Om NLP/ hokus-pokus-omprogramering vs fortidsfokusert terapi?

[cathlin]

Dette er et spørsmål om ulike terapiformer og hvilke som har effekt, og på hva.

Kom tilfeldigvis i snakk med en mann som drev med og ville tilby meg noen timer i NLP (http://www.acnlp.no/textsider/hva_er_nlp.htm), med målsetting og bli mer sikker i egne valg. Vi kom i en diskusjon om ulike måter å arbeide med problemer på der jeg argumenterte for tradisjonell psykoterapi (snakke om det vonde, forstå problemene osv), mens han mente at hans metoden kunne fjerne problemer, fobier osv på en mer effektiv måte.

Han kunne fortelle om mennesker som hadde brukt mange år hos psykolog og ikke kommet noen vei før de fikk time hos han, og ble fri fra problemet nærmest på et blunk.

Jeg får som oftest frysninger nedover ryggen når det gjelder "alternativ" medisin, og tenker automatisk at det er manipulasjon og hjernevasking. At det ikke er mulig å omprogramere hjernen.

Kontra at det har vært en del fokus på "lykkeorientering" i det siste, om å fokuserer positivt, kognitive metoder, at det har fått meg til å tenke på det (i dette tilfelle, NLP) kanskje har noe for seg likevel, eller er en hokus-pokus-metode?

Jeg vet ikke.

Har fremdeles stor tro på at vanlig psykoterapi kan ha god effekt og er nødvendig når det gjelder å jobbe med relasjoner til andre, få forståelse, plassere skyld, kunne puste normalt osv. Men det blir så klart størst fokus på det negative og de vonde følelsene.

Så, spørsmålet blir da, -er det best å "bli ferdig" med fortid før en kan jobbe med fremtid? Og lar deg seg gjøre å kombinere fortids- og fremtidsrettet terapi uten at det blir et kræsj?

Og er NLP bare tull, eller har det dokumentert virkning på noe som helst?

Erfaring/kunnskap/synspunkter mottas med takk!

med vennlig hilsen

[soleil]

Jeg kjenner ikke til denne metoden, men har tro på bruken av løsningsorienterte og ressursorienterte metoder.

(Søk feks på LØFT metoden eller Løsningsorientert tilnærming i kvasir)

Man kan ikke overse det som er problematisk og håpe at det løser seg, men det er mange måter å gjøre ting på som kan fungere. Fordypning i problemer løser ikke alltid problemer, men kan forsterke det. En kombinasjon med forskjellig vektlegging ettersom hvor man er i prosessen er kanskje en mulighet om man har en fleksibel behandler?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Snakket du med en mann på ca 55 med initialene NJS?

[cathlin]

Snakket du med en mann på ca 55 med initialene NJS?

Nei.

[natolars]

Snakket du med en mann på ca 55 med initialene NJS?

Nils Johan Semb?

;-)

Mvh

[cathlin]

Nils Johan Semb?

;-)

Mvh

Tror han mente en annen navnebror som er doktor: )

Min NLP-mann har ingen doktorgrad, dessverre.

[Gjest hva med]

Tror han mente en annen navnebror som er doktor: )

Min NLP-mann har ingen doktorgrad, dessverre.

hougen?

[cathlin]

Disse spørsmålene om hvem, skal jeg tolke det den veien at det er av stor betydning hvilken faglig og erfaringsmessig bakgrunn den som utfører NLP har?

mvh

[Gjest hva med]

Disse spørsmålene om hvem, skal jeg tolke det den veien at det er av stor betydning hvilken faglig og erfaringsmessig bakgrunn den som utfører NLP har?

mvh

Nei, det tror jeg ikke. Bare lurte. Har selv prøvd Hougen. Skal ikke si noe stygt om ham, men det var ikke noe for meg. Ble litt for merklig. Sikkert bra for de som det fungerer for(for det er jo mange som får hjelp med NLP), men ikke noe for meg. Hyggelig fyr, ikke det, bare metoden som ikke var noe for meg.

[PieLill]

Jeg vet ikke hva NLP er. Den linken du oppgir gav kun en feilmelding.

