Vi sliter,-hva skal jeg gjøre?

[Gjest nedi kjelleren igjen]

Vi sliter så mye,mannen min og jeg.Det er så vondt,-for vi er egentlig veldig glad i hverandre.

Akkurat nå går jeg og tenker på om jeg skal bare gå min vei.Og så går jeg å tenker på om han ikke vil være hos meg mer,-og blir veldig nervøs av tanken på at han skal forlate meg.

Vi har masse konflikter fordi vi er så forskjellige.Vi takler ting forskjellig.Sa at jeg ønsket at vi skulle forsøke et samlivskurs,-sånn at vi kan bli flinkere til å forstå hverandre.

Han ville ikke det.

Hvis det er noen problemer vil jeg gjerne prate om disse,-han vil ikke prate.

Så vi har egentlig ikke mulighet for å løse noen problemer som oppstår.

Hverdagen ble heller ikke slik jeg ønsket meg...

Vi har begge barn fra andre forhold,der har vi totalt forskjellig syn på barneoppdragelse.

I den intime delen av et ekteskap,er vi heller ikke på samme nivå.

Så enkelt som bare å gå på en søndagstur,så er ikke vi på samme nivå.

Deling av husarbeid er ikke noe problem.

Den økonomiske delen er ikke noe problem.

Problemet er vel at vi ikke kan å snakke sammen om følelser,hva vi vil og ikke vil.

Jeg legger ikke skylda på verken meg eller mannen min.

Vi er bare så totalt forskjellig.

Men jeg er så glad i han at jeg vil egentlig ikke dra fra han.Og jeg vil ikke at han skal dra fra meg.

Er bare sånn nedi kjelleren igjen i dag.

Skal på apoteket å hente noen beroligende tabletter igjen.

Har det så tungt igjen i dag.

[Gjest Lonkil]

Har dere kjærlighet har dere jo noe veldig sentralt å bygge på.

Har dette vedvart lenge? Tygger du beroligende som følge av dette eller andre ting? Hvordan takler han situasjonen? Det er ikke bra når slike situasjoner vedvarer og dere må jo gjøre ett eller annet. En venn av meg sa at; "alle tiltak er bedre enn ingen".

Hva med å invitere han ut på restaurant en kveld? Gjøre ett eller annet nytt? Da må dere jo snakke sammen selv om dere unngår det i dag? Hva med å invitere han på en kjærlighetsweekend? Hva med å møte han på hans hjemmebane?

Uansett, lykke til. Ingen bør gå rundt med slikt over lengre tid.

[Gjest kvinnekvinne]

du må prate med han om nettopp dette. Det er det første jeg vil råde deg til. Hvis han ikke er villig til det så får du bestille time til dere hos en familierådgiver. Dette gjør du jo for å redde forholdet deres. Viktig å kunne søke hjelp når noe er i veien.

[annete]

Kjenner meg så igjen i det du sier her altså.

Men har dere snakket om det? Vi har nemlig ikke gjort det i det hele tatt før nå. Og da vi først gjorde det er det vondt og godt på en gang.

Vi kommer nok til å gå hver til vårt, men vi er i det minste enige om det.

Det har vært utrolig slitsomt å gå å lure på hva den andre tror, mener og tenker, men nå når vi vet at begge har det kjipt og vi har fått ting på bordet hjelper det.

Det er alvorlig, det er barn med i bildet og ting blir ikke lettere å avgjøre, men som sagt det er en lettelse å ikke late som mere.

Jeg er i alle fall sikker på en ting er at uansett hva vi bestemmer oss for å gjøre må det føre til at vi får det bedre. Det har vi og ungene fortjent.

Men alt som er med de praktiske tingene er jo nok til å skremme en stakkar fra vettet. I tillegg er det alle følelsene rundt det hele.

Dette ble vel rotete, men det er rotete i hodet mitt nå så det speiles vel.

Lykke til fra

[Gjest nedi kjelleren igjen]

Har nettopp tatt en beroligende.-det hjalp.Tror jeg tar en til jeg

Prøver å ringe Mental helse,hjelpetelefonen.bare opptatt.

Har prøvd å snakke med mannen om alle ting jeg tamnker på.Han blir så sint da.det nytter ikke å snalle med han

Har innge venninner å prate med dette om bare der her.ingen familie som jeg kan bratre med

vi har hatt det sån i mange år no.

har prøvd på selvmosr før

er så sliten

[Klara Q]

Har nettopp tatt en beroligende.-det hjalp.Tror jeg tar en til jeg

Prøver å ringe Mental helse,hjelpetelefonen.bare opptatt.

