Altfor aktiv baby

[Englemor]

Hei, jordmor.

Jeg fødte i fjor en dødfødt pike. Hun døde pga at navlestrengen var tvinnet så mye at hun mistet tilførselen.

Altså har hun tullet så mye rundt i magen min at hun døde. Jeg skjønner ikke hvordan det går an, ofr det er jo ikke så stor plass og det måtte ha skjedd på slutten, siden hun vokste som normalt og var 3070 når hun var født. (1,5 uke før termin)

Det jeg bekymrer meg for nå er selvsagt nestemann som er ventende i mai. Den er så frykelig aktiv. Det kjennes ut som den sparker mer enn den forrige, og gir dermed meg mange bekymringer. Jeg kjente spark allerede ved 13 uker.

Er det noen måte å "roe" babyen ned på? Jeg vet jo at aktiv baby er bra, men for min del forbindes det med død, så jeg klarer ikke å se på det som noe positivt alene.

Tror du det er muligheter for at det kan skje igjen?

Og, hva gjør legene dersom de finner ut at tilførselen gjennom navlestrengen er dårlig? (jeg skal på sykehuset fra uke 28 for å sjekke gjennomstrømmningen.) Skjærer de ut babyen i uke 30 da?

Takk for svar.

[Maya]

Jeg kan nok ikke berolige deg, for når man først bekymrer seg slik du gjør, så greier man ikke å roe seg så mye ned. Og du har jo allerede gått igjennom mye vondt..

Når jeg gikk med sønnen vår, fikk vi komplikasjoner, og de så da på gjennomstrømmingen i navlesnoren hver dag. Navlesnoren hadde en innsnevring som gjorde at han ikke fikk nok næring, men siden de fulgte med, kunne de ta det dag for dag og vurdere når de måtte ta ham ut. Han ble født i uke 28+6.

Jeg prøver ikke å skremme deg, men berolige deg med at de faktisk kan se hva som skjer der inne, og hele tiden ta målinger på om fosteret har det bra. Både surstoff til hjernen, flowen i navlesnoren, pulsen osv, ser de med de nyeste maskinene de nå har.

Kan du ikke fortelle hvor urolig du er, og kreve å få komme inn ofte å få kontrollert at alt er i orden?

Jeg vet hvor vanskelig du har det. Husker hvor inderlig redde vi var for Marcus. Og du som har opplevd det før, så er det sikkert enda verre.

Jeg ble innlagt på Obsposten for gravide da alt dette skjedde, og der var de helt utrolig flinke. Og omsorgsfulle. Legene var også veldig flinke. Og tok meg alvorlig. Så jeg følte meg veldig trygge i deres hender, selv om jeg var livredd for hva som kunne skje.

Vet ikke om det hjalp noe dette her. En føler ofte trang til å komme med noen trøstens ord, men vet jo ikke om det hjelper...

Det er så lett for utenforstående å si at det "går nok bra", men de vet ikke altid hva en går igjennom. Og alle tankene man har.

Håper du kan få snakke med en lege og komme inn å se at babyen har det bra!

Ønsker deg alt godt! Og et riktig godt nyttår!

Hilsen Maya

[Englemor]

Jeg kan nok ikke berolige deg, for når man først bekymrer seg slik du gjør, så greier man ikke å roe seg så mye ned. Og du har jo allerede gått igjennom mye vondt..

Når jeg gikk med sønnen vår, fikk vi komplikasjoner, og de så da på gjennomstrømmingen i navlesnoren hver dag. Navlesnoren hadde en innsnevring som gjorde at han ikke fikk nok næring, men siden de fulgte med, kunne de ta det dag for dag og vurdere når de måtte ta ham ut. Han ble født i uke 28+6.

Jeg prøver ikke å skremme deg, men berolige deg med at de faktisk kan se hva som skjer der inne, og hele tiden ta målinger på om fosteret har det bra. Både surstoff til hjernen, flowen i navlesnoren, pulsen osv, ser de med de nyeste maskinene de nå har.

Kan du ikke fortelle hvor urolig du er, og kreve å få komme inn ofte å få kontrollert at alt er i orden?

Jeg vet hvor vanskelig du har det. Husker hvor inderlig redde vi var for Marcus. Og du som har opplevd det før, så er det sikkert enda verre.

Jeg ble innlagt på Obsposten for gravide da alt dette skjedde, og der var de helt utrolig flinke. Og omsorgsfulle. Legene var også veldig flinke. Og tok meg alvorlig. Så jeg følte meg veldig trygge i deres hender, selv om jeg var livredd for hva som kunne skje.

Vet ikke om det hjalp noe dette her. En føler ofte trang til å komme med noen trøstens ord, men vet jo ikke om det hjelper...

Det er så lett for utenforstående å si at det "går nok bra", men de vet ikke altid hva en går igjennom. Og alle tankene man har.

Håper du kan få snakke med en lege og komme inn å se at babyen har det bra!

Ønsker deg alt godt! Og et riktig godt nyttår!

