Arbeidsfordeling i hjemmet

[Gjest Lonkil]

Jeg synes ikke "likestilt" er noe dålige enn "likeverd".

Selvsagt er det viktig at ulike oppgaver utfyller hverandre, og at begge deler er like mye verdt. Men jeg har opplevd, både her og i utlandet, at man ikke har de samme mulighetene, og da blir det dumt å snakke om at det er like mye verdt det kvinne gjør, hvis de ikke har muligheten til å velge noe annet hvis de vil. Så likestilling og likeverd er viktig begge deler.

Joda, det er selvsagt noe av det samme. Jeg ser på menn og kvinner som forskjellige og at det dermed er umulig å likestille. Klart vi må ha de samme muligheter og rettigheter (og det har vi jo ikke alltid i dag (begge veier)) - men det å likestille to forskjellige kjønn mener jeg er umulig.

[cecily]

Joda, det er selvsagt noe av det samme. Jeg ser på menn og kvinner som forskjellige og at det dermed er umulig å likestille. Klart vi må ha de samme muligheter og rettigheter (og det har vi jo ikke alltid i dag (begge veier)) - men det å likestille to forskjellige kjønn mener jeg er umulig.

så det du legger i likestilling er at begge kjønn skal bli dønn like da eller?

eller er du en liten mannssjåvivist???? c",)

[Gjest forstår ikke]

Joda, det er selvsagt noe av det samme. Jeg ser på menn og kvinner som forskjellige og at det dermed er umulig å likestille. Klart vi må ha de samme muligheter og rettigheter (og det har vi jo ikke alltid i dag (begge veier)) - men det å likestille to forskjellige kjønn mener jeg er umulig.

Så du mener at

Likestilt = helt like

Likeverd = ikke helt like

[Gjest Lonkil]

så det du legger i likestilling er at begge kjønn skal bli dønn like da eller?

eller er du en liten mannssjåvivist???? c",)

Ja, jeg knytter likestilling til "likhet" evt. = tegnet.

Jeg er nok hva man i dag kaller mannsjåvinist, men det er jeg også stolt over. Jeg er en sterk mann som nekter å la meg bli en underdannig pingle som blir styrt av vestens rå-feministiske kvinner

Jeg vil ha en kvinne, ikke en mann (men ser jo at stadig flere forskjeller blir visket ut). Jeg vil ha femininitet og ikke maskulinitet (men ser jo at feminine verdier er i ferd med å forsvinne fra samfunnet). Forstår du i det hele tatt hva jeg snakker om?

I fare for å gå for langt har jeg lyst å nevne Invild Yssen. Hun jobbet i mange år som selve likestillingssjefen i Norge. Hun kjempet for kvinners rettigheter og ble et stort forbilde for mange kvinner (i seg selv bra). Problemet er jo at hun er mer mann enn de fleste menn jeg kjenner. Her tenker jeg ikke bare gjennom utseende (ved å klippe, te og kle seg som en mann) men ikke minst gjennom oppførsel. Burde ikke en kvinne være stolt av sin feminitet istedet for å undertrykke den? Jeg sterke feminine kvinner

(Har jo diskutert dette før på ulike måter - her kan man jo trekke inn hvordan norske menn søker jenter i øst etc. pga. mange mener norske jenter mangler noe etc.).

Ok, jeg er singel igjen og søker fortsatt i vest - men sannelig blir jeg ofte skremt

[Gjest Lonkil]

Så du mener at

Likestilt = helt like

Likeverd = ikke helt like

Likeverd går på å ha den samme verdien og de samme mulighetene.

Likestilling går på å likesette - sette likhetstegn.

Jo, jeg er enig i at "kvinnelønn" bør være lik "mannelønn" (og at den ikke er det) - dette handler både om likeverd og likestilling.

[cecily]

Ja, jeg knytter likestilling til "likhet" evt. = tegnet.

Jeg er nok hva man i dag kaller mannsjåvinist, men det er jeg også stolt over. Jeg er en sterk mann som nekter å la meg bli en underdannig pingle som blir styrt av vestens rå-feministiske kvinner

Jeg vil ha en kvinne, ikke en mann (men ser jo at stadig flere forskjeller blir visket ut). Jeg vil ha femininitet og ikke maskulinitet (men ser jo at feminine verdier er i ferd med å forsvinne fra samfunnet). Forstår du i det hele tatt hva jeg snakker om?