Generelt blir jeg litt oppgitt når man diskuterer om det er mest nyttig/riktig å snakke om problemer & årsaker e_l_l_e_r løsninger & muligheter.

Hvis du har en råtten vegg eller to i huset ditt og snakker uavbrutt om det hver dag uten å gjøre noe med det; Da er det etter mitt syn bedre å holde munn. Men hvis du systematisk diskuterer det med de riktige personene for å finne en god praktisk og økonomisk løsning som etter hvert fører til en ny og råtefri vegg; Da har du brukt tid, krefter, munn og ører godt.

Om du skryter hemningsløst og snakker positivt om ditt råtnende hus. Er du ikke da naiv og urealistisk? Huset kommer til å ramle sammen til slutt uavhengig av din optimisme.

Fortiden er til for å lære av. Hvis man skal glemme den, blir man ganske dum til slutt. For ikke å snakke om hvor mange dumheter man vil gjenta til det kjedsommelige. Framtiden er til for å håpe på. Muligheten for å gjøre ting bedre, nå nye mål. Nåtiden er til for å leve i og handle på. Uten fortid OG fremtid klarer vi ikke det.

Det viktigste er ikke hva man snakker om men h_v_o_r_d_a_n man snakker, hvilket resultat man ønsker å oppnå. Og at man snakker SANT.

Det er like tåpelig å si at man aldri skal snakke om problemer og vonde følelser, som å si at man aldri skal ense eller ta hensyn til fysisk smerte. På samme måte blir det sykt om man skal kjenne etter et hvert bidige fysisk symptom og gjøre en stor sak ut av det. Det finnes også problemer som med hell forbigås i taushet.

Konstruktiv problemsnakk kartlegger for det første problemet, hva det består i, omfang og alvorlighetsgrad. Dernest ser man på løsninger og veien videre. Hvor hensiktsmessig det er å finne årsaken vil variere. En knust rute er viktigst å skifte. Man finner kanskje aldri slyngelen som kastet stein. Men om man reparerer en fuktskade uten å finne ut hvor lekasjen kommer fra, er man rett og slett litt dum. Problemet vil komme tilbake. Kanskje i verre grad fordi den overfladiske reperasjonen kammuflerte det virkelige problemet.

Å snakke om løsninger og muligheter uten et realistsik blikk på mulige problemer og begrensninger er på sitt beste barnslig og tåpelig. På sitt verste ren katastrofe. Tenk på diverese små og store finansielle stunt! De farligste unnervanns-skjærene er de du ikke tror finnes.

Jeg savner en debatt om positiv og konstruktiv problemfokusering. Om hvordan man får balanse i fokus mellom fortid / fremtid, problemer / muligheter.

Tar man en slik debatt, vil svarene bli høyst individuelle. Noen kunne trenge en "taushetskur" i forhold til visse typer problemer og deler av sin fortid. Andre kanskje trenger en "snakke- og fokuseringskur". For atter andre vil det handle mest om måten man snakker på.

Vi er svært forskjellig i måten vi håndterer vonde opplevelser på. Noen snakker av seg, noen tier av seg, noen trener av seg, noen jobber av seg. Poenget må være at den enkelte finner ut hva som virker konstruktivt for h*n.

Ureflekterte, standardiserte fasitløsninger har jeg liten tro på.

mvh

[Gjest eval]

Det er en ting jeg lurer på, cathlin, når jeg leser om alle ulike behandlingsmetoder du driver research på:

På den ene side er jeg helt enig med deg i at en bør sjekke ulike behandlinger før en satser mye tid, penger og krefter i en bestemt retning.

På den annen side: Du har fortalt oss at det er overgrep i din historie. Du skrev for ikke mange uker siden at du ikke orket å lese historier om overgrep, fordi du fikk så sterk angst av det. For meg er det et sterkt "tampen brenner"-signal.

Vurderer du å bruke NLP mot overgrepserfaringer? Tenker du deg da at smerten, angsten, problemene med å stole på folk skal gå bort? Jeg spør ikke ironisk, jeg bare lurer.

