Jeg savner han

[Gjest ensom og alene]

Typen fant ut at han ikke elsket meg lenger, det skjedde helt plutselig. Vi hadde vært sammen i 5 år, og samboere i over 3 år. Jeg tenker på at siste gangen jeg kyssa han, visste jeg ikke at noe var galt. Det kom som et sjokk på meg.

Nå har jeg flytta ut, har gått fra å være med han hele tiden,til ikke i det hele tatt, og det føles så rart og så feil.

Tenker på at jeg aldri skal få kysse og kose med han igjen, aldri få den fremtiden jeg hadde planlagt med han. Det er så vondt.

Jeg syns så synd på meg selv.

Vi har begge gått på skole langt fra hjemstedet, og nå føler jeg at jeg har ingen her.

Han var min beste venn, og nå har jeg mista han...

[Gjest tine 22]

hei!

jeg er i akkurat samme situasjon som deg. Har selv skrevet innlegget "fortvilet situasjon". så jeg vet akkurat hva du sliter med for tiden. Jeg synes dette er kjempevanskelig, og vet ikke hvordan livet skal gå videre uten han som jeg har vært med i tykt og tynt i over tre år.

men vi får vel bare ta tiden til hjelp. vet ikke hva annet man kan gjøre i en sånn situasjon

hva var grunnen til at han gjorde det slutt med deg? hvor gammel er du7dere?

klem

[Gjest Pricilla]

Uff.. føler med deg.. Skjønner hvordan du har det. Samboern min sa også det til meg da vi hadde pause. han sa det for å ikke gi meg falske forhåpninger, men uka etterpå sa han at han elsket meg.. for noe tull, men det er lenge siden. men det var vondt. Han bodde langt unna da.

Har du ikke merket noe? har han ikke oppført seg annerledes? Får håpe at dette bare var et innfall, panikk over å ikke leve livet eller noe sånt.. Og så finner han ut at han savner deg og elsker deg.. kan hende han abre er i en usikker periode?

Uff.. du kan synes synd på deg selv, synes synd på deg jeg og.

Lykkeønskninger sendes for fremtiden...

[Gjest ensom og alene]

hei!

jeg er i akkurat samme situasjon som deg. Har selv skrevet innlegget "fortvilet situasjon". så jeg vet akkurat hva du sliter med for tiden. Jeg synes dette er kjempevanskelig, og vet ikke hvordan livet skal gå videre uten han som jeg har vært med i tykt og tynt i over tre år.

men vi får vel bare ta tiden til hjelp. vet ikke hva annet man kan gjøre i en sånn situasjon

hva var grunnen til at han gjorde det slutt med deg? hvor gammel er du7dere?

klem

Jeg er 22, han er 24.

Han sa bare at han ikke visste om han følte noe for meg lenger. Men regner med at han fant seg ei ny jente, selv om han ikke innrømmer det...

Jeg klarer ikke slutte å elske han

Hva var grunnen hos deg?

[Gjest ensom og alene]

Uff.. føler med deg.. Skjønner hvordan du har det. Samboern min sa også det til meg da vi hadde pause. han sa det for å ikke gi meg falske forhåpninger, men uka etterpå sa han at han elsket meg.. for noe tull, men det er lenge siden. men det var vondt. Han bodde langt unna da.

Har du ikke merket noe? har han ikke oppført seg annerledes? Får håpe at dette bare var et innfall, panikk over å ikke leve livet eller noe sånt.. Og så finner han ut at han savner deg og elsker deg.. kan hende han abre er i en usikker periode?

Uff.. du kan synes synd på deg selv, synes synd på deg jeg og.

Lykkeønskninger sendes for fremtiden...

Han har vært litt kald i de siste, men jeg trodde det skulle gå over..

Vi krangla litt, men han sa det kom til å ordne seg, men neida

[Gjest plutselig singel]

Her kommer en felles skjebne...

