er det bra for forholdet..........

[perro1365380652]

er sammen med ei på 26, og er selv 37. vi har kjent hverandre i 4,5 år og har ei datter sammen. for noen mnd siden forlovet vi oss, men alikevel er det "noe" som ikke stemmer....... hun er hjemme i ukene mens jeg må være borte for å kunne ta videreutdanning, når jeg kommer hjem i helgene, er det ofte at hun vil ut, og jeg må sitte barnevakt. hun er da ute til nesten morgen (alt mellom 03-06), men det har hendt at hun ikke kommer hjem før neste dag. Hun har mannlige venner, noe som i utgangspunktet er greit, problemet mitt er at jeg merker at hun er fraværende og faller ut når jeg prøver å få til en samtale og få skikk på usikkerheten jeg får over meg til tider. hun bruker ganske mye ressurser på å sitte med sin mobil, sender sms, og prater med sine (mannlige) venner uavhengig om hvilken situasjon vi er i (sist søndag, siste kveld før jeg skulle være borte i minst en uke, ringte en "venn" og dem ble sittende å prate i 45 min om hva som var romantisk, om hvordan hun legger sin datter, om hvordan hun rydder sin seng, osv. (jeg finnes visst ikke i hennes hukommelse lenger), hun nevnte ikke at jeg legger datteren vår når jeg er hjemme, ikke nevnte hun at jeg skifter på henne, og ikke nevnte hun at jeg prøver så godt jeg kan å være til hjelp med husarbeid og alt som jeg måtte kunne hjelpe med. (som om jeg ikke eksisterte fikk jeg følelsen av) dette da vi hadde satt oss ned ved bordet og skulle gjøre en jobb ilag, og jeg hadde jo et pittelite håp om at vi kunne få prate litt og kanskje ha litt deilig øm sex, før jeg måtte reise....... Det ble det jo ikke noe av, siden jeg til slutt ble irritert og sa høyt at om han var så interresert i hennes liv, så kunne han heller komme på besøk... ville bare ha henne til å legge på, slik at vi fikk tatt kveld, det var jo midnatt og jeg måtte senest være i bilen rundt 04 for å rekke frem til første forelesing.(hun holdt på å koke over, og ble virkelig rasende over at jeg kunne være så frekk å bare bryte inn i samtalen på den måten) selvfølgelig ble det ingen sex, eller prating. At man skal ha slike dumme forventninger til hva eller hvordan et forhold burde være, for så å oppleve det stikk motsatte. Hun har også reist bort til en av sine mannlige venner i nesten en uke, og ville bare innrømme at hun var i nærheten av en navngitt by. (i ettertid viser det seg at hun egentlig var nærmere en annen by), selv hevder hun at det ikke er annet enn vennskap.