Selv er jeg skeptisk ut fra det lille jeg vet om NLP, men forklar gjerne ditt inntrykk.

[Gjest eval]

Det er en ting jeg lurer på, cathlin, når jeg leser om alle ulike behandlingsmetoder du driver research på:

På den ene side er jeg helt enig med deg i at en bør sjekke ulike behandlinger før en satser mye tid, penger og krefter i en bestemt retning.

På den annen side: Du har fortalt oss at det er overgrep i din historie. Du skrev for ikke mange uker siden at du ikke orket å lese historier om overgrep, fordi du fikk så sterk angst av det. For meg er det et sterkt "tampen brenner"-signal.

Vurderer du å bruke NLP mot overgrepserfaringer? Tenker du deg da at smerten, angsten, problemene med å stole på folk skal gå bort? Jeg spør ikke ironisk, jeg bare lurer.

Selv er jeg skeptisk ut fra det lille jeg vet om NLP, men forklar gjerne ditt inntrykk.

Jeg tror veien ut går gjennom bl.a. sorg og sinne. Kan man programmere eller akselerere sorg og sinne? Jeg vet ikke, men for meg høres det litt rart ut. I alle fall i den fasen du er i nå.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg kjenner ikke metoden godt.

Jeg har imidlertid den tanke at når nye retninger/metoder ikke slår gjennom og kommer med dokumentasjon, kan ikke effekten være så enestående som det hevdes.

Jeg kom i kontakt med NLP allerede i 1980. Over 20 år er godt siden den gang. Hvis metoden er så fantastisk, hvorfor har den ikke vunnet innpass i psykiatrien?

[cathlin]

Det er en ting jeg lurer på, cathlin, når jeg leser om alle ulike behandlingsmetoder du driver research på:

På den ene side er jeg helt enig med deg i at en bør sjekke ulike behandlinger før en satser mye tid, penger og krefter i en bestemt retning.

På den annen side: Du har fortalt oss at det er overgrep i din historie. Du skrev for ikke mange uker siden at du ikke orket å lese historier om overgrep, fordi du fikk så sterk angst av det. For meg er det et sterkt "tampen brenner"-signal.

Vurderer du å bruke NLP mot overgrepserfaringer? Tenker du deg da at smerten, angsten, problemene med å stole på folk skal gå bort? Jeg spør ikke ironisk, jeg bare lurer.

Selv er jeg skeptisk ut fra det lille jeg vet om NLP, men forklar gjerne ditt inntrykk.

Nei, det var ikke det jeg tenkte på i dette tilfelle. Det var heller ikke snakk om å betale noe. Det var et åpent tilbud av kort varighet.

Jeg fikk ikke noen god forklaring på hvordan metoden fungerte, derfor innlegget her. Jeg blir med en gang veldig skeptisk ting som ikke lar seg forklare på en god måte.

Han forklarte blant annet at man ved dissosiasjon kunne distansere seg bort, og betrakte seg selv i den skremmende situasjonen, og dermed på en måte mestre den ved å lage seg et bilde av seg selv som sterk og takle situasjonen på en bedre måte. (Beklager dårlig forklaring, da jeg som sagt ikke selv forstår helt hva den går ut på).

Jeg syntes den virket latterlig, fordi den tar utgangspunkt i en svært usunn mestringsstrategi som dissosiering er (hvis jeg har skjønt det riktig). For meg er det i alle fall et poeng å kunne være i vanskelige situasjoner, uten å dissosiere.

vs

Jeg kan ikke utelukke at jeg kan ta feil og dømme en metode på svakt grunnlag, uten tilstrekkelig informasjon, derfor spør jeg andre.

mvh

[cathlin]

Jeg kjenner ikke metoden godt.

Jeg har imidlertid den tanke at når nye retninger/metoder ikke slår gjennom og kommer med dokumentasjon, kan ikke effekten være så enestående som det hevdes.

Jeg kom i kontakt med NLP allerede i 1980. Over 20 år er godt siden den gang. Hvis metoden er så fantastisk, hvorfor har den ikke vunnet innpass i psykiatrien?

Godt spørsmål.