Samboeren min gjorde det slutt i natt og jeg har grått meg igjennom timene fram til nå. Leiligheten vår (hans) som jeg har brukt tid og krefter for å gjøre det koselig i, framtida vår som jeg har tenkt på og gledd meg til, alt vi har planlagt i månedene som kommer er borte, og nå står jeg i et tomt hull.

Har ikke lyst til noe mer. Må få meg ny omgangskrets og flytte. Han vil vi skal være venner ("bestevenner") og ha det slik vi har hatt det bortsett fra at vi ikke sover sammen. Jeg vet ikke hva jeg skal si til dette, tror kanskje det er best å trekke seg helt unna ham for å slippe å bli såret hele tiden.

Selv om du savner exen din så går det likevel sikkert fortere over nå, enn om dere skulle møttes regelmessig.

Min ex har ikke følelser for meg mer, men jeg har mange for ham... Så har han fått øynene opp for en gammel flamme som plutselig viser interesse for ham igjen...

Synes alt er skummelt nå, hvor skal jeg bo, skal jeg flytte til en annen by, hvordan finne ny omgangskrets og en slags mening med livet igjen?

Alt føles bare feil.

Du kan trøste deg med at jeg faktisk GLEDER meg til å komme dit du er nå, ordnet bosituasjon og slikt. Nå er det bare sorg og kaos...

[Gjest ensom og alene]

Her kommer en felles skjebne...

Samboeren min gjorde det slutt i natt og jeg har grått meg igjennom timene fram til nå. Leiligheten vår (hans) som jeg har brukt tid og krefter for å gjøre det koselig i, framtida vår som jeg har tenkt på og gledd meg til, alt vi har planlagt i månedene som kommer er borte, og nå står jeg i et tomt hull.

Har ikke lyst til noe mer. Må få meg ny omgangskrets og flytte. Han vil vi skal være venner ("bestevenner") og ha det slik vi har hatt det bortsett fra at vi ikke sover sammen. Jeg vet ikke hva jeg skal si til dette, tror kanskje det er best å trekke seg helt unna ham for å slippe å bli såret hele tiden.

Selv om du savner exen din så går det likevel sikkert fortere over nå, enn om dere skulle møttes regelmessig.

Min ex har ikke følelser for meg mer, men jeg har mange for ham... Så har han fått øynene opp for en gammel flamme som plutselig viser interesse for ham igjen...

Synes alt er skummelt nå, hvor skal jeg bo, skal jeg flytte til en annen by, hvordan finne ny omgangskrets og en slags mening med livet igjen?

Alt føles bare feil.

Du kan trøste deg med at jeg faktisk GLEDER meg til å komme dit du er nå, ordnet bosituasjon og slikt. Nå er det bare sorg og kaos...

Stakkar deg, jeg vet akkurat hvordan du har det. Det er 9 dager siden det ble slutt mellom oss nå, og 3 dager siden jeg flytta.

De første dagene var grusomme, jeg sov ikke, spiste ikke.

De neste dagene fikk jeg flere nedturer, og da jeg trodde bunnen var nådd, fikk jeg en ny og verre nedtur...

Fortsatt er det jævli, men skjønner at jeg ikke har noe valg...

[kakki1365380609]

Masse sympati til dere

Jeg vet akkurat hvordan det er. Min ex og jeg var sammen i over tre år og bodde sammen og forlovet i et år. (da vi var 20-23 år).

Fra siste gang han sa han elsket meg til han brøt gikk det ca to timer eller noe slikt. Helt for j....Det værste jeg har opplevd!

MEN, det vil bli lettere. Du lærer å stole på deg selv og gjøre ting fordi DU vil det. Jeg kjøpte meg noen nye klær, gikk til frisør og pratet myyyye med venner og familie. Han ville vi skulle være venner, men det var jeg ikke interessert i.

Tenk på hvilke råd du ville gitt til en som er i din situasjon og følg dem.

Stol på deg selv og ta tiden til hjelp. Klem fra meg som fant en annen og bedre mann etterpå.

[Gjest ensom og alene]

Masse sympati til dere

Jeg vet akkurat hvordan det er. Min ex og jeg var sammen i over tre år og bodde sammen og forlovet i et år. (da vi var 20-23 år).

Fra siste gang han sa han elsket meg til han brøt gikk det ca to timer eller noe slikt. Helt for j....Det værste jeg har opplevd!

MEN, det vil bli lettere. Du lærer å stole på deg selv og gjøre ting fordi DU vil det. Jeg kjøpte meg noen nye klær, gikk til frisør og pratet myyyye med venner og familie. Han ville vi skulle være venner, men det var jeg ikke interessert i.

Tenk på hvilke råd du ville gitt til en som er i din situasjon og følg dem.

Stol på deg selv og ta tiden til hjelp. Klem fra meg som fant en annen og bedre mann etterpå.

Når jeg hører sånne historier som din, så får jeg litt tro på at jeg skal bli lykkelig igjen... Takk skal du ha...

Det som er vanskelig nå er å prøve å slå av mine følelser, for jeg har jo ikke slutta å elske han...

Men jeg er jo ikke den første som opplever kjærlighetssorg...

Jeg føler at det blir vanskelig for oss å være venner, selv om det er det han vil... Jeg er så vant til å vite alt om han, og være en del av alt...

Nå er det bare vondt å se han og snakke med han for jeg føler at jeg ikke kjenner han lenger... Men vi har nesten bare felles venner her hvor vi bor nå, i tillegg til at vi går på samme skole, i samme klasse, så vi må vel klare å omgås..

[Gjest tine 22]

Når jeg hører sånne historier som din, så får jeg litt tro på at jeg skal bli lykkelig igjen... Takk skal du ha...

Det som er vanskelig nå er å prøve å slå av mine følelser, for jeg har jo ikke slutta å elske han...

Men jeg er jo ikke den første som opplever kjærlighetssorg...

Jeg føler at det blir vanskelig for oss å være venner, selv om det er det han vil... Jeg er så vant til å vite alt om han, og være en del av alt...

Nå er det bare vondt å se han og snakke med han for jeg føler at jeg ikke kjenner han lenger... Men vi har nesten bare felles venner her hvor vi bor nå, i tillegg til at vi går på samme skole, i samme klasse, så vi må vel klare å omgås..

eg kjenner meg så utrolig igjen i alt du skriver!!

Min kjæreste gjorde det slutt for fem dager siden, og vi har vært verdens beste venner vi to. vi har delt absolutt alt!! nå vil han at vi fortsatt skal være like gode venner og fortsette å støtte hverandre gjennom tykt og tynt slik vi alltid har gjort!! men eg har funnet ut at eg må la vær å ha kontakt m han skal eg ha sjangs å innse at det faktisk e slutt, og ha sjangs å komme meg videre!!!

eg tror personlig at det er først nåe vi setter ned foten og sier vi ikke vil ha kontakt med de.. at det først e då de skjønner at det faktisk e helt slutt, og alt de har mistet!

vi skal klare dette jenter!!!

klem

[Gjest ensom og alene]

eg kjenner meg så utrolig igjen i alt du skriver!!

Min kjæreste gjorde det slutt for fem dager siden, og vi har vært verdens beste venner vi to. vi har delt absolutt alt!! nå vil han at vi fortsatt skal være like gode venner og fortsette å støtte hverandre gjennom tykt og tynt slik vi alltid har gjort!! men eg har funnet ut at eg må la vær å ha kontakt m han skal eg ha sjangs å innse at det faktisk e slutt, og ha sjangs å komme meg videre!!!

eg tror personlig at det er først nåe vi setter ned foten og sier vi ikke vil ha kontakt med de.. at det først e då de skjønner at det faktisk e helt slutt, og alt de har mistet!

vi skal klare dette jenter!!!

klem

Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver også, og det er godt at jeg ikke er den eneste som har det sånn, selv om jeg ikke unner noen dette...

Vi skal klare dette...

Om du har lyst å maile meg så er addressa [email protected]

[sheba]

Huff du har det fryktelig, det er lett og forstå selv om jeg er en lykkelig person som til og med fikk ja fra min elskede på søndag..

Hvorfor jeg svarer deg er fordi jeg har vært akkurat der du er for ca 2 år siden, jeg følte hele livet mitt falt isammen å jeg tror og mener det er faser du må igjennom, men for all del ikke slå deg til ro der for lenge, det finnes mer enn en mann for deg der ute, hvordan du velger å finne ham kan jeg ikke rådgi deg igjennom men du må få troen tilbake på deg selv at du virkelig er unik og verdt å elske.

Det vil nok ta litt tid, men kjære deg vit at du kommer over det før eller senere, det finnes ingen snarvei, du må gå dine egne skritt, men dette er kanskje tiden til å benytte seg av rådene til gode venner??? ikke vær redd for å være liten!!

Jeg garanterer at etter en stund vil du bli lykkelig igjen, enten det er med ham eller en annen:-) Jeg ønsker deg all mulig lykke!

[ridderskatten]

Jeg ble skikkelig trist da jeg leste innlegget ditt. Føler skikkelig med deg. Også litt fordi jeg er/blir i nesten samme situasjon som du. Jeg vurderer å flytte fra samboeren min. Ikke fordi jeg ikke er glad i han, men fordi det ikke fungerer lengere. Det er skikkelig vondt. Enig med deg der. Det jeg har lyst til å spørre deg om er om du og eksen har et greit forhold til hverandre likevel? Jeg og samboeren vil gjerne holde kontakten, selv om vi gjør det slutt. Det er jo som du sier, tungt når kontakten plutselig blir brudt etter så mange år sammen. Husk at selv om mange synes det er best å bryte tvert, så kan også et vennskapsforhold til en eks også være givende.

Men du må gjøre det som føles riktig for deg og eksen din. Ikke alt fungerer likt for alle.

Jeg ønsker deg hvertfall lykke til. Og husk at tiden er til for å lege.

[Gjest Ensom og alene]

Jeg ble skikkelig trist da jeg leste innlegget ditt. Føler skikkelig med deg. Også litt fordi jeg er/blir i nesten samme situasjon som du. Jeg vurderer å flytte fra samboeren min. Ikke fordi jeg ikke er glad i han, men fordi det ikke fungerer lengere. Det er skikkelig vondt. Enig med deg der. Det jeg har lyst til å spørre deg om er om du og eksen har et greit forhold til hverandre likevel? Jeg og samboeren vil gjerne holde kontakten, selv om vi gjør det slutt. Det er jo som du sier, tungt når kontakten plutselig blir brudt etter så mange år sammen. Husk at selv om mange synes det er best å bryte tvert, så kan også et vennskapsforhold til en eks også være givende.

Men du må gjøre det som føles riktig for deg og eksen din. Ikke alt fungerer likt for alle.

Jeg ønsker deg hvertfall lykke til. Og husk at tiden er til for å lege.

Hei!

Eksen min og jeg har en ganske vennskaplig og god tone, men vi prater ikke så ofte sammen, det er for vanskelig for meg å være venner da jeg føler meg så forlatt og såra. Det er som om de 5 åra vi var sammen plutselig ikke betyr en dritt for han, og det er vondt.

Han vil at vi skal være venner, og det vil jo jeg også, men det er ikke så lett som det.

Hver gang vi prater blir jeg så lei meg, mens det går rimelig bra når jeg har han på avstand.

Men det er synd, for han er min beste venn, så jeg håper vi kan være bestevenner igjen engang..

Lykke til da!