Hva er det med menn??

[Gjest totalt utslitt i kveld]

Postet denne på åpent forum også, håper noen har et seriøst svar.

Jeg er i utganspunkt sammen med verdens snilleste mann, som også gjør mye hjemme. Men hvordan har det seg at det alltid blir jeg som ender opp med å være Adm.dir. hjemme?

Det er alltid jeg som må si at nå skal vi rydde hvis det er utenfor hans område. Det er alltid jeg som må si at nå må vi se på papirene(regningene). Det er alltid jeg som må sette i gang oppussingsprosjekter. Det er jeg som må tenke på hva barna skal gjøre få oppleve i ferier, helger. Det er alltid jeg som må planlegge besøk av venner og familie. Det er jeg som alltid må tenke ut alt som skal planlegges eller gjøres i familien.

Hvorfor blir det sånn?

Jeg blir kvalmt sliten av å føle at alt er mitt ansvar!!!

[perro1365380652]

leste overskrifta, og fikk lyst til å prøve å forklare litt av hvordan vi føler det.... tror nok at du har latt ham få manipulere slik at det nå er slik at det er deg som må gi startknappen det første trykk. "mases" det veldig mye? vi har en vond/lei tendens til å reagere negativt på mas, og bli enda tregere og enda mer trass bygger seg opp. noen liker å gjøre ting i sitt tempo, og den andre parten er kanskje litt mer energisk og kvikk.... kanskje du "alltid" har tatt alle avgjørelser og ikke latt ham få slippe til fra starten av? om han vasker gulvet en gang, helt av seg selv...... ville du rose for at han hadde vært flink og gjort sitt beste, eller ville du kritisere ham for at han ikke har tørka støv før han vaska? dama mi valgte det siste, og drepte lysten til å forsøke, til å få vist at det er vilje, at man kan få det til. idag bryr jeg meg ikke om vasking, hun får ordne det selv, når hun er så utrolig mye dyktigere enn alle andre, tror hun..... som du ser, ting har en lei tendens til å ha flere sider, og man får bruke tankene også mot dem man tar som en selvfølge. noe hjelp i mine skriverier?

[Gjest Stolt av pappa]

Man kan aldri forstå seg på menn når det gjelder det området..

Hadde bare alle vært som fin far.. han tok seg av fire små barn, husarbeid, skolegang og problmer vi fikk underveis da moren min stakk når jeg var fem.. Alt ros til han!!

[Gjest Stolt av pappa]

leste overskrifta, og fikk lyst til å prøve å forklare litt av hvordan vi føler det.... tror nok at du har latt ham få manipulere slik at det nå er slik at det er deg som må gi startknappen det første trykk. "mases" det veldig mye? vi har en vond/lei tendens til å reagere negativt på mas, og bli enda tregere og enda mer trass bygger seg opp. noen liker å gjøre ting i sitt tempo, og den andre parten er kanskje litt mer energisk og kvikk.... kanskje du "alltid" har tatt alle avgjørelser og ikke latt ham få slippe til fra starten av? om han vasker gulvet en gang, helt av seg selv...... ville du rose for at han hadde vært flink og gjort sitt beste, eller ville du kritisere ham for at han ikke har tørka støv før han vaska? dama mi valgte det siste, og drepte lysten til å forsøke, til å få vist at det er vilje, at man kan få det til. idag bryr jeg meg ikke om vasking, hun får ordne det selv, når hun er så utrolig mye dyktigere enn alle andre, tror hun..... som du ser, ting har en lei tendens til å ha flere sider, og man får bruke tankene også mot dem man tar som en selvfølge. noe hjelp i mine skriverier?

Ja, men hadde dere gjort litt så hadde vi sluppet å mase.........

[Gjest Håkki]

Det er slik fordi du, ved å ta ansvar, har lært han at det skal være slik. Du har sagt at vasking og rydding skal foregå slik du mener er rett. Det er dine forslag som har fått gjennomslag ved tidligere oppussingsprosjekt, han har lært at det blir slik du vil ha det uansett, så han kan likegodt overlate all planlegging til deg.

Dette snur ikke over natten. Det kan ikke endres uten at du innser at det er like mye din skyld som hans at det er blitt slik. Du får ikke han til å ta ansvar ved kjefting, masing, og påpeking av at han gjør ting på feil måte, hans forslag er dårlige.

For at han skal _ta_ ansvar, må du _gi_ ansvar. Og du må mene det. Og husk at positive tilbakemeldinger er mye mer effektiv for å endre adferd enn negative tilbakemeldinger.

[Gjest totalt utslitt i kveld]

Det er slik fordi du, ved å ta ansvar, har lært han at det skal være slik. Du har sagt at vasking og rydding skal foregå slik du mener er rett. Det er dine forslag som har fått gjennomslag ved tidligere oppussingsprosjekt, han har lært at det blir slik du vil ha det uansett, så han kan likegodt overlate all planlegging til deg.

Dette snur ikke over natten. Det kan ikke endres uten at du innser at det er like mye din skyld som hans at det er blitt slik. Du får ikke han til å ta ansvar ved kjefting, masing, og påpeking av at han gjør ting på feil måte, hans forslag er dårlige.

For at han skal _ta_ ansvar, må du _gi_ ansvar. Og du må mene det. Og husk at positive tilbakemeldinger er mye mer effektiv for å endre adferd enn negative tilbakemeldinger.

Takk for svar fra dere menn det setter jeg pris på. Og ja vi damer er kritiske og "kan" hjemme veldig godt. Men nå er det forsåvidt ikke innsatsen når det settes igang her hjemme det er noe i veien med, men at jeg må si fra at nå skal vi gjøre det. Og det får meg til å føle meg som mora, kjeftebøtte, heks og alt mulig sånn.

Et godt konkret eksempel er uteområdet det er liksom hans å ta inn etter vinteren og sånt. Det går greit med sykler etc. Men verandamøblene råtner hvert år, og det koster helsikes mye penger. Og sånn fortsetter det....

Vi er også pålagt noe i forbindelse med brannsikring, og det er vel jeg som må si fra at nå må det gjøres så det ikke kommer en purring, før det blir gjort.

En ting er ihvertfall sikkert han kommer ikke til å se på det engang før jeg sier fra.

Jeg er lei av å være adm.dir. all the time, men er enige i at vi kvinnfolk også liker å bestemme enkelte ting hjemme.

Vanskelig....

[Lady 2004]

Hei

Kan ikke forstå det på annen måte enn at menn klarer ikke alltid å se på ting slik vi gjør det. Ikke alle har vi samme syn heller.

Og man forstår og oppfatter ting på forskjellige måter.

Ikke fortelle ham hvordan han skal gjøre det, det kan for han føles nedverdigende. Skryt heller av ham slik han velger en løsning. Det viktigste er at han prøver.

Vist han hele tiden blir fortalt hvordan han skal gjøre ting, vil han nok oppfatte det slik at ingenting er bra nok, så det er lettere å overlate ansvaret til deg.

[snilen]

Er en sånn typisk ond sirkel det der. Du har rett og slett tatt over alt ansvaret, og han har akseptert at det er sånn. Skjemt ham bort rett og slett. Nå som dere har gjort det på denne måten så lenge, er det vanskelig å endre spor.

Du må rett og slett ta det opp med ham, og håpe han har lyst å ta mer ansvar, og overbevise ham om at du kommer til å la ham få lov å ta ansvar også. Lett å overkjøre ham når du er vant til å få bestemme.

Dette vil nok ta tid, men jeg har tro på at dere kan klare å snu dette, iallfall om begge er interessert i å endre litt på rollene.