Har prøvd å snakke med mannen om alle ting jeg tamnker på.Han blir så sint da.det nytter ikke å snalle med han

Har innge venninner å prate med dette om bare der her.ingen familie som jeg kan bratre med

vi har hatt det sån i mange år no.

har prøvd på selvmosr før

er så sliten

Tror IKKE du trenger mer beroligende, - du "snøvler" jo!

Vil han ikke forsøke terapi heller?

Hva er du mest redd for; å miste HAM, eller det å være alene?

Du må ikke skrive på et forum at du tenker på selvmord, det er forferdelig for oss som sitter og leser dette, helt hjelpeløse.

Vær snill å prøve å ringe den der hjelpelinja igjen - før eller senere må det jo bli ledig!

[Gjest nedi kjelleren igjen]

Tror IKKE du trenger mer beroligende, - du "snøvler" jo!

Vil han ikke forsøke terapi heller?

Hva er du mest redd for; å miste HAM, eller det å være alene?

Du må ikke skrive på et forum at du tenker på selvmord, det er forferdelig for oss som sitter og leser dette, helt hjelpeløse.

Vær snill å prøve å ringe den der hjelpelinja igjen - før eller senere må det jo bli ledig!

Takk for omtanken!

Fikk heldigvis tak i de på hjelpetelefonen.Prata med dem over en halv time.

Det hjalp,-er mye bedre nå.

Det var ikke meningen å skremme deg.Men hadde det så vondt,-måtte bare få ut noe av vondtet.

Har som sagt ikke noen å prate med de gangene som jeg er i kjelleren.

Må vel prøve å bli sterkere selv,-lell om jeg har prøvd så masse.

Unnskyld,-det var ikke meningen å gjøre deg redd.

[damedame]

Takk for omtanken!

Fikk heldigvis tak i de på hjelpetelefonen.Prata med dem over en halv time.

Det hjalp,-er mye bedre nå.

Det var ikke meningen å skremme deg.Men hadde det så vondt,-måtte bare få ut noe av vondtet.

Har som sagt ikke noen å prate med de gangene som jeg er i kjelleren.

Må vel prøve å bli sterkere selv,-lell om jeg har prøvd så masse.

Unnskyld,-det var ikke meningen å gjøre deg redd.

Hei

Du kan også prøve å ringe

Krisetelefon Kirkens SOS

Tlf.815 33 300 (døgnåpent)

Skjønner at du har det veldig, veldig vondt nå, så her er en "klem" til deg.

[damedame]

Takk for omtanken!

Fikk heldigvis tak i de på hjelpetelefonen.Prata med dem over en halv time.

Det hjalp,-er mye bedre nå.

Det var ikke meningen å skremme deg.Men hadde det så vondt,-måtte bare få ut noe av vondtet.

Har som sagt ikke noen å prate med de gangene som jeg er i kjelleren.

Må vel prøve å bli sterkere selv,-lell om jeg har prøvd så masse.

Unnskyld,-det var ikke meningen å gjøre deg redd.

Så ikke at du hadde ringt Mental Helse før jeg sendte avgårde RK's nummer. Men du kan jo ta vare på det til en annen gang, hvis det er opptatt da også.

Mvh

[Kizza1365380506]

Som jeg føler med deg. Vi hadde, og har tildels den dag i dag, noenlunde samme problemene. Det gikk seg til etter hvert. Men den ene parten må være ganske ettergivende da synes jeg. Det å snakke sammen var ett stort problem for oss også. Men jeg klarte mer eller mindre å få han med på mitt lag så nå snakker vi lettere.

Hvor lenge har dere vært gift?

Klem fra

[Gemini]

Du kan bestille time til familieterapi selv om bare du går dit. Når mannen din ser at du faktisk gjennomfører det, uavhengig av hva han vil, skjønner han vel at dette er en alvorlig situasjon. Hvis han er interessert i å redde forholdet så blir han vel med etter hvert. Jeg håper i alle fall det for din skyld...

[Klara Q]

Takk for omtanken!

Fikk heldigvis tak i de på hjelpetelefonen.Prata med dem over en halv time.

Det hjalp,-er mye bedre nå.

Det var ikke meningen å skremme deg.Men hadde det så vondt,-måtte bare få ut noe av vondtet.

Har som sagt ikke noen å prate med de gangene som jeg er i kjelleren.