I fare for å gå for langt har jeg lyst å nevne Invild Yssen. Hun jobbet i mange år som selve likestillingssjefen i Norge. Hun kjempet for kvinners rettigheter og ble et stort forbilde for mange kvinner (i seg selv bra). Problemet er jo at hun er mer mann enn de fleste menn jeg kjenner. Her tenker jeg ikke bare gjennom utseende (ved å klippe, te og kle seg som en mann) men ikke minst gjennom oppførsel. Burde ikke en kvinne være stolt av sin feminitet istedet for å undertrykke den? Jeg sterke feminine kvinner

(Har jo diskutert dette før på ulike måter - her kan man jo trekke inn hvordan norske menn søker jenter i øst etc. pga. mange mener norske jenter mangler noe etc.).

Ok, jeg er singel igjen og søker fortsatt i vest - men sannelig blir jeg ofte skremt

Om jeg i det hele tatt forstår hva du snakker om?

pass munnen din!

når det er sagt, så skjønner jeg hva du mener. smaken er som baken. noen gutter vil ha en hjemmeværende frue som baker boller og som gladelig vasker og stryker og bytter bleier og.... og... andre vil ha kvinner som er mer selvstendig og har egen karriere, og da selvfølgelig må dele husarbeidsoppgaver.

helt fint begge deler. ...så lenge kvinnene har et reelt valg. vil hun bli snekker og vasse i joggebukser uten sminke og evne til husarbeid, så må hun få lov til det uten å bli beskyldt for å miste feminiteten sin. og en hjemmeværende husmor må ikke bli stemplet som kuet dersom hun faktisk har tatt et bevisst valg.

hva er egentlig feminint i dine øyne? har fått inntrykk av at dette ikke er forenelig med egen karriere og nedsatte evner og lyst til husarbeid. men er det reelt da?

[Gjest Lonkil]

Om jeg i det hele tatt forstår hva du snakker om?

pass munnen din!

når det er sagt, så skjønner jeg hva du mener. smaken er som baken. noen gutter vil ha en hjemmeværende frue som baker boller og som gladelig vasker og stryker og bytter bleier og.... og... andre vil ha kvinner som er mer selvstendig og har egen karriere, og da selvfølgelig må dele husarbeidsoppgaver.

helt fint begge deler. ...så lenge kvinnene har et reelt valg. vil hun bli snekker og vasse i joggebukser uten sminke og evne til husarbeid, så må hun få lov til det uten å bli beskyldt for å miste feminiteten sin. og en hjemmeværende husmor må ikke bli stemplet som kuet dersom hun faktisk har tatt et bevisst valg.

hva er egentlig feminint i dine øyne? har fått inntrykk av at dette ikke er forenelig med egen karriere og nedsatte evner og lyst til husarbeid. men er det reelt da?

Tjihi, absolutt ikke (neh, du forstår ikke helt hva jeg mener - mulig jeg er uklar)

Selvsagt har hun rett til karriære og muligheter på lik linje med meg. Selvsagt skal vi ha arbeidsdeling etc.

Nei, det som irriterer meg er at kvinner søker maskulinitet ettersom de ser på feminitet som noe svakt - nesten som noe som er mindre verdt. Det er mulig dette er et resultat av at typiske kvinneyrker er mindre verdsatt enn typiske mannsyrker?

Jeg ser på omsorg, medfølelse, empati og en rekke andre som veldig viktige. Generelt sett er kvinner sterkere der enn menn. Generelt sett er menn fysisk sterkere og har andre tekniske evner. Kvinner legger merke til detaljer i større grad. Menn er generelt sett røffere og kanskje også dominante. Kjønnene er forskjellige med forskjellige sterke og svake sider - jeg mener at vi bør være stolte av forskjellene istedet for å undertrykke dem.

Jeg trenger omsorg, følelser, kjærlighet, tårer, varme, medmenneskelighet og slikt i livet mitt. Jeg forsøker å bli flinkere til å gi av slike selv, men det er vanskelig. Tror kvinner tradisjonelt sett er sterkere der enn meg.

Relatert arbeidsdeling, jeg mener altså det blir galt når kvinnen på død og liv ikke skal kunne vaske, lage mat, passe unger etc. nettopp ettersom hun ikke vil bli sett på som "husmor" (Ettersom dette blir sett på som negativt). Jeg vil ha ei kvinne som også vil være mor til mine barn. Jeg vil ha ei kvinne med følelser, som kan og vil dele disse, som kan la meg trøste, som kan trøste, som faktisk tør å leve ut også sine varme verdier.

