultimatum: meg eller henne - hvem betyr mest for deg? Han sa at hun ikke betydde noe, og ville satse videre sammen med meg.

Han var jo utro i tanken, men ikke fysisk.. selv om det såret meg mye at han holdt på slik, så har vi blitt mer sammensveiset etter dette. Han vet at han ikke skal ta meg for gitt, og om gjør han noe lignende, så skal han bare pakke snippsekken og dra sin vei. Jeg gav ham en ny sjanse, det er han verd.

Det tror jeg jenta di også er verd, i alle fall hvis dere trives sammen fremdeles og greier å snakke ut om det som har skjedd. Dere har jo tross alt hatt noen år sammen dere også.. jeg for min del syns ikke man skal kaste det på båten uten å gjøre en innsats for å få forholdet til å fungere først!

Dette ble langt.. men jeg håper det hjalp - i alle fall litt... )

[Gjest ikke akkurat n¨å]

Det bedraget jeg ble utsatt for var adskillig mindre enn det var for deg, for jeg ble ikke ført bak lyset over tid. Han lot seg skjenke av en dame, som deretter var frempå, åpnet smekken, forsynte seg av sakene og ga ham en blow job!

Det var jo ille nok - for all del, men kan etter min mening ikke sammnelignes med et mer bevistt bedrag over tid. Selv om selvforskyldt rus ikke er fritagende, så klart.

Jeg har ikke noe problem med å stole på ham, for jeg tror ikke at han vil være så dum en gang til. Dama brukte dette som en måte å stjele ham på, og det var nesten litt Glenn Close-oppførsel på henne i ettertid da hun skjønte at det ikke ble noe mer på henne.

Men hvis jeg er lei meg for noe helt annet eller vi krangler om noe, så er det dessverre alt for lett for meg å trekke frem denne episoden og slenge den i trynet på ham.

Så selv om jeg føler at jeg har lagt det bak meg, slipper det dessverre ikke taket helt. Og degt kan i seg selv være ødeleggende. Men jeg håper på at tiden vil lege dette, for det er ennå ganske så ferskt.

Noe av det verste var ikke at han faktisk gjorde dette, men at jeg nå for resten av livet må leve med tanken på at min mann ikke kan klassifiseres som en 100% trofast type.

Sikkert dumt, men sånn er det dessverre.

Og så merker jeg at jeg blir mer opprørt inni meg enn jeg normalt ville ha vært over å høre utroskaps-tulling f.eks. fra kolleger, eller da jeg hørte om ryktene rundt John Kerry etc.

[Nida1365380588]

Niks... vil alltid ligge der som en "klam hånd" - det kan gå uker,måneder osv. uten at du tenker på det... og dere har det bra. Men så dukker det opp - helt tilfeldig - små ting som får deg til å minnes. Har vært der selv. Men i mitt tilfelle var det veeeeldig fysisk. Og foregikk over en del måneder før jeg tok han på fersken.. grove sex-sms'er fra henne. Du kan klare å legge lokk på hendelsen for en tid. Men innerst inne vil du alltid ha en liten uro når du ikke har kontroll på hva hun driver med... osv. Så - kan du leve med det, så er det vel verd å prøve. Dersom det ikke er barn med i bildet her, ville jeg tenkt meg grundig om hadde jeg vært deg. Vi har to barn, og av den grunn har jeg blitt. Men ikke av noen annen grunn. Hadde vi ikke hatt barna, hadde jeg sagt takk og farvel, og heller hatt kjærlighetssorg den tid det måtte ha tatt. Og så gått videre med livet mitt. For jeg stoler aldeles ikke på ham lenger.

[Gjest bjelke]

Jeg har aldri være i situasjonen, så jeg kan bare svare ut fra hva jeg tror.. Og jeg _tror_ det er vanskelig å få dette på avstand. Det vil være vanskelig å ikke bruke det mot den andre i senere krangler, og ende opp med det uansett hva man er uenig om. Uansett om det blir sagt høyt eller ikke.

Litt sånn at uansett hva du gjør så må hun jo tåle det, hun som har sveket deg 1000 ganger verre, at det blir en evig runddans..

Ser det bare for meg slik. Jeg ville nok aldri kunnet slappe helt av i forhold med en som har vært utro mot meg. Tror jeg.

[KLN81]

Heisann. Jeg kunne trengt din hjelp, jeg elsker gutten min over alt i hele verden, men på lørdag var jeg ute, ble dessverre for full og lot en gutt kysse meg. Har aldri vært utro før, fysisk eller i tankene, men nå sliter vi begge to. Jeg vil bare gjøre det godt igjen, men jeg tror ikke han synes jeg er verdt det. Hva tenkte du med en gang du fikk vite det, tok det litt tid før du fant ut at du ville satse videre?Jeg elsker han virkelig av hele mitt hjerte, men hvordan kan jeg vise han det?????????