Hvor er tankegangen hen liksom?

[Gjest hilsen godt voksen]

Hei!

Jeg er skilt siden 3 år tilbake, og har hatt helt knirkefritt samarbeid med far , - til nå. I den senere tid har han begynt å henvende se g til barnet, 11 år, for å avtale henting osv. I løpet av "min " helg ringer han barnet og sier at de skal på hockey. Barnet kommer så og sier at det blir hentet av nye kjærstes datter med kjæreste.

Da sier jeg til barnets far at han må spørre meg om det er greit å spørre barnet,for det kan hende vi har avtalt noe annet. Jeg får ikke svar, og ber om at for `nte gang må han avtale slik med meg, og viser han kontraen ( i tilfelle det ikke gikk inn hva jeg mente) på om jeg hadde gjort liknende i hans helger. Får beskjed om at " nå får jeg gi meg". Mine helger er da vel like viktige som hans?!!

Jeg sier videre at barnet får være her til han samarbeider med meg ( mener helgene fremover), og peker på hvem dette går ut over.

Får ikke noe svar. -bare kan "barnet" bli med eller? Og vips står bilen utenfor.

Hva gjør jeg? Nå er jeg mest forbannet!!

[Gjest msnmsn]

Beklager å måtte si det, men her oppfører du deg ikke et hakk bedre enn han!

Du reagerer på en barnslig måte. "Ditt barn", "Dine helger". Hva med hva barnet vil? Jeg er selv skilsmissebarn, og da jeg var 11 så ringte pappa til meg og jeg fikk bli med hvis JEG ville. Jeg var fullt ut kapabel til å huske om jeg hadde avtalt noe annet med min mor.

[Gjest hilsen godt voksen]

Beklager å måtte si det, men her oppfører du deg ikke et hakk bedre enn han!

Du reagerer på en barnslig måte. "Ditt barn", "Dine helger". Hva med hva barnet vil? Jeg er selv skilsmissebarn, og da jeg var 11 så ringte pappa til meg og jeg fikk bli med hvis JEG ville. Jeg var fullt ut kapabel til å huske om jeg hadde avtalt noe annet med min mor.

Jeg registrerer det du sier, men er ikke enig med alt.Jeg synes ikke barnet skal være den som blir satt til å velge helger som har andre avtaler.

Det er en mangel av respekt for hva den andre prøver å få av tid sammen med barnet også. Når travle hverdager gjør til at helgene er gull verdt med tanke på TID sammen. Hvis det er barnet og faren som skal styre alle dagene, vil det føles som min tid var null verdt.

[Gjest happyhappyhappy]

Klarer du ikke å se det positive i at far ønsker å gjøre noe sammen med sitt barn?

Jeg ville vært overlykkelig hvis faren til mine barn kom med sånne små overraskelser for barna.

Jeg tror han gjør det av kjærlighet til barnet, ikke av egoisme eller annet.

[cecily]

er du helgemamma, eller bytter dere på ukene også?

er han annenhver helg og feriepappa?

[Ruben S]

Prøv heller å få en litt annen synsvinkel:

1. Tenk på barnets beste! Det er mye bedre for barnet å vite at mor synes det er fint at det er med på f.eks en hocketkamp med far, enn å vite at mor ikke liker det og så få dårlig samvittighet. De er ikke for unge til å få det i den alderen.

2. Hvis det er greit for far å hente barnet på dine dager, så må det være greit for han at du gjør det samme på hans dager. Ring derfor selv til barnet når han har det og finn på noe. Hvis far ikke liker det, så tar han enten hintet, eller så får dere det veldig mye friere (og bedre) begge to, for ikke å snakke om alle tre... Det er ikke noe som er verre for et barn enn å bli utelukket fra aktiviteter fordi det er "far eller mors dager".

[Gjest hilsen godt voksen]

er du helgemamma, eller bytter dere på ukene også?

er han annenhver helg og feriepappa?

Jeg er den av foreldrene som har daglig omsorg, Han har barnet annenhver helg, aldri midt i uka noen gang selv om jeg har spurt på det da det har vært mulig forhan og jeg visst om dette, altså kjent til at han er hjemme.

[Gjest hilsen godt voksen]

Prøv heller å få en litt annen synsvinkel:

1. Tenk på barnets beste! Det er mye bedre for barnet å vite at mor synes det er fint at det er med på f.eks en hocketkamp med far, enn å vite at mor ikke liker det og så få dårlig samvittighet. De er ikke for unge til å få det i den alderen.

2. Hvis det er greit for far å hente barnet på dine dager, så må det være greit for han at du gjør det samme på hans dager. Ring derfor selv til barnet når han har det og finn på noe. Hvis far ikke liker det, så tar han enten hintet, eller så får dere det veldig mye friere (og bedre) begge to, for ikke å snakke om alle tre... Det er ikke noe som er verre for et barn enn å bli utelukket fra aktiviteter fordi det er "far eller mors dager".