Må vel prøve å bli sterkere selv,-lell om jeg har prøvd så masse.

Unnskyld,-det var ikke meningen å gjøre deg redd.

Godt å høre at du kom igjennom til slutt. Håper ting ordner seg for deg - ikke vær redd for å søke hjelp hos en terapeut!

Lykke til og klem!

[Gjest oppe av kjelleren i dag!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!]

Har dere kjærlighet har dere jo noe veldig sentralt å bygge på.

Har dette vedvart lenge? Tygger du beroligende som følge av dette eller andre ting? Hvordan takler han situasjonen? Det er ikke bra når slike situasjoner vedvarer og dere må jo gjøre ett eller annet. En venn av meg sa at; "alle tiltak er bedre enn ingen".

Hva med å invitere han ut på restaurant en kveld? Gjøre ett eller annet nytt? Da må dere jo snakke sammen selv om dere unngår det i dag? Hva med å invitere han på en kjærlighetsweekend? Hva med å møte han på hans hjemmebane?

Uansett, lykke til. Ingen bør gå rundt med slikt over lengre tid.

Takk for god støtte dere der ute!

Har det litt bedre med meg selv i dag!

Dere her,noen piller og praten med Mental Helse hjalp meg i går.

Har tatt vare på det andre krisetelefon-nummeret,-takk for det!

Må nok gjøre noe for at jeg ikke havner så langt ned senere,-må bare finne ut hva jeg skal gjøre.Jeg må visst gjøre det alene,mannen min er så sta!

Det var noen som spurte her om jeg er redd for å bli alene eller redd for å miste han.Jeg er redd for å miste han!

Dette fordi jeg føler at jeg har lett etter noen å virkelig elske hele livet....og jeg elsker han virkelig.

Jeg er 40 år,levde med en mann siden jeg var 16 år.Men jeg følte aldri at jeg elsket eller ble elsket.

Min nye mann traff jeg for noen år siden,har vært gift i to år.Trodde at jeg skulle få det bra.

Men jeg tror det var lurt det med å dra til familieterapeut,-i så fall alene!For mannen min vil ikke,-verken snakke med meg eller "proffe".

Takk for all støtte,-dere er gode å ha!

[Babette]

Takk for god støtte dere der ute!

Har det litt bedre med meg selv i dag!

Dere her,noen piller og praten med Mental Helse hjalp meg i går.

Har tatt vare på det andre krisetelefon-nummeret,-takk for det!

Må nok gjøre noe for at jeg ikke havner så langt ned senere,-må bare finne ut hva jeg skal gjøre.Jeg må visst gjøre det alene,mannen min er så sta!

Det var noen som spurte her om jeg er redd for å bli alene eller redd for å miste han.Jeg er redd for å miste han!

Dette fordi jeg føler at jeg har lett etter noen å virkelig elske hele livet....og jeg elsker han virkelig.

Jeg er 40 år,levde med en mann siden jeg var 16 år.Men jeg følte aldri at jeg elsket eller ble elsket.

Min nye mann traff jeg for noen år siden,har vært gift i to år.Trodde at jeg skulle få det bra.

Men jeg tror det var lurt det med å dra til familieterapeut,-i så fall alene!For mannen min vil ikke,-verken snakke med meg eller "proffe".

Takk for all støtte,-dere er gode å ha!

Samliv er ikke enkelt. Jeg er også i et nytt forhold som har vart noen få år, og har et langt ekteskap bak meg.

Samlivet i ekteskapet var ukomplisert og greit. Vi var bestevenner, kranglet aldri, var blide og greie. Men de store følelsene og den voldsomme lidenskapen manglet.

I dag, i det nye forholdet, er kjærligheten sterk. Og vi har kommet mye nærmere hverandre enn jeg noensinne har opplevd med noe menneske. På godt og vondt. Jeg føler at dette forholdet krever så uendelig mye mere av oss begge, og jeg har mange ganger følt smerten som er en del av sterk kjærlighet. Kanskje ikke helt ned i kjelleren som du, men noen trinn ned kjellertrappa. Av og til synes jeg han er verdens største dust. Det tenkte jeg aldri om han jeg var gift med. Men så elsket jeg ham kanskje ikke heller, selvom jeg fortsatt savner ham og glimtvis kan ønske meg tilbake til et samliv hvor ingen utfordret meg, ingen kritiserte meg og alt gikk i det jevne.

Håper du skjønner hva jeg vil fram til. Vi blir så fryktelig sårbare og hudløse når vi elsker noen.