Hilsen Maya

Hei, _tusen_ takk for svaret ditt. Jeg har aldri hørt om andre som har hatt det slik. Så jeg må bare spørre mer. Når begynte du å ta disse ultralydene? Min jordmor sier at det ikke har noe for seg å begynne med dette før rundt uke 28, men babyen din ble jo tatt ut da. Burde jeg kanskje forlange å komme inn tidligere?

Fikk babyen din noe skader av å den lille næringstilstrømmingen?

Fikk du ta testene hver dag fordi den var påvist til å være dårlig, eller forlangte du det, eller er det prosedyre?

Jeg er snart 20 uker på vei - skal til jormor i morgen for å se termin på ultralyd.

Igjen: takk for svar !

Hilsen

[Maya]

Hei, _tusen_ takk for svaret ditt. Jeg har aldri hørt om andre som har hatt det slik. Så jeg må bare spørre mer. Når begynte du å ta disse ultralydene? Min jordmor sier at det ikke har noe for seg å begynne med dette før rundt uke 28, men babyen din ble jo tatt ut da. Burde jeg kanskje forlange å komme inn tidligere?

Fikk babyen din noe skader av å den lille næringstilstrømmingen?

Fikk du ta testene hver dag fordi den var påvist til å være dårlig, eller forlangte du det, eller er det prosedyre?

Jeg er snart 20 uker på vei - skal til jormor i morgen for å se termin på ultralyd.

Igjen: takk for svar !

Hilsen

Hei igjen, Englemor!

Jeg gikk til en jordmor og lege, og de skremte meg litt før ferien, syns jeg hadde litt høyt blodtrykk. Etter ferien tok jeg feil av dagene jeg skulle dit, og det resulterte i at jeg ikke fikk komme dit mer. Både jeg og min mann ringte og prøvde å få ny time, men det hørtes ut som om når jeg først hadde tatt feil, så fikk jeg bare ha det så godt.

Dessuten gikk det som oftest bra allikevel sa hun...

Noen dager senere fikk jeg det for meg at jeg skulle stikke innom mor-barnklinikken her vi bor. Jeg tenke de sikkert hadde tid til å måle blodtrykket. Og det gjorde de. Det var så høyt at de la meg inn øyeblikkelig. Da var jeg i uke 26.

Med det samme jeg kom inn på sykehuset fikk jeg UL, og de kunne der og da konstatere at babyen var alt for liten for alderen og at den fikk for lite næring. Dette var i uke 26. Jeg var vettskremt, gråt så jeg trodde hjertet skulle briste.

Men jeg ble jo innlagt og de tok UL hver dag. Tror de UL-apparatene de har på sykehusene er litt mer avansert enn den legen hadde i alle fall.

De fulgte babyen for å se når de måtte ta ham ut. Det var en forferdelig tid. Jeg planla både dåp og begravelse..hva som skulle stå på gravsteinen og alt.

De tok ham med keisersnitt i uke 28+6, da mente de det ikke var forsvarlig å la ham bli der inne lenger.

Heldigvis har det gått veldig bra. Ingen skader i det hele tatt. Vi ble på sykehuset i tre mnd med Marcus. Så jeg har pratet med veldig mange som har barn født for tidlig. Med de aller fleste går det bra. De redder jo barn helt ned i uke 22. Og det er veldig mange født i uke 26, og som ikke veier mer enn 500 gram.. Men livsviljen er der!!

Pleierne sa at det var utrolig skjelden noen av barna døde. Og det beroliget meg mye i begynnelsen.

Jeg hadde spurt om jeg fikk komme inn hvis jeg var deg. Og det får du sikkert. De bruker å være velvillig når de vet at en har opplevd ting før.

Marcus var veldig aktiv, og det tok de som et godt tegn, sa de. For om babyen var veldig rolig og stille, så var det fare på ferde, og han fikk overhode ingen næring og ble slapp. Så jeg syns du skal ta aktiviteten som noe positivt, selv om det er det du er redd for. For om de ikke får oksygen eller næring blir de slapp og stille.

Jeg vet jo at du sa at det var det som skjedde sist. Men jeg snakker ut fra det legene sa når jeg gikk med Marcus.

Jeg er helt sikker på at det går bra, Englemor! Men ta kontakt med sykehuset for din egen del. Kanksje du kan få legen eller jordmoren til å henvise deg dit?

Du aner ikke hvor jeg føler med deg!! Håper bare du kan få bli beroliget på et vis, så du slipper å gå slik i mange måneder til!

Håper du fikk svar på noen av spørsmålene dine. Hvis jeg kan svare på noe mer, må du bare spørre.

Lykke til!

