Jeg er så dønn sliten..

[Gjest for@virra]

Jeg er så dønn sliten av de kranglene mannen min og jeg har.

Har egentlig hatt det sånn siden vi traff hverandre for

7 år siden.Er kjempeglad i hverandre,men noen ganger har vi noen voldsomme krangler som sliter meg totalt ut.

Han er av den typen som aldri innrømmer feil,ikke ber om unnskyldning,ikke holder seg til krangelens kjerne,lesser all feil over til meg.

Han skal være den som skal gå seirende ut av alle konflikter.

Jeg er utrolig glad i han tross alt,men denne måte å krangle på sliter meg totalt ut.

Jeg har den evne til å be om unnskylnding,-jeg føler meg ikke liten fordi jeg gjør det.

Jeg selv holder meg til krangelens kjerne,og ønsker forståelse for å løse dette på en normal måte.

I mitt forrige forhold som varte i 18 år,kranglet vi aldri.

Jeg var kanskje litt for snill i det ekteskapet,jeg ga meg fort for husfreden`s skyld.Tok på med skylda for det meste bare for at det skulle bli fred.Lot x-en gjøre stort sett som han ville,for å unngå konflikter.

Skal jeg bli en nikkedukke igjen,-bare for å få husfred?

Må jeg ta på meg skylda bare for at det skal bli ro?

Skal jeg be om unnskyldning for ting som jeg vet ikke er min feil?

Skal jeg la han være den seirende konge,-for å bevare husfreden?

Skal jeg fortsette å prøve å få forståelse,-selv om dette sliter så desperat mye på meg?

Jeg er tross alt enormt glad i mannen min!

[damedame]

Kommunikasjonskurs?

Samlivskurs?

Lykke til!

[Kizza1365380506]

Jeg synes ikke du skal gi deg dersom du vet du har rett. I første omgang bør dere kanskje prøve familierådgiving. Slik mannen din høres ut så kommer kanskje ikke det på tale.

Har du en god venninne du kan flytte til i en periode. For å få ham til å tenke seg om eller noe slikt. Det er jo veldig drastisk men av og til må man ty til slike midler for at noen skal forstå alvoret.

Mvh

[Gjest jkre]

Det som slår meg her er hva er vitsen med å ha rett til enhver pris, dersom det er på bekostning av lykken/freden. Jeg sier ikke at du skal bli nikkedukke, eller at han bør bli det. Men jeg har inntrykk ofte at forhold består av komrpomiss. Dersom du ønsker å leve med en person, kan du ikke vente å ha rett bestandig.

Spør han om dere kan prate sammen, sett opp en tid begge kan, forsøk å spør han om han vil ha rett eller ha det bra.

Det kan være noe å tenke på?

[Gjest Daisy]

Synes på ingen måte du skal bli en nikkedukke for å bevare husfreden, nei.

Det jeg har observert er at hvis man har vært en slik nikkedukke i et forhold, blir man så bevisst på det i det neste at man liksom ikke skal gi seg bare for å ikke gi seg. Man må kompromissere. Og det må jo mannen din forstå også.

Har du prøvd å snakke med ham om disse problemene en gang dere ikke krangler? Under og etter en krangel kan man gjerne være litt sår og lite tilbøyelig for å ta i mot kritikk. Jeg har hvertfall fått ordnet opp i noen problemer ved å ta de opp i en stille stund.

[Gjest Daisy]

Hvis du føler at du ikke når gjennom til han når du forteller han om disse problemene kan du jo eventuelt skrive et brev. På den måten får du sagt alt du vil si og på den måten du vil få sagt det. Og han får ro og mak til å se over og forstå det du virkelig mener uten å bli defensiv og sint.

[petter smart]

Det er vel ofte slik at ingen har verken helt rett eller feil. De færreste liker å innrømme feil, og ikke mange innser at de har feil i det hele tatt.

Det kan være flere grunner til at han ikke vil innrømme å ha feil. Kanskje han har dårlig erfaring med dette. Mange er dårlige "vinnere" og hoverer når andre innrømmer feil. Det trenger ikke være du som har gjort dette mot han, det kan væde tidligere kjærester, familie eller venner. Vis han tydelig at du setter pris på og respekterer det dersom han innrømmer feil og ber om unnskyldning.

Du skal ikke be om unnskyldning for ting du mener ikke er din feil, Men lag heller ikke noe stort nummer ut av det. Dropp heller de store diskusjonene, si du ikke gidder å kaste bort tid på slikt.

Kanskje trenger han hjelp fra andre til å innse sitt problem, kanskje du også trenger hjelp til å se hvordan din oppførsel oppfattes av han.

[Gjest for@virra]

Hei dere!

Takk for svarene!

Det var godt å få luftet tankene,og godt å få tilbakemeldinger.

I går hadde vi en hel dags konflikt basert på mailer.I utgangspunktet ønsket jeg KUN forståelse for et problem som vi hadde,-KUN forståelse!

Etterhvert ble det veldig mye akkedering fra han.Kunne ikke holde seg til saken.

Tilslutt sa jeg at når slike konflikter oppstår igjen,må enten jeg gjøre meg til en grå mus eller så må han gå ned et trinn fra stigen sin.

Enden på visa,er at han er skuffet over meg.Selvfølgelig har jeg feilen!Han kan jo ikke innrømme feil!

Så nå er jeg den store stygge ulven,-igjen.

I kveld skal jeg foreslå et samlivskurs!

Det har vi godt av begge to!