De menn jeg kjenner tør ofte å leve ut mer av sine feminine verdier enn de jentene jeg kjenner. (Ja, jeg erkjenner at begge kjønn har en kombinasjon - da i større eller mindre grad).

Ok, langt og temmelig ustrukturert, men jeg finner altså ikke hva jeg vil ha

(Jo, forsøker å tilpasse meg - men ønsker heller ikke å forkaste alle mine styrker for å kunne leve med henne)

[cecily]

Tjihi, absolutt ikke (neh, du forstår ikke helt hva jeg mener - mulig jeg er uklar)

Selvsagt har hun rett til karriære og muligheter på lik linje med meg. Selvsagt skal vi ha arbeidsdeling etc.

Nei, det som irriterer meg er at kvinner søker maskulinitet ettersom de ser på feminitet som noe svakt - nesten som noe som er mindre verdt. Det er mulig dette er et resultat av at typiske kvinneyrker er mindre verdsatt enn typiske mannsyrker?

Jeg ser på omsorg, medfølelse, empati og en rekke andre som veldig viktige. Generelt sett er kvinner sterkere der enn menn. Generelt sett er menn fysisk sterkere og har andre tekniske evner. Kvinner legger merke til detaljer i større grad. Menn er generelt sett røffere og kanskje også dominante. Kjønnene er forskjellige med forskjellige sterke og svake sider - jeg mener at vi bør være stolte av forskjellene istedet for å undertrykke dem.

Jeg trenger omsorg, følelser, kjærlighet, tårer, varme, medmenneskelighet og slikt i livet mitt. Jeg forsøker å bli flinkere til å gi av slike selv, men det er vanskelig. Tror kvinner tradisjonelt sett er sterkere der enn meg.

Relatert arbeidsdeling, jeg mener altså det blir galt når kvinnen på død og liv ikke skal kunne vaske, lage mat, passe unger etc. nettopp ettersom hun ikke vil bli sett på som "husmor" (Ettersom dette blir sett på som negativt). Jeg vil ha ei kvinne som også vil være mor til mine barn. Jeg vil ha ei kvinne med følelser, som kan og vil dele disse, som kan la meg trøste, som kan trøste, som faktisk tør å leve ut også sine varme verdier.

De menn jeg kjenner tør ofte å leve ut mer av sine feminine verdier enn de jentene jeg kjenner. (Ja, jeg erkjenner at begge kjønn har en kombinasjon - da i større eller mindre grad).

Ok, langt og temmelig ustrukturert, men jeg finner altså ikke hva jeg vil ha

(Jo, forsøker å tilpasse meg - men ønsker heller ikke å forkaste alle mine styrker for å kunne leve med henne)

aha!

da er jeg en feminin kvinne. jeg setter meg i fanget på samboeren min og gråter dersom jeg er fryktelig lei meg. jeg lager til og med matpakke til ham en sjelden gang for å vise omsorg.

og jeg er i mot kjønnskvotering.

er jeg mer inne i dine tankebaner nå?

[Gjest Lonkil]

aha!

da er jeg en feminin kvinne. jeg setter meg i fanget på samboeren min og gråter dersom jeg er fryktelig lei meg. jeg lager til og med matpakke til ham en sjelden gang for å vise omsorg.

og jeg er i mot kjønnskvotering.

er jeg mer inne i dine tankebaner nå?

Hoho, mye bedre

[vin]

Jeg er hjemmeværende og han i full jobb , så da er det naturlig at jeg gjør alt .

Det hender han er med å lager middagen på søndagene da..

Skifter dekk på bilen , samt andre "tøffere" oppgaver fikser jeg også ;o)

[cecily]

Hoho, mye bedre

takk!

jeg er opptatt, by the way c",) c",) c",)

men det er mange feminine jenter i min og din aldersgruppe da. syns ikke du?

[Babette]

Om jeg i det hele tatt forstår hva du snakker om?

pass munnen din!

når det er sagt, så skjønner jeg hva du mener. smaken er som baken. noen gutter vil ha en hjemmeværende frue som baker boller og som gladelig vasker og stryker og bytter bleier og.... og... andre vil ha kvinner som er mer selvstendig og har egen karriere, og da selvfølgelig må dele husarbeidsoppgaver.

helt fint begge deler. ...så lenge kvinnene har et reelt valg. vil hun bli snekker og vasse i joggebukser uten sminke og evne til husarbeid, så må hun få lov til det uten å bli beskyldt for å miste feminiteten sin. og en hjemmeværende husmor må ikke bli stemplet som kuet dersom hun faktisk har tatt et bevisst valg.

hva er egentlig feminint i dine øyne? har fått inntrykk av at dette ikke er forenelig med egen karriere og nedsatte evner og lyst til husarbeid. men er det reelt da?