Hilsen Maya

http://www.marcus2000.com

[Åsa Prebensen, Jordmor]

Jag har stor förtåelse för att du är orolig under denna graviditeten. Att något så ofattbart hemskt, skall drabba er också denna gången är minimal. Jag antar att detta inte kan gjöra er mera lugna men så är det i varjefall. Att ett barn har navelsträngen runt halsen inne i livmodern är vanligt och leder mycket sällan till det som drabbade er. Barnet har, tills helt i slutet av graviditeten, gott om plats att snurra runt och röra sig inne i livmodern. Att påverka detta går inte. För att gjöra er mera lugna kan det vara bra att täta undersökningar gjöres. Det värkar som ni skall gjöra ett ultraljud i vecka 28 och då får ni förhoppningsvis bra uppföljning. Påpeka vikten av ,att gjöra dessa täta undersökningar för er doktor. Ja, om det vid någon undersökning skulle visa sig att barnet får för lite näring, kan det gjöras ett kejsarsnitt i vecka 30 för att underlätta för barnet. Jag önskar er lycka till!

[Englemor]

Hei igjen, Englemor!

Jeg gikk til en jordmor og lege, og de skremte meg litt før ferien, syns jeg hadde litt høyt blodtrykk. Etter ferien tok jeg feil av dagene jeg skulle dit, og det resulterte i at jeg ikke fikk komme dit mer. Både jeg og min mann ringte og prøvde å få ny time, men det hørtes ut som om når jeg først hadde tatt feil, så fikk jeg bare ha det så godt.

Dessuten gikk det som oftest bra allikevel sa hun...

Noen dager senere fikk jeg det for meg at jeg skulle stikke innom mor-barnklinikken her vi bor. Jeg tenke de sikkert hadde tid til å måle blodtrykket. Og det gjorde de. Det var så høyt at de la meg inn øyeblikkelig. Da var jeg i uke 26.

Med det samme jeg kom inn på sykehuset fikk jeg UL, og de kunne der og da konstatere at babyen var alt for liten for alderen og at den fikk for lite næring. Dette var i uke 26. Jeg var vettskremt, gråt så jeg trodde hjertet skulle briste.

Men jeg ble jo innlagt og de tok UL hver dag. Tror de UL-apparatene de har på sykehusene er litt mer avansert enn den legen hadde i alle fall.

De fulgte babyen for å se når de måtte ta ham ut. Det var en forferdelig tid. Jeg planla både dåp og begravelse..hva som skulle stå på gravsteinen og alt.

De tok ham med keisersnitt i uke 28+6, da mente de det ikke var forsvarlig å la ham bli der inne lenger.

Heldigvis har det gått veldig bra. Ingen skader i det hele tatt. Vi ble på sykehuset i tre mnd med Marcus. Så jeg har pratet med veldig mange som har barn født for tidlig. Med de aller fleste går det bra. De redder jo barn helt ned i uke 22. Og det er veldig mange født i uke 26, og som ikke veier mer enn 500 gram.. Men livsviljen er der!!

Pleierne sa at det var utrolig skjelden noen av barna døde. Og det beroliget meg mye i begynnelsen.

Jeg hadde spurt om jeg fikk komme inn hvis jeg var deg. Og det får du sikkert. De bruker å være velvillig når de vet at en har opplevd ting før.

Marcus var veldig aktiv, og det tok de som et godt tegn, sa de. For om babyen var veldig rolig og stille, så var det fare på ferde, og han fikk overhode ingen næring og ble slapp. Så jeg syns du skal ta aktiviteten som noe positivt, selv om det er det du er redd for. For om de ikke får oksygen eller næring blir de slapp og stille.

Jeg vet jo at du sa at det var det som skjedde sist. Men jeg snakker ut fra det legene sa når jeg gikk med Marcus.

Jeg er helt sikker på at det går bra, Englemor! Men ta kontakt med sykehuset for din egen del. Kanksje du kan få legen eller jordmoren til å henvise deg dit?

Du aner ikke hvor jeg føler med deg!! Håper bare du kan få bli beroliget på et vis, så du slipper å gå slik i mange måneder til!

Håper du fikk svar på noen av spørsmålene dine. Hvis jeg kan svare på noe mer, må du bare spørre.

Lykke til!

Hilsen Maya

http://www.marcus2000.com

Hei, Maya

Takk for svar igjen. Jeg blir litt beroliget av det du skriver. Jeg vet jo i grunn at aktivitet er en bra ting, men jeg syns den er så _veldig_ aktiv.. Men på den andre siden - om det hadde vært helt stilt, hadde jeg vært enda mer bekymret.

I dag skal jeg til jordmor så da skal jeg snakke med henne om det. Jeg håper hun kan berolige meg enda mer.

Jeg syns det hørtes veldig rart ut at du ikke fikk komme dit på legekontoret ditt mer.. Av og til skjønner jeg meg ikke på helsevesenet, og jeg er så redd for at jeg skal komme i feilbehandling/ignorert-av-helsevesenet-statestikken.

Jeg er heldigvis en ganske rolig og balansert person, så jeg går ikke rundt med hysteriske tanker eller angst. Det er jo i alle fall ikke noe bra for babyen.

Jeg håper det holder seg slik fremover.

Takk for tankene dine

Hilsen