i det daglige, virker hun avvisende og vrir seg unna om jeg vil gi henne en liten ting som en klem...... tar jeg på henne blir hun sint, og vrir seg unna, og forklarer det med at hun som yngre ble tatt kvelertak på og at det dermed påvirker henne idag. Jeg prater mye om følelser og tanker og mener det er viktig for forholdet at vi er flinke til å gi hverandre påskjønnelser og hint om hva vi tenker om forholdet, og føler for hverandre. hun mener hun ikke har så lett for å prate om følelser, så jeg har vel ennå ikke hørt hva hun syns om meg el om hun er glad i meg. som kommentar til det, sier hun at vi ikke ville hatt sex om hun ikke brydde seg. (vi har vel gjennomsnitt hatt sex en gang hver 7-8-9 uke, som vel er litt lite i et normalt forhold?) det at hun absolutt må ut, forklarer hun med at hun må ha litt fri...... er jeg for lite frigjort og burde lære å leve med det? er jeg for "gammeldags" og har for høye tanker om hvilke hensyn og krav et forhold stiller? kanskje er jeg bare reserve og barnevakt, inntil hun evt finner en som er litt mer spennende? uansett hva jeg foreslår, som gjør at vi skulle gjøre noe ilag(helgetur på hotell, alene hjemme mens bestemor/andre passer på, biltur med overnatting alene noe sted) faller dødt til jorden, og jeg begynner å bli lei av å foreslå, for alikevel å få et skuldertrekk tilbake med en kommentar at vi ikke kan overlate ansvaret til andre(selv om dem selv har tilbydd seg), at det ikke passer, at det ikke er tid, eller at vi ikke har råd(se alle regningene som må betales) dette sliter på, særlig når hun hele tiden hakker på det at jeg bare er så fryktelig sjalu, siden jeg reagerer på at hennes mannlige venner er mer enn int. i hennes privatliv, og nok ikke vet om meg har jeg en følelse av, særlig siden hun f.eks. ikke vil bære forlovelsesringen..... (hun sier at hun ikke er vant med å gå med ring.) Faktum er jo at om man er enslig mann og er på utkikk etter dame, så ser man jo om hun har ring, og styrer unna om hun er involvert i noe forhold, for ikke å ødelegge noe. dette skjønner hun jo selvfølgelig, men vil hun ikke signalisere at hun er i et forhold bevisst, for at hun liker oppmerksomheten hun får......? ikke veit jeg, men begynner å føle meg som en tosk, som ikke lenger har grenser el ser verdiene som jeg gjorde før. er blitt helt usikker på meg selv, og har begynt å lure på om jeg virkelig kan ha blitt så veldig sjalu de senere år.... er blitt totalt usikker på alt, og ser antagelig ikke skogen for bare trær. selvfølgelig er jeg glad i henne, det vil aldri være en kvinne som kan måle seg med henne, så følelsene er vel det eneste jeg ennå er sikker på med meg selv.... trenger visst gode råd ( mange) som jeg kan se og vurdere før jeg gjør meg egne meninger av det. er det noen der som "ser" det fra ei anna vinkling så får du gi meg råd, fylle meg inn,sånn at jeg "ser" det hele med friske øyne,på den måten kan jeg kanskje forstå henne bedre, og kan gjøre det bedre for oss? hva kan jeg gjøre som "vekker" henne og får henne til å ta forholdet seriøst? hva gjør jeg galt?

[Gjest Coronado]

Hei..

Ble nesten litt for langt å lese..

Har ikke jye lyst til å si det, men mye tyder på at hun har en annen i kikkerten og benytter da deg som barnevakt. Gjør hun det slutt med deg, så kan ho ikke akuratt kreve barnevakt hver helg. Selv om det da hadde vært den tiden du har sjans til å væreb sammen med barne deres.

Jeg synes det er rart hun er så avvisende når du er borte hele uken. Jeg hadde personelig vært hyper av glede hver gang du kom og hadde tatt deg med ut om jeg skulle ut (Noe man ikke kan hvis man skal treffe en annen mann..)

Jeg hadde nok også tatt første steg til sex og det ville jeg nok hatt flere ganger i løpet av helgen om jeg ikke så deg oftere. Det er nok noe muffins her..

Og hvorfor skulle hun hatt med seg mobilen og chattet hele tiden?

Ta en prat med henne og fortell akuratt hva du mener og hva det virker som.

Du fortjener mye bedre!!

Lykke til..

[Gjest puspus]

For det første: Du gjør ingenting galt! Det skal du vite!!

På meg virker det som om du gjør alt av dine "plikter" i huset, og mere til.

Du prøver så godt du kan å få henne med på en romantisk weekend uten barn, du avlaster henne med barnet, osv., men det virker som om du ikke får noen ting igjen for anstrengelsene dine.

Virker rett og slett ikke som om hun setter pris på deg. Jeg tror hun tar deg for gitt, og venter på at noe bedre skal komme forbi.

Høres faktisk ut som om hun jobber aktivt for å finne en annen, syns jeg.

Hadde min samboer oppført seg på det viset - ofte ikke kommet hjem fra fest før dagen etterpå, unndratt seg når jeg ville gi et kjærtegn, snakket/hatt mye omgang med andre av motstt kjønn, ikke hatt sex med meg på etpar måneder - så ville jeg tatt signalene på alvor, og seriøst begynnt å revurdere forholdet, barn eller ikke barn. Ungen får det ikke bedre om mor og far holder sammen for barnets skyld.

Jeg syns heller ikke du virker lite frigjort og gammeldags.. det er jo normalt å bli litt sjalu en gang i blant.. man vil jo gjerne passe på den man elsker. Vil selvfølgelig ikke at andre skal ta for seg av den du har kjær!