Du sier: Helt fint, så lenge kvinnene har et reelt valg.

Men et reelt valg må mannen også ha, ellers får vi aldri likestilling.

Og i dag er det fortsatt slik at det er kvinnen (moren) som kan velge om hun vil være hjemme, jobbe deltid eller jobbe fulltid. Veldig få spør om mannen kunne tenke seg å jobbe deltid eller være hjemme.

Kvinner må altså i større grad være villig til å være familiens hovedforsørger, slik at det kan bli mulig for menn som ønsker det å jobbe mindre og være mere sammen med ungene sine.

Først da kan vi snakke om likestilling, altså når begge foreldrene får et reelt valg.

Så får det selvsagt være opp til de enkelte hva de gjør og hva de velger, men jeg tror samfunnet trenger noen virkemidler for å få til en slik reell valgfrihet.

Når det gjelder arbeidsfordeling i hjemmet, tror jeg det er en riktig observasjon både at unge jenter kan lite om vasking og matlagning, men også at unge gutter er bortskjemt. Jeg ser mange par i 30-50 års alderen der begge gjør mye hjemme.

Men hovedinntrykket er nok at kvinnen er arbeidsgiver og mannen er ansatt (takk, nå var du flink tli å hjelpe meg) hjemme.

[cecily]

Du sier: Helt fint, så lenge kvinnene har et reelt valg.

Men et reelt valg må mannen også ha, ellers får vi aldri likestilling.

Og i dag er det fortsatt slik at det er kvinnen (moren) som kan velge om hun vil være hjemme, jobbe deltid eller jobbe fulltid. Veldig få spør om mannen kunne tenke seg å jobbe deltid eller være hjemme.

Kvinner må altså i større grad være villig til å være familiens hovedforsørger, slik at det kan bli mulig for menn som ønsker det å jobbe mindre og være mere sammen med ungene sine.

Først da kan vi snakke om likestilling, altså når begge foreldrene får et reelt valg.

Så får det selvsagt være opp til de enkelte hva de gjør og hva de velger, men jeg tror samfunnet trenger noen virkemidler for å få til en slik reell valgfrihet.

Når det gjelder arbeidsfordeling i hjemmet, tror jeg det er en riktig observasjon både at unge jenter kan lite om vasking og matlagning, men også at unge gutter er bortskjemt. Jeg ser mange par i 30-50 års alderen der begge gjør mye hjemme.

Men hovedinntrykket er nok at kvinnen er arbeidsgiver og mannen er ansatt (takk, nå var du flink tli å hjelpe meg) hjemme.

helt enig med nesten alt du sa.

føler likevel ikke at guttene er så bortskjemte som det blir hevdet til tider.

men det at gutta "hjelper til", det kjenner jeg igjen. og det irriterer meg, men akkurat det tar jeg opp av og til, og jeg tror samboeren min forstår hva jeg mener. det er oftest jeg som ser hva som trengs å gjøres og da spør jeg om han kan gjøre det eller det. eller han trenger rutiner, f.eks vaske hver fredag funker bra.

[Gjest Lonkil]

takk!

jeg er opptatt, by the way c",) c",) c",)

men det er mange feminine jenter i min og din aldersgruppe da. syns ikke du?

Nei?

Det er meget mulig at jeg alltid har omgått feil type mennesker - men jeg savner feminitet overalt hvor jeg ferdes og i samfunnet generelt.

Har levd en stund og jeg har sansen for kvinner. Har møtt mange og også hatt min del av forhold - korte eller lange. Selvsagt er jenter forskjellige, men generelt sett er de redde for å være kvinner. Redde for å være sterke feminine kvinner. Det verste du kan si til ei jente er jo at hun virker feminin. Hun tar det som mobbing istedet for et kompliment!

Tror jeg må bytte omgangskrets igjen.

[Gjest Pricilla]

Gutter legger jo ikke merke til detaljer på samme måte som kvinner. Joda, jeg legger kanskje ikke merke til om hun rydder bort tørkestativ, rydder av kjøkkenbenken etc. Dersom hun vasker et gulv legger jeg kanskje ikke engang merke til det. Så mulig arbeidsdelingen ikke er så ille alikevel.