1. Enest å si her er at jeg ikke har imot at barnet blir emd på kamp, det stemmer ikke at "jeg ikke liker det". Men vi hadde avtalt noe annet, som (selvsagt)ble kjedeligere. Det siste jeg ville gjøre er å trigge barnets lojalitet ( ei heller fremskaffe dårlig samvittighet hos barnet)på noen som helst måte. Men visshet om at jeg ikke gjør det, den har faen, og den vet han å utnytte.

2. Er enig med der, det er kanskje måten å løse det på, vise at jeg bare gjør det på helt samme måte.

Takk for at du svarte objektivt!

[Gjest hilsen godt voksen]

Klarer du ikke å se det positive i at far ønsker å gjøre noe sammen med sitt barn?

Jeg ville vært overlykkelig hvis faren til mine barn kom med sånne små overraskelser for barna.

Jeg tror han gjør det av kjærlighet til barnet, ikke av egoisme eller annet.

hei!

Jo, jeg har også evne til å se det som positivt, men jeg gjør som en annen her anbeafler, jeg gjør det samme i hans samvær. No problem da. MEN jeg vil dermed føle dårlig samvittighet for at jeg ikke respekterer deres helger sammen, men det kan jeg leve med, bare det er til barnets beste det jeg også foretar meg i kjærlighet til barnet. Det må han bruke samme type brilleglass på, og forståelse rundt.

[Gjest Daisy]

Prøv heller å få en litt annen synsvinkel:

1. Tenk på barnets beste! Det er mye bedre for barnet å vite at mor synes det er fint at det er med på f.eks en hocketkamp med far, enn å vite at mor ikke liker det og så få dårlig samvittighet. De er ikke for unge til å få det i den alderen.

2. Hvis det er greit for far å hente barnet på dine dager, så må det være greit for han at du gjør det samme på hans dager. Ring derfor selv til barnet når han har det og finn på noe. Hvis far ikke liker det, så tar han enten hintet, eller så får dere det veldig mye friere (og bedre) begge to, for ikke å snakke om alle tre... Det er ikke noe som er verre for et barn enn å bli utelukket fra aktiviteter fordi det er "far eller mors dager".

Enig med det du skriver om å tenke på barnets beste.

Jeg ble skilsmissebarn da jeg var 18, men likevel har jeg ofte dårlig samvittighet når begge lager middag, tilbyr å hente meg, vil ha meg med hit og dit.

[Ruben S]

1. Enest å si her er at jeg ikke har imot at barnet blir emd på kamp, det stemmer ikke at "jeg ikke liker det". Men vi hadde avtalt noe annet, som (selvsagt)ble kjedeligere. Det siste jeg ville gjøre er å trigge barnets lojalitet ( ei heller fremskaffe dårlig samvittighet hos barnet)på noen som helst måte. Men visshet om at jeg ikke gjør det, den har faen, og den vet han å utnytte.

2. Er enig med der, det er kanskje måten å løse det på, vise at jeg bare gjør det på helt samme måte.

Takk for at du svarte objektivt!

Bare en liten ting:

Du må ikke føle at "han er bedre foreldre enn deg" bare fordi han kan finne på ting med ungen som den liker bedre.

Til syvende å sist så er det kjørlighet og omsorg som barnet husker når det blir eldre.

Så at du er snill og lar ungen være med på noe sammen med sin far slår enda mere positivt ut for deg. God kontakt er ikke ensbetydene med å finne på populære ting. Jeg har et bedre forhold til min mor i dag, enn til min far, selv om det var han som alltid skulle gjorde ting med meg.

Tenk deg hva slags syn ungen får far, hvis du vil finne på noe med han og faren sier nei...

[Gjest Daisy]

hei!

Jo, jeg har også evne til å se det som positivt, men jeg gjør som en annen her anbeafler, jeg gjør det samme i hans samvær. No problem da. MEN jeg vil dermed føle dårlig samvittighet for at jeg ikke respekterer deres helger sammen, men det kan jeg leve med, bare det er til barnets beste det jeg også foretar meg i kjærlighet til barnet. Det må han bruke samme type brilleglass på, og forståelse rundt.

Men han har bare to helger i mnd? Fire av 31 dager...

Hadde jeg vært barnet hadde jeg blitt glad for å kunne være mer med faren min.

[cecily]

Jeg er den av foreldrene som har daglig omsorg, Han har barnet annenhver helg, aldri midt i uka noen gang selv om jeg har spurt på det da det har vært mulig forhan og jeg visst om dette, altså kjent til at han er hjemme.

så han ønsker å være helgepappa? eller er det mulig at han kunne tenke seg å utvide samværet med barnet? bare spør jeg.

ellers så er det jo vanlig folkeskikk å ikke overkjøre andres planer. selv om hockykampen har vært noe begge gledet seg lenge til og som det plutselig ble noe av likevel? er denne vinklingen aktuell? kan forestille meg at det er vanskelig, også for en voksen at sitt eget barn eller far/mor ikke er "tilgjengelig" til enhver tid.

men uansett så burde han skjønne hva du prøver å si.