Dessuten.. når man er unge, er det ikke normalt å ha sex bare en gang annenhver måned!

Da skal det være ofte, og lidenskapelig..*smile* ..ikke kjedelig pliktsex.

I tillegg vil hun ikke ha på seg forlovelsesringen.. det liker jeg slett ikke! Den er jo et symbol på at dere to hører sammen, og når hun ikke har den på, signaliserer hun jo for verden på et vis at hun er fri og frank - noe hun jo ikke er.

Konfronter henne, snakk ut, og finn ut hvor veien vidre går. Ikke la henne bruke deg slik hun gjør nå, det er så mange andre flotte kvinner der ute!

Summa summarum: Jeg tror hun er utro - det er jo ikke nødvendigvis slik - men det virker sånn. Og hun kan ikke elske deg mye når hun holder på slik hun gjør. Hadde hun vært innstilt på å få forholdet deres til å fungere, så hadde hun nok jobbet mer for det.

Lykke til med hva du enn gjør!

[Elis31]

Leste 3/4 av innlegget ditt. Det var veldig langt, og uten avsnitt.

En hovedregel er spør deg selv har du det bra i forholdet? Synes du det er greit det hun gjør(aldri er hjemme). Har dere noe forhold i det hele tatt? Jeg hadde ikke tolerert 10 % av det du fremtsiller. Det hender i livet at man er i forhold hvor man lar seg tråkke på, det som er positivt er at man lærer til en annen gang hvordan man vil ha det, eller ihvertfall hvordan man IKKE vil ha det. Håper du setter ned foten, og finner deg ei som respekterer deg.

[perro1365380652]

Leste 3/4 av innlegget ditt. Det var veldig langt, og uten avsnitt.

En hovedregel er spør deg selv har du det bra i forholdet? Synes du det er greit det hun gjør(aldri er hjemme). Har dere noe forhold i det hele tatt? Jeg hadde ikke tolerert 10 % av det du fremtsiller. Det hender i livet at man er i forhold hvor man lar seg tråkke på, det som er positivt er at man lærer til en annen gang hvordan man vil ha det, eller ihvertfall hvordan man IKKE vil ha det. Håper du setter ned foten, og finner deg ei som respekterer deg.

men tenk om det er som hun sier, og at det bare er venner?

om hun ikke er vant til ring, og dermed syns det er ubehagelig å ha den på?

enn om det er slik at hun på en måte klarer å hente seg inn/hvile når hun går ut?

og ikke minst, når hun har vært utsatt for slik mobbing at noen har tatt kvelertak på henne slik at hun idag sliter med at noen tar på henne? enn om det bare er venner og bare litt uskyldig flørting? hun må da kunne ha venner og pleie kontakt med dem, ellers blir det jo slik at det er jeg som nekter henne å ha venner?

om jeg da er et slikt troll at jeg ikke tar hensyn til det, så er det jo meg som er fæl, er det ikke?

[Elis31]

men tenk om det er som hun sier, og at det bare er venner?

om hun ikke er vant til ring, og dermed syns det er ubehagelig å ha den på?

enn om det er slik at hun på en måte klarer å hente seg inn/hvile når hun går ut?

og ikke minst, når hun har vært utsatt for slik mobbing at noen har tatt kvelertak på henne slik at hun idag sliter med at noen tar på henne? enn om det bare er venner og bare litt uskyldig flørting? hun må da kunne ha venner og pleie kontakt med dem, ellers blir det jo slik at det er jeg som nekter henne å ha venner?

om jeg da er et slikt troll at jeg ikke tar hensyn til det, så er det jo meg som er fæl, er det ikke?

Jeg er ikke enig med de andre her. Det er ikke sikkert at hun er utro. Men at hun går langt over streken for hva man kan gjøre når det gjelder et forhold er min mening. Men poenget er at du må føle hvor din strek går. Hva synes du er greit?

Jeg tror ikke det er så mange par som har full fri fritid med mannlige venner. Og ingen tid igjen til deg.

Har du ikke lyst på en dame som ønsker å tilbringe helga sammen med deg, eller venner i fellesskap? Har du ikke lyst på en dame som gjør noe sammen med deg, og ikke sitter og sms på en mobiltelefon når dere endelig er sammen. Har du ikke lyst på en dame som liker det når du er kjærlig?