Det som irriterer meg er bare at man er så sykelig opptatt over likestilling relatert husarbeid og samtidig skal jo mannen gjør alle manneting. Jeg har ikke noe i mot å fikse bil, male hus eller hugge ved. Drømmen er at dersom jeg bruker timer må å måke gårdsplassen har hun boller og kakao klart når jeg kommer inn igjen. Et samspill hvor man faktisk utfyller hverandre til det beste for begge parter. Jeg er altså for utfyllelse og likeverd - men mot erstattelse og likestilling (tenk over den om du ikke forstår hva jeg mener).

Enig med deg der. greit nok at mannfolka gjør "mannfolks-jobber" og dama lager mat og sånne ting, hvis ikke han absolut village maten da..

Hos oss pussa jeg op hele leiligheten alene - han bar det tyngste i flyttelasset. jeg nagler opp ledninger osv. Kan ta ta i verktøy jeg og! ; )

men som regler gjør ejg "kvinnfolksjobben", selv om han ikke slipper unna klesvask og vask+tørking av støv av og til.

[Gjest Lonkil]

Enig med deg der. greit nok at mannfolka gjør "mannfolks-jobber" og dama lager mat og sånne ting, hvis ikke han absolut village maten da..

Hos oss pussa jeg op hele leiligheten alene - han bar det tyngste i flyttelasset. jeg nagler opp ledninger osv. Kan ta ta i verktøy jeg og! ; )

men som regler gjør ejg "kvinnfolksjobben", selv om han ikke slipper unna klesvask og vask+tørking av støv av og til.

Det er jo deres valg, poenget er at dere utfyller hverandre.

Det morsomme er når hun står å sliter i 5 minutter på å hugge opp en vedkubbe jeg kan hugge på 2 sekunder - eller når jeg brenner maten ettersom jeg er litt opptatt med å vanne planter (menn har jo ikke en så godt utviklet simultankapasitet som kvinner). Enda værre er det kanskje når hun blir megaoppgitt over at jeg har latt et bilde henge skjevt i 2 uker. Hun har tenkt på dette daglig, men vil ikke henge det riktig ettersom det var min feil at det ble skjevt. Jeg på min side legger ikke engang merke til slikt.

Utfyllelse er bra - panisk oppdeling blir feil.

[Tornerose]

Jeg lager mat - alltid.

han vasker som regel klær, jeg gjør det når han ikke er hjemme.

Oppvaskmaskinen tømmer som regel jeg, og holder kjøkkenet rent.

Vi vasker hele leiligheten en gang i uka (eller hver 14. dag) - det gjør vi annen hver uke. Den som ikke vasker er ute de timene det tar.

Jeg støvsuger som regel to ganger i uka, han kanskje en hvis jeg ber han om det. Jeg vakser badet 2 x i uka, han gjør det en sjelden gang.

Han "rydder" bordet hver morgen, skyver tilbake tv, retter på puter i sofa, fjerner glass, askebeger osv. så det ser ryddig ut når jeg kommer hjem fra jobb, mens jeg lager matpakke til han. Vi gidder aldri "rydde" ut før vi legger oss, men det er aldri mye da.. Bare småting som tar fem min å få unna.

Jeg kjøper som regel blomster, i helger er han med og da bestemmer han like mye som meg.. Vi blir enige om hva vi skal ha - så han driter ikke i det. Gardiner, puter og sånne ting gjør vi sammen. Jeg kjøper duker og sånt uten han og da.. MÅ ikke være med på alt, jeg er "dekorøren" i hjemmet, men han er kresen og sier i fra hvis det er noe han ikke liker.

Snakker om matpakke ja, jeg lager matpakke til samboeren min også. Og den er et hett diskusjonstema på jobben hans! Jeg tar meg nemlig god tid og lager alt mulig lekkert fra kyllingsalat til baguetter med rødbetesalat og små stekte kjøttboller, omelett på brødskiven osv. Da vi var ute på middag med en masse av hans kolleger + deres partnere så spurte absolutt alle om det var jeg som laget de flotte matpakkene og om jeg tok i mot bestillinger. *ler* Her var det tydeligvis noen misunnelige menn som hadde hintet overfor sine egne kjærester. Men jeg synes det er bare gøy da, for det gleder ham så mye og koster meg så lite.