Er det noen former for "omprogrammeringer" (beklager dårlig uttrykk), med hensikt å mestre angst eller bli kvitt negative tanker som har dokumentert virkning i psykiatrien?

mvh

[cathlin]

Godt spørsmål.

Er det noen former for "omprogrammeringer" (beklager dårlig uttrykk), med hensikt å mestre angst eller bli kvitt negative tanker som har dokumentert virkning i psykiatrien?

mvh

.

[frosken]

Godt spørsmål.

Er det noen former for "omprogrammeringer" (beklager dårlig uttrykk), med hensikt å mestre angst eller bli kvitt negative tanker som har dokumentert virkning i psykiatrien?

mvh

Kognitiv terapi.

[frosken]

Jeg vet ikke noe særlig om NLP, men etter for noen år siden å ha truffet en 13-åring som akkurat hadde vært på barnekurs i metoden, betviler jeg dens seriøsitet. 13-åringen hadde lært å snakke med dyr på kurset (samt å bøye skjeer), og forsøkte å forklare meg hvordan hun kunne se at flua på badet ga henne svar når hun kommuniserte med den,..

Trenger selvfølgelig ikke ha vært metoden det er noe galt med, det kan like gjerne ha vært kurslederen som var noe skrudd.

[Gjest eval]

Nei, det var ikke det jeg tenkte på i dette tilfelle. Det var heller ikke snakk om å betale noe. Det var et åpent tilbud av kort varighet.

Jeg fikk ikke noen god forklaring på hvordan metoden fungerte, derfor innlegget her. Jeg blir med en gang veldig skeptisk ting som ikke lar seg forklare på en god måte.

Han forklarte blant annet at man ved dissosiasjon kunne distansere seg bort, og betrakte seg selv i den skremmende situasjonen, og dermed på en måte mestre den ved å lage seg et bilde av seg selv som sterk og takle situasjonen på en bedre måte. (Beklager dårlig forklaring, da jeg som sagt ikke selv forstår helt hva den går ut på).

Jeg syntes den virket latterlig, fordi den tar utgangspunkt i en svært usunn mestringsstrategi som dissosiering er (hvis jeg har skjønt det riktig). For meg er det i alle fall et poeng å kunne være i vanskelige situasjoner, uten å dissosiere.

vs

Jeg kan ikke utelukke at jeg kan ta feil og dømme en metode på svakt grunnlag, uten tilstrekkelig informasjon, derfor spør jeg andre.

mvh

Mulig jeg blander med noe annet, jeg finner ikke så mye bra info når jeg prøver å søke nå, men jeg har hørt om noe som heter "anchoring". Så vidt jeg forsto var det NLP?

Gikk ut på å tenke på en positiv problemsløsningsmåte du en gang har brukt, og f.eks. banke på tommelen når man tenkte på dette positive minnet. Når en så kom i en tilsvarende situasjon, kunne en ved å banke på tommelen få et tydelig minne av den positive reaksjonsmåten, og dermed klare å reagere slik. Altså et element av læring ved betinging hvis du leser psykologi.

Personlig tror jeg at enklere ting kan betinges og avbetinges, men at det i mange tilfeller blir en for enkel og kanskje direkte feil modell.

Se for øvrig froskens svar om kognitiv terapi.

[cathlin]

Mulig jeg blander med noe annet, jeg finner ikke så mye bra info når jeg prøver å søke nå, men jeg har hørt om noe som heter "anchoring". Så vidt jeg forsto var det NLP?

Gikk ut på å tenke på en positiv problemsløsningsmåte du en gang har brukt, og f.eks. banke på tommelen når man tenkte på dette positive minnet. Når en så kom i en tilsvarende situasjon, kunne en ved å banke på tommelen få et tydelig minne av den positive reaksjonsmåten, og dermed klare å reagere slik. Altså et element av læring ved betinging hvis du leser psykologi.

Personlig tror jeg at enklere ting kan betinges og avbetinges, men at det i mange tilfeller blir en for enkel og kanskje direkte feil modell.

Se for øvrig froskens svar om kognitiv terapi.

Greit. Har sluttet å tro.

Må slutte