Om å føle seg nede i kjelleren

5. mars 2004

Hadde bare lyst til å skrive litt om hvordan jeg har det. Hadde ikke noe annet å finne på. For to ukes siden var jeg lykkelig, bodde sammen med verdens beste gutt, begynte å nerme meg slutten av studietiden og fremtiden så lys ut. Vi hadde planlagt baby snart og snakka til og med om å gifte oss.

I dag sitter jeg alene i en liten leilighet, typen ville ikke ha meg lenger, følelsene er ikke de samme lenger sier han. Jeg har aldri bodd alene før og føler meg forlatt og ensom. I natt satt jeg oppe hele natten for å chatte med han på internett, selv om vi er 3 km fra hverandre. Han vil bare snakke om dagligdagse ting og han vil at vi skal være venner.

Jeg er fremdeles glad i gutten, men han vil ikke at jeg skal fortelle han sånne ting. Hvorfor ikke? Er det meningen at jeg bare skal slå av følelsene mine?

Nå er jeg redd for å være alene for alltid, og aldri om jeg skal la en annen gutt såre meg sånn.

5. mars 2004

Du er forståelig nok nedfor og lei deg nå. Det er alltid vondt når den du er glad ikke gjengjelder følelsene lenger. Men enten du tror det eller ei så vil smerten blekne med tiden. Den vil kanskje alltid være der langt bak men ikke la den ødelegge livet ditt. Du får alltid en sjanse til. Det er fler enn en gutt som passer til deg. Bare vent å se. Bak skyen er himlen alltid blå.

Mvh