Vegrer seg for å gjengjelde følelsene mine.

[Gjest Usikker og frustrert]

Jeg er en 20 år gammel gutt som er inne i oppstartsfasen (noen måneder gammelt) av et forhold sammen med ei jente på 26.

Dette er mitt første virkelige kjærlighetsforhold, så det meste er nytt og utfordrende for meg. Vi bor ikke sammen, og har heller ingen planer om å dele bosted i nærmeste framtid.

Aldersforskjellen mellom oss er isolert sett ikke et problem. Vi er absolutt på bølgelengde, og kommuniserer også bra på de aller fleste områder.

MIN PROBLEMSTILLING:

Likevel går jeg rundt med en gnagende mistanke om at hun vegrer seg for å utlevere følelsene sine ovenfor meg. Jeg frykter derfor hva dette kan bety, og ha rot i.

Jeg har kommet med mange kjærlighetserklæringer til henne, uten å få de gjengjeldt i samme skala. Hun viser selvsagt at hun setter pris på meg, både i handling og ord, men jeg føler likevel at noe mangler. Dette gjør meg både usikker og nærvøs, for ikke å glemme frustert over følelsen av at samlivet vårt "lugger".

MINE SPEKULASJONER:

Jeg tror dette kan ha en sammenheng med at hun har en del langvarige, havarerte parforhold bak seg. Alle disse har vært til eldre, og til dels langt eldre menn. Hun har uttalt nylig at hun "trengte langt tid på å venne seg på at jeg var yngre enn henne".

Meget tidlig i forholdet vårt snakket hun engasjert om hvor "naturlig" det var for henne å holde god kontakt med ex-en, fordi det "var jo ting som gjorde at hun ble forelsket i han i utgangspunktet".

På det tidspunktet tenkte jeg ikke noe videre over innholdet i dette synet, og sa meg forsåvidt enig med henne. Det er først nå i ettertid at jeg frykter en sammenheng mellom hennes følelsesvegring overfor meg og eventuelle varme følelser/fantasier eller behov overfor ex-typen.

Ved siden av dette kan det nok være en generell frykt for at jeg skal komme til såre/dumpe henne som får henne til å beholde håndbrekket på følelsesmessig.

Vegringen hennes viser seg også når det gjelder fysisk kontakt og samvær på tomannshånd. Hun synes ofte at jeg krever for mye oppmerksomhet, og er for innpåsliten rent fysisk. Jeg opplever derfor ofte at hun trekker seg unna meg når jeg tar initiativet til kontakt. Hun begrunner dette med at hun ikke er vant med så mye nærhet som jeg legger opp til, og at hun dessuten ikke har samme oppmerksomhetsbehov som meg.

Jeg synes det er merkelig at hun ikke ubetinget setter pris på at jeg viser min hengivenhet og tilstedeværelse når vi først er på tomannshånd. Vi er jo tross alt kjærester!?

Jeg har virkelig varme følelser for denne jenta, og ønsker ikke å sette forholdet på unødige prøver. Ei heller vil jeg blåse bagateller opp til store problemer. Likevel må det vel være relvant å spørre seg om det er riktig å være i et forhold der man mistenker seg selv for å være en "reserveløsning", mens hun venter på noe bedre.

Framstillingen av disse problemene blir selvsagt både ensidig og mangelfull, men den gir en viss pekepinn på hva situasjonen er. Derfor håper jeg at noen kan bidra med sine synspunkter/erfaringer på dette feltet slik at jeg kan forstå væremåten hennes bedre.

På forhånd takk:-) !

[Gjest RBNS]

Tror mye kan skyldes at hun er eldre enn deg og ikke helt har vendt seg til tanken på at det kan bli dere for evig og alltid. Har en kamerat som er sammen med en mye eldre dame enn deg, og hun går i konstant frykt for at han skal finne seg noen på sin egen alder. Hun ser på seg selv som en mor til jentene på hans alder, og blir derfor veldig usikker.

Av egen erfaring så vet jeg at hvis du vil ha mer fysisk kontakt enn dama, så vil du prøve mer enn du egentlig ville gjort hvis du hadde vært fornøyd.

På samme måte vil hun avvise deg oftere hvis du maser, altså mer enn om du ikke hadde gjort det.

Sånn sett så blir det en selvforsterkende effekt.

Hvis du f.eks holder litt igjen, så vil hun kunne returnere mer. Altså må du våge å tenke litt motsatt av hva du gjør for å oppnå resultat.

Og ikke glem at hvis dere ikke har samme behov, så er det ikke en av dere som må justere kravene, men begge.

Håper det ikke ble alt for uklart...

[damedame]

Tror mye kan skyldes at hun er eldre enn deg og ikke helt har vendt seg til tanken på at det kan bli dere for evig og alltid. Har en kamerat som er sammen med en mye eldre dame enn deg, og hun går i konstant frykt for at han skal finne seg noen på sin egen alder. Hun ser på seg selv som en mor til jentene på hans alder, og blir derfor veldig usikker.

Av egen erfaring så vet jeg at hvis du vil ha mer fysisk kontakt enn dama, så vil du prøve mer enn du egentlig ville gjort hvis du hadde vært fornøyd.

På samme måte vil hun avvise deg oftere hvis du maser, altså mer enn om du ikke hadde gjort det.

Sånn sett så blir det en selvforsterkende effekt.

Hvis du f.eks holder litt igjen, så vil hun kunne returnere mer. Altså må du våge å tenke litt motsatt av hva du gjør for å oppnå resultat.

Og ikke glem at hvis dere ikke har samme behov, så er det ikke en av dere som må justere kravene, men begge.

Håper det ikke ble alt for uklart...

Veldig, veldig godt sagt!