Selvfølgelig kan det være sant alt hun sier, spørsmålet er bare om det er bra nok for deg.

Så nettopp noen innlegg her om skilsmisse. Hvor mange mente at det hadde vært så mye frihet i forholdet at til slutt hadde de ikke noe liv i sammen lenger....

Du kan begynne å markere deg litt, og overraske henne. Neste helg når hun er på vei ut, så har du i all hemmelighet ordnet barnevakt også blir du med. Hvis du da er som luft for henne ute, er det antakeligvis det du er.

Du forteller her om hennes krav. Still noen krav du også ellers blir dere ikke likeverdige.

Lykke til!

[perro1365380652]

Jeg er ikke enig med de andre her. Det er ikke sikkert at hun er utro. Men at hun går langt over streken for hva man kan gjøre når det gjelder et forhold er min mening. Men poenget er at du må føle hvor din strek går. Hva synes du er greit?

Jeg tror ikke det er så mange par som har full fri fritid med mannlige venner. Og ingen tid igjen til deg.

Har du ikke lyst på en dame som ønsker å tilbringe helga sammen med deg, eller venner i fellesskap? Har du ikke lyst på en dame som gjør noe sammen med deg, og ikke sitter og sms på en mobiltelefon når dere endelig er sammen. Har du ikke lyst på en dame som liker det når du er kjærlig?

Selvfølgelig kan det være sant alt hun sier, spørsmålet er bare om det er bra nok for deg.

Så nettopp noen innlegg her om skilsmisse. Hvor mange mente at det hadde vært så mye frihet i forholdet at til slutt hadde de ikke noe liv i sammen lenger....

Du kan begynne å markere deg litt, og overraske henne. Neste helg når hun er på vei ut, så har du i all hemmelighet ordnet barnevakt også blir du med. Hvis du da er som luft for henne ute, er det antakeligvis det du er.

Du forteller her om hennes krav. Still noen krav du også ellers blir dere ikke likeverdige.

Lykke til!

takker for ditt svar, og det var litt smart med ideen om å skaffe barnevakt og selv gå ut...

litt problematisk men med litt godvilje kan det la seg gjøre.

der er jo både naboer som gjerne gjør en tjeneste, samt at det finns dem som kan være der siden det blir på kvelden, og det er sovetid alikevel.

vil jo ikke i utgangspunktet drive på å "sjekke" hvordan hun er, men hva gjør man vel ikke for å få visshet.......

regner med at det vil bli fryktelige bølger av det, og ville protester. argumenter som at det er "fremmede" som blir overlatt ansvaret og det ikke går, eller at unger ikke skal utsettes for sånt, osv. men tanken er god, og den har fått tankene til å spinne.

det ville jo vært litt gøy å dra sammen med henne og se hvordan hun behandler meg mens vi er sammen med andre.

vil jo gjerne at alt skal falle til ro, og vi får et "normalt" samliv, men ser jo at det er noe som skurrer og er feil.

dette ender vel med at vi kommer til å dele samværet med dattera vår, men det er kanskje like greit, når jeg alikevel ikke blir tatt hensyn til, eller blir prioritert mer enn hvem som helst.

bittert vil det bli, med styr om samvær osv.osv.

om forholdet ender, og jeg vil være en del av mi datters liv, samt få prege hennes verdier og syn på livets irrganger, så vil jeg jo ha mest mulig tid sammen med henne.

virker det galt av meg?

hvordan ville det vært om hun var en uke hos meg, og ei uke hos mamma, ville det være bra for henne?

ville hun ta skade av det?

vil det være ei belastning eller vil det gjøre henne sikker og trygg på sine omgivelser om hun f.eks. var annenhver uke i ulike barnehager på ulike steder?

[Lady 2004]

hEI

Hadde jeg vært deg ville jeg sagt det rett ut. Hva du føler og syntes om det hun gjør. Og bare det at hun ikke vil gå med ringen er en SKAM etter min mening.

Du burde vel stille et krav til henne. Sier ikke at hun ikke skal ha venner, men det får da være måte på.