[Gjest hilsen godt voksen]

så han ønsker å være helgepappa? eller er det mulig at han kunne tenke seg å utvide samværet med barnet? bare spør jeg.

ellers så er det jo vanlig folkeskikk å ikke overkjøre andres planer. selv om hockykampen har vært noe begge gledet seg lenge til og som det plutselig ble noe av likevel? er denne vinklingen aktuell? kan forestille meg at det er vanskelig, også for en voksen at sitt eget barn eller far/mor ikke er "tilgjengelig" til enhver tid.

men uansett så burde han skjønne hva du prøver å si.

Han har ikke tilbudt seg å ha barnet selv om han er hjemme midt i uka, OG jeg har spurt, og tilogmed tilbudt å kjøre og hente.. Men jeg vet vel innerst inne at jeg får "tygge og tie" også denne , for meg overtrampen. barnet skal ikke lide for dette, det er klinkende klart.

Men jeg trengte litt støtte på at respekt for barnets innhold over dagen sammen med meg ble overkjørt, siden spørsmålet om hockeykamp gikk totalt forbi meg. Den støtten så jeg best i ditt innlegg, ellers har jeg lært noe også fra andre. Jeg tør, vil og kan være ydmyk, nemlig!

[Gjest hilsen godt voksen]

Men han har bare to helger i mnd? Fire av 31 dager...

Hadde jeg vært barnet hadde jeg blitt glad for å kunne være mer med faren min.

ja, 4 dager pr mnd. Jeg tilbød delt omsorg som minstemål i familierådgivning, og jeg har tilbudt å kjøre og hente en dag pr uke, men det at han ikke vil eller ønsker får faktisk stå for hans regning, og ikke blandes med helgene vi har delt.

Det er ikke stort mer jeg kan gjøre, men en snev av respek tilbake da han vet jeg aldri har byttet helger, forsømt noe klokkeslett , og tilbudt ukebesøk når som helst av ukedagene, ja, da står det ikke opp til meg å tilrettelegge mer. Men noen gjør som de vil, uansett.

[Gjest hilsen godt voksen]

Enig med det du skriver om å tenke på barnets beste.

Jeg ble skilsmissebarn da jeg var 18, men likevel har jeg ofte dårlig samvittighet når begge lager middag, tilbyr å hente meg, vil ha meg med hit og dit.

ja, ikke sant. Noen må tenke fornuft og til ebste for noen som allerede er lidende pga foreldrene. men at det er den samme som hele tiden skal være den som blir satt til side, er i lengden trist. Dette er ikke noe en 11 åring skal ta ansvar for å formidle, jeg mener det i stillhet skal være dialog mellom mor og far,og som regel er det mulig å vite at en kamp er da eller da, og SÅ spørre i god tid. Ikke verre.

[cecily]

Han har ikke tilbudt seg å ha barnet selv om han er hjemme midt i uka, OG jeg har spurt, og tilogmed tilbudt å kjøre og hente.. Men jeg vet vel innerst inne at jeg får "tygge og tie" også denne , for meg overtrampen. barnet skal ikke lide for dette, det er klinkende klart.

Men jeg trengte litt støtte på at respekt for barnets innhold over dagen sammen med meg ble overkjørt, siden spørsmålet om hockeykamp gikk totalt forbi meg. Den støtten så jeg best i ditt innlegg, ellers har jeg lært noe også fra andre. Jeg tør, vil og kan være ydmyk, nemlig!

c",)

[Elis31]

Vet ikke om jeg har fått med meg alt her. Men som hovedregel bør man holde seg til de avtalene man har. Helt greit å bytte helg, eller hvis noe veldig uforutsett skjer. Men man kan ikke finne på midt på en søndag at nå vil jeg gå på hockey kamp med barnet mitt selv om det ikke er min helg. Det er de voksne som bør avtale seg imellom. Jeg synes begge foreldrene med barn, skal få lov til å planlegge hva de skal gjøre den helgen. Selv om man planlegger å bare være hjemme. Bør ikke helgen bli avbrutt av den andre foreldren.

Kort sagt: unntak kan skje, men dersom dette skjer ofte høres det litt søkt ut.

[petter smart]

Selvfølgelig bør han spørre deg først. Ellers blir barnet dratt mellom dere. Barnet har gjerne lyst til det far foreslår, men føler at det svikter mor ved å si ja.

Det er jo ikke snakk om å spørre deg om tillatelser, kun om å samkjøre samværet. Har du ikke noe spesielt planlagt kan han spørre barnet.