Hadde det vært min mann som skulle ut og reise, ville jeg tilbragt mest mulig tid med både mann og barn. Hun er ikke klar over hvor heldig hun er.

Hun vil ha sex med deg fordi hun bryr seg? Bare fordi du sitter barne vakt og gjør det meste det. Men det behøver ikke bety ekte kjærlighet.

I et forhold skal man være TO, og sexen skal også være en hengivenhet. Etter min mening, så skal det jo være det mest fantastiske mellom to mennesker som viser sin kjærlighet til hverandre.

Å elske en person er ikke bare å ha sex, men så mye annet.

En annen ting er jo også viktig at du virkelig går inn i deg selv og finner ut om det er virkelig sånn du vil ha det. Elsker du henne?

Blir du elsket slik du ønsker?

Hva er positivt og negativt, så kanskje du nå også kan veie opp mot hverandre.

Det viktigste er at du tar vare på dine verdier og behov, og legger vekt på det, vist ikke ville jeg stille spørsmål om det virkelig sånn jeg ville ha det fremover.

Lykke til videre!!!

[perro1365380652]

hEI

Hadde jeg vært deg ville jeg sagt det rett ut. Hva du føler og syntes om det hun gjør. Og bare det at hun ikke vil gå med ringen er en SKAM etter min mening.

Du burde vel stille et krav til henne. Sier ikke at hun ikke skal ha venner, men det får da være måte på.

Hadde det vært min mann som skulle ut og reise, ville jeg tilbragt mest mulig tid med både mann og barn. Hun er ikke klar over hvor heldig hun er.

Hun vil ha sex med deg fordi hun bryr seg? Bare fordi du sitter barne vakt og gjør det meste det. Men det behøver ikke bety ekte kjærlighet.

I et forhold skal man være TO, og sexen skal også være en hengivenhet. Etter min mening, så skal det jo være det mest fantastiske mellom to mennesker som viser sin kjærlighet til hverandre.

Å elske en person er ikke bare å ha sex, men så mye annet.

En annen ting er jo også viktig at du virkelig går inn i deg selv og finner ut om det er virkelig sånn du vil ha det. Elsker du henne?

Blir du elsket slik du ønsker?

Hva er positivt og negativt, så kanskje du nå også kan veie opp mot hverandre.

Det viktigste er at du tar vare på dine verdier og behov, og legger vekt på det, vist ikke ville jeg stille spørsmål om det virkelig sånn jeg ville ha det fremover.

Lykke til videre!!!

virkelig godt å vite at jeg ikke er alene om å mene at forholdet burde være mer enn hva det er nå.

begynte virkelig å tvile på mine tanker, og tro det var meg det var feil med.

godt å ha et slikt sted å kunne ta opp dette, og virkelig få svar som man får beina på jorden og begynner å tenke igjen.....

tusen takk.

[Lady 2004]

virkelig godt å vite at jeg ikke er alene om å mene at forholdet burde være mer enn hva det er nå.

begynte virkelig å tvile på mine tanker, og tro det var meg det var feil med.

godt å ha et slikt sted å kunne ta opp dette, og virkelig få svar som man får beina på jorden og begynner å tenke igjen.....

tusen takk.

Hei

Var så lite så. Blir bare så provosert av å høre det, fordi åpenhet, ærlighet og kjærlighet skal være det mest fantastiske mellom to mennesker.

Sett beina ned og krev noe fra henne også. Du fortjener så mye mer en det, vet du.

Du har all god grunn til å føle slik du gjør det, og jeg hadde i hvertfall blitt rasende og vel så det.

[Lady 2004]

men tenk om det er som hun sier, og at det bare er venner?

om hun ikke er vant til ring, og dermed syns det er ubehagelig å ha den på?

enn om det er slik at hun på en måte klarer å hente seg inn/hvile når hun går ut?

og ikke minst, når hun har vært utsatt for slik mobbing at noen har tatt kvelertak på henne slik at hun idag sliter med at noen tar på henne? enn om det bare er venner og bare litt uskyldig flørting? hun må da kunne ha venner og pleie kontakt med dem, ellers blir det jo slik at det er jeg som nekter henne å ha venner?

om jeg da er et slikt troll at jeg ikke tar hensyn til det, så er det jo meg som er fæl, er det ikke?

En annen ting.

Du sier at hun forteller at hun har blitt tatt kvelertak på når hun var liten, men da må du vel spørre deg selv om det alltid har vært slik.

I såfall burde hun ha vært ærlig mot deg til å begynne med. Tvilsom denne damen forstår jeg.

[mil1365380270]

"kanskje er jeg bare reserve og barnevakt, inntil hun evt finner en som er litt mer spennende? "

Kanskje er det sånn, kanskje ikke....

Du må si hvordan dette føles for deg. Ingen ville vært fornøyd, om de hadde det sånn som deg. Sånn kan man ikke leve!

Selv om du finner aldri så mange forklaringer på hvorfor hun oppfører seg slik som nå mot deg, må det slutte.

Dere må finne frem til måter, som gjør at du også kan trives i forholdet. Føler du deg som en dørmatte, fortell det, og fortell hva som gjør at du føler deg som en dørmatte :-)

[Clue1365380406]

Jeg kjenner ei som holdt på sånn som dama di gjør. Var ute på fest med mannlige venner til morgenen kom. Hun var utro så det suste mot mannen sin, hadde innledet et forhold til en kompis.

Han fikk aldri vite noe, men hadde sine mistanker. Han ville vel så gjerne tro at alt var bra.

Jeg tror hun er utro mot deg. Hun oppfører seg i det hele tatt ikke som om hun elsker deg. Det virker som hun bruker deg til barnevakt og praktiske ting, som flere sier her.

Bli med henne ut, og se hvordan hun er da, det var et godt forslag.

[petter smart]

Spøker du? Er det mulig å finne seg i så mye rart? Helt utrolig.

Du er verken gammeldags eller lite frigjort.

Du er borte på ukedagene, kan hun ikke bruke disse til å være med venner eller andre aktiviteter?

Jeg bodde selv 1,5 bort fra min forlovede. Vi trefftes de fleste helger og tilbrakte så å si 100% av denne tiden sammen. Selvfølgelig gjorde vi det. Vi savnet jo hverandre og hadde alle ukedagene til å gjøre andre ting.

At hun går ut og lar deg sitte barnevakt, for så å komme hjem sent, eller neste dag, sier jo det meste. Om hun ikke er utro, noe hun sikkert er, så viser hun null respekt for deg. Du er kun en barnevakt.

At hun bruker mer tid på mannlige venner når du er hjemme så sjelden sier enda mer. Når hun ikke kan prioritere deg når du er der så er hun ikke glad i deg.

Å bli sint av at du avbryter en lang telefonsamtale hun har med en mannlig venn, om veldig personlige ting, når du vil kose/gjøre noe sammen, og du snart må dra, viser både manglende folkeskikk og null respekt for deg. Ingen normale personer ville engang brukt all tiden på telefonen i den situasjonen dere var i.

Jeg var heller ikke vant med å bruke ring da jeg forlovet meg. Var ikke spesielt glad i tanken på å bruke en ring, og det tok litt tid å bli vant til det. Men av respekt og kjærlighet bruker jeg ringen hver dag, også hjemme.

Dersom hun ble tatt kvelertak på som liten og sliter med dette (høres ut som en dårlig unnskyldning for å slippe intimitet med en person hun ikke har noen følelser for) så må hun oppsøke hjelp. Hun må jo forstå at slikt er unormalt og at hun trenger hjelp.

Sex hver 7-8-9 uke er veldig sjelden med mindre det er fysiske hindringer i veien. Når du er så mye borte burde hun hoppet på deg når du kom i helgene. Hun gir deg nok litt sex, mot sin vilje/lyst, for å holde på deg. Du er bra nok til noe bedre dukker opp. Eller kanskje hun liker å leve livet, med nye menn, mens du er hjemme og passer barnet.

Det er tydelig at hun ikke vil ha med deg ut, at hun ikke vil overlate barnet til andre er bare tull, en dårlig unnskyldning for å slippe å ha med deg. Hun kan jo ikke flørte, kose seg med andre menn og være utro dersom du er med. Hun har jo ingen følelser for deg.

Fortsetter du dette forholdet vil du ødelegge deg selv.

Ikke la deg tråkke på. Forlat henne, hun har tydeligvis ingen følelser eller respekt for deg. Du er bare en nyttig idiot. Du kan ikke redde forholdet så lenge hun ikke er interessert i deg, og det er hun ikke.

[snilen]

Du, jeg leste ikke hele innlegget jeg, men når hun har ungen alene hele uken, og du passer ungen litt lørdag og søndag, så er det ikke rart hun fortsatt føler det er hun som har hele ansvaret. Og det er heller ikke rart hun ønsker seg fri når du kommer hjem. Du blir mer som en avlastning enn som en ferie, og hun har større behov for å komme seg ut, enn å sitte hjemme sammen med deg, nettopp fordi det er det hun gjør hver kveld ellers i uken.

Tror det som er ille for forholdet deres er avstanden. Er det ingen måte du kunne være mer hjemme på? Selvstudier hjemme? Droppe noen forelesninger og lese på det selv, gjøre noen prosjekter hjemme? Tror forholdet deres sliter pga at du aldri får vært med i hverdagen til mor og barn.

[Elis31]

takker for ditt svar, og det var litt smart med ideen om å skaffe barnevakt og selv gå ut...

litt problematisk men med litt godvilje kan det la seg gjøre.

der er jo både naboer som gjerne gjør en tjeneste, samt at det finns dem som kan være der siden det blir på kvelden, og det er sovetid alikevel.

vil jo ikke i utgangspunktet drive på å "sjekke" hvordan hun er, men hva gjør man vel ikke for å få visshet.......

regner med at det vil bli fryktelige bølger av det, og ville protester. argumenter som at det er "fremmede" som blir overlatt ansvaret og det ikke går, eller at unger ikke skal utsettes for sånt, osv. men tanken er god, og den har fått tankene til å spinne.

det ville jo vært litt gøy å dra sammen med henne og se hvordan hun behandler meg mens vi er sammen med andre.

vil jo gjerne at alt skal falle til ro, og vi får et "normalt" samliv, men ser jo at det er noe som skurrer og er feil.

dette ender vel med at vi kommer til å dele samværet med dattera vår, men det er kanskje like greit, når jeg alikevel ikke blir tatt hensyn til, eller blir prioritert mer enn hvem som helst.

bittert vil det bli, med styr om samvær osv.osv.

om forholdet ender, og jeg vil være en del av mi datters liv, samt få prege hennes verdier og syn på livets irrganger, så vil jeg jo ha mest mulig tid sammen med henne.

virker det galt av meg?

hvordan ville det vært om hun var en uke hos meg, og ei uke hos mamma, ville det være bra for henne?

ville hun ta skade av det?

vil det være ei belastning eller vil det gjøre henne sikker og trygg på sine omgivelser om hun f.eks. var annenhver uke i ulike barnehager på ulike steder?

Rabalderet du snakker om kan det jo bli. Men uten at du stiller krav til henne mister hun respekten for deg. Du får derfor ta sjansen tror jeg. Du kan jo argumentere med barnevakt at det er viktig for to i et forhold å gå ut sammen også.

Hvis det kommer til stykket at dere går fra hverandre, så er det vel mer i tiden nå at foreldreansvaret går til far. Men det er ikke sikkert. Dere får vel neppe ha delt foreldrerett hvis dere bor på ulike plasser tror jeg. Men du kan ta en anonym telefon til familierådgivningeskontoret og spørre om hvilke kriterier som ligger til grunn. Eventuellt be om en time alene.

Bare ikke begynn å true damen din med dette. Dere må være voksne og forsøke og finne beste løsning. Det med å gå ut hver helg høres ikke særlig modent ut, og jeg regner med at det vil gå i din favør. Men på det verste kan det jo hende at du blir en weekend pappa. Mens på det beste så kanskje damen din våkner opp litt og respekterer deg litt mer.

Kanskje dere skulle begynne med å gå til familierådgivning begge to? Legg frem hva du ønsker for samlivet deres.

Hvis det hadde vært meg hadde jeg ønsket å ha det bra i et forhold og føle meg elsket og verdsatt. Tror nok slik det forholdet du har nå, der det ikke virker som om hun setter pris på deg, kommer hun til havne i armene på en annen fyr før eller senere uansett.

Jeg håper derfor at du unner deg selv litt bedre. Gi henne gjerne en sjanse men finn deg ikke i det meste.

Du kan jo også betale 100,- kr her og få svar fra familierådgiveren. Det hadde jo vært spennende å høre hva hun sa.

[Gjest pandan]

Du, jeg leste ikke hele innlegget jeg, men når hun har ungen alene hele uken, og du passer ungen litt lørdag og søndag, så er det ikke rart hun fortsatt føler det er hun som har hele ansvaret. Og det er heller ikke rart hun ønsker seg fri når du kommer hjem. Du blir mer som en avlastning enn som en ferie, og hun har større behov for å komme seg ut, enn å sitte hjemme sammen med deg, nettopp fordi det er det hun gjør hver kveld ellers i uken.

Tror det som er ille for forholdet deres er avstanden. Er det ingen måte du kunne være mer hjemme på? Selvstudier hjemme? Droppe noen forelesninger og lese på det selv, gjøre noen prosjekter hjemme? Tror forholdet deres sliter pga at du aldri får vært med i hverdagen til mor og barn.

De ser hverandre bare i helgene. Da stikker hun ut, kommer ofte ikke hjem før neste morgen, og etterlater han alene med barnet. Er ikke interessert i å finne på noe med forloveden som hun nesten aldri ser! Hvis det høres riktig ut i dine ører må jeg si jeg ikke kan ta deg seriøst..

[Gjest bjelke]

Sånn skal det da ikke være! Uff, dette kan ikke være lett for deg..

Hun virker egoistisk, det kan tyde på at hun er utro - hvem forteller ikke forloveden sin hvor hun er i en uke på besøk hos en annen mann??? Og attpåtil juger når hun likevel er så "grei" å gi deg et hint?

Hun vil ikke snakke med deg, ikke ha en klem, ikke ha sex.. Hun prioriterer å snakke med andre mannlige påtelefon når du snart skal være bortreist en uke, og når du endelig kommer tilbake så stikker hun ut - og blir borte til neste morgen?!

Dette kan du ikke finne deg i... Du sier du er glad i henne, men jeg er redd at hun nok ikke lenger er den du ble glad i. Du fortjener bedre! Og hun fortjener ikke deg..

[Gjest uten signatur]

men tenk om det er som hun sier, og at det bare er venner?

om hun ikke er vant til ring, og dermed syns det er ubehagelig å ha den på?

enn om det er slik at hun på en måte klarer å hente seg inn/hvile når hun går ut?

og ikke minst, når hun har vært utsatt for slik mobbing at noen har tatt kvelertak på henne slik at hun idag sliter med at noen tar på henne? enn om det bare er venner og bare litt uskyldig flørting? hun må da kunne ha venner og pleie kontakt med dem, ellers blir det jo slik at det er jeg som nekter henne å ha venner?

om jeg da er et slikt troll at jeg ikke tar hensyn til det, så er det jo meg som er fæl, er det ikke?

Det er så mange ting som er "feil" fra forlovedens side.

Jeg må også si jeg reagerer veldig på at hun snakker med sine mannlige venner om når hun legger barna og alt det der. Jeg tenkte umiddelbart at det er slik man holder på i fasen før man (en single mann og en alenemor) like før man blir seriøst involvert.

[snilen]

De ser hverandre bare i helgene. Da stikker hun ut, kommer ofte ikke hjem før neste morgen, og etterlater han alene med barnet. Er ikke interessert i å finne på noe med forloveden som hun nesten aldri ser! Hvis det høres riktig ut i dine ører må jeg si jeg ikke kan ta deg seriøst..

Hun har jo sittet hjemme med barnet hele uken, og bruker ham derfor som barnevakt. Sikkert kjempesliten, og null overskudd til kos med kjæresten, og vil bare ut av huset og koble helt av...

Sier ikke at jeg har full forståelse for dette, men at jeg tror dette er årsaken til at det blir sånn. Og at det beste nok hadde vært om han var oftere og lenger hjemme. Er ikke lett å ha aleneansvar for et barn. Men hun kunne jo også prøvd å få barnevakt midt i uken kanskje, og heller dra ut med venner da. Eller de kunne ha barnevakt i helgen og hatt tid til bare hverandre, så han kunne